Til innholdet

Prosjektnummer

901154

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901154
Status: Avsluttet
Startdato: 11.08.2015
Sluttdato: 31.12.2018

Kan dype lys og undervannsfôring benyttes for reduksjon av lusepåslag?

​Utviklet ny kunnskap om hvordan flere faktorer i merden påvirker velferd og lusepåslag, kunnskap som vil være svært viktig for å optimalisere strategi for lusebehandling på den enkelte lokalitet
​• Dype lys og dyp fôring påvirker ikke fiskens velferd.
• Laksen svømte periodevis dypere ved bruk av dype lys og dyp fôring. 
• Reduksjon av lusepåslag med dype lys og dyp fôring var ikke konstant, men et forebyggende mønster ble observert. 
• Økende svømmedyp fra haloklinen (overgang brakkvann-sjøvann) reduserte lusepåslag.

Main findings
• Welfare is not affected by the use of deep light and deep feeding.
​• Deep light and deep feeding encouraged the fish to swim deeper in periods.
• Reduction in new lice infestation was not consistent with deep light and deep feeding, but a pattern for prevention efficiency was present.
• ​Increased distance from halocline (brackish surface waters) seemed to reduce susceptibility to lice infestation.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapportering(Summary in English further below)
Lakseluslarvene som fester seg på laksen tiltrekkes lys og finnes derfor i større konsentrasjoner nær overflaten enn dypt i merden. Manipulering av laksens svømmedyp ved bruk av tiltrekkende dype lys og dyp fôring kan derfor skape et romlig skille mellom fisk og lus, og dermed redusere påslagsraten. Dette ble testet ved tre forskjellige kommersielle oppdrettsanlegg: i ca. et år på fjordlokalitetene Kobbavika og Vindsvik i Rogaland, og i 2 måneder på den mer eksponerte kystlokaliteten Skrubbholmen i Nord-Trøndelag. Kontrollmerdene ble fôret på overflaten og hadde kun dype lys i vinter-/vårsesongen for å unngå kjønnsmodning, mens behandlingsmerdene ble fôret på 7 m dyp og hadde dype lys gjennom hele perioden. Ved Vindsvik ble en tredje gruppe med luseskjørt i tillegg til dypt lys og -fôring inkludert. Fiskens vertikale fordeling ble overvåket med ekkolodd, miljøet profilert daglig og lusenivå og fiskevelferd vurdert ved månedlige uttak.

Ved Vindsvik førte dype lys og dyp fôring til at laksen svømte i gjennomsnitt 5,5 m dypere enn kontrollfisk, mens effekten på atferd var generelt liten ved Kobbavika. Når det var en klar temperaturstratifisering overskygget laksens temperaturpreferanse effekten av attraktorene på svømmedybden. Dype lys og dyp fôring hadde ingen signifikant effekt på lusenivå eller på velferdsscore. Det var heller ikke noen effekt av svømmedyp i påslagsrate av lus. Store deler av forsøksperioden var det imidlertid en haloklin og brakkvann i overflaten både ved Kobbavika og Vindsvik. Da luselarvene unngår lave saltholdigheter kan dette ha presset også lusen dypere. Avstand til haloklinen forklarte påslagsrate bedre enn svømmedyp, uavhengig av lys- og fôringsregime, og høye påslag oppstod vanligvis når fisken svømte nær haloklinen. Det foreslås derfor at når man ønsker romlig adskillelse mellom laks og infesterende luselarver skal det tas hensyn til både miljøet, laksens avveiing mellom temperatur, lys og fôring, og lusens antatte vertikale fordeling, heller enn å bare øke laksens svømmedyp per se.


Results achieved
Summary of results from the project’s final reporting
Infective salmon lice are attracted to light and are therefore more abundant near the surface than deep in the cage. Manipulating salmon swimming depth by the use of deep lights and deep feeding could therefore spatially separate fish and lice and reduce infestation rate. This was tested at three different commercial farms: during around a year at the fjordsites Kobbavika and Vindsvik in Rogaland, and during 2 months at the more coastal and exposed Skrubbholmen in Nord-Trøndelag. Control cages were fed at the surface and had deep light only as an antimaturation management during the winter-spring season, while treatment cages were fed at 7 m depth and had deep lights throughout the period. At Vindsvik, a third group with a lice skirt in addition to deep light and feeding was included. Vertical position of the fish was monitored by echo sounders, environment was profiled daily and lice infestation and fish welfare were assessed at monthly samples.

