Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 1. kvartal 2023 innen villfiskområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Villfisk
Fiskeri- og fartøyteknologi
Det er utviklet teknologi for sekkeutløser for den mindre snurrevadflåten som vil bedre fangstkontrollen
Prosjekt: 901355
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Olafur A. Ingolfsson
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet (HI)
Resultatmål
Å implementere fangstbegrensningssystemet i snurrevadflåten.
Delmål
• Å utvikle en nedskalert sekkeutløser egnet for den mindre/ minste snurrevadflåten.
• Å implementere fangstbegrensningssystemet gjennom praktisk opplæring av fiskere og redskapsindustri.
Forventet nytteverdi
Dersom man kan begrense og regulere fangstmengde oppad under snurrevadfiske vil en på lenger sikt gjøre dette fisket mer ressursvennlig med jevnere fangster, bedre kvalitet og forbedret HMS (helse, miljø og sikkerhet), spesielt for de minste fartøyene. Fisken får også bedre plass i sekken som følge av utløseren, noe som antakelig resulterer i bedre overlevelse og dermed bedret grunnlag for levendelagring.
Hovedfunn
• Utløseren fra Stenevik er en funksjonell utløser. Den har noen konstrukjsonsmessige svakheter. Man mener likevel at utløserens utforming lett kan forbedres.
• Utløseren fra Uwitec tok inn vann og ble ødelagt i første hal. Enhetens utforming er ikke egnet for å bruke i snurrevadfiske.
• Utfordringer med bruk av fangstbegrensning relateres i all hovedsak til avvik fra teknisk beskrivelse av systemet. Først og fremst er det bruk av sekkeforlengelser som har skapt problemer.
En video om prosjektet er tilgjengelig på YouTube® her.
En video om prosjektet er tilgjengelig på YouTube® her.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene bidrar et stykke på vei til å kunne tilby den mindre snurrrevadflåten en alternativ sekkeutløser, med en teknologi som gjør det enklere å håndtere fangstbegrensningssystem for snurrevadflåten, samt bidrar til at fisken får bedre kvalitet.
Formidlingsplan
Formidling skal skje gjennom praktisk opplæring og implementering, en kortfattet manual, samt video fra undervannsopptak som blir tilgjengelig på nett.
Industri, fersk/fryst torskefisk
Teknologi for kutting av ørebein fra H/G torsk og kvitlange er utviklet, men ønsket industriell hastighet er ikke oppnådd
Prosjekt: 901284
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Stein Ove Østvik
Ansvarlig organisasjon: Jangaard Export AS
Resultatmål
Å utvikle en maskin for nøyaktig kutt av ørebein fra sløyd og hodekappet fisk, som skal inngå som en komponent i fileteringslinje for hvitfisk. En prototyp skal utvikles, bygges, testes og verifiseres i samarbeid mellom norsk fiskeindustri og maskinbygger Curio ehf.
Delmål
• Å utvikle, bygge og innledningsvis teste prototyp med fisk på Island.
• Å teste og evaluere prototyp med fisk i produksjonsanlegg i Norge, og utviklingsprosessen skal kompletteres frem til akseptabel funksjonalitet.
• Å oppnå følgende mål for funksjonalitet:
o Produksjonseffektivitet tilsvarende minst 4 øvede operatører ved manuell skjæring, ved bruk av 1 operatør.
o Stabilt produksjonsutbytte som er høyere enn manuell skjæring over tid, og minimum 3 % bedre enn eventuell eksisterende maskin.
o Ørebeinskuttet skal utføres på en måte som ivaretar spesifikasjonene til aktuelle, definerte filétprodukter innen norsk fiskeindustri. Dette på en bedre måte enn eksisterende manuell eller maskinell kutting.
o Maskinen skal ha høy driftssikkerhet for kontinuerlig fabrikkdrift over flere år, med basis i at manual for forebyggende vedlikehold følges.
• Å utvikle, bygge og innledningsvis teste prototyp med fisk på Island.
• Å teste og evaluere prototyp med fisk i produksjonsanlegg i Norge, og utviklingsprosessen skal kompletteres frem til akseptabel funksjonalitet.
