Prosjektnummer
901651
Ny metode for å redusere lakselus ved hjelp av kitinolytiske enzymer: Verifiseringsforsøk
Dokumentasjon av en lusebehandling som kan bidra til økt effekt av totalt behandlingsregime mot lakselus
• Behandlingen med kitinolytiske enzymer har ikke påvirket fisken.
• Resultatene viser at det i gjennomsnitt er en større reduksjon i antall lus per fisk i behandlingsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen i dette forsøket, men den estimerte effekten av behandlingen er ikke statistisk signifikant.
• Resultatene viser at det i gjennomsnitt er en større reduksjon i antall lus per fisk i behandlingsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen i dette forsøket, men den estimerte effekten av behandlingen er ikke statistisk signifikant.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (English summery further below)
I dette prosjektet er en helt ny metode for å kontrollere lakselus blitt vurdert av uavhengig tredjepart. Testbehandlingen bruker kitinolytiske enzymer til å angripe kitin hos lakselus. Både effektivitet av behandlingsmetoden og dyrevelferdsmessige sider av metoden ble vurdert. Fisk infisert med lakselus ble fordelt i to kar, hvor det ene karet ble behandlet med kitinolytiske enzymer mens det andre karet fungerte som en kontrollgruppe. Ved hjelp av individbaserte velferdsindikatorer, observasjoner og histopatologiske undersøkelser, ble det dokumentert at test-behandlingen ikke påvirket fisken. Metoden er altså skånsom mot fisken og derfor dyrevelferdsmessig forsvarlig.
I dette prosjektet er en helt ny metode for å kontrollere lakselus blitt vurdert av uavhengig tredjepart. Testbehandlingen bruker kitinolytiske enzymer til å angripe kitin hos lakselus. Både effektivitet av behandlingsmetoden og dyrevelferdsmessige sider av metoden ble vurdert. Fisk infisert med lakselus ble fordelt i to kar, hvor det ene karet ble behandlet med kitinolytiske enzymer mens det andre karet fungerte som en kontrollgruppe. Ved hjelp av individbaserte velferdsindikatorer, observasjoner og histopatologiske undersøkelser, ble det dokumentert at test-behandlingen ikke påvirket fisken. Metoden er altså skånsom mot fisken og derfor dyrevelferdsmessig forsvarlig.
I forsøket observerte man også en større reduksjon i antall lus i behandlingsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen, men den estimerte effekten var ikke statistisk signifikant. En forklaring på dette kan være at enzymene som ble brukt i forsøket ikke var aktive nok, sannsynligvis fordi de ikke hadde optimale miljøforhold (pH og temperatur). Det finnes løsninger for å øke effekten til enzymene: for eksempel ved å 1) øke konsentrasjonen av enzymene, 2) øke behandlingstida, eller 3) bruke andre enzymer som er bedre tilpasset miljøforholdene. En alternativ forklaring kan være at lusene gjemmer seg i et slimlag på fiskens overflate, og at enzymene derfor ikke kommer i direkte kontakt med substratet (altså kitin). Dette går det an å studere nærmere i videre forskning. Videre forskning bør også fokusere på å finne et strategisk tidspunkt i lakselusas livssyklus å behandle på.
Results achieved
Summary of results from the project’s final reporting
In this project, a novel method to control sea lice was assessed by independent third party. The method is based on the use of chitinolytic enzymes to attack chitin in the exoskeleton of sea lice. The aim was to evaluate the effect of the treatment, as well as the fish welfare aspect of the method. Infested fish were split into two groups, whereof one was treated with chitinolytic enzymes, and the other was considered a control group. Documentation of individual based welfare indicators, observations, and histopathological examinations revealed that the test-treatment did not affect the fish. That the method is gentle to the fish, is considered beneficial in an animal welfare point of view.
During the test, a greater reduction in the number of sea lice was observed in the treatment group compared to the control group, but the estimated effect was not statistically significant. This can be explained by too low enzyme activity, most likely since the enzymes did not have optimal environmental conditions (pH and temperature). However, this can be solved by 1) increase the concentration of the enzymes, 2) increase the holding time, or 3) use enzymes that are better adapted for the marine environment. An alternative explanation is that the sea lice were covered within the mucus layer of the fish, and the enzymes therefore did not get in contact with their chitinous substrate for binding. This can be studied more closely in future research. Future research should also focus on finding a strategic time in the sea lice life cycle for treatment.
