Til innholdet

Prosjektnummer

901320

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901320
Status: Avsluttet
Startdato: 15.05.2017
Sluttdato: 01.12.2019

Program rensefisk: Parasittisk infeksjon hos rognkjeks: Nucleospora cyclopteri

​Ny kunnskap om parasitter som kan bedre fiskevelferd hos rognkjeks
• 60 % av villfanget voksen rognkjeks var positive for Nucleospora cyclopteri.
Vertikal smitte er sannsynligvis ikke en dominerende smittevei for N. cyclopteri, men kan ikke utelukkes.
Resultatene tyder ikke på at skottelus, Caligus elongatus, er vert for N. cyclopteri.
Enkelte rognkjeks kan ha store mengder parasitter i hematopoietisk vev uten tydelig patologi.
Dagens metoder brukt i rutinediagnostikk er ikke sensitive nok til effektiv påvisning av infeksjoner med N. cyclopteri.
In situ hybridiseringsmetodikk, og da spesielt ved bruk av fluorescerende LNA-modifiserte oligonukleotidprober, er et effektivt verktøy til bruk i diagnostikken og i studier av vevstropisme.
Svaber- og blodprøver og gjellebiopsier er mulige å benytte som ikke-letale påvisningsmetoder for N. cyclopteri.​
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Parasitten Nucleospora cyclopteri (Microsporidia) er en av mange parasittiske agens som infiserer rognkjeks, Cyclopterus lumpus. Den har flere ganger forårsaket sykdom og dødelighet hos rognkjeks i oppdrett, men er også alminnelig forekommende i frisk fisk. Betydningen av infeksjoner med denne parasitten er derfor uklar, og den forekommer ofte også sammen med flere andre agens. Sykdom hos rognkjeks, kan resultere i nedsatt helse og appetitt og påvirke rognkjeksens evne som lusespiser. Det er derfor viktig med kunnskap om de forskjellige agens som infiserer rognkjeks for å kunne si noe om betydningen for fiskens helse.

Dette prosjektet hadde som hovedmål å identifisere hvordan man kunne sikre en populasjon av rognkjeks i landanlegg som var fri for smitte med N. cyclopteri og å finne ut hvilken betydning parasitten har for helsen til rognkjeksen og dermed på fiskens effekt som lusespiser. Prosjektet hadde derfor som mål å kartlegge N. cyclopteri og andre agens i stamfisk, rogn/melke, yngel og rognkjeks i merd, skulle studere mulige smitteveier for parasitten, og skulle kartlegge den kliniske betydningen av parasitten.

Det lykkes ikke å eksperimentelt indusere vertikal smitte og dermed følge en gruppe rognkjeks smittet med N. cyclopteri fra yngel eller etter sjøsetting. Det var dermed ikke mulig å studere patogenese, smittedynamikk, eller om Nucleospora-infeksjon pre-disponerer for andre infeksjoner. Ko-infeksjoner, optimal prøvetaking og vevstropisme hos villfanget rognkjeks ble undersøkt. N. cyclopteri forekom i 60 % av voksen vill rognkjeks fra områdene rundt Averøy, Nordmøre. Disse fiskene ble analysert for en rekke agens (virus, bakterier og parasitter) som er alminnelige i andre fiskearter eller påvist i rognkjeks i oppdrett, men ingen viktige patogener ble påvist. Noen antatt lite patogene mikroparasitter var derimot vanlige, deriblant Kudoa islandica (Myxozoa) i muskulatur og koksidier i tarmen.

Nucleospora cyclopteri ble påvist i alle undersøkte vev: for-, midt- og baknyre, milt, hjerte, gjeller, hjerne, muskel, lever og blod, noe som tilsier at infeksjonen er systemisk. Mengden av N. cyclopteri var høyest i hodenyre, fulgt av midt- og baknyre, milt, hjerte og gjeller. Parasitten viste høyest prevalens i hjertets ventrikkel. Det ble gjort observasjoner som tyder på at parasitten frigjøres fra infiserte fisk gjennom urin og galle.

Resultatene viser at parasitten kan påvises ved svabring av hud, gjellebiopser og blodprøver, noe som kan gi mulighet for å påvise parasitten uten å ta livet av fisken. Et problem kan være kontaminering, hvis en har holdt fisk i kar sammen med parasittfrigjørende vertsindivider (sheddere).

Gjennom prosjektet ble det laget en bildedatabase for normalhistologi og patologiske agens som vil være åpent tilgjengelig. En slik bildedatabase vil være viktig for diagnostikere og forskere når de skal vurdere patologiske funn hos rognkjeks.

Resultatene fra dette prosjektet tilsier ikke at vertikal smitte er en dominerende smittevei, men det kan ikke utelukkes. Uansett bør det være naturlig å følge “føre var-prinsippet” og unngå bruk av positive individer til stamfisk.

