Prosjektnummer
900797
Gjennomgang av NS 9418 Klimaspor for sjømat
Standard Norge har i perioden fra 2011 til dags dato gjennomført et prosjekt for å utvikle en standard for beregning av klimaspor av sjømatprodukter, i form av norsk standard NS 9418 (FHF-prosjekt 900536). I dette arbeidet inngår en standardiseringskomite (SK/N 532) med representanter fra bedrifter i fiskeri- og havbruksnæringen, relevante bransjeorganisasjoner, myndigheter, konsulenter og FoU-miljøer.
Som en del av utviklingen av NS 9418 har forskerne fra fire FoU-miljøer gjennomført et prosjekt for å kvalitetssikre standarden og gi forslag til forbedringer. Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og kystdepartementet og FHF.
Prosjektrapporten oppsummerer arbeidet som er gjort i prosjektet og trekker frem metodiske krav i NS 9418 som er spesielt viktige. Prosjektgruppen fikk ved prosjektstart overlevert et utkast til standard som var resultatet av standardiseringskomiteens arbeid per juni 2012. Dette utkastet dannet grunnlaget for gjennomgangen som vurderte krav i standarden og standardens disposisjon og formuleringer.
Prosjektgruppen anbefaler en omstrukturering av standarden slik at strukturen følger dagens relevante ISO-standarder for LCA og klimaregnskap, at det fjernes unødvendige og uklare krav og viser til mangler i krav og veiledninger i standarden slik den forelå per juni 2012.
Anbefalinger:
• Med hensyn til den funksjonelle enheten, opprettholdes anbefalingen om å bruke “1 kilo spisbart produkt” som referanseenhet for klimasporet.
• Når det gjelder allokering, opprettholdes anbefalingen om at det skal benyttes masseallokering, men det presiseres tilfeller der allokering må skje på grunnlag av volum og/eller energiinnhold.
• Krav til systemgrenser – dvs. hvilke prosesser som skal inkluderes i klimasporet – anbefales gjort helt annerledes enn slik det forelå per juni 2012. Kravene må være langt mer konkrete og fokusere på de prosessene som har signifikant betydning for sjømatens klimaspor. Prosjektgruppen fjernet krav til prosesser som ikke er relevante for klimasporet og omstrukturert kraven i henhold til hvor sannsynlig det er at prosessens bidrag er signifikant. Til sist ble det også anbefalt at NS 9418 ikke inkluderer spesifikke regler for sjømatens bruksfase, det vil si den delen av verdikjeden i fra produktet kommer til forhandler og det konsumeres. Dersom dette skal inkluderes, bør det gjøres i henhold til reglene i de overordnede ISO-standardene.
• Kravene til hvilke data som skal brukes ble presisert og komplimentert. Blant annet ble det inkludert konkrete krav til hvordan transporter, avfall, elektrisitet og drivstoff skal håndteres i klimasporet. Det ble også klargjort hvordan man kan benytte gjennomsnittsberegninger som en del av beregningen.
• Det ble påpekt at standarden må være tydelig på forventet LCA-kompetanse hos de som skal bruke standarden, hvilke formål den retter seg mot og hvor i sjømatens verdikjede man forventer at klimasporet beregnes.
Rapporten gir i tillegg til grunnlaget for prosjektgruppens forslag til standard, og diskusjon av den, eksempler på beregning av klimabidrag i fra prosesser i sjømatens klimaspor og en oversikt over relevante datakilder for klimasporberegninger av sjømat.
-
Rapport: Gjennomgang av norsk standard for klimasporing av sjømat, NS 9418
SINTEF-rapport A23371. 4.09.2012. Av Erik Skontorp Hognes (SINTEF Fiskeri og havbruk), Friederike Ziegler (Institutet för Livsmedel och Bioteknik AB – SIK), Erik Svanes, (Østfoldforskning) og Annik Magerholm Fet (NTNU).
-
Rapport: Referat og presentasjoner – Workshop: Gjennomgang av Norsk Standard for klimasporing av sjømat, NS 9418
SINTEF. Nor-Fishing 2012, Trondheim spektrum.
