Program rensefisk: Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
I sluttrapporten oppsummeres den kunnskap som finnes om patogener som kan forårsake sykdom hos arter som benyttes som rensefisk og/eller hos laksefisk, og patogener som har potensiale for spredning fra rensefisk til laksefisk og vice versa. Videre inneholder rapporten en vurdering av faktorer som kan ha betydning for smitterisiko.

 

• Det viktigste tiltaket for å redusere risiko for sykdom og smittespredning er å gå over til å bruke kun oppdrettet, vaksinert rensefisk. Dette innebærer også bruk av oppdrettet stamfisk: det bør arbeides aktivt for å kunne innføre bruken av smittefrie, domestiserte stamfiskpopulasjoner i løpet av få år.
• Det bør iverksettes tiltak for mer effektivt å hindre rømming, og en bør ut fra et smitterisikoperspektiv ikke slippe ut rensefisk etter bruk.
• Det anbefales ikke gjenbruk av rensefisk på annen lokalitet, da dette både kan spre uoppdagede sykdommer (rensefisk som mekanisk vektor) og øke risikoen for introduksjon av nye agens/
sykdommer. Om gjenbruk skal praktiseres på samme lokalitet må helsestatus være god, man må gjennomføre screening for kjente patogener og ha karantenetid for å øke mulighetene for påvisning av eventuelle patogener. All gjenbruk må gjøres i samråd med Mattilsynet og fiskehelsetjenestene. Når det gjelder karantenetid må gjeldende regelverk for hold av rensefisk i merd vurderes.
• Det anbefales å innføre felles retningslinjer for uttak av rensefisk fra merd i forbindelse med operasjoner som for eksempel behandling, sanering, slakting eller flytting av laksefisk. Rensefisk som rømmer i forbindelse med tømming av merd og rensefisk som står igjen fordi en ikke får fisket ut alt utgjør en smitterisiko. Erfaringer rundt dette bør samles, og det bør utarbeides en felles bransjestandard.
• Det er forbedringspotensialer når det gjelder helseattestasjonen som utføres på rensefisk for å redusere smitterisiko. Screening ved bruk av PCR-metoder er sensitive og bør benyttes i større grad. En vil imidlertid bare kunne identifisere kjente patogener med disse metodene. Spesielt bør det screenes for P. perurans for å hindre utbredelse til usmittede laksepopulasjoner og til AGD-frie regioner.
• Karantene i kombinasjon med screening vil øke sjansen for påvisning av kjente patogener, men lovverket er til hinder for bruk av karantene i dag. Ansvarlige myndigheter og brukere av rensefisk må derfor gå sammen for å finne lovmessige og praktiske løsninger på denne utfordringen.
• Ved påvisning av eksotisk listeført agens/sykdom (for eksempel VHSV/VHS) vil nedslakting og sanering være aktuelle tiltak. Det er et behov for en utredning omkring hva som blir konsekvensene for laksefisk ved påvisning av patogener hos rensefisk som regnes som eksotiske.
• Ved sykdomsutbrudd er sporbarhet svært viktig for å kunne begrense og hindre smittespredning. I dag er det vanskelig å spore opphav og distribusjon av rensefisk, egg og larver, noe som er
nødvendig for å finne smittetidspunkt. Det er derfor helt nødvendig å innføre gode rutiner både hos produsentene og brukerne av rensefisk for å kunne fremskaffe relevant informasjon.

 

Results achieved
Summary in English
The final report summarizes available knowledge relating to pathogens known to cause disease specifically in cleaner fish species and in salmonids, as well as pathogens that have the potential to spread from cleaner fish to salmonids and vice versa. Furthermore, the report contains an assessment of factors that may affect the risk of infection.

An extended summary in English is included in the report.