Prosjektnummer
901582
Økt levendeleveranse av hyse fra snurrevadflåten
Selv om teknologiske fremskritt og fangsteffektivitet har økt de siste tiårene, står flere spørsmål vedrørende beste praksis og kvalitet for levendefangst og levendelevering av hyse, ubesvart. Tidligere forsøk utført av Nofima i samarbeid med Havforskningsinstituttet, har vist at ved å benytte innovative og skånsomme fangstmetoder, kan hyse holdes levende ombord frem til levering. For a ivareta fiskens velferd og kvalitet, er det nødvendig a sortere ut fisk som er skadd, før fisken kan lagres levende om bord. Under lasting, føring og lossing av levende fisk, må fisken kontinuerlig overvåkes for optimal vannkvalitet under transport frem til levende levering. Resultater fra innledende forsøk med levendelevering av hyse, har gitt landindustrien et meget godt råstoff, noe som har bidratt til høyt filetutbytte, høy loinsandel og kvalitetsforbedring gjennom pre-rigor filetering. Forsøkene innbefattet bruk av en modifisert snurrevad som gav en mer ensartet fangst.
Den levendeleverte hysen gav 25 % høyere andel av premium produkter og en loinsandel på 55 %. Den tradisjonelt leverte hysen hadde en loinsandel på 16 %. Det ble også observert at redusert vanngjennomstrømming under lasting førte til lavere oksygenmetning og høyre dødelighet (50–60 %), enn i Nofima sine testtanker (10 % dødelighet), med kontinuerlig og stabil tilførsel av vann gjennom hele lastings- og føringsprosessen.
Den levendeleverte hysen gav 25 % høyere andel av premium produkter og en loinsandel på 55 %. Den tradisjonelt leverte hysen hadde en loinsandel på 16 %. Det ble også observert at redusert vanngjennomstrømming under lasting førte til lavere oksygenmetning og høyre dødelighet (50–60 %), enn i Nofima sine testtanker (10 % dødelighet), med kontinuerlig og stabil tilførsel av vann gjennom hele lastings- og føringsprosessen.
Lykkes man med å øke overlevelsen om bord på snurrevad fartøy, kan levendelevert hyse, og annen hvitfisk, gi landindustrien mulighet til å oppnå store kvalitetsforbedringer, med større kontroll av slakteprosessen og anledning til pre-rigor filetering. I tillegg blir alle biproduktene tatt vare på og er av god kvalitet, noe som bidrar til optimal ressursutnyttelse og lokal verdiskapning.
Hovedmål
Å øke andelen levendelevert hyse fra snurrevadflåten gjennom optimalisering av fangstoperasjoner, sortering, økt overlevelse og velferd om bord, under utslakting og produksjon.
Delmål
• Å øke kunnskapen om hvordan fangstoperasjoner (dybde, halstørrelse, oppstigning), lasting og sortering påvirker overlevelse for hyse.• Å teste, dokumentere og optimalisere teknologi og systemer for levendelagring om bord.
• Å optimalisere utslakting av levende hyse og prosessering av pre-rigor råstoff av hyse.
• Å foreta evaluering og dokumentasjon av fiskevelferd.
Gjennom kunnskapen som blir opparbeidet i prosjektet, kan en finne løsninger på utfordringene som hvitfisknæringen står ovenfor. Ved å etablere beste praksis for fangst, levendelagring om bord og levering, kan hyse (og annen fisk) holdes levende frem til kontrollert slakting. Alt råstoff bringes på land og restråstoffet kan derved utnyttes. Man unngår “high grading”, reduserer matsvinn og øker holdbarheten. Slakting kan skje om bord eller på land, og fisken kan derved fileteres tidlig (pre-rigor) og i så måte oppnå høykvalitets produkt (lite spalting, god konsistens og lite restblod). Dette gir store muligheter for økt fortjeneste for landindustri, arbeidere og fiskere. I stedet for å tappe bedrifter og lokalsamfunn for verdier gjennom reklamasjoner og økonomisk tap, kan verdier skapes. Samtidig kan lokal produksjon og verdiskapning sikres, også for fiskere, ved at verdien på kvoten kan gå opp. Dette produksjonskonseptet kan bli grunnlaget for hvordan fremtidens fiskefartøy utformes og hvordan fiskeriet praktisk gjennomføres.
Prosjeket består av 4 arbeidspakker (AP-er):
AP 1: Fangstoperasjon med sortering om bord
Fangst og føring av levende hyse skal gjennomføres etter levendefiskprinsippet, ombord på moderne snurrevadfartøy over to sesonger med inntil 10 toktdøgn per år. Fisket skal gjennomføres med standardisert kommersiell snurrevad. For å unngå store enkelthal, press og lavt oksygennivå under heving av snurrevad, skal størrelsen på snurrevadsekken reduseres i omkrets. Det skal i tillegg monteres artsseleksjon og fangstbegrensning for å unngå enkeltfangster over 10 tonn. Gjennom hele fangstfangstprosessen og levendelagring om bord, overvåkes fiskens velferdsstatus ved hjelp av en rekke miljø-, atferds- og fysiologiske beregninger.
