Program rensefisk: Opptak og utskillelse av antibakterielle midler fra plasma og vev i rognkjeks

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Rensefisk benyttes nå i økende grad som et biologisk alternativ til kjemiske midler for å fjerne lakselus. Produksjon av rognkjeks er suksessfull, men det er store utforinger med høy dødelighet pga. sykdom. Dagens vaksiner gir ikke fullgod beskyttelse og antallet foreskrivninger av antibakterielle midler til rognkjeks øker uten at det foreligger utarbeidede protokoller for behandling eller kunnskap om opptak og utskillelse av antibakterielle midler fra plasma og vev.

De overordnede målene med prosjektet var å få mer kunnskap om opptak/ utskillelse av antibakterielle midler i rognkjeks og å utarbeide protokoller for effektiv antibakteriell behandling da dette vil øke velferden til rognkjeks og redusere faren for fremvekst av resistente bakterier. 

Delmålene var:
1. Å utføre farmakokinetiske analyser for å måle opptak og utskillelse av de tre ulike antibakterielle midlene florfenikol, oksolinsyre og flumekin i plasma og vev fra rognkjeks ved bruk av LC-MS/MS.
2. Å måle patogene bakteriers sensitivitet overfor de nevnte antibakterielle midlene ved å utføre minimum inhiberende konsentrasjon (MIC)-analyse. 

3. Å utarbeide effektive protokoller for antibakteriell behandling av rognkjeks smittet med atypisk Aeromonas salmonicida og Pasteurella sp.   

MIC og farmakokinetikk-resultater benyttes til å beregne en teoretisk dose for behandling, men det er i tillegg svært viktig å eksperimentelt verifisere at det antibakterielle middelet og den beregnede dosen har effekt i smittet fisk.

Resultatene fra kinetikkanalysene viste at tidspunktet for maksimumskonsentrasjon av florfenikol var 24 timer etter oral administrering, mens for flumekin og oksolinsyre var de høyeste konsentrasjonene målt etter 6–12 timer. Halveringstidene som ble målt i dette studiet indikerer at tilbakeholdelsestiden kan bli satt kortere enn 500 døgngrader for alle de tre stoffene. Det ble utført MIC-analyse der man undersøkte om 28 isolater av A. salmonicida var sensitive overfor florfenikol, samt kinolonene oksolinsyre og flumekin.  Alle var sensitive for florfenikol, mens noen av de undersøkte isolatene var lite sensitive/resistente for oksolinsyre og flumekin. Rognkjeks som var eksperimentelt smittet med atypisk A. salmonicida ble behandlet med florfenikol (2 doser), oksolinsyre og flumekin. Det ble ikke oppnådd ønsket effekt av noen av behandlingene etter smitte med atypisk A. salmonicida, men florfenikol (20 mg/kg/dag i 10 dager) var det minst dårlige alternativet. Dødeligheten økte kraftig 17 dager etter endt behandling. For behandling av rognkjeks med atypisk furunkulose, kan en forlenget behandling med florfenikol 20 mg/kg/dag, fra 10 dager til 15 dager være et mulig alternativ, men dette må verifiseres eksperimentelt. Florfenikol 20 mg/kg/dag i 15 dager er forskergruppens anbefaling for behandling av rognkjeks med pasteurellose.    

Kunnskap om bakteriers sensitivitet overfor ulike antibakterielle midler, kinetikkdata og effektiv behandling av rognkjeks med bakterielle sykdommer er svært viktige for å øke rognkjeksens velferd og overlevelse, og for å unngå at rognkjeks blir bærere av patogene bakterier, samt redusere faren for utvikling av resistente bakterier. Prosjektet har vist at de antibakterielle midlene har ulik effekt på de ulike sykdomsfremkallende bakteriene. Det er derfor viktig å identifisere bakterien og få gjort sensitivitetstesting for å gi mest mulig effektiv behandling og for å hindre at rognkjeks blir bærere av bakteriene fordi sykdommen da raskt kan blusse opp igjen.