Til innholdet

Prosjektnummer

901606

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901606
Status: Avsluttet
Startdato: 16.03.2020
Sluttdato: 15.01.2023

Ringvirknings- og verdiskapingsanalyser i norsk sjømatnæring 2020–2022

Dokumentasjon av årlig verdiskaping og ringvirkninger for næringen nasjonalt og regionalt, for flåten og for leverandørindustrien over en periode på 3 år
Nasjonale rapporter
• Verdiskapingen i næringen økte med 9 milliarder kr fra 2020 til 2021. I 2019 var verdiskapingen litt høyere enn i 2021, men verdiskapingen i 2021 er likevel på et historisk høyt nivå i prosjektperioden.
• Sysselsettingseffektene fra næringen er de høyeste i nyere tid. Næringen er representert i hele landet, men det er i Vest- og Nord-Norge at sjømatproduksjon har størst betydning for verdiskaping og sysselsetting. I Vestland fylke er det 17 200 personer som er direkte eller indirekte sysselsatt i sjømatnæringen, etterfulgt av Møre og Romsdal med 16 500, Nordland med 12 900, Troms og Finnmark med 12 700, Trøndelag med 12 100 og Viken med 10 800 personer.
• Den høyeste verdiskapingen er i Møre og Romsdal med 13 milliarder kr. Verdiskapingen i Troms og Finnmark, Nordland, Vestland og Trøndelag er svært tett, alle mellom 11 og 12 milliarder kr. Verdiskapingen har en klar konsentrasjon i disse kystfylkene i prosjektperioden.
• Det har lenge versert en diskusjon om hvilken kommune som er den viktigste sjømatkommunen. Det er flere måter å rangere dette. Målt etter total verdiskaping, som enkelt forklart er summen av lønn og overskudd i bedriftene, og tilsvarer bedriftenes bidrag til norsk brutto nasjonalprodukt, er Ålesund størst. Frøya, Bergen, Nærøysund og Senja følger på de neste plassene. Disse kommunene er høyt på listen både i 2020 og 2019.

Fiskeriene
• Førstehåndsverdien for fisk og skalldyr levert av den norske fiskeflåten var i 2021 på 23,9 milliarder kr. Selv justert for inflasjon er verdioppgangen de siste 20 årene på hele 60 %.
• Sysselsettingseffektene fra aktiviteten i fisket i 2021 var 18 800 sysselsatte. Av disse jobbet 10 700 direkte i fiskeriene, mens 8 100 jobbet i leverandører til næringen. I 2019 var det 15 500 sysselsatte, hvor av 9 800 jobbet direkte i fiskeriene.
• Den direkte verdiskapingen er fordelt på cirka 250 kommuner. Fiskeribedriftene er i stor grad konsentrert i Nord-Norge og på Vestlandet, slik at de samlede ringvirkningene er størst i disse regionene. Samlet sysselsetting er størst i Troms og Finnmark (3 800), Møre og Romsdal (3 400), Vestland (3 200), og Nordland (3 000) i 2021.
• Norske fiskerier gir betydelig verdiskaping. Det ble i 2021 generert netto verdiskaping på 21,4 milliarder kr fra fiskeriene. Verdiskapingen i fiskeflåten var på 13,8 milliarder kr, mens 7,6 milliarder kr av verdiskapingen er ringvirkninger hos flåtens leverandører. Den direkte verdiskapingen i fiskeriene fordeler seg med 46 % som arbeidsgodtgjørelse til fiskerne, 45 % som overskudd til kapitaleierne og 9 % i skatt til stat, fylker og kommuner. 
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektet har utgitt 6 rapporter, med 3 årlige rapporter (Menon-publikasjoner) på samme mal med titlene:
− Ringvirkninger av sjømatnæringen i 2021
− Ringvirkninger av sjømatnæringen i 2020
− Ringvirkninger av sjømatnæringen i 2019

Det er utgitt 2 rapporter (Nofima-publikasjoner) med titlene:
− Verdiskaping og ringvirkninger fra fiskeflåten i 2021
− Verdiskaping og ringvirkninger fra fiskeflåten i 2019
− Bundlet sammen med rapportene er det laget fylkesrapporter

Det er gitt ut en rapport (Norce-publikasjon) om leverandørindustrien til sjømatnæringen:
− Sjømatleverandørnæringen 2021: Oversikt og analyse som også har fylkesoversikter.