The deep attractor made salmon swim on average 5.5 m deeper at Vindsvik, while the effect was generally small at Kobbavika. When there was a clear temperature stratification, temperature preferences overruled the effect of the attractors on swimming depth. Deep light and feeding had no significant effect on lice infestation status or on welfare score. Neither was there an effect of swimming depth on lice infestation rate. However, a halocline with brackish water above was present during much of the study period at both Kobbavika and Vindsvik, and as the infective lice avoid low salinities this may have pushed the lice deeper. Swimming distance from the halocline explained infestation rates better, irrespective of light and feeding regime, and high infestations usually occurred when fish swam near the halocline. It is therefore suggested that spatial separation between salmon and lice should take into account both the environment, salmon preference trade-offs and assumed lice vertical distribution, rather than only swimming depth per se.
​Prosjektet synliggjør at det er viktig å kjenne miljøforhold ved den enkelte lokalitet for å kunne optimalisere en strategi for reduksjon av lusepåslag best mulig, noe som er viktig for driften av den enkelte lokalitet. Siden det vises at dype lys og dyp fôring i perioder kan bidra til redusert infestasjon av lakselus, er det positivt og nyttig at det dokumenteres at laksens velferd opprettholdes greit ved bruk av slik teknologi. Strategisk brukt og med god kunnskap og oppfølging i forhold til metodens begrensninger siden det ikke kan regnes med en kontinuerlig effekt kan dette bidra godt i næringens arbeid med forebyggende tiltak mot lakselus.​​
Prosjektet skal undersøke dype lys og undervannsfôring som tiltak for å få laksen til svømme dypere i merden og dermed få mindre påslag av lakselus.

Lakselus er en av de største utfordringene i næringen i dag. Prosjektet bygger på en rekke tidligere studier som indikerer at laksens svømmedyp kan styres med lys og fôringsregime sammen med fødemotivasjon. Infiserende lakseluslarver finnes hovedsakelig i de øvre vannlag og kan unngås ved at laksen svømmer dypere i merdene, jf. prosjektet Snorkelmerd: Produksjonseffektivitet, adferd og velferd (FHF-900884).

Prosjektet er innenfor FHF sitt hovedsatsingområde på bærekraftig havbruk og nye metoder for å forebygge lusepåslag. Havforskningsintituttets faggruppe Dyrevelferd sine målsetninger er å benytte kunnskap om merdmiljø og laksens atferd for best mulig dyrevelferd i dagens og fremtidens oppdrett.
Å teste hvordan lysdyp, fôringsdyp og -metode, sult, temperatur og årstid påvirker laksen sin dybdeposisjon, og hvilken effekt dette har på graden av lusepåslag.
 
Delmål
• Å oppsummere kunnskap om hvordan lys og undervannsfôring påvirker laksens svømmedyp i merder.
• Å undersøke om svake, fiolette lys holder høstutsatt laks dypere i merden og dermed reduserer lusepåslag uten at det påvirker kjønnsmodning og fiskevelferd sammenlignet med kontrollgrupper på naturlig lys.
Redusert lusepåslag vil spare oppdrettere for kostbare avlusinger som inkluderer redusert tilvekst og tidvis økt dødelighet. Oppdrettslaksen vil spares for negative påkjenninger av flere av dagens avlusingsmetoder. Villaksen vil påvirkes mindre av lus fra oppdrettsanlegg dersom nivået holdes enda lavere. Næringens omdømme vil øke dersom enkle, bærekraftige metoder kan benyttes for å holde lusenivået nede. Ressursbruk i dette prosjektet er minimal i forhold til fremtidig forventet nytteverdi.

Forsøket i prosjektet vil gi svar på om et enkelt tiltak som dype lys de første månedene for nyutsatt høstsmolt vil gi redusert lusepåslag i kommersielle merder generelt, eller eventuelt bare for enkeltlokaliteter eller region.

