Til innholdet

Prosjektnummer

901312

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901312
Status: Avsluttet
Startdato: 16.12.2016
Sluttdato: 18.12.2017

Dokumentasjon og sporing i saltfisk- og klippfisknæringen: Forprosjekt (SporK)

• Aktører i fiskerinæringen har tilgang på kommersielle løsninger, som ivaretar dagens journalføringskrav.
• Mange bedrifter anvender Microsoft Excel® i stor grad som dokumentasjonsløsning for produksjon, lager og uttransport. Mottaksanlegg som kjøper fisk for mindre enn 5 millioner kan søke dispensasjon til å føre forenklet journal på Excel-ark etter mal fra Fiskeridirektoratet.
• Råfisklaget har utviklet rapporter, som tilfredsstiller kravene i en mottaksjournal. Grunnlaget for disse rapportene er elektronisk sluttseddel.
• Programvaren Microsoft Power BI® har mange verktøy for å håndtere og visualisere data og Nofima mener dette programmet med fordel kan erstatte bruk av Excel til journalføring.
• Baccotag-K, kan merke inntil 70 klippfisk i minuttet med merker som har Quick Response (QR)-kode. QR-koden kan lede til informasjon om produktet, produsenten og i tillegg gi informasjon om opprinnelse og produksjonsdata.

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
I dette prosjektet har man sett nærmere på journalføringskravet i landingsforskriften. Dette kravet ble endret gjennom vedtak fra Nærings- og fiskeridepartementet i februar 2017. Endringene i journalføringskravet medfører at bedrifter i klippfisknæringen ikke trenger å gjøre vesentlige justeringer i måten de praktisk utfører dokumentasjonen på, sammenlignet med før journalføringskravet kom.

De mest vanlige kommersielle leverandørene av programvarer til hvitfisknæringen har løsninger som tilfredsstiller journalføringskravet. Når det gjelder bruk av Microsoft Excel® som dokumentasjonsverktøy, har verktøyet både fordeler og ulemper. Fordelene er at det er lite vedlikeholdskostnader når regnearkene er laget, og at man har selv full kontroll på registreringene og formlene som ligger til grunn. En kan med litt kompetanse lage relativt avanserte modeller og automatisere rapporter i Excel. Dette er årsaken til at dette verktøyet er populært og utbredt. Ulempen er at det er mye manuelt arbeid å registrere grunndataene, spesielt vektdata hvis ikke eksport av disse til Excel er til stede. En annen ulempe er å distribuere data utover e-post, samt tilgangen til disse uten å være på en lokal/nettverksbasert PC/Mac.

Datanalyseverktøy og bruk av sky-baserte verktøy vinner stadig popularitet. Disse kan bearbeide og presentere data, som kan gjøres tilgjengelig i “skyen” for brukere, som har tilgang. Et av disse verktøyene er Microsoft Power BI®, som håndterer, bearbeider og visualiserer store datamengder. Dette verktøyet kan lastes ned gratis fra Internett. Verktøyet kan importere data fra mange ulike kilder og formater.

En videreføring av dette arbeidet kan være å se nærmere på bruk av data fra salt- og klippfiskindustrien ved hjelp av Power BI. En annen mulig fremtidig aktivitet er å utvikle en demonstrator, som kan være en “standard” visualisering av dagens journalføringskrav. Om ønskelig kan bedrifter legge til produksjons- og lager data til internt bruk som tilleggsfunksjonalitet. Dette kan gjennomføres i samarbeid med Fiskeridirektoratet og Norges Råfisklag.

Prosjektet har vist hvordan allerede tilgjengelig sluttseddeldata enkelt kan behandles og struktureres på en kostnadseffektiv måte slik at bedriftene kan møte de offentlige kravene om mottaksjournal. Videre har prosjektet klargjort hvordan journalføringskravene i praksis kan etter leveres. Det er viktig at resultatene og innsikten fra prosjektet gjøres kjent i næringen, og det ligger et ytterligere potensial i utvikling av en standardløsning som kan knytte sammen sluttseddeldata, lagerdata og fakturasystem/fraktbrev.
Norsk fiskerinæring er en internasjonal robust næring som går meget godt, med økende etterspørsel og markedsmessig fremgang. Nye markeder åpner seg med nye muligheter både for økt videreforedling og bedre lønnsomhet.

Økt fokus på mattrygghet, krav til bedre dokumentasjon på produksjon og prosess, effektiv markedskommunikasjon og økte nasjonale og internasjonale myndighetskrav relatert til matsikkerhet og bærekraftig produksjon, standardisert merking samt internasjonale kundekrav er viktige pådrivere.
 
Teknologiutvikling og utstrakt bruk av Internett muliggjør å skape og presentere informasjon nærmest i det øyeblikket denne oppstår. En aktiv kobling av denne informasjonen i verdikjeden gir nye forretningsmuligheter og merverdi for verdikjedeaktørene.

Dokumentasjon på matsikkerhet, kvalitet, velferd og positive helseegenskaper er et ledd i moderne matproduksjon som nesten er like betydningsfull som selve produktets positive egenskaper. System for markedsbasert vareinformasjon er i dag nødvendige elektroniske hjelpemidler som skaper merverdi til produktet eller nødvendige døråpnere i en tøff global konkurranse (R. Robertsen et al, 2015, 2011).
 