Klimaregnskap er et viktig redskap i et systematisk arbeid for å redusere utslipp av drivhusgasser og i en bærekraftig utvikling av norsk sjømatproduksjon. For å bruke klimaregnskap trengs det standarder og disse må etterprøves for å sikre at de er i tråd med beste tilgjengelig praksis for livsløpsanalyser (LCA) og sikre at de er anvendbare og gjennomførbare for sjømatnæringen og de som støtter dem i arbeidet med å redusere deres klimapåvirkning.
Parallelt med dette prosjektarbeidet pågår et arbeid for å utvikle en Norsk Standard for bestemmelse av produktkategoriregler for klimaspor av sjømat, NS 9418. For å sikre troverdighet i markedet og øke brukervennligheten bør utkastet til Norsk Standards “Klimaspor for sjømat – produktkategoriregler (NS 9418)”, forut for den planlagte offentlige høringen, bli etterprøvd av et ekspertutvalg i fra FoU-miljø og næringsaktører med erfaring fra livsløpsanalyser (LCA) og sjømat.
Gjennomgang av standarden vil innebære eksemplifisering av hva standardens bestemmelser og krav vil medføre med hensyn til resultat (klimasporet) og hvordan beregningene gjennomføres (krav til ressurser for analysene). Denne gjennomgangen vil skje på grunnlag av eksisterende kunnskap om klimasporing og livsløpsvurderinger av norske og internasjonale sjømatsystemer og produkter i fra både villfangst og oppdrett. Resultatene vil gi grunnlag for å kvalitetssikre det endelige dokumentet, når det skal fastsettes som NS 9418. De vil også bidra til å gi økt internasjonal tiltro til NS 9418 som det beste grunnlaget for et globalt standardiseringsarbeid i regi av ISO.
Foreliggende prosjekt er også relevant for FHF-prosjekt 900795 (Redusert klimapåvirkning fra sjømatnæringen) som er under oppstart. En god standard, som kan bidra til å redusere utslippene av drivhusgasser fra norsk sjømatproduksjon, er også relevant for FHF sine overordnede strategier om å bidra til bærekraftig utvikling av sjømatnæringen, samt satsinger innen etterspørselsforhold knyttet til bærekraft og miljø.
• Å etterprøve krav og anbefalinger slik de foreligger i utkastet til Norsk Standards “Klimaspor for sjømat – produktkategoriregler (PCR)” (NS9418) før utsendelse på offisiell høring.
• Å kartlegge data og datakvalitet i offentlige statistikker, i databaser og internt blant aktørene i fiskeri- og havbruksnæringen samt i prosesseringsindustrien og i senere omsetningsledd som grossister og detaljister/butikkjeder.
På bakgrunn av resultatene av etterprøvingene og datakartleggingen skal standardens krav og anbefalinger eventuelt kunne justeres. Dette skal i neste omgang sikre:
o en standard med hensiktsmessige krav til metode og data
o en tydelig, sammenhengende og anvendelig standard som kan brukes som grunnlag for måling av klimaspor samt utvikling av støtteverktøy for klimaregnskap i sjømatindustrien
o en standard som er i samsvar med sentrale dokumenter og standarder for klimasporing og livsløpsanalyser
o en helhetlig forståelse av innholdet i standarden med praktiske eksempler på hvordan kravene i standarden kan oppfylles
o en standard som er relevant og kjent for norsk og internasjonal sjømatnæring og som har hensiktsmessige krav til metode og data
• Å kartlegge data og datakvalitet i offentlige statistikker, i databaser og internt blant aktørene i fiskeri- og havbruksnæringen samt i prosesseringsindustrien og i senere omsetningsledd som grossister og detaljister/butikkjeder.
På bakgrunn av resultatene av etterprøvingene og datakartleggingen skal standardens krav og anbefalinger eventuelt kunne justeres. Dette skal i neste omgang sikre:
o en standard med hensiktsmessige krav til metode og data
o en tydelig, sammenhengende og anvendelig standard som kan brukes som grunnlag for måling av klimaspor samt utvikling av støtteverktøy for klimaregnskap i sjømatindustrien
o en standard som er i samsvar med sentrale dokumenter og standarder for klimasporing og livsløpsanalyser
o en helhetlig forståelse av innholdet i standarden med praktiske eksempler på hvordan kravene i standarden kan oppfylles
o en standard som er relevant og kjent for norsk og internasjonal sjømatnæring og som har hensiktsmessige krav til metode og data
En god standard vil være nyttig for norsk sjømatnæring ved at det gir en troverdig plattform for dokumentasjon av deres produkters klimapåvirkning.
