Prosjektnummer
Snorkelmerd: Produksjonseffektivitet, adferd og velferd
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Hensikten med snorkelmerd er å holde laksen under de øvre meterne med overflatevann, der luselarvene mest oppholder seg. Snorkelmerden består av et tak av not for å holde fisken nede, men med en presenningskledd passasje til overflaten. Gjennom denne har laksen tilgang til luft og etterfylling av svømmeblæren, uten at fisken kommer i kontakt med overflatevannet hvor de infesterende luselarvene oppholder seg mest.
I innledende mellomskalaforsøk ble lusepåslag redusert med 84 til 66 % gjennom sommeren på vårutsatt fisk, men tilvekst redusert som følge av underfôring. I oppfølgende studie med lav tetthet og mellomstor fisk, var det minimale forskjeller i tilvekst, men noe økt snuteslitasje og ikke fullstendig svømmeblærefylling. Med brakkvannslag like dypt som snorkelen var det ingen reduserende effekt på lusepåslaget.
Med slaktestørrelse fisk, kommersiell tetthet i mellomskala merder og 4 m dype snorkler ble det på kystlokalitet vist gjentagende reduksjon i lusepåslag i størrelsesorden 24–65 %. Samtidig var produksjonseffektivitet, normal atferd og velferd opprettholdt tilstrekkelig. Et holdbart konsept (“proof of concept”) var dermed bevist i mellomskala merder. Siste mellomskalaforsøk viste at effekten av snorkelmerd øker med laksens påtvungne svømmedyp (snorkeldypet) og at påslag var tilnærmet null når laksen måtte svømme dypere enn 12 m om vinteren.
Hos Bremnes Seashore var det 50 % lavere lusenivå enn ved sammenlignbart naboanlegg på H14-utsett. Ved V15-utsett var det 100–65 % mindre lus i to snorkelmerder sammenlignet med to normale kontrollmerder på samme anlegg. Snorkelanlegget med høstfisk klarte å unngå behandling mot amøbisk gjellesykdom ved å introdusere ferskvannslag i toppen av snorkelen.
Det har vært en del utfordringer med utsetting, håndtering og opprettholdelse av et godt miljø i snorkelen. Fremdeles er det rom for optimalisering av design, bruk og ikke minst håndtering i stor skala. Det er likevel mulig å gjennomføre de fleste normale operasjoner i storskala snorkler (eksempelvis notskift, kjemisk lusebehandling, uttak).
Totalt sett er det gjentagende vist at laks som svømmer dypere blir mindre smittet av lakselus, Lepeophtheirus salmonis. Dette åpner også opp for bruk av en rekke andre metoder for redusert lusepåslag, eksempelvis nedsenkete merder med luftlomme, repetitivt nedsenkete merder, lys og fôringsstrategier som lokker laksen dypere. Samtidig verifiserer dataene at bruk av skjørt/duk rundt merdene vil ha en påslagshemmende effekt.
-
Populærformidling: Snorkel gir mindre lakselus
Havforskningsinstituttet. Artikkel i NF Expert Teknologi. Mai 2014. Av Frode Oppdelal m.fl.
-
Presentasjon: Snorkelmerd gir reduksjon av lakseluspåslag
Havforskningsinstituttet. Innlegg på Norges forskningsrådog FHF sin Havbrukskonferanse april 2014. 27.05.2014. Av Lars H. Stien, Tim Dempster, Samantha Bui, Danny William Wright, Jan Erik Fosseidengen og Frode Oppedal.
-
Presentasjon: Snorkelmerder
Egersund Net, Bremnes Seashore og Havforskningsinstituttet. Foredrag på FHF havbrukssamling 23.-24. september 2014. Av Geirmund Vik (Egersund Net), Geir Magne Knudsen (Bremnes Seashore) og Frode Oppedal (Havforskningsinstituttet).
-
Sluttrapport: Snorkelmerd: Produksjonseffektivitet, adferd og velferd
Havforskningsinstituttet. Rapport 9-2016. Av Frode Oppedal, Tim Dempster og Lars Helge Stien.
Prosjektforslaget vil utvikle det biologiske grunnlaget for bruk av “snorkelprinsippet” og teste produksjonseffektiviteten, individuell mestring og dyrevelferd ved ulike konfigurasjoner.
Første året var det fokus på å vise et holdbart konsept (“proof of concept”) og egnethet for bruk (vekst, atferd). Det ble dokumentert at snorkel fører til redusert lusepåslag ved kystlokaliteter og at tilvekst og atferd er bortimot normal og akseptabel under kommersielle tettheter, optimalisert fôring og bruk av stor fisk.
Det er vist at brakkvannslaget er viktig for snorkelens effektivitet ettersom luselarvene unngår brakkvannslaget og dermed går dypere. Det er videre viktig å få avdekket om en ved bruk av dypere snorkel kan få nivået av lus tilstrekkelig ned til at en unngår å måtte avluse. I så fall vil snorkelen potensielt benyttes gjennom hele produksjonssyklusen.
Det er kjent at lusen er i de øvre vannlag, men man har ikke dokumentasjon på hvor dypt laksen må svømme for å unngå luselarver helt. Dette vil være avhengig av lokale strøm og værforhold. For at snorkelmetoden skal bli en suksess må derfor oppdretter kunne regulere snorkeldybden i forhold til lokaliteten.