I og med at N. cyclopteri utvilsomt ødelegger leukocytter i til dels høyt antall og i store områder, mener prosjektgruppen det er naturlig å tro at parasitten har en påvirkning på fiskens immunkompetanse.
​Resultatene gir en tydelig anbefaling om å foreta screening av villfanget stamfisk slik at positive individer ikke benyttes i yngelproduksjon. 
Bildedatabase vil være nyttig og viktig for å vurdere både naturlig variasjon og patologiske funn hos rognkjeks.
Produksjon av oppdrettet rognkjeks i Norge formelig eksploderte fra 3 456 854 fisk i 2014 til 11 811 602 fisk i 2015 (Fiskeridirektoratet, Statistikk for akvakultur 2015), og det forventes en stor økning i produksjon og bruk av oppdrettet rognkjeks i årene som kommer. En slik økning må forventes og følges av nye sykdomsproblemer, og ett av de viktigste tiltakene for å redusere risiko for sykdom vil være å bruke kun oppdrettet vaksinert rognkjeks. Men, for de fleste patogener, og spesielt for parasitter, så finnes det ikke vaksiner og de er antatt å være vanskelige å utvikle.

Hittil har det vært brukt villfanget stamfisk av rognkjeks, men det er nå anbefalt å benytte oppdrettet stamfisk i fremtiden. Det er startet avlsarbeid på rognkjeks og det er et mål om å være uavhengig av villfanget stamfisk. Mikrosporidien Nucleospora cyclopteri var assosiert med kronisk dødelighet blant yngel av oppdrettet rognkjeks på atlanterhavskysten av Canada (Mullins et al. 1994) og med patologiske forandringer i oppdrett i Norge (Alarcon et al., 2015). Parasitten har vist seg å være en vanlig forekommende parasitt i prøver fra vill stamfisk og er også påvist i egg og rognvæske og har et betydelig potensiale til å bli et problem i rognkjeksoppdrett i Norge. Uansett infeksjonsbakgrunn, så vil rognkjeks i åpne merder kunne bli infisert av parasitter fra miljøet rundt og kunne utvikle sykdom. Det er derfor et stort behov for økt kunnskap om hvilken betydning N. cyclopteri har for rognkjeks.
• Å identifisere hvordan man sikrer en N. cyclopteri-smittefri populasjon i landanlegg.
• Å kartlegge forekomst av N. cyclopteri i stamfisk, yngel og rognkjeks i merd.
• Å finne smitteveier for parasitten.
• Å finne hvilken betydning N. cyclopteri har for effekten av rognkjeks som lusebeiter.

Delmål
• Å etablere en smittemodell for N. cyclopteri og rognkjeks.
• Å etablere bedret prøveuttak i felt (biopsi og blodprøver).
• Å gi ny og viktig kunnskap om normal anatomi/histologi for uinfisert rognkjeks (bildemanual).
• Å bedre diagnostikken for påvisning av N. cyclopteri (utprøving av fargemetodikk).
Prosjektet har som formål å skaffe ny kunnskap om en parasitt/sykdom som det er liten kunnskap om i dag. Det screenes et stort antall prøver for å påvise parasitten, men samtidig er påvirkningen denne har på fisken og på hvor godt den fungerer som lusespiser ikke avklart. Resultatene fra prosjektet vil være et viktig bidrag til dette. På samme måte som kunnskap om patologiske forandringer i fisken er viktig for god sykdomsdiagnostikk, så er kunnskap om normal anatomi/histologi fra uinfiserte individer viktig for å vurdere disse patologiske forandringene. Prosjektets resultater vil i så måte bidra til en forbedret diagnostikk som kommer alle aktører i næringen til gode.

Etablering av en smittemodell for N. cyclopteri er viktig for å kunne studere effekter av infeksjoner, immunologi og for utvikling og test av eventuelle behandlinger og vaksiner. Prosjektet søker også å avklare om parasitten har mellomverter eller om den smitter direkte og om den kan smitte vertikalt. Det siste er ikke minst viktig for å kunne utvikle desinfeksjonsprosedyrer for rogn.
Prosjektet er delt i to arbeidspakker (AP-er):

AP 1: Feltarbeid og histologiske analyser
Her skal man følge infeksjoner med N. cyclopteri i rognkjeks gjennom hele produksjonssyklusen fra stamfisk, via rogn og yngel, og rognkjeksen har stått i sjø gjennom en produksjonssyklus for laks for å beskrive påvirkningen denne parasitten har på rognkjeks i oppdrett. I arbeidspakken vil det gjennomføres feltarbeid med uttak av prøver som følges opp av molekylære analyser (real time (sanntids) polymerasekjedereaksjon (RT PCR)) og histologiske analyser i laboratoriet. Det vil utvikles og etableres nye metoder for prøvetaking i felt (biopsi og blodprøver). 

AP 2: Smitteforsøkene
Denme arbeidspakken består av smitteforsøk og er todelt; én del med pilotforsøk for å etablere en smittemodell for N. cyclopteri i rognkjeks og én del som følger opp resultatene fra pilotforsøket i et utvidet smitteforsøk.
 
Prosjektorganisering
Prosjektgruppen består av parasittologer og patologer fra Veterinærinstituttet og Universitetet i Bergen med lang erfaring fra diagnostikk, taksonomi, smitteforsøk og feltarbeid på parasitter.

Veterinærinstituttet vil ha ansvar for AP 1, mens Universitetet i Bergen vil ha ansvaret for AP 2.

I tillegg deltar Patogen Analyse AS med kompetanse på molekylær diagnostikk og analyse av materiale for påvisning av N. cyclopteri.
Følgende formidling er planlagt:
• 2 artikler i vitenskapelige tidsskrifter
• 2–3 M. Sc.-oppgaver (UiT og UiB)
• presentasjon på Havbruk 2018- og Rensefiskkonferansene
• presentasjon på andre relevante møter
keyboard_arrow_up