Prosjektet ga ikke så klare resultater som forventet, men heller ikke resutater som tilsier at metoden ikke virker. Det er positivt at metoden ikke påvirket laksen, men dette må dokumenteres på nytt hvis man finner frem til en anvendelse av metoden som gir effekt på lakselus. Forskningen videreføres i prosjektet “Metode som bruker kitinolytiske enzymer til å forebygge og kontrollere lakselus” (FHF-901690).
-
Sluttrapport: Ny metode for å redusere lakselus ved hjelp av kitinolytiske enzymer: Verifiseringsforsøk
Høgskulen på Vestlandet. 26. mars 2021. Av Ingunn Alne Hoell m.fl.
Det er utviklet en ny metode for å redusere antallet lakselus. Metoden bygger på bruk av kitinolytiske enzymer som vil angripe kitin i skallet hos lakselus, og dette er patentert i Norge og Storbritannia (NO20160259A, GB1602762.5A). Fra før er lite kjent om skallet hos lakselus, men man bruker i dag kitinsyntesehemmere som Diflubenzuron og Teflubenzuron som behandlingsmiddel. Disse virker ved å hemme kitinsyntesen, og organismer med skall av kitin er derfor sensitive ved skallskifte. Dette betyr at kitinsyntesehemmere ikke er virksomme mot voksne lus. Det er allerede gjennomført forsøk som viser at lakselus frigjør N-acetylglukosamin (GlcNAc, byggestein i kitin) når man tilsetter kitinolytiske enzymer. Dette viser at lakselus inneholder kitin i skallet eller i andre essensielle strukturer.
Kitinolytiske enzymer er naturlig tilstede i marine miljøer, og som andre proteiner vil de brytes ned relativt raskt i naturen, til forskjell fra f.eks. kitinsyntesehemmere. En annen forskjell, er at kitinolytiske enzymer virker mot alle stadier av lakselus som har skall, altså også de voksne stadiene hos lakselus. Siden enzymene angriper endeproduktet (det ferdig utviklede skallet), virker det mindre sannsynlig at lakselus utvikler resistens fordi det ikke finnes feedback-mekanismer.
Når det gjelder laks, så inneholder de ikke kitin. Kitinolytiske enzymer vil derfor ikke påvirke laksen, noe som innebærer at behandling vil være skånsom for fisken. Den mest aktuelle behandlingen er via badebehandling direkte i merd, slik at fiskevelferden ivaretas med lite eller ingen håndtering av fisken. Metoden vil heller ikke kreve flytting av utstyr mellom lokaliteter. Selv om enzymene brytes ned raskt i naturen, vil det også være mulig å forhindre utslipp ved å samle opp enzymene. Dette kan gjøres ved f.eks. å tilsette rekeskall som binder fast enzymene (siden rekeskall består av kitin).
Kitinolytiske enzymer er naturlig tilstede i marine miljøer, og som andre proteiner vil de brytes ned relativt raskt i naturen, til forskjell fra f.eks. kitinsyntesehemmere. En annen forskjell, er at kitinolytiske enzymer virker mot alle stadier av lakselus som har skall, altså også de voksne stadiene hos lakselus. Siden enzymene angriper endeproduktet (det ferdig utviklede skallet), virker det mindre sannsynlig at lakselus utvikler resistens fordi det ikke finnes feedback-mekanismer.
Når det gjelder laks, så inneholder de ikke kitin. Kitinolytiske enzymer vil derfor ikke påvirke laksen, noe som innebærer at behandling vil være skånsom for fisken. Den mest aktuelle behandlingen er via badebehandling direkte i merd, slik at fiskevelferden ivaretas med lite eller ingen håndtering av fisken. Metoden vil heller ikke kreve flytting av utstyr mellom lokaliteter. Selv om enzymene brytes ned raskt i naturen, vil det også være mulig å forhindre utslipp ved å samle opp enzymene. Dette kan gjøres ved f.eks. å tilsette rekeskall som binder fast enzymene (siden rekeskall består av kitin).
Hovedmål
Å få bekreftet resultater fra innledende laboratorieforsøk ved å gjennomføre en uavhengig tredjepartsvurdering av metoden på fisk i større målestokk.
Delmål
1. Å vurdere effektivitet av behandlingsmetoden.
2. Å vurdere dyrevelferdsmessige sider av metoden.
Å få bekreftet resultater fra innledende laboratorieforsøk ved å gjennomføre en uavhengig tredjepartsvurdering av metoden på fisk i større målestokk.
Delmål
1. Å vurdere effektivitet av behandlingsmetoden.