Sterk vekst i sjømatnæringen i prosjektperioden
Knapt noen norsk næring har vokst mer enn sjømatnæringen de siste femten årene. Fra 2008 til 2021 har primæraktivitetene i næringen opplevd en vekst i verdiskaping på om lag 250 % ifølge SSB. I 2021 var økningen på 8 %, sammenlignet med 2020. Antall sysselsatte har også vokst mye i perioden fra 2008, selv om økningen i sysselsetting er lavere enn for verdiskapingen. Siden 2008 har antall sysselsatte i primæraktivitetene i næringen vokst med 41 %. I 2021 økte antall sysselsette med 4 % fra 2020.

De nasjonale ringvirkningsrapportene fra Menon Economics, Nofima og Norce viser med små variasjoner sterk vekst i sjømatnæringen i perioden. Antall sysselsatte økte i 2021 med hele 13 000 personer til 105 900 sysselsatte som direkte og indirekte jobber i næringen. Inkludert ringvirkningene var verdiskapingen på 120 milliarder kroner, og skatteeffekten utgjorde 34 milliarder kroner. Det er veksten i havbruksnæringen som er den største vekstdriveren.

Verdiskapingen i næringen økte med 9 milliarder fra 2020 til 2021. I 2019 var verdiskapingen litt høyere enn i 2021, men verdiskapingen i 2021 er likevel på et historisk høyt nivå i prosjektperioden. Sjømatnæringen har hatt en formidabel økning i verdiskaping sin andel av verdiskapingen nasjonalt, fra å utgjøre 1 % av BNP (10 milliarder kroner) til 3 % (82 milliarder kroner) i 2021.

Sysselsettingseffektene fra næringen er de høyeste i nyere tid. Næringen er representert i hele landet, og det er i Vest- og Nord-Norge at sjømatproduksjon har størst betydning for verdiskaping og sysselsetting. I Vestland fylke er det 17 200 personer som er direkte eller indirekte sysselsatt i sjømatnæringen, etterfulgt av Møre og Romsdal med 16 500, Nordland med 12 900, Troms og Finnmark med 12 700, Trøndelag med 12 100 og Viken med 10 800 personer.

Den høyeste verdiskapingen er i Møre og Romsdal med 13 milliarder kroner. Verdiskapingen i Troms og Finnmark, Nordland, Vestland og Trøndelag er svært tett, alle mellom 11 og 12 milliarder kroner. Verdiskapingen har en klar konsentrasjon i disse kystfylkene i prosjektperioden.

Det har lenge versert en diskusjon om hvilken kommune som er den viktigste sjømatkommunen. Det er flere måter å rangere dette. Målt etter total verdiskaping, som enkelt forklart er summen av lønn og overskudd i bedriftene, og tilsvarer bedriftenes bidrag til norsk brutto nasjonalprodukt, er Ålesund størst. Frøya, Bergen, Nærøysund og Senja følger på de neste plassene. Disse kommunene er høyt på listen både i 2020 og 2019. For Ålesund er det særlig leverandørnæringen, fiskeriene og fiskeindustrien som står for en stor del av verdiskapingen. Frøya var i 2021 den største enkeltkommunen innen hovedgruppene akvakultur og salgsaktivitet. At Bergen og Ålesund rager høyt på omsetning og verdiskaping er et resultat av at det er relativt store byer, med hovedkontorfunksjoner for mange sjømatselskaper og mye leverandørindustri. Frøya er derimot en distriktskommune hvor næringslivet er svært sentrert rundt sjømatnæringen, og hvor verdiskapingen løftes voldsomt av at Kvervas holdingselskap, Kverva industrier, får tilført mye av overskuddet fra konsernet. Kverva industrier er blant annet majoritetseier av den tredje største aktøren i norsk oppdrettsnæring, Salmar. 