I tradisjonell fiskerinæring merkes internasjonale krav til miljø og bærekraft sterkt. Fiskerinæringen møter kravene gjennom sertifisering av fiskebestander, etablering av sporingssystemer og tiltak mot ulovlig fiske. I fiskerinæringen skapes underliggende data i stor grad av forretningskritiske system i verdikjeden. Hovedfokus i informasjonssammenheng er gjenbruk av data som skapes i det enkelte verdikjedeledd. Prinsippet er at dataelementer registreres en gang og sammenstilles. Et moderne informasjonssystem henter data sluttseddel, skaper fangstsertifikat, registrerer produksjonsdata, pakker og merker fisk, lager fakturaer osv.
 
Denne informasjonen genereres i fagsystemene som gjør “sine” oppgaver. Registrering manuelt eller automatisk bør skje en gang og informasjonen gjenbrukes senere ved behov. Oppgaven blir å koble og formidle denne informasjonen elektronisk.

I følge studie utført av M. Svorken et al. (2016) er journalføringskrav for tradisjonell fiskerinæring utfordrende. Her peker man på: “Journalføringskravet er praktisk vanskelig å gjennomføre for de fleste bedriftene under dagens omstendigheter. Her er mangelen på gode, tekniske løsninger en stor utfordring. Før dette kommer på plass vil det nok råde mye usikkerhet omkring dette kravet og velviljen til å etterleve et krav som setter rasjonaliseringsprosessen tilbake i tid er naturlig lav”.

Sporing har både en praktisk og manuell/elektronisk dimensjon. Den praktiske dimensjonen skjer gjennom en produksjonsflyt som håndterer fisk, tilfører ingredienser (f.eks. salt), modningsprosess og tørking, pakking, merking, lagring, transport og normalt mottak hos kunde. I denne produksjonsflyten gjøres registreringer (manuell og/eller elektronisk), herunder journalføring. Med intern sporing menes den bedriftsinterne prosessen (som kan ha mange ledd). Kjedesporing  involverer normalt flere ledd som er utenfor bedriften. I dette prosjektet vil vi basere oss på den kunnskap som er gjort tidligere på klippfiskproduksjon. Dette er dokumentert bl.a. i Nofimarapport 03-2008 (K. M. Karlsen og K. Donnelly, 2008) i prosjektet “Sporing i saltfisk- og klippfiskindustrien – Utfordringer og barrierer i produksjonsprosessen” (FHF-231044).
Å belyse salt- og klippfisknæringens utfordringer relatert til journalføringskrav (lov), dokumentasjon og tekniske/elektroniske løsninger for håndtering og sporing.

Delmål
1. Å dokumentere behov i henhold til regelverk og dokumentasjonskrav.
2. Å kartlegge eksisterende løsninger eller systemer for logistikk og produksjonsstyring.
3. Å studere et typeeksempel (case) for elektronisk registrering av sporing av utbytte i produksjon, relatert til journalføringskrav.
4. Å kartlegge teknologi for sporing av klippfisk på individnivå og potensiell bruk i næringen.
Klippfisknæringen er en tradisjonsrik næring som med basis i høykvalitetsprodukter av sjømat skaper kundetilfredshet og lojalitet. Dokumentasjon av sporbarhet på produkt og prosess gir merverdi for marked og enkeltkunder. Offentlige krav til journalføring er en del av denne dokumentasjonen og skaper legitimitet og tillit. Dog er det utfordringer knyttet til “batch”-håndtering og kontroll i produksjonsprosessen både med hensyn til tidsforbruk og produksjonsflyt, og som kan forbedres med elektroniske registreringer eller bruk av ny teknologi. Kartlegging av dette vil være en nytteeffekt for klippfisknæringen. 
Oppstart av prosjektet innbefatter avklaring av bedriftsutvalg pilotbedrift(er) og at det lages intervjuguide og besøksplan for kartlegging av eksisterende løsninger eller systemer for logistikk og produksjonsstyring. Parallelt studerer man regelverk og dokumentasjonsplan. Deretter starter den konkrete kartlegging i utvalgte klippfiskbedrifter. Sporing i klippfisknæringen på individnivå krever avansert teknologi i tillegg til gode bedriftsinterne dokumentasjons- og merkesystem, hvor Nofima kartlegger status på potensiell teknologi. Deretter bearbeides konkrete funn, analyseres og dokumenteres i en Nofima-rapport.
 
Gjennomføringsplan er som følger:
1. forarbeid/intervjuguide/bedriftsutvalg
2. regelverk og dokumentasjonskrav
3. kartlegging av system for journalføring og sporing
4. kartlegging av teknologi for individmerking
5. rapportering og formidling
Resultatformidling fra prosjektet skal utføres gjennom FHF sine kanaler og på relevante møter i næringen.
 
En tar sikte på følgende publiseringer:
• nyhetssak i bransjetidsskrift – med basis i rapport
• nyhetssak for nettpublisering – med basis i rapport
• presentasjon av prosjekt og resultater
• faktaark
keyboard_arrow_up