Til innholdet

Prosjektnummer

900660

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900660
Status: Avsluttet
Startdato: 26.09.2011
Sluttdato: 30.12.2014

Pumping og håndtering av smolt

Det har blitt påpekt store tapstall og spørsmål om hvor fisken blir av. Det har blitt viet mye oppmerksomhet på skadet fisk samtidig som bevisstheten omkring fiskevelferd øker blant folk flest. Det er nødvendig med forskning som viser at næringen tar slike utfordringer på alvor. Den økonomiske nytteverdien næringen vil oppleve av å redusere tap og nedklassifisering av fisk grunnet redusert kvalitet og økt skade som pumping og håndtering kan medføre er betydelig.

Forskning utført av Nofima i dette prosjektet, har vist at en viss grad av håndtering uten at dette fører til skader og unødvendig stress, kan gjøre fisken mer robust og tilpasningsdyktig til det røffe miljøet den møter etter sjøutsett. Forskerne poengterer at ved evaluering av effekter av håndteringsstress bør det ikke ensides fokuseres på dødelighet. Stressrespons og skinnproblematikk vil ha stor negativ betydning for fiskens velferd og prestasjon utover dødelighet og må tas på alvor.

Smolt bør ikke trenges så hardt at laktatnivåer i blodet overskrider 5 mmol/l. Med enkle metoder kan oppdrettere selv måle blodverdier underveis i prosessen og justere trengingen slik at laktatnivåene holder seg lavere enn anbefalte verdi. Forsøkene viste at trenging i tre timer stresser smolten i signifikant større grad enn trenging i en time.

Gjentatt trenging og pumping (en gang per uke i fem uker) førte i to uavhengige forsøk til skinnskader som påvirket smoltens overlevelse og velferd også etter sjøutsett. Fisk fra samme forsøk viste avvikende evne til osmoregulering uttrykt som plasma-klorid og gjelle ATP-ase.

Nofima viste at for høy vannhastighet ved pumping kan gi skjelltap og det anbefales å begrense hastighet ved pumping av smolt til maksimalt 2,3 m/s.

Ved et av forsøkene som ble utført, viste gjentatt bruk av sedativer til økt dødelighet. Årsaken til dette er ennå ukjent, men to hypoteser er at overdreven sedasjon forstyrrer osmoregulering og/eller at utstrakt sedasjon før utsett gjør fisken mindre robust og lite tilvendt den røffe overgangen til et liv i sjø.

Måling av stress og skader utover håndteringsprosesser på tre kommersielle anlegg viste ingen tegn til alvorlige skader eller alvorlig stress, selv om forhøyede stressnivåer ble målt på noen av målingsstasjonene på noen av anleggene.
Pumping og mye håndtering viser seg å være svært stressende for fisken i form av fysiske skader, fysiologisk stress og redusert velferd. Årlig rapporteres det om store tap av fisk både før og etter sjøsett. De registrerte tapene kommer i hovedsak fra sykdom, sår og skader som igjen kan føre til infeksjoner og soppangrep. Skader og skjelltap som følge av pumping øker i tillegg faren for predasjon (at visse dyr tar andre som bytte og lever av dem) og forårsaker osmoregulatoriske begrensninger (en komplisert prosess som regulerer/stabiliserer trykket i væskebalansen) etter sjøsett.

Nofima Marin har i perioden 2009–2011 jobbet med FHF-prosjektet ”Pumping av torsk og laks: Faktorer som påvirker velferd og kvalitet”, FHF-prosjekt 900304. Det mest åpenbare som skiller smolt fra slaktefisk hva angår pumping og håndtering er at smolt skal vokse og leve forholdsvis lenge etter behandlingen og prestere i sjø. Lite skånsom pumping inkluderer vinkler og ventiler i røret som forårsaker skader på gjeller, finner og skinn, suboptimal akselerasjon og mangel av følelse av kontroll som fører til høye nivåer av fysiologisk stress målt i kortisol (stresshormon), glukose, laktat (melkesyre) og lave pH-verdier. Alle disse stress- og velferdsutfordringene kan forårsake nedklassifisering av kvalitet.