Aktiv bruk av klimaregnskap vil gi beslutningstakere i sjømatnæringen en viktig input i arbeidet med å redusere og effektivisere ressursbruken gjennom deres produkters verdikjede. Redusert og effektiv ressursbruk vil bidra til økt lønnsomhet. For at standarden skal gjøre det enklere å bruke klimaregnskap er det viktig at kravene er i tråd med næringens behov og forutsetninger.
En god standard er også avgjørende for å oppfylle krav og forventninger, om dokumentasjon av produktets miljøegenskaper, i fra kunder i viktige markeder. Denne dokumentasjonen kan gi de produktene med lavest klimapåvirkning en økt markedspris, men dette forutsetter at dokumentasjonen er i henhold til en standard som har troverdighet i markedet.
Aktiv bruk av klimaregnskap vil gi beslutningstakere i sjømatnæringen en viktig input i arbeidet med å redusere og effektivisere ressursbruken gjennom deres produkters verdikjede. Redusert og effektiv ressursbruk vil bidra til økt lønnsomhet. For at standarden skal gjøre det enklere å bruke klimaregnskap er det viktig at kravene er i tråd med næringens behov og forutsetninger.
En god standard er også avgjørende for å oppfylle krav og forventninger, om dokumentasjon av produktets miljøegenskaper, i fra kunder i viktige markeder. Denne dokumentasjonen kan gi de produktene med lavest klimapåvirkning en økt markedspris, men dette forutsetter at dokumentasjonen er i henhold til en standard som har troverdighet i markedet.
Prosjektet utføres i fire steg:
1) Planleggingsmøte
2) Gjennomgang av standarden, forslag til endringer og oversikt over datakilder
3) Workshop med presentasjon av utkast til standard og resultater fra gjennomgangen
4) Forslag til endringer i standard og rapport.
1) Planleggingsmøte
2) Gjennomgang av standarden, forslag til endringer og oversikt over datakilder
3) Workshop med presentasjon av utkast til standard og resultater fra gjennomgangen
4) Forslag til endringer i standard og rapport.
Hvert av stegene er her beskrevet mer i detalj:
Steg 1: Planleggingsmøte med referansegruppen for NS 9418
Deltakere: SFH, NTNU og Østfoldforskning
Deltakere: SFH, NTNU og Østfoldforskning
Formålet med dette steget er å legge en plan for arbeidsmøtene i steg 2, det vil si at selve gjennomgangen av standarden vil foregå i steg 2. Møtet gjennomføres i form av et telefonmøte mellom FoU deltakerne og resultatet formidles og diskuteres med utvalgte medlemmer av NS 9418-referansegruppen og eventuellt andre inndustriaktører. Allerede på dette møtet vil det legges vekt på systemgrenser og hva som kan, bør og må inkluderes i et klimaregsnkap av sjømat.
Med plan menes her at man velger ut spesielle deler av standarden som bør studeres og eksemplifiseres.
Tema som er spesielt aktuelle for gjennomgangen er:
• Systemgrenser: Hva kan, hva bør og hva må inkluderes i klimasporet? Dette blir et spesielt viktig punkt og det vil her gjennomføres enklere beregninger basert på kjente data i fra norske sjømatsystemer.
• Krav til primær- og sekundærdata og tilgjengelige datakilder og disse kildenes tilgjengelighet og kvalitete.
• Konsekvenser av allokeringsmetode for sluttresultat og for bruk av biprodukter.
• Problematisering rundt krav til data for elektrisitetsproduksjon og andre energibærere.
• Studere betydningen av kapitalinvesteringer i fiske, oppdrett og prosessering, og hvilken betydning dette har for systemgrenser.
• Kvantifisering av klimaspor i henhold til standarden, for produkter som allerede har fått beregnet et klimaspor, for så å sammenligne resultatene.
• Gjennomgang av produkter som står i CPC-listen og kontroll av hvorvidt standarden dekker disse
• Sammenligning av gjeldende versjon av PAS 2050:2 som også er en standard for klimasporing av sjømat og som er under utvikling av British Standard Institute.
Med plan menes her at man velger ut spesielle deler av standarden som bør studeres og eksemplifiseres.
