Prosjektnummer
900559
TEKMAR 2010: Teknologisk innovasjon i havbruk
TEKMAR 2010 hadde 303 deltagere som fulgte med på presentasjoner og deltok aktivt i rundebordsdiskusjoner og gul lapp-seanser i kjent TEKMAR stil.
Det var om lag 75 % industrideltagelse, fra Hammerfest i nord til Hjelmeland i sør, noe som i følge arrangørene underbygger TEKMAR som en viktig nasjonal arena for teknologi og drift av lakseoppdrettsanlegg.
Program, deltakerliste og presentasjoner er i tillegg til FHFs nettsider også lagt ut på nettsiden tekmar.no.
-
TEKMAR 2010 Presentasjon av Arnfinn Ingjerd, Maritimt forum- Samarbeid når du kan - konkurer når du må
-
TEKMAR 2010 Presentasjon av Bengt Ove Hagen, ICA Norge- Oppdrett og handel-09082011
-
TEKMAR 2010 Presentasjon av Bjørn Røthe Knutsen, Mattilsynet- Skjørtforbud fra 1 januar 2011
-
TEKMAR 2010 Presentasjon av Botngaard- Helduk, hvordan kan andre andre teknologier tilrettelegge for mer effektiv avlusingsoperasjon
-
TEKMAR 2010 Presentasjon av Erik Skontorp Hognes- Miljøanalyse og LCA
-
TEKMAR 2010 Presentasjon av Jana Guenther, SINTEF- Begroing på oppdrettsnøter-09082011
-
TEKMAR 2010 Presentasjon av Jostein Storøy, SINTEF- 2,5 millioner tonn i 2020-09082011
-
TEKMAR 2010 Presentasjon av Karl Almås, SINTEF- 1 million tonn laks-og hva så?
-
TEKMAR 2010 Presentasjon av Leif Inge Nordhammer, Salmar- 2,5 million tons from Norway in 2020 -Trends and future opportunities
-
TEKMAR 2010 Presentasjon av Oddbjørn Rødsten, TelCage AS- Eksponerte lokaliteter-tidvis utilgjengelig
-
TEKMAR 2010 Presentasjon av Ole-Kristian Flaaen og John Knædahl, Sølvtrans- Avlusing med brønnbåt
-
TEKMAR 2010 Presentasjon av Otto Andreassen, Nofima- Framtidig lakseoppdrett - plass til alle, eller noen
-
TEKMAR 2010 Presentasjon av Pascal Klebert og Erik Høy, SINTEF- Skjørt vs helpresenning - Tro og viten fra Topilouseprosjektet
-
TEKMAR 2010 Presentasjon av Per Gunnar Kvenseth, Villa Organic- Optimal bruk av rensefisk
-
TEKMAR 2010 Presentasjon av Petter Arnesen, Marine Harvest- Salmon Aquaculture Dialogue_Marine Harvest
-
TEKMAR 2010 Presentasjon av Randi Nygaard Grøntvedt, Veterinærinstituttet- Få lusa under kontroll
-
TEKMAR 2010 Presentasjon av Roar Paulsen, Lerøy- Merdteknologi og drift på eksponerte lokaliteter
-
TEKMAR 2010 Presentasjon av Solveig M R Nygård, FOMAS- Håndtering av fisk før under og etter lusebehandling
-
TEKMAR 2010 Presentasjon av Svein Tveiten, Rantex- Avlusing med helpresenning - umulig eller en helt vanlig dag på jobben
-
TEKMAR 2010 Presentasjon av Torgeir Edvardsen, SINTEF- Kan norsk oppdrettsindustri bidra til Europas rolle som global matprodusent
-
TEKMAR 2010 Åpning av Vidar Ulriksen, FKD- Sjøbasert lakseoppdrett - kvileskjær, parkert eller framtidsindustri
Bedriftene i klyngen av sjømatprodusenter og teknologileverandører står overfor felles teknologiske utfordringer, og med mange kapitalsvake små og mellomstore bedrifter er det nødvendig å bringe aktørene på banen på en “myk” måte gjennom en arena som TEKMAR.