Velferdsvurderingen og bestemmelse av kjønnsmodningsstatus på slutten av perioden blir gjort for å kontrollere at dype lys ikke har hatt negative konsekvenser for fiskevelferd.
Oppsummert kunnskap om hvordan lys og undervannsfôring påvirker laksens svømmedyp i merder vil bli presentert på oppstartsmøte. Sammen med resultater fra forsøk i  prosjektet vil det publiseres og formidles vitenskapelig og populærvitenskapelig i relevante tidsskrifter og på møter.

Oppsett
Forsøk vil utføres på 3 stk. kommersielle lokaliteter (Sør-, Midt- og Nord-Norge) over 12 uker innenfor tidsperioden september 2015 til januar 2016 på nyutsatt høstsmolt. På hver lokalitet settes opp 2 stk. merder med lys og 2 stk. merder med naturlig mørke. De 4 merder skal være så like som mulig i oppsett (opprinnelse, antall og størrelse på fisk), merdstørrelse og utfôringsregime. Dypt plasserte og dimmbare, smalspektret fiolette lys benyttes. Lyset startes på svak intensitet og eventuelt økes dersom ingen tiltrekkende effekt på laksen sees. Lav intensitet og fiolett farge brukes for å unngå potensiell kjønnsmodning. De to andre merdene er kontrollmerder uten lys. Valg av hvilke merder som har lys eller ikke gjøres slik at mest mulig representativitet oppnås og at eventuelle merdeffekter minimaliseres. Antall lys og plassering bestemmes i samarbeid med involverte parter.

Fisken må ikke underfôres da dette sannsynligvis vil føre til at laksen svømmer grunt uavhengig av lysforhold. Kamera skal benyttes for å sikre tilstrekkelig fôring. Undervannsfôring, av typen med spredning, skal benyttes på alle merder. I hver merd vil det monteres ett eller flere ekkolodd pekende oppover som kontinuerlig beskriver laksens svømmedyp. Når forsøket avsluttes diskuteres det med oppdretter hvilken lyssetting det anbefales å fortsette med i planlagt produksjon. Normalt bør det settes på fullt antimodningslys fra midtvinter til midtsommer, men ett alternativ er å ikke ha lys i det hele tatt.

Gjenomføring
Oppdretter setter ut lys, røkter merdene, logger utfôring og hendelser samt tar miljøprofil og sjekker ekkoloddets funksjon. Havforskningsinstituttet vil ved oppstart montere ekkolodd på merdene og gi opplæring i bruk av miljømålere og ekkolodd. Personell fra instituttet vil hver 4. uke være med på uttak i samarbeid med oppdretter (20 fisk per merd skal avlives) og telle antall lus innenfor de ulike stadier (kopepoditt, fastsittende I, fastsittende II, bevegelig 1, bevegelig 2 (hann og hunn), voksen hann, voksen hunn, voksen hunn med eggstreng) samt registrere parametere for tilvekst og velferd. Ved endt forsøk, etter 12 uker, vil minst 50 fisk fra hver merd bli avlivet for lusetelling, bestemmelse av kjønnsmodningsstatus (gonadevekt og kjønn), og velferdsvurdering av hver enkelt fisk. Miljøprofil (salt og temperatur) måles hver dag av oppdretter med målesonde (ctd) utlånt fra Havforskningsinstituttet. Vitenskapelig lysmåling foretas av enkeltlys under kontrollerte karbetingelser hos instituttet for å beskrive fargesammensetning og intensitet ved ulike avstander.

Prosjektdeltakere
• Havforskningsinstituttet
• CAC anlegg (Marine Harvest) i Rogaland, Sør-Norge
• Sinkaberg-Hansen AS, Vikna, Midt-Norge
• Bedrift (ikke avklart ved oppstart)
Følgende formidling planlegges:
• vitenskapelig publikasjon (eksempel: Aquaculture)
• populærvitenskapelig publikasjon (eksempel: Norsk Fiskeoppdrett)
• nettsteder: lusedata.no, kyst.no, imr.no
• deltagelse på seminarer og konferanser som arrangeres under og etter prosjektperioden
keyboard_arrow_up