Tema som er spesielt aktuelle for gjennomgangen er:
• Systemgrenser: Hva kan, hva bør og hva må inkluderes i klimasporet? Dette blir et spesielt viktig punkt og det vil her gjennomføres enklere beregninger basert på kjente data i fra norske sjømatsystemer.
• Krav til primær- og sekundærdata og tilgjengelige datakilder og disse kildenes tilgjengelighet og kvalitete.
• Konsekvenser av allokeringsmetode for sluttresultat og for bruk av biprodukter.
• Problematisering rundt krav til data for elektrisitetsproduksjon og andre energibærere.
• Studere betydningen av kapitalinvesteringer i fiske, oppdrett og prosessering, og hvilken betydning dette har for systemgrenser.
• Kvantifisering av klimaspor i henhold til standarden, for produkter som allerede har fått beregnet et klimaspor, for så å sammenligne resultatene.
• Gjennomgang av produkter som står i CPC-listen og kontroll av hvorvidt standarden dekker disse
• Sammenligning av gjeldende versjon av PAS 2050:2 som også er en standard for klimasporing av sjømat og som er under utvikling av British Standard Institute.
Steg 2: Gjennomgang av standarden, forslag til endringer og oversikt over datakilder
Prosjektdeltakere: SFH, NTNU, Østfoldforskning, Nofima og Institutet för Livsmedel och Bioteknik AB (SIK).
I henhold til utvalgte fokusområder (i fra steg 1) foretas det en gjennomgang av standarden og kartlegging av datakilder. Gjennomgangen utføres i form av to heldags arbeidsmøter med egeninnsats i mellom arbeidsmøtene. I disse arbeidsmøtene vil også representanter i fra industrien og i fra NS 9418-referansegruppen, med kunnskap og erfaring med LCA og sjømat, inviteres til å delta,
I det første arbeidsmøtet vil man i tillegg til å starte gjennomgangen av de metodiske kravene i standarden fremskaffe en oversikt over relevante datakilder og Nofima, ved Petter Olsen, vil bidra med kunnskap om moderne teknologi og muligheter for data på energibruk i norske fiskerier. Det andre arbeidsmøtet vil hovedsakelig fokusere på evaluering av metodiske krav.
Prosjektdeltakere: SFH, NTNU, Østfoldforskning, Nofima og Institutet för Livsmedel och Bioteknik AB (SIK).
I henhold til utvalgte fokusområder (i fra steg 1) foretas det en gjennomgang av standarden og kartlegging av datakilder. Gjennomgangen utføres i form av to heldags arbeidsmøter med egeninnsats i mellom arbeidsmøtene. I disse arbeidsmøtene vil også representanter i fra industrien og i fra NS 9418-referansegruppen, med kunnskap og erfaring med LCA og sjømat, inviteres til å delta,
I det første arbeidsmøtet vil man i tillegg til å starte gjennomgangen av de metodiske kravene i standarden fremskaffe en oversikt over relevante datakilder og Nofima, ved Petter Olsen, vil bidra med kunnskap om moderne teknologi og muligheter for data på energibruk i norske fiskerier. Det andre arbeidsmøtet vil hovedsakelig fokusere på evaluering av metodiske krav.
Steg 3: Workshop med presentasjon av utkast til standard og resulater fra gjennomgangen
Prosjektdeltakere: SFH, NTNU, Østfoldforskning og NOFIMA.
Med grunnlag i resultat av de to foregående stegene arrangeres det en workshop med følgende innhold:
• Utkast til NS 9418 legges frem for industriaktører og andre potensielle brukere for å danne grunnlag for innspill i fra dem i forbindelse med påfølgende høring av standarden. Her vil det forberedes et godt sett med bakgrunnsinformasjon og eksempler for å øke engasjementet blant industriaktører og andre potensielle brukere, blant annet må det vurderes om det bør gis en kort innføring i LCA.
• Presentasjon av funn i gjennomgang av standarden (steg 1 og steg 2).
• Diskusjon og tilbakemeldinger til standarden. Deler av workshopen kan arrangeres som en paneldebatt der aktuelle spørsmål er:
o Hvorfor utvikles en PCR for sjømat?
o Hvilken nytteverdi vil det gi den enkelte produsent å bruke klimaregnskap på sine produkt?
o Hva vil det kreve å utarbeide et klimaregnskap for et sjømatprodukt?
o Hvordan forholder dette arbeidet seg til det arbeidet som gjøres av BSI?