Tidligere har bedrifter sett på hverandre som konkurrenter. I de senere år har næringen blitt mer moden, noe bl.a. integrasjon både i oppdrettsselskaper og teknologileverandører har medvirket til. Samtidig er det nye og mer komplekse utfordringer som “oppstår”, og det kreves også at en “etterfyller” med bidrag fra andre industriaktører, kompetansemiljøer osv. Til eksempel er det nærliggende å peke på lakselusutfordringen.
Den inkluderende tilnærmelsesmåte som ligger i TEKMAR har vist å gi frukter, både ved at havbruksnæringen er åpnet for nye industriaktører, at unike prosjekter har blitt drevet fram, men også at det har bidratt til en “off-the-record”-utvikling av relasjoner mellom kommersielle selskaper.
Fagområdet teknologi for marin biomasseproduksjon har de senere år blitt stadig viktigere, og næringsaktørenes synspunkt er at det er påkrevd med et forsterket fokus på denne typen problemstillinger. Dette kan bl.a. motiveres ut fra at havbruket i stadig større grad vil måtte foregå på mer eksponerte lokaliteter for å sikre nye arealer, med tilstøtende utfordringer.
Videre ser en at stadig tyngre teknologi, eksempelvis av merder og brønnbåter, gjør at en i mange tilfeller ikke er i stand til å oppfylle de økte krav til dyrevelferd som stilles fra markedet. For å kunne sette i gang konkrete arbeider, og sikre havbruksnæringen en proaktiv rolle, er det både viktig å sikre at den brede næringen inviteres og at det legges til rette for at de nødvendige samarbeidsforutsetninger bringes på plass. Dette er selve forutsetningen for å kunne motivere næringen selv til aktiv deltagelse, og derigjennom utløse økt innovasjon og verdiskapning. Prosjektet tar følgelig utgangspunkt i å forankre innovasjonen på næringens egne premisser.
TEKMAR 2009, som Forskningsfondet FHF også delfinansierte, satte ny rekord for antall deltakere med 157, og interessen var tydeligvis stor for dette årets tema: Beredskap og håndtering av fisk. Arrangementet falt sammen i tid med en stor utfordring med lakselus, og ble en viktig arena for diskusjoner rundt utstyr og løsninger for å håndtere denne situasjonen.
En rekke av de utfordringene bedriftene i bransjen står overfor er av prekompetitiv art (for eksempel sikring av verdier på lokalitet, lusebekjempelse, rømmingssikring, biomassekontroll m.v.). Dette innebærer at bedriftene selv og enkeltvis i begrenset grad har mulighet til å opparbeide kunnskap for å møte utfordringene. Det er derfor behov for å etablere fora og mekanismer som kan møte utfordringene og realisere målet om produkter med høyt kunnskapsinnhold. TEKMAR har etter hvert forankret seg som en teknologisk plattform, og danner et godt fundament for å sette norske forskningsutfordringer på dagsorden. De senere år har TEKMAR bidratt i arbeidet med å posisjonere norske FoU-behov overfor den europeiske teknologiplattformen European Aquaculture Technology & Innovation Platform (EATIP) (tidligere EATP) som er etablert, og sørge for at utfordringer innen sjøbasert oppdrett også står på den europeiske forskningsagenda.
Med TEKMAR 2010 er målet å forsterke dette arbeidet videre, ikke minst når det gjelder de tematiske områder, og da spesielt Thematic Area 2, Technology and Systems.
Tidligere har bedrifter sett på hverandre som konkurrenter. I de senere år har næringen blitt mer moden, noe bl.a. integrasjon både i oppdrettsselskaper og teknologileverandører har medvirket til. Samtidig er det nye og mer komplekse utfordringer som “oppstår”, og det kreves også at en “etterfyller” med bidrag fra andre industriaktører, kompetansemiljøer osv. Til eksempel er det nærliggende å peke på lakselusutfordringen.
Den inkluderende tilnærmelsesmåte som ligger i TEKMAR har vist å gi frukter, både ved at havbruksnæringen er åpnet for nye industriaktører, at unike prosjekter har blitt drevet fram, men også at det har bidratt til en “off-the-record”-utvikling av relasjoner mellom kommersielle selskaper.