Sammenhengene mellom fiskens faktiske, påtvungne svømmedyp og påslag av lus vil være viktig også for andre metoder som prøver å holde luselarvene unna laksen (eksempel: lusekjørt, planktonduk, undervannslys, undervannsfôring, nedsenket merd (med lys, kuppel, repetitiv overflatetilgang)). Men, med en dypere snorkel vil sannsynligvis også aversjonen mot snorkelen øke og snorkelbruk minske. Dette vil potensielt gå utover produksjonseffektiviteten.
Delmål
1a) Å teste tilvekst og produksjonseffektivitet ved bruk av snorkel. Beskrive adferd, svømmeblærefylling og individuell variasjon.
2) Å teste om en ved å øke snorkeldypet kan oppnå null lus gjennom
Del 1a)
Denne delen gjennomføres i perioden januar–april 2013, med triplikate merder med kontroll, fiskevekt ved oppstart 1,2 kg. Registreringer av vekt, tilvekst, tap, adferd, miljøforhold, begroing m.m. 100 fisk i hver merd individmerkes for å følge fra oppstart til sluttuttak.
Forsøkene viste ca. 10 % redusert tilvekst (ikke signifikant) og økt andel fisk med snuteskader i snorkel i forhold til kontroll på mellomstor fisk. Styringsgruppen og prosjektgruppen var likevel etter en helhetsvurdering enige om å gjennomføre del 1b) høsten 2013.
Del 1b)
Forsøket skal undersøke hvordan stor, slakteklar fisk takler snorklene i forhold til bruk, generell atferd, utvikling av snuteskader og tilvekst. Snorkelens forebyggende effekt av lusepåslag på stor fisk om høsten undersøkes.
Laks transporteres med brønnbåt til Havforskningsinstituttet, Austevoll/ Sauaneset ca. 3. september (H12 fisk a ca. 3 kg, ønsket tetthet 9–15 kg/m3). Laksen avluses i brønnbåten underveis. Nye snorkler, fleksible og mer håndterbare enn 1. generasjon leveres av Egersund Group. Økt snorkeldyp gir både behov for lavere antall forsøksfisk enn tidligere plan og potensielt lavere lusepåslag. Diameter økes ettersom forsøk 1a) viste tendens til for liten utnyttelse av snorkel og at stor fisk forventes å ha behov for større areal til å svømme opp til og bryte overflaten. Forsøket varer i 12 uker (95 dager inkl oppstart/ avslutning) med uttak hver 3 uke.
Så langt er det funnet reduksjoner av lusepåslag opp til 84 % i kystmiljø og repeterende redusert lusepåslag (65, 24, 42, 54 %) om høsten hos slakteklar fisk. I periodene med lavest reduksjon i lusepåslag brakte værforholdene delvis brakkvann til overflaten også ved denne typiske kystlokaliteten. Normal atferd og tilvekst ble observert gitt kommersielle tettheter hos stor laks. I fjordmiljø med brakkvannslag som strekker seg ned til snorkelens dybde ble det ikke funnet reduksjon i lusepåslag. Dette skyldes sannsynligvis at luselarvene oppholder seg under brakkvannet sammen med laksen. Potensiale for bruk av en dypere snorkel i fjordmiljø er tilstede.
Pilotforsøk i perioden april–mai 2014
Montere snorkel på en 12 m × 12 m merd med mulighet for justering fra 16 til 0 m dyp. Volum under snorkelen 12 m × 12 m × 5 m = 720 m3. Grupper av få fisk (100–800 stk.) settes inn og atferd observeres og vurderes. En test blir å justere snorkel fra 16 til 0 og se på om fisken bruker den mer og mer. En annen test blir å gå fra 0 m dyp til 16 m dyp og observere atferd. Muligens vil en kombinere med fôring og sultnivå og eventuelt lys om natten for å øke bruk av snorkelen. I små korte tester vil man studere om det finnes noen grenseverdier og eventuelle læringsaspekt når det gjelder snorkelbruk. Videre blir det viktig å teste at 16 m dyp snorkel kan håndteres praktisk og eventuelt modifisere snorkeldesign før hovedforsøk høsten 2014.
Hovedforsøk med snorkeldyp i perioden oktober 2014–januar 2015
Regresjonsoppsett med 5 merder (12 m × 12 m) med tak på 0, 4, 8, 12, 16 m med 5 m dyp not under snorkelen (volum = 720 m3).
Reviderte snorkler (5 stk.) må lages for enklere håndtering. Overflateareal 3,2 m × 3,2 m. Forbedret nedlodding (enkeltlodd i strømper eller lignende). Uttaksmetodikk må være ytterligere forbedret. Høstutsett oktober. 4000 fisk per merd (20 000 fisk fra HI-Matre). Smolten settes direkte ut i snorklene. Lusetelling hver 3. uke i 12 uker. Fôring i snorkel som ved forsøk 1b). Gjellescore tas.
-
Sluttrapport: Snorkelmerd: Produksjonseffektivitet, adferd og velferd
Havforskningsinstituttet. Rapport 9-2016. Av Frode Oppedal, Tim Dempster og Lars Helge Stien.