Med bakgrunn i det man vet om skader av pumping og trenging på slaktefisk er det liten tvil om at også tilsvarende behandling av smolt vil være uheldig. Ved å se på langtidseffekter av pumping og håndtering er det også mulig å se på effekter av gjentatt stress. Gjentatt stress kan føre til akkumulert stress i og med at fisken ikke får mulighet til å restituere seg tilstrekkelig mellom hver stressrespons. Spesielt ved sjøutsett vil fisken bli utsatt for gjentatt stress ved at den håves, trenges og pumpes inn i brønnbåt/bil og likeså ut igjen før den havner i not. Alle disse håndteringene er stressende isolert fra hverandre og stressresponsen med de påfølgende skadene vil bli enda mer omfattende når fisken blir utsatt for flere av stressfaktorene fortløpende, uten at fiskene får mulighet til restitusjon. Dette kan i verste fall få konsekvenser på lang sikt, etter at fisken er satt i sjø.

I november 2010 ble det arrangert et arbeidsmøte i regi av FHF der blant annet flytting av smolt var tema for gruppearbeid. Under gruppearbeidet ble følgende spørsmål stilt: ”Hva er de største utfordringene hva angår pumping/flytting av smolt?”, ”Hva er årsaken til de store tapstallene?”, og ”Hvor er kunnskapsbehovet størst?”. Diskusjonene var vidtomfattende og omhandlet utfordringer i hele ferskvannsfasen fra yngel til smolt, telling, sortering, forskjeller mellom parr og smolt og mellom høst- og vårsmolt, ulike metoder å flytte fisken på osv.

I mai 2011 ble det gjennomført et nytt FHF-møte der tanker rundt pumping og håndtering av smolt ble presentert på nytt. Konklusjonen fra diskusjonene i etterkant av dette innlegget er at problemstillingene i ferskvann er mange og ulike. I ferskvannsfasen gjennomgår laksen store fysiologiske og morfologiske endringer og det er mye som tyder på at utfordringene endrer seg med laksens utvikling.

Med bakgrunn i dette blir det for omfattende for dette prosjektet å håndtere utfordringer i hele ferskannsfasen både med hensyn til biologisk utvikling og til det mangfold av metoder og praksis som er tilpasset utviklingstrinnene. Man har dermed valgt å avgrense dette prosjektet til å omhandle siste del av ferskvannsfasen mens laksen er smolt, og dermed ikke yngel- og parrstadiene.
Å redusere skader og øke velferd hos smolt som blir pumpet og håndtert samt å forhindre at det oppstår senskader som følge av røff behandling tidligere i livet.

Delmål
1. Å kartlegge problemet med pumping og håndtering i næringen.
2. Å isolere pumpe- og håndteringsfaktorer som påvirker smoltkvalitet og -velferd, og reduserer prestasjonen etter sjøsett.
3. Å vurdere alternativ driftsform.
4. Å definere grenseverdier og lage protokoll for “best practice”.
Den økonomiske nytteverdien næringen vil oppleve av å redusere tap og nedklassifisering av fisk grunnet redusert kvalitet og økt skade som pumping og håndtering kan medføre, kan grovt regnes ut til å omhandle flere 100 millioner kroner. I dette estimatet er det tatt hensyn til at man ikke vet hvor mye av det registrerte tapet på ca. 100 millioner fisk som skyldes pumping og/eller håndtering (om kun 1 % av tapet skyldes pumping/håndtering blir dette ca. 100 millioner kroner beregnet ut fra dagens laksepris). Estimatet tar videre hensyn til at mye av det økonomiske tapet ikke bare omhandler død fisk, men også nedklassifisering på grunn av dårlig kvalitet.