Fagområdet teknologi for marin biomasseproduksjon har de senere år blitt stadig viktigere, og næringsaktørenes synspunkt er at det er påkrevd med et forsterket fokus på denne typen problemstillinger. Dette kan bl.a. motiveres ut fra at havbruket i stadig større grad vil måtte foregå på mer eksponerte lokaliteter for å sikre nye arealer, med tilstøtende utfordringer.
Videre ser en at stadig tyngre teknologi, eksempelvis av merder og brønnbåter, gjør at en i mange tilfeller ikke er i stand til å oppfylle de økte krav til dyrevelferd som stilles fra markedet. For å kunne sette i gang konkrete arbeider, og sikre havbruksnæringen en proaktiv rolle, er det både viktig å sikre at den brede næringen inviteres og at det legges til rette for at de nødvendige samarbeidsforutsetninger bringes på plass. Dette er selve forutsetningen for å kunne motivere næringen selv til aktiv deltagelse, og derigjennom utløse økt innovasjon og verdiskapning. Prosjektet tar følgelig utgangspunkt i å forankre innovasjonen på næringens egne premisser.
TEKMAR 2009, som Forskningsfondet FHF også delfinansierte, satte ny rekord for antall deltakere med 157, og interessen var tydeligvis stor for dette årets tema: Beredskap og håndtering av fisk. Arrangementet falt sammen i tid med en stor utfordring med lakselus, og ble en viktig arena for diskusjoner rundt utstyr og løsninger for å håndtere denne situasjonen.
En rekke av de utfordringene bedriftene i bransjen står overfor er av prekompetitiv art (for eksempel sikring av verdier på lokalitet, lusebekjempelse, rømmingssikring, biomassekontroll m.v.). Dette innebærer at bedriftene selv og enkeltvis i begrenset grad har mulighet til å opparbeide kunnskap for å møte utfordringene. Det er derfor behov for å etablere fora og mekanismer som kan møte utfordringene og realisere målet om produkter med høyt kunnskapsinnhold. TEKMAR har etter hvert forankret seg som en teknologisk plattform, og danner et godt fundament for å sette norske forskningsutfordringer på dagsorden. De senere år har TEKMAR bidratt i arbeidet med å posisjonere norske FoU-behov overfor den europeiske teknologiplattformen European Aquaculture Technology & Innovation Platform (EATIP) (tidligere EATP) som er etablert, og sørge for at utfordringer innen sjøbasert oppdrett også står på den europeiske forskningsagenda.
Med TEKMAR 2010 er målet å forsterke dette arbeidet videre, ikke minst når det gjelder de tematiske områder, og da spesielt Thematic Area 2, Technology and Systems.
• Å forberede, gjennomføre og rapportere resultatene fra TEKMAR 2010 med sikte på å drive frem en samlende nasjonal satsning på teknologi for marin biomasseproduksjon og drift/operasjon. Sentralt står Norges ledende oppdrettsart, laks, som er å betegne som en modellart innen teknologi og drift i avansert sjøbasert akvakultur.
• Å drive fram etablering av konsortier for tverrfaglig FoU-arbeid innen temaer som den sjøbaserte havbruksindustrien finner betydningsfullle for videre utvikling.
• Å drive fram etablering av konsortier for tverrfaglig FoU-arbeid innen temaer som den sjøbaserte havbruksindustrien finner betydningsfullle for videre utvikling.
Denne nasjonale satsningen skal sikre norske teknologileverandørselskaper og havbruksselskaper en ledende kunnskaps- og konkurranseposisjon.
Teknologi for marin biomasseproduksjon settes på dagsorden
Den primære nytteverdi av prosjektet er at teknologi for marin biomasseproduksjon settes på dagsorden, og at man ved dette bidrar til både produktutvikling, men også til å bedre samarbeid og styrke innovasjons- og forskningskultur innen havbruk i Norge.
Videre gevinst er at forholdene legges til rette for å utvikle og anvende teknologi som gjør at norsk havbruksnæring sikres fortrinn, og økt verdiskapning både direkte i form av teknologiproduksjon og indirekte i form av økt biomasseproduksjon. Prosjektet vil medvirke til at bransjeaktørene i økende grad kan få økt kompetansegrunnlag for å sikre framtidig konkurranseevne, og at bevisstgjøringsprosess og holdningsfremmende arbeid styrkes, bl.a. gjennom at en bidrar til erfaringsoverføring fra andre bransjer.