Rapportene tar også for seg størrelsen av selskapsskatten og skatt på personinntekt som understøttes av aktiviteten i sjømatnæringen. Den samlede skatteeffekten i 2021 var på 34 milliarder kroner, en økning fra rundt 30 milliarder kroner i 2020. Økningen er drevet av flere ansatte og høyere driftsresultat. Norges samlede skatteinntekter var i 2021 på om lag 1 100 milliarder kroner, og dermed utgjør direkte og indirekte skatter fra sjømatnæringen rundt 3 % av statens skatteinntekter. 

Verdiskaping og ringvirkninger fra fiskeflåten
Førstehåndsverdien for fisk og skalldyr levert av den norske fiskeflåten var i 2021 på 23,9 milliarder kroner. Selv justert for inflasjon er verdioppgangen de siste 20 årene på hele 60 %. Det ble i 2021 landet 2,59 millioner tonn fisk og skalldyr fra fiskeflåten, en svak nedgang fra 2,62 millioner tonn året før, men en liten oppgang fra 2019 (2,48 millioner tonn). Men selv med en liten reduksjon i fangstmengden økte den samlede førstehåndsverdien med 1,1 milliarder kroner til 23,9 milliarder kroner i 2021. I % er dette en økning på 4,5 % fra året før. I 2019 var førstehåndsverdien 21,2 milliarder kroner. 

Sysselsettingseffektene fra aktiviteten i fisket i 2021 var 18 800 sysselsatte. Av disse jobbet 10 700 direkte i fiskeriene, mens 8 100 jobbet i leverandører til næringen. I 2019 var det 15 500 sysselsatte, hvor av 9 800 jobbet direkte i fiskeriene.

Den direkte verdiskapingen er fordelt på cirka 250 kommuner. Fiskeribedriftene er i stor grad konsentrert i Nord-Norge og på Vestlandet, slik at de samlede ringvirkningene er størst i disse regionene. Samlet sysselsetting er størst i Troms og Finnmark (3 800), Møre og Romsdal (3 400), Vestland (3 200), og Nordland (3 000) i 2021. Norske fiskerier gir betydelig verdiskaping. Det ble i 2021 generert netto verdiskaping på 21,4 milliarder kroner fra fiskeriene. Verdiskapingen i fiskeflåten var på 13,8 milliarder kroner, mens 7,6 milliarder kroner av verdiskapingen er ringvirkninger hos flåtens leverandører. Den direkte verdiskapingen i fiskeriene fordeler seg med 46 % som arbeidsgodtgjørelse til fiskerne, 45 % som overskudd til kapitaleierne og 9 % i skatt til stat, fylker og kommuner. 

De samlede skatteeffektene i 2021 er på om lag 5,8 milliarder kroner, en økning på 12 % fra 2019. Som man ofte finner i denne typen analyser, går brorparten av skatten til staten. Beregninger i prosjektet peker på at om lag 4,9 milliarder kroner i skattebetaling går til staten, mens rundt 720 millioner kroner går til kommunene. Antall fartøy har ligget relativt stabilt på 6 000 de siste årene, men gikk ned til 5 600 i 2021. Mye av flåten er fortsatt små fartøy under 11 meters lengde. Disse utgjør 80 % av fiskeflåten, men en stadig større del av fangsten blir tatt av større fartøy. Strukturering i fiskeflåten har gjort at kvotene samles på færre fartøy, som igjen fører til bygging av nye og større fartøy. 

Leverandørnæringen til sjømatnæringen
Leverandørnæringen er tatt inn som en egen kategori i den nasjonale ringvirkningsanalysen, dersom leverandøren har 50 % eller mer av sin omsetning innen akvakultur, fiskeri, fiskeindustri og salg som er de andre kategoriene. I tillegg til de fakta som står i de nasjonale rapportene har prosjektet utgitt rapporten:
Sjømatleverandørnæringen 2021: Oversikt og analyse (Norce, 2021).