2. Å vurdere dyrevelferdsmessige sider av metoden.
I dette prosjektet skal en helt ny metode for å bekjempe lakselus vurderes av uavhengig tredjepart. I prosjektet skal fiskeforsøket gjennomføres av Ilab og Veterinærinstituttet, uten at forskerne ved HVL (oppfinnerne) deltar i dette. Resultatene vil derfor kunne gi nødvendig sikkerhet for etablering av enzymproduksjon i større skala, og dermed gjøre metoden tilgjengelig for oppdrettsnæringen. Foreløpige vurderinger viser at metoden er økonomisk konkurransedyktig i forhold til dagens bekjempelsesmetoder.
Metoden som skal testes har mange fordeler:
1. Den er tilpasset oppdrettsnæring ved å benytte dagens teknologi med åpne merder
2. Den er skånsom mot fisk
3. Den vil virke mot alle stadier av lakselus med skall, altså også voksne lus
4. Den er miljøvennlig ved at kitinolytiske enzymer er naturlig tilstede i marint miljø, de er nedbrytbare og/eller kan samles opp etter behandling dersom ønskelig
Metoden som skal testes har mange fordeler:
1. Den er tilpasset oppdrettsnæring ved å benytte dagens teknologi med åpne merder
2. Den er skånsom mot fisk
3. Den vil virke mot alle stadier av lakselus med skall, altså også voksne lus
4. Den er miljøvennlig ved at kitinolytiske enzymer er naturlig tilstede i marint miljø, de er nedbrytbare og/eller kan samles opp etter behandling dersom ønskelig
Prosjektet vil være delt i fire arbeidspakker (AP1–4), som vist under:
AP1: Produksjon av enzym
Ansvarlig institusjon: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Metode som skal anvendes: Dyrking av E. coli stammer med rekombinante kitinolytiske enzymer. De ulike rekombinante stammene er allerede tilgjengelig ved laboratoriet ved NMBU, og enkelte av disse er tidligere testet mot lakselus in vitro. Enzymene skal brukes videre i fiskeforsøket (HL1). Beskrivelse av enzymproduksjonen vil inngå som en del av den planlagte vitenskapelige publikasjonen i prosjektet (HL5).
AP2: Gjennomføring av fiskeforsøk
Ansvarlig institusjon: Stiftelsen Industrilaboratoriet (ILAB) AS.
Metode som skal anvendes: ILAB har ansvar for å søke godkjenning hos Dyreforsøksnemda. Fisk skal randomiseres og merkes individuelt i to kar. Fisk i begge kar infiseres med kopepoditter. Det ene karet fungerer som en kontroll (ubehandlet), mens i det andre karet tilsettes kitinolytiske enzymer (behandlet). Når enzym tilsettes, og ved avliving, skal det telles og registreres antall lus på hver fisk i henhold til fiskens spesifikke merking. Det vil også bli tatt ut prøver til patologiske undersøkelser ved avliving. Det utarbeides egen rapport for delprosjektet (HL2) og resultatene vil publiseres åpent i vitenskapelig tidsskrift (HL5).
AP3: Patologiske undersøkelser av fisken
Ansvarlig institusjon: Veterinærinstituttet.
Metode som skal anvendes: Patologisk undersøkelse skal utføres av Veterinærinstituttet og omfatter:
• Vurdering av fiskens tilstand. Beskrivelse av evt. utvendige skader på fisken
• Fotografering og vurdering av fiskens øye
• Mikroskopisk undersøkelse av gjeller, hud, munnslimhinne og tarmslimhinne
• Mikroskopisk undersøkelse av lus: a) lus på fisk og b) lus som er falt av fisken
Utarbeiding av egen fagrapport for delprosjekt (HL3) og åpen publisering i vitenskapelig tidsskrift (HL5).
AP4: Prosjektstyring og kommunikasjon
Ansvarlig institusjon: Høgskulen på Vestlandet (HVL).
Metode som skal anvendes: HVL har ansvar for kommunikasjon og samordning mellom de samarbeidende fagmiljøene. HVL har også ansvar for å rapportere til FHF (HL4), og for formidling og kommunikasjon med fagmiljø, næringen, myndigheter og allmennheten. HVL vil være ansvarlig for publisering av resultatene fra prosjektet (HL5).