Tilrettelegge for innovasjon
Det er nødvendig med aktiviteter i flere faser, der en legger vekt på å tilrettelegge for innovasjon gjennom å bringe bredden av teknologiprodusenter og teknologibrukere til samme arena. Samt videre å etablere konsensus om hva som er de overordnede utfordringer for næringen både på kort (inntil 5 år) og lang (inntil 10 år) sikt. Når konsensus foreligger skal aktørene sette i gang arbeid i form av prosjekter. Historien har også vist at en rekke samarbeidsprosjekter har spunnet ut av TEKMAR som arena.
Innovasjonsfremmende
TEKMAR har dokumentert sin posisjon som innovasjonsfremmende, både ved at det er en arena med betydelig deltagelse fra ulike interessenter i havbruksnæringen, i tillegg til at det har blitt et årlig samlingssted for næringen.
Programkomiteens brede sammensetning gjør at programmet hvert år er aktuelt og adresserer de utfordringer næringen står overfor direkte, men også de en ser konturene av. Ved å bringe inn foredragsholdere fra andre industrier gis det ytterligere grunnlag for innovasjoner. En har følgelig fått etablert en metodikk som gjør det mulig for aktørene å ha en god dialog. I dag fremstår TEKMAR som en unik arena også i internasjonal sammenheng hva angår produksjon av laks i sjøbasert oppdrett.
Nettsiden tekmar.no blir videre brukt som spissteknologi- side for aktører som melder sin interesse for havbruksnæringen, og har med det også en viktig funksjon i formidlingssammenheng av kunnskap.
Utnyttelse av resultater i den enkelte bedrift
Endelig utforming av oppgaver og deltagende bedrifter vil fremkomme under TEKMAR. En vet fra tidligere år at bedrifter involverer seg gjennom prosjektdeltakelse. En har også flere eksempler på at bedrifter deltar i utviklingsarbeid, og driver mot kommersielle produkter.
En tilleggsgevinst av TEKMAR er at det gjennom presentasjoner frambringes ”tankegods” som er viktig for ”holdningsskapende” arbeid, og ved det vil medvirke til å videreutvikle kvaliteter utover direkte FoU-relatert arbeid i bedriftene.
Positivt for miljøet
Utnyttelse av resultatene fra FoU-prosjektene forventes i all hovedsak å ha positive miljøkonsekvenser ved at det legges vekt på morgendagens teknologi i havbruk, og ved det finnes løsninger som vil kunne være med på å redusere rømming, redusere kjemikaliebruk (begroing, lakselus), forbedre dyrevelferd i merdkonstruksjoner og fartøy, HMS (helse- miljø og sikkerhet), osv.
TEKMAR 2010 vektlegger bl.a. lakselusverktøyskrinet, spesielt med henblikk på det forestående påbudet om helduk til avlusing fra 1.1.2011. Dette vil bidra til å gjøre havbruket mer miljøriktig, og med dette oppfylle Fiskeri- og kystdepartementets ”strategi for en miljømessig og bærekraftig havbruksnæring”.
Øvrige nytteeffekter
Prosjektet vil ha stor nytteverdi for de deltagende bedrifter, ved at det blir satt fokus på og i praksis tas tak i framtidige utfordringer som er felles for næringen. Det forventes at prosjektet skal bidra til forbedring eller nyutvikling av produkter i de deltagende bedrifter.
Teknologi for marin biomasseproduksjon settes på dagsorden
Den primære nytteverdi av prosjektet er at teknologi for marin biomasseproduksjon settes på dagsorden, og at man ved dette bidrar til både produktutvikling, men også til å bedre samarbeid og styrke innovasjons- og forskningskultur innen havbruk i Norge.
Videre gevinst er at forholdene legges til rette for å utvikle og anvende teknologi som gjør at norsk havbruksnæring sikres fortrinn, og økt verdiskapning både direkte i form av teknologiproduksjon og indirekte i form av økt biomasseproduksjon. Prosjektet vil medvirke til at bransjeaktørene i økende grad kan få økt kompetansegrunnlag for å sikre framtidig konkurranseevne, og at bevisstgjøringsprosess og holdningsfremmende arbeid styrkes, bl.a. gjennom at en bidrar til erfaringsoverføring fra andre bransjer.