Nevnte rapport er på Powerpoint®-format og visualiserer i større grad effektene hos leverandørnæringen i form av verdiskaping og sysselsetting. Noen få hovedfigurer gjengis i den faglige sluttrapporten, men mer detaljerte oversikter finnes i nevnte rapport.
Resultatene synliggjør fiskeri- og havbruksnæringens betydning, inkludert leverandørnæringen, samt utvikling over tid på en god måte. Resultatene kan nyttiggjøres av næringsaktører i deres eget arbeid med å formidle hva deres virksomhet betyr. Næringens organisasjoner kan bruke resultatene i deres arbeid med å bedre rammevilkår for aktørene i sjømatnæringen. FHF registrerer at resultatene fra verdiskapings- og restråstoffanalysene har stor medieinteresse og gir mange oppslag. Også myndighetene har aktivt tatt i bruk analysene og refererer til dette i sitt arbeid med sjømatnæringen.
Sjømatnæringen er blant landets største og sterkest voksende målt i både omsetning, sysselsetting og verdiskaping. Ved siden av direkte verdiskaping og sysselsetting i sjømatbedriftene, genererer sjømatnæringen også betydelige sysselsettings- og verdiskapingseffekter nedover i verdikjeden gjennom sine innkjøp. FHF har de siste 15 år finansiert nasjonale ringvirknings- og verdiskapingsanalysene.

Målsetningen har blant annet vært å utarbeide:
• Oversikter over bidrag til BNP og sysselsetting for sjømatnæringen henholdsvis på nasjonalt nivå, i fiskeflåten og i leverandørindustrien.
• Oversikt over ringvirkninger.
• I tillegg til verdiskaping i form av sysselsetting og bidrag til BNP, er flere nærmere definerte parametere og indikatorer utarbeidet.

Ringvirknings- og verdiskapingsanalysene er omtalt som satsningsområder knyttet til rammebetingelser i FHFs handlingsplan for 2020.
Hovedmål
• Å få oversikt over verdiskaping i form av bidrag til BNP og sysselsetting for sjømatnæringen henholdsvis på nasjonalt nivå (2020, 2021 og 2022), i fiskeflåten (2020 og 2022) og i leverandørindustrien (2021). 
• Å få oversikt over ringvirkninger (samme analysefrekvens som i punktet ovenfor).
Å utarbeide flere nærmere definerte parametere og indikatorer etter dialog med referansegruppen.
Å vurdere om og hvordan metodikk for datainnhenting for å gjennomføre fremtidige verdiskapings- og ringvirkningsanalyser kan forenkles eller “automatiseres” i større grad enn hva som er tilfellet i de analyser som gjennomført frem til i dag.

Delmål
1. Mer presis modellering gjennom bruk og innhentning av faktisk innkjøpsdata
For å gjøre gode ringvirkningsanalyser, behøves gode data om vare- og tjenestekjøp. Det er disse som danner grunnlag for alle ringvirkningseffekter. Ved hjelp av innkjøpsdata kan bedre kryssløp utarbeides, og vise hvordan ringvirkningseffektene sprer seg geografisk. 

2. Geografisk spredning av ringvirkningseffekter
Det har de seneste år vært arbeidet på en modul prosjektteamet sin ringvirkningsmodell som fordeler sysselsettings- og verdiskapingseffekter på kommunalt nivå. Modellen baserer seg både på innkjøpsdata for første ledd i analysen, og regnskapsdata for alle norske bedrifter. Prosjektteamet innehar en svært bearbeidet database/populasjon over alle norske sjømatbedrifter, noe som gir mulighet for å utarbeide gode anslag på de regionale effektene.

