Fryst hvitfisk restråstoff: Fra havfiskeflåten til marine ingredienser

To fiskebåtrederi har gjennomført innfrysing av samfengt restråstoff fra hvitfisk. Det er blitt levert tre fryste batcher som har vært tilstrekkelig store for å få til en vellykket testproduksjon.

Det er gjennomført tre testproduksjoner av fryst samfengt restråstoff fra havfiskeflåten ved tre ulike prosesseringsanlegg. På bakgrunn av indikasjoner fra denne aktiviteten ble det også gjennomført en testproduksjon av bare hoder (i motsetning til hoder og innmat). Dette råstoffet ble levert ferskt fra Lofoten og Vesterålen, ettersom de tidligere forsøkene klart indikerte at tineprosessen var en stor utfordring for prosesseringsanleggene.

Det er videre gjennomført en beregning av kostnader knyttet til å ta vare på og fryse inn restråstoff i havfiskeflåten. Dette er gjort med basis i data fra ett av de deltakende fartøyene, M/S Havtind. Gjennom dette har en funnet frem til et nivå for kostnadene ved å ta vare på restråstoffet. Det er tatt utgangspunkt i arbeidssituasjonen om bord ved normal produksjon og utfra det er ekstrakostnadene ved å ta vare på restråstoffet vurdert.

Resultater fra testproduksjonene
• Tining av råstoff representerer en stor utfordring for anlegg som til daglig bare bruker ferskt råstoff. Tineprosessen tok lang tid og medførte kvalitetsforringelse av råstoffet. Etablering av produksjon basert på fryst restråstoff vil kreve utvikling av fasiliteter for kontrollert tining.
• To av anleggene som kjørte testproduksjoner produserer restråstoff fra laksefisk i sin ordinære virksomhet. Begge disse opplevde problemer med beinansamlinger i produksjonsutstyret under produksjon av restråstoff fra hvitfisk.
• En vellykket testproduksjon av samfengt restråstoff hos Biomega viste at det er mulig å oppnå et meget høyt proteinutbytte. Lukt og smak gjør at produktet ikke er vurdert å være egnet til humant konsum. Den viktigste årsaken til dette er i følge Biomega at kvaliteten på råstoffet ble forringet under tineprosessen. Biomega påpeker også at det er avgjørende å få til rask innfrysing av råstoffet for å unngå forringelse av kvaliteten.
• Test av produksjon med kun hoder som råstoff ga ingen klare resultater, og man fikk således ikke verifisert dette råstoffet på de viktigste parametre for produktegenskaper. Biomega fikk ut minimale mengder med olje og et begrenset kvantum av mel, mens vannløselig protein (som var en hovedhensikt med testen) ikke kunne hentes ut som følge av problemer med inndamping av limvannet. Dette rokker likevel ikke ved Biomega sin vurdering av at der ved anvendelse av hoder fra kvitfisk vil ligge et kommersielt potensial innenfor “human nutrition”, med høyere salgspris og dermed også grunnlag for en høyere innpris på restråstoff.

Resultater fra analysen av kostnader for havfiskeflåten knyttet til å fryse inn restråstoff
• Analyse viser kostnader knyttet til å fryse inn restråstoff på mellom 3,01 og 3,57 kr per kg. Det gir grunnlag for å anslå at produktprisen for restråstoff må være minst 4 til 5 kroner per kg før det kan bli tale om en økonomi som innebærer at det kan bli nok stimulans for mannskapet til å ta vare på restråstoffet. Det er i beregningene ikke lagt inn bidrag til de faste kostnadene eller fortjeneste for fartøyet. I ordinær drift vil det være naturlig å ta hensyn til dette og det vil kunne øke kravet til produktpris.
• Analysen viser at det neppe er økonomisk realistisk å øke bemanningen på et eksisterende fartøy for å kunne øke restråstoffvolumet. Da må prisen opp på et nivå på om lag 7 kroner pr kg. En viktig del av bakgrunnen for dette er at fartøyet bare kan nyttiggjøre den ekstra kapasiteten i ca. 50 produksjonsdager, mens de ekstra personene naturlig nok må avlønnes med full lott. Analysen viser at fartøyet M/S Havtind kan ta vare på i underkant av 1/3 av det teoretiske årlige restråstoffvolumet uten å måtte øke bemanningen.
• Ved investering i et nytt fartøy der det legges opp til å ta vare på alt restråstoff og hvor kapasiteter og produksjonslinjer baseres på dette, kan konklusjonen kunne bli en annen. Det er ikke foretatt noen form for nærmere studier av et slikt alternativ. Det antas likevel at dersom restråstoffet skal fryses så vil prisen også her måtte ligge om lag på samme nivå som i beregningene her viser.
• Det er en rekke spørsmål som ikke har vært gjenstand for dypere analyse. Det gjelder blant annet eventuelle investeringskostnader for produksjonslinje(r) for restråstoff og spørsmål om behov for økt kapasitet i innfrysing og i lager. Felles for alle disse spørsmålene er at de vil dra kostnadene oppover.
• Det er gjort en separat analyse av bare å ta vare på hodene. Analysen viser at det vil være mulig å kunne produsere alle hodene opp til en dagsproduksjon på 45 tonn produkter (h/g). Hodene vil da kunne utgjøre 10 tonn produkt i tillegg. For M/S Havtind ville det i 2012 kunne ha ført til at man hadde produsert om lag 1 000 tonn hoder til en kostnad mellom 3,01 og 3,57 kr pr. kg.