Tilrettelegge for innovasjon
Det er nødvendig med aktiviteter i flere faser, der en legger vekt på å tilrettelegge for innovasjon gjennom å bringe bredden av teknologiprodusenter og teknologibrukere til samme arena. Samt videre å etablere konsensus om hva som er de overordnede utfordringer for næringen både på kort (inntil 5 år) og lang (inntil 10 år) sikt. Når konsensus foreligger skal aktørene sette i gang arbeid i form av prosjekter. Historien har også vist at en rekke samarbeidsprosjekter har spunnet ut av TEKMAR som arena.
Innovasjonsfremmende
TEKMAR har dokumentert sin posisjon som innovasjonsfremmende, både ved at det er en arena med betydelig deltagelse fra ulike interessenter i havbruksnæringen, i tillegg til at det har blitt et årlig samlingssted for næringen.
Programkomiteens brede sammensetning gjør at programmet hvert år er aktuelt og adresserer de utfordringer næringen står overfor direkte, men også de en ser konturene av. Ved å bringe inn foredragsholdere fra andre industrier gis det ytterligere grunnlag for innovasjoner. En har følgelig fått etablert en metodikk som gjør det mulig for aktørene å ha en god dialog. I dag fremstår TEKMAR som en unik arena også i internasjonal sammenheng hva angår produksjon av laks i sjøbasert oppdrett.
Nettsiden tekmar.no blir videre brukt som spissteknologi- side for aktører som melder sin interesse for havbruksnæringen, og har med det også en viktig funksjon i formidlingssammenheng av kunnskap.
Utnyttelse av resultater i den enkelte bedrift
Endelig utforming av oppgaver og deltagende bedrifter vil fremkomme under TEKMAR. En vet fra tidligere år at bedrifter involverer seg gjennom prosjektdeltakelse. En har også flere eksempler på at bedrifter deltar i utviklingsarbeid, og driver mot kommersielle produkter.
En tilleggsgevinst av TEKMAR er at det gjennom presentasjoner frambringes ”tankegods” som er viktig for ”holdningsskapende” arbeid, og ved det vil medvirke til å videreutvikle kvaliteter utover direkte FoU-relatert arbeid i bedriftene.
Positivt for miljøet
Utnyttelse av resultatene fra FoU-prosjektene forventes i all hovedsak å ha positive miljøkonsekvenser ved at det legges vekt på morgendagens teknologi i havbruk, og ved det finnes løsninger som vil kunne være med på å redusere rømming, redusere kjemikaliebruk (begroing, lakselus), forbedre dyrevelferd i merdkonstruksjoner og fartøy, HMS (helse- miljø og sikkerhet), osv.
TEKMAR 2010 vektlegger bl.a. lakselusverktøyskrinet, spesielt med henblikk på det forestående påbudet om helduk til avlusing fra 1.1.2011. Dette vil bidra til å gjøre havbruket mer miljøriktig, og med dette oppfylle Fiskeri- og kystdepartementets ”strategi for en miljømessig og bærekraftig havbruksnæring”.
Øvrige nytteeffekter
Prosjektet vil ha stor nytteverdi for de deltagende bedrifter, ved at det blir satt fokus på og i praksis tas tak i framtidige utfordringer som er felles for næringen. Det forventes at prosjektet skal bidra til forbedring eller nyutvikling av produkter i de deltagende bedrifter.
For FoU-miljøene vil prosjektet ha stor verdi gjennom at næringen ”leverer” FoU-utfordringer som den står overfor, og som derved sikrer at kontakten og relevante FoU-oppgaver sikres.
Prosjektet vil videre være et referansested for bl.a. offentlige myndigheter, bevilgende myndigheter osv. relatert til hvilke tema som næringen er opptatt av.
I tillegg ser en at TEKMAR har en viktig funksjon som verktøy for å bringe problemstillinger som er viktige for norsk havbruk inn mot EU-satsninger, herunder EATIP.
For TEKMAR 2010 er undertittelen “1 million tonn laks i 2010”. Dette er en milepæl. Samtidig står en overfor en rekke utfordringer, bl.a. lakselus, som kan innebære en reduksjon i produksjonen om næringen ikke får kontroll.