3. Betydelig kvalitetsløft på kommunikasjon av analysen
Prosjektteamet foreslår å utvikle en utvidet leveransepakke i forhold til tidligere utførte analyser. Denne vil inneholde en lettlest hovedrapport, en vitenskapelig rapport/artikkel, rapporter/fact sheets på hvert fylke og andre mindre resultatpresentasjoner. I tillegg til det ovenstående, vil prosjektteamet utarbeide beregninger på regionalt nivå av sysselsetting og verdiskaping. Analysene vil forbedres ved at det innhentes innkjøpstall fra de viktigste aktørene i næringen.

I den grad analysene kommer frem til andre resultater enn hva som tidligere er fremkommet, vil prosjektet beregne effekter fra tidligere år basert på ny metode.
​Gjennom prosjektet vil det fremskaffes analyser på nasjonalt og regionalt nivå om sjømatnæringens samlede betydning for verdiskaping og sysselsetting. Analysene vil presenteres i form av rapporter på nasjonalt og regionalt nivå. Videre vil det utarbeides videoer med animasjoner om effektene. Effektene vil således bli lett tilgjengelig for interessenter med ulikt interessefelt og kompetansenivå.
Beregninger av sysselsettings- og verdiskapingseffekter vil gjøres ved først å innhente data om innkjøp fra representativt antall bedrifter innen næringen. Det vil på bakgrunn av disse data utarbeides et mer presist kryssløp for fangst, oppdrett, industri og leverandørindustri. Effekter lenger ned i verdikjeden vil beregnes ved hjelp av Menons ringvirkningsmodell, ITEM. ITEM bygger i likhet med alle andre modeller på SSBs kryssløpsmatrise.

Effekter på region- og kommunenivå vil beregnes i ITEM. ITEM har en egen kommunemodul som beregner effekter i kommuner basert på forskningslitteratur om agglomerasjon. Basert på litteraturen, beregner vi effekter i alle norske kommuner basert på data fra Menons regnskapsdatabase. Menons regnskapsdatabase inneholder data om alle norske regnskapspliktige bedrifter.

Nofima vil ved prosjektets avslutning overlevere en modell som automatisk foretar beregningene. Modellen vil automatisk hente data fra SSB gjennom API-løsninger.

I tillegg til faglig sluttrapport for prosjektet, vil følgende rapporter inngå i leveransene:
• Nasjonale analyser, gjennomføres årlig i 2020, 2021 og 2022.
• Analyse av fiskeflåtens bidrag, gjennomføres i årene 2020 og 2022.
• Analyse av leverandørindustrien, gjennomføres i år 2021.

Nofima vil være ansvarlig for gjennomføring av prosjektet, kvalitetssikring, innsamling og bearbeiding av innkjøpsdata, samt dialog med oppdragsgiver. Menon vil bistå Nofima med innsamling av innkjøpsdata. Menon vil videre ha ansvar for å gjennomføre beregninger, og for å skrive rapporter. Menon vil også sette opp den automatiske modellen som skal overføres oppdragsgiver. Norce vil ha ansvar for å bistå Menon i beregninger, samt overlevere en bearbeidet sjømatpopulasjon til bruk for utarbeidelse av beregninger.

Prosjektet bygger videre på ringvirkningsanalyser utført over flere år og som er finansiert av FHF. Foreliggende prosjekt vil så langt det er mulig bygge videre på dette arbeidet. I den grad nye beregninger avviker fra tidligere års beregninger, vil det foretas beregninger også for de år FHF har fått foretatt beregninger.

Det etableres et Kvalitetssikringsteam knyttet til arbeidet, bestående av forskere fra Nofima og Norce, samt ledende eksperter på næringsøkonomi fra Menon. 
​Resultatene vil formidles årlig i form av rapporter (nasjonalt nivå), regionale rapporter, samt en video med animasjoner. Utarbeidelsen av formidlingsmateriell tilpasses forøvrig de behov oppdragsgiver formidler underveis i prosjektet. For å presentere data og beregninger vil det utarbeides en nasjonal rapport, samt flere regionale rapporter. Det vil også utarbeides manus med tanke på å publisere metoden for kommuneberegninger i et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift. For å gjøre funnene lettere tilgjengelig, vil resultatene også presenteres i en video med animasjoner.
keyboard_arrow_up