Prosjektdeltakere: SFH, NTNU, Østfoldforskning og NOFIMA.
Med grunnlag i resultat av de to foregående stegene arrangeres det en workshop med følgende innhold:
• Utkast til NS 9418 legges frem for industriaktører og andre potensielle brukere for å danne grunnlag for innspill i fra dem i forbindelse med påfølgende høring av standarden. Her vil det forberedes et godt sett med bakgrunnsinformasjon og eksempler for å øke engasjementet blant industriaktører og andre potensielle brukere, blant annet må det vurderes om det bør gis en kort innføring i LCA.
• Presentasjon av funn i gjennomgang av standarden (steg 1 og steg 2).
• Diskusjon og tilbakemeldinger til standarden. Deler av workshopen kan arrangeres som en paneldebatt der aktuelle spørsmål er:
o Hvorfor utvikles en PCR for sjømat?
o Hvilken nytteverdi vil det gi den enkelte produsent å bruke klimaregnskap på sine produkt?
o Hva vil det kreve å utarbeide et klimaregnskap for et sjømatprodukt?
o Hvordan forholder dette arbeidet seg til det arbeidet som gjøres av BSI?
Workshopen vil arrangeres i tilknytning til Nor-Fishing 2012 i Trondheim, foreløpig dato er satt til 14. august. For å sikre deltakelse i fra viktige næringsaktørere og andre interssenter så vil prosjektgruppen blant annet:
• Foreta en kartlegging av målgruppen for workshopen. Dette skal gi en oversikt ned på personnivå med navn og kontaktinfomasjon.
• Spesielt viktige personer kontaktes direkte per telefon.
• Kartlegge hvilke aktiviteter som er planlaget under Nor-Fishing og tilpasse tidspunkt og sted for workshop.
• Det vil tidlig i prosjektperioden bli sendt ut informasjon om workshopen.
• Informasjon om workshopen vil sendes ut i flere omganger og oppdateres med informasjon om hvem som har meldt seg på. I denne informasjonen vil det også gis forklaring av hva LCA og klimaregnskap er og motivasjonen for utviklingen av en standard.
• For å spre informasjon om workshopen (og det tilhørende arbeidet med standard) vil blant annet SINTEFs og FHFs informasjonskanaler benyttes sammen de andre prosjektdeltakernes kanaler.
• Det vil etableres en funksjon for påmelding over internett.
• Foreta en kartlegging av målgruppen for workshopen. Dette skal gi en oversikt ned på personnivå med navn og kontaktinfomasjon.
• Spesielt viktige personer kontaktes direkte per telefon.
• Kartlegge hvilke aktiviteter som er planlaget under Nor-Fishing og tilpasse tidspunkt og sted for workshop.
• Det vil tidlig i prosjektperioden bli sendt ut informasjon om workshopen.
• Informasjon om workshopen vil sendes ut i flere omganger og oppdateres med informasjon om hvem som har meldt seg på. I denne informasjonen vil det også gis forklaring av hva LCA og klimaregnskap er og motivasjonen for utviklingen av en standard.
• For å spre informasjon om workshopen (og det tilhørende arbeidet med standard) vil blant annet SINTEFs og FHFs informasjonskanaler benyttes sammen de andre prosjektdeltakernes kanaler.
• Det vil etableres en funksjon for påmelding over internett.
Steg 4: Sluttrapportering og revidert standard
Prosjektdeltakere: SFH, NTNU og Østfoldforskning.
På grunnlag av gjennnomgang (steg 1 og 2) og workshop (steg 3) utarbeide forslag til endringer i utkast til standard og funn og anbefalinger i fra steg 1, 2 og 3 dokumenteres i en rapport. Ansvaret for rapporten fordeles mellom prosjektdeltakerne.
Det skal arrangeres en workshop i august 2012 i tilknytning til Nor-Fishing 2012. Til dette møtet vil næringsaktører i fiskeri- og havbruksnæringen inviteres. Utkast til standard (NS 9418) og resultater fra gjennomgangen vil bli presentert og drøftet.
Det vil utarbeides en faglig sluttrapport ved prosjektslutt. Forslag til endringer i standarden NS 9418 redegjøres for her.