Med referanse til den såkalte SINTEF-rapporten, er 2010 et år da det er naturlig å stoppe opp og se fremover. Til tross for akutte utfordringer, er det viktig med perspektiver, og TEKMAR 2010 ønsker å bidra til at næringen i en “krisesituasjon” hever blikket.
Samtidig er en klar over “utfordringene”, og det legges derfor vekt på lakselusverktøy og eksponert oppdrett, der det siste også kan være et bidrag til å løse problemer en står oppe i. Innlednings- og avslutningsvis blir det både motivasjonsforedrag og foredrag hvor det samarbeid blir fremhevet.
Aktiviteter som gjennomføres i 2010
1. Avholde seminaret TEKMAR 2010: Teknologisk innovasjon i havbruk.
Med referanse til den såkalte SINTEF-rapporten, er 2010 et år da det er naturlig å stoppe opp og se fremover. Til tross for akutte utfordringer, er det viktig med perspektiver, og TEKMAR 2010 ønsker å bidra til at næringen i en “krisesituasjon” hever blikket.
Samtidig er en klar over “utfordringene”, og det legges derfor vekt på lakselusverktøy og eksponert oppdrett, der det siste også kan være et bidrag til å løse problemer en står oppe i. Innlednings- og avslutningsvis blir det både motivasjonsforedrag og foredrag hvor det samarbeid blir fremhevet.
Aktiviteter som gjennomføres i 2010
1. Avholde seminaret TEKMAR 2010: Teknologisk innovasjon i havbruk.
1.1. Forarbeid til seminaret. Programutarbeidelse, invitere foredragsholdere, organisere praktikaliteter osv.
1.2. Arrangere seminaret med arrangementsdato 7. til 8. desember 2010 på Britannia Hotell og en tar sikte på inntil 150 deltagere. Gjennom dette seminaret vil næringsaktørene kollektivt bli utfordret (primæraktører og sentrale premissgivere), samtidig som en har en bred og inkluderende inngang for aktørene. Hele bredden av næringens aktører vil bli gitt mulighet til å påpeke de spesifikke behov for forskning, bl.a. gjennom de velkjente “gul lapp-seansene”. Hensikten er å koble problemeiere og problemløsere enda tettere, og på den måten å få til enda mer konkret innovasjonsarbeid.
1.3. Etterarbeid: Dette vil inkludere: sammenfatning av seminaret, rapportering og utarbeidelse av prosjektskisser innen prioriterte temaområder; avholde debriefingsmøte med deltakelse fra industriorganisasjonene bak TEKMAR, de institusjonene som finansierer prosjektet og prosjektets ledelse; samt drift av nettsiden tekmar.no.
1.3. Etterarbeid: Dette vil inkludere: sammenfatning av seminaret, rapportering og utarbeidelse av prosjektskisser innen prioriterte temaområder; avholde debriefingsmøte med deltakelse fra industriorganisasjonene bak TEKMAR, de institusjonene som finansierer prosjektet og prosjektets ledelse; samt drift av nettsiden tekmar.no.
2. Nettverksarbeid rettet mot etablering og gjennomføring av prosjekter; og samarbeid med industriorganisasjoner og teknologiske fagmiljø. Utvikling og bygging av konsortier. Relasjonsbygging og bidra til å påvirke slik at problemstillinger relevante for norsk industri kan bli satsningsområder i EU-forskningen.
Organisering
TEKMAR 2010 vil bli arrangert av SINTEF i samarbeid med næringsorganisasjoner og har en programkomité som reflekterer dette.
Prosjektet administreres av SINTEF Fiskeri og havbruk AS med Torgeir Edvardsen som prosjektansvarlig og Leif Magne Sunde som prosjektleder.
Siden TEKMAR startet har SINTEF Fiskeri og havbruk AS påtatt seg kontraktsansvaret overfor finansieringsinstitusjonene. På bakgrunn av at det er svært vanskelig å etablere et konsortium med så mange deltakere som TEKMAR samler, og at det potensielt både kan være motstridene interesser mellom partnergruppene og mellom enkeltbedrifter – hvor en nøytral prosjektansvarlig leder blir viktig – ønskes organisasjonsformen fra de tidligere år videreført.
Det tentative program for TEKMAR 2010 er tilgjengelig på nettsiden tekmar.no