AP1: Produksjon av enzym
Ansvarlig institusjon: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Metode som skal anvendes: Dyrking av E. coli stammer med rekombinante kitinolytiske enzymer. De ulike rekombinante stammene er allerede tilgjengelig ved laboratoriet ved NMBU, og enkelte av disse er tidligere testet mot lakselus in vitro. Enzymene skal brukes videre i fiskeforsøket (HL1). Beskrivelse av enzymproduksjonen vil inngå som en del av den planlagte vitenskapelige publikasjonen i prosjektet (HL5).
AP2: Gjennomføring av fiskeforsøk
Ansvarlig institusjon: Stiftelsen Industrilaboratoriet (ILAB) AS.
Metode som skal anvendes: ILAB har ansvar for å søke godkjenning hos Dyreforsøksnemda. Fisk skal randomiseres og merkes individuelt i to kar. Fisk i begge kar infiseres med kopepoditter. Det ene karet fungerer som en kontroll (ubehandlet), mens i det andre karet tilsettes kitinolytiske enzymer (behandlet). Når enzym tilsettes, og ved avliving, skal det telles og registreres antall lus på hver fisk i henhold til fiskens spesifikke merking. Det vil også bli tatt ut prøver til patologiske undersøkelser ved avliving. Det utarbeides egen rapport for delprosjektet (HL2) og resultatene vil publiseres åpent i vitenskapelig tidsskrift (HL5).
AP3: Patologiske undersøkelser av fisken
Ansvarlig institusjon: Veterinærinstituttet.
Metode som skal anvendes: Patologisk undersøkelse skal utføres av Veterinærinstituttet og omfatter:
• Vurdering av fiskens tilstand. Beskrivelse av evt. utvendige skader på fisken
• Fotografering og vurdering av fiskens øye
• Mikroskopisk undersøkelse av gjeller, hud, munnslimhinne og tarmslimhinne
• Mikroskopisk undersøkelse av lus: a) lus på fisk og b) lus som er falt av fisken
Utarbeiding av egen fagrapport for delprosjekt (HL3) og åpen publisering i vitenskapelig tidsskrift (HL5).
AP4: Prosjektstyring og kommunikasjon
Ansvarlig institusjon: Høgskulen på Vestlandet (HVL).
Metode som skal anvendes: HVL har ansvar for kommunikasjon og samordning mellom de samarbeidende fagmiljøene. HVL har også ansvar for å rapportere til FHF (HL4), og for formidling og kommunikasjon med fagmiljø, næringen, myndigheter og allmennheten. HVL vil være ansvarlig for publisering av resultatene fra prosjektet (HL5).
Følgende formidling er planlagt:
• Publisering av resultatene i anerkjent vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdering, fortrinnsvis åpen publisering (open access) for å nå et bredt publikum
• Presentere resultatene fra prosjektet for havbruksnæringen, bl.a. ved å bruke HVLs deltakelse i NCE Seafood Innovation Cluster og KABIS (Kapasitetsløft for bærekraftig og innovativ sjømatproduksjon) for å nå ut til næringen
• Delta i aktuelle kommunikasjonsaktiviteter i regi av FHF
• Sørge for at resultatene formidles til allmennheten gjennom sosiale medier (slik som Facebook, LinkedIn)
• Opprette og oppdatere en prosjektside i systemet Current Research Information SysTems In Norway (Cristin), og prosjektet vil markedsføres via forskningsgruppen Anvendt Marin Mikrobiologi ved HVL på nettsiden: https://www.hvl.no/forsking/gruppe/anvendt-marin-mikrobiologi
• Publisering av resultatene i anerkjent vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdering, fortrinnsvis åpen publisering (open access) for å nå et bredt publikum
• Presentere resultatene fra prosjektet for havbruksnæringen, bl.a. ved å bruke HVLs deltakelse i NCE Seafood Innovation Cluster og KABIS (Kapasitetsløft for bærekraftig og innovativ sjømatproduksjon) for å nå ut til næringen
• Delta i aktuelle kommunikasjonsaktiviteter i regi av FHF
• Sørge for at resultatene formidles til allmennheten gjennom sosiale medier (slik som Facebook, LinkedIn)
• Opprette og oppdatere en prosjektside i systemet Current Research Information SysTems In Norway (Cristin), og prosjektet vil markedsføres via forskningsgruppen Anvendt Marin Mikrobiologi ved HVL på nettsiden: https://www.hvl.no/forsking/gruppe/anvendt-marin-mikrobiologi
-
Sluttrapport: Ny metode for å redusere lakselus ved hjelp av kitinolytiske enzymer: Verifiseringsforsøk
Høgskulen på Vestlandet. 26. mars 2021. Av Ingunn Alne Hoell m.fl.