En videre nytteverdi for næringen er det etiske hensynet. De siste årene har det vært mye negativt mediafokus for oppdrettsnæringen. Det har blitt påpekt store tapstall og undring over hvor fisken blir av. Det har blitt viet mye oppmerksomhet på skadet fisk, samtidig som bevisstheten om fisk sin oppfatning av smerte øker blant folk flest. Det er nødvendig med forskning som viser at næringen tar slike utfordringer på alvor.
Prosjektet gjennomføres i 3 påfølgende arbeidspakker:
 
Arbeidspakke 1: Kartlegging av problemet med pumping og håndtering i næringen
Pumping og håndtering innebefatter mange risikomomenter for fisken og en kartlegging av utfordringene ut fra næringens ståsted er et nødvendig startsted for prosjektet. Det vil bli gjennomført intervjuer og møter med pumpeaktører og oppdrettere. Prosjektet vil starte med å invitere pumpeprodusenter til et fellesmøte.

Delmål for arbeidspakke 1
Kartlegge problemområdene angående pumping/håndtering av smolt hos næringsaktører gjennom møter og intervjuer

Arbeidspakke 2: Effekt av pumping og håndtering av smolt
Denne arbeidspakken er av eksperimentell art, spesielt vil det legges vekt på standardiserte forsøk for å isolere faktorer som forårsaker skader og stress under pumping og håndtering. Diskusjoner fra de omtalte møtene samt erfaringer fra det pågående ”pumpe”-prosjektet belyser flere faktorer som kan skade fisken.

Delmål for arbeidspakke 2
1. Kvantifisere skjelltap
2. Gjennomføre kontrollerte forsøk med effekter av trenging av smolt.
3.  Se på korttidseffekter av isolerte pumpe- og håndteringsfaktorer (trenging, pumping, vakuum, trykk, akselerasjon)
4. Se på korttidseffekter av gjentatt pumping og trenging
5. Se på langtidseffekter av eksponering for enkelthendelser og gjentatt pumping og trenging ved å følge fisken 3 måneder etter utsett i sjø
6. Definering av grenseverdier for punktene ovenfor
7. Sammenlikne effekter av pumping og trenging hos ikke-sedert (bedøvd) fisk og fisk sedert med middelet Aqui-S (6 ppm)

Arbeidspakke 3: Utforming av protokoll med grenseverdier for pumping og håndtering av smolt
Næringen har behov for dokumenterte grenseverdier for stress for å unngå negative velferds- og kvalitetseffekter. I det pågående pumpeprosjektet jobber man med en slik protokoll for slaktefisk, men ettersom verdiene for voksen fisk ikke kan overføres direkte til smolt ser en behovet for å lage en egen protokoll for smolt. Man vil ta inn verdier fra litteraturen samt stressverdier en finner i prosjektet.

Delmål for arbeidspakke 3
Utforming av protokoll for ”best practice” av smoltoppdrett med hensyn på pumping og håndtering.
Det har vært gjennomført lite forskning på effekter av pumping av fisk, både av grunnleggende- og næringsrettet karakter. Mange knytter pumping til flere av problemene vedrørende bløtt råstoff, spalting og stort vanntap. Det knyttes også stor bekymring til om den levende fiskens velferd ivaretas godt nok når den pumpes. For prosjektets framgang er det avgjørende at man får god kontakt med sentrale smoltprodusenter og kartlegger deres bekymringer og områder det bør konsentreres om. Tett oppfølging av denne kontakten er også viktig.
 
I tillegg til Nofimas rapportserie og fagpresse, vil det bli lagt vekt på å informere om resultatene fra prosjektet på nasjonale og internasjonale konferanser, og møter i regi av FHF. Det vil være et absolutt mål at prosjektet resulterer i 2 vitenskapelige artikler med fagfellebehandling. Tentative titler kan være:
• Long term effects of pumping and crowding of Atlantic salmon smolt
• Effects of repeated versus single events of handling of Atlantic salmon smolt
• Vulnerability of Atlantic salmon smolt to pumping of crowding compared to adults
 
Forøvrig vises det til leveransene i prosjektet hvor resultater formidles til bransjen gjennom faktainformasjon for hver arbeidspakke.
keyboard_arrow_up