AP 2: Levendelagring om bord
Uttesting av nyeste og beste tilgjengelige teknologien for levendelagring om bord. Under føring av levende hyse skal sortert og usortert hyse overføres til båtens lagringsrom. I tillegg skal sortert og usortert hyse lagres levende i prosjektets levendefisktanker (4–6 stk. 800 L tanker) og overvåkes (velferd og blod parametere jf. Tobiassen et al. (2019) under transport fra fangstfelt og frem til levende levering.
AP 3: Levering, prosessering og kvalitet
Ved levering, registreres andel fisk som er levende. Det tas blodprøver og fangstskader evalueres og registreres som mål på velferd. Fisken slaktes kontrollert, bedøves, bløgges og fileteres pre-rigor. Filetspalting, konsistens og restblod i filet måles. Objektiv måling av blod i filet vil bli utført med Nofima sitt hyperspektrale avbildningssystem. Flere mottaksanleggs utforming kartlegges og vurderes med spesielt søkelys på fiskevelferd og kvalitet. Produksjonsutbytte, produksjonshastighet, loins- og filetutbytte registreres og evalueres mot fangst av tradisjonell levert hyse dersom denne er tilgjengelig. Holdbarhet av ferske filetprodukter skal også testes. Pre-rigor tid og styrke på rigor vil bli undersøkt på hyse som en mulig indikator for hvor skånsom prosessen er (fangst, levendelagring og slakting). Pre-rigor tid og styrken på rigor er avgjørende for produksjonsvinduet hvor bedriften kan filetere den levendeleverte hysen med best mulig resultat. Det gjennomføres derfor fileteringstest for å se hvor lang tid etter slakting hysen kan filtreres uten at det får konsekvenser for konsistens, filetspalting og utbytte.
AP 4: Administrasjon og kommunikasjon
Prosjektet vil bli gjennomført av prosjektgruppen som består av forskere fra Nofima og Havforskningsinstituttet og ledet av forsker Torbjørn Tobiassen. Tobiassen vil administrere prosjektet på vegne av Nofima som er det koordinerende instituttet.
Båtsfjorbruket AS, Lerøy Norway Seafoods ASA og Gunnar Klo AS som er med i prosjektet har alle slaktelinjer som er bygget for å kunne slakte levende fisk som blir levert over kai. Bedriftene har også filetlinjer som kan benyttes til å gjennomføre produksjonsforsøk i fullskala.
Fartøyene som er med er valgt ut fra at de innehar den nyeste teknologien som er tilgjengelig i næringen, samt at de har erfaring fra fiske av levende hyse. I tillegg er det gjort avtaler med fartøy som leverer til ovenfor nevnte bedrifter og som innehar viktig erfaring og kunnskap knyttet til levende fiske generelt og spesielt hyse (Ballstadøy og Kildin). Fartøyene som deltar i prosjektet er: Kildin, Ballstadøy og Jens Kristian. Jens Kristian er det mest moderne og mest teknologisk avanserte hvitfiskfartøyet og er forventet ferdigstilt tidlig høsten 2019. Dette fartøyet har gjort mange forbedringer i forhold til andre fartøys eksisterende konstruksjon og instrumentering for å optimalisere fartøyet for fangst og levendeføring av fisk. Noen av de viktigste er som følger:
• Inntak av fisk er midt på tanken, noe som skal sikre jevnere fordeling av fisk. Tanken har flatbunn for å unngå at fisk oppkonsentreres.
• Utsiling av vann er konstruert slik at fisk ikke presses ut av tanken selv med full vannutskifting.
• Oksygen og karbondioksid logging samt mulighet for a tilsette oksygen ved behov.
• Stor rørdiameter, god pumpekapasitet og skånsom pumping av fisk.
• Inntak av fisk er midt på tanken, noe som skal sikre jevnere fordeling av fisk. Tanken har flatbunn for å unngå at fisk oppkonsentreres.
• Utsiling av vann er konstruert slik at fisk ikke presses ut av tanken selv med full vannutskifting.
• Oksygen og karbondioksid logging samt mulighet for a tilsette oksygen ved behov.
• Stor rørdiameter, god pumpekapasitet og skånsom pumping av fisk.
For å sikre at kunnskapen fra prosjektet når de som har mest nytte av resultatene, vil Nofima rette kommunikasjonen mot næringsaktører (sjø/land), forvaltning og forskningsmiljø. Nofimas kommunikasjonsavdeling vil samarbeide nært med prosjektleder og deltagende forskere. En kommunikasjonsstrategi med aktiviteter og leveranser vil utarbeides. Resultater fra prosjektet vil blitt gjort kjent via publisering på Nofima sin nettside samt sosiale media. Prosjektrapporter fra Nofima gjøres offentlig tilgjengelige (åpne rapporter). Forskere fra Nofima gis mulighet til å publisere resultat fra prosjektet i vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering. Alle målgrupper for prosjektet vil bli invitert til et åpent seminar hvor resultatene presenteres. For å spesifikt nå industriaktører, vil Nofima også presentere sine resultater i fagblad og relevante nettsteder (Norsk fiskerinæring, Fiskeribladet, Kyst og fjord) samt på messer og industrimøter (Torskefiskkonferansen, FHF møter, Nor-Fishing 2022). For andre målgrupper, vil ulike kommunikasjonskanaler vurderes, inkludert kortfilm, blogginnlegg og oppdatering på sosiale media.