• Å oppnå følgende mål for funksjonalitet:
o Produksjonseffektivitet tilsvarende minst 4 øvede operatører ved manuell skjæring, ved bruk av 1 operatør.
o Stabilt produksjonsutbytte som er høyere enn manuell skjæring over tid, og minimum 3 % bedre enn eventuell eksisterende maskin.
o Ørebeinskuttet skal utføres på en måte som ivaretar spesifikasjonene til aktuelle, definerte filétprodukter innen norsk fiskeindustri. Dette på en bedre måte enn eksisterende manuell eller maskinell kutting.
o Maskinen skal ha høy driftssikkerhet for kontinuerlig fabrikkdrift over flere år, med basis i at manual for forebyggende vedlikehold følges.
Forventet nytteverdi
Reduserte bemanningskostnader – økt utbytte
Sammenlignet med manuell ørebeinskapping bør en maskin kunne erstatte 4 manuelle operatører. Dags(/skift)-kvantum på 10 tonn råstoff medfører da reduserte kostnader på 8 000 kr/skift/linje.
Sammenlignet med manuell ørebeinskapping bør en maskin kunne erstatte 4 manuelle operatører. Dags(/skift)-kvantum på 10 tonn råstoff medfører da reduserte kostnader på 8 000 kr/skift/linje.
En optimalisert maskin med individuell tilpasning av kutt til den enkelte fisk slik intensjonen her er, bør kunne forbedre filétutbyttet med 2 % av hodekappet/sløyd (H/G)-fisk.
Effekt på HMS og miljø
Erstatning av manuell skjæreoperasjon med en funksjonell maskin vil ha betydelig positiv effekt på arbeidsmiljø i form av reduserte slitasjeskader og mer attraktiv arbeidsplass. Det er mer og mindre umulig å skaffe permanent arbeidskraft til slike operasjoner i Norge i dag.
Erstatning av manuell skjæreoperasjon med en funksjonell maskin vil ha betydelig positiv effekt på arbeidsmiljø i form av reduserte slitasjeskader og mer attraktiv arbeidsplass. Det er mer og mindre umulig å skaffe permanent arbeidskraft til slike operasjoner i Norge i dag.
Økt andel filetering av råstoff på kysten av Norge vil kunne ha positive miljøeffekter gjennom redusert transport og emballering av råstoff.
Annet
Økt grad av bearbeiding generelt i norsk fiskeindustri vil gi potensial for bedre markedsposisjonering, for den enkelte bedrift og for næring og verdikjede totalt sett. Dette kan gi grunnlag for økt verdiskapning gjennom høyere pris over tid.
Hovedfunn
• Det er utviklet prinsipp og overordnet konstruksjon for kutting av ørebein fra H/G torsk og kvitlange, og det er utviklet deteksjons- og styringssystem som kan gi korrekt og ønsket kutting av ørebein.
• Det er oppnådd tilfredsstillende kutting av ørebein fra H/G torsk og kvitlange i lave gjennomkjøringshastigheter, men ikke i nødvendige industrielle hastigheter.
• Oppnådde skjæresnitt og utbytte ble bedømt å være bedre enn hva som oppnås ved praktisk manuell skjæring.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Det ble ikke oppnådd tilfredsstillende kutting av ørebein i industriell hastighet, så det er ikke grunnlag for å tilby en kommersiell løsning for hvitfiskindustrien.
Formidlingsplan
Det legges opp til artikkel/oppslag i bransjemedium og publisering av sluttrapport.
Felles satsingsområder
Marked og samfunn
Dokumentasjon av årlig verdiskaping og ringvirkninger for næringen nasjonalt og regionalt, for flåten og for leverandørindustrien over en periode på 3 år
Prosjekt: 901606
FHF-ansvarlig: Berit Anna Hanssen
Prosjektleder: Roy Robertsen
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
• Å få oversikt over verdiskaping i form av bidrag til BNP og sysselsetting for sjømatnæringen henholdsvis på nasjonalt nivå (2020, 2021 og 2022), i fiskeflåten (2020 og 2022) og i leverandørindustrien (2021).
• Å få oversikt over ringvirkninger (samme analysefrekvens som i punktet ovenfor).
• Å utarbeide flere nærmere definerte parametere og indikatorer etter dialog med referansegruppen.
• Å få oversikt over verdiskaping i form av bidrag til BNP og sysselsetting for sjømatnæringen henholdsvis på nasjonalt nivå (2020, 2021 og 2022), i fiskeflåten (2020 og 2022) og i leverandørindustrien (2021).
• Å få oversikt over ringvirkninger (samme analysefrekvens som i punktet ovenfor).
• Å utarbeide flere nærmere definerte parametere og indikatorer etter dialog med referansegruppen.
• Å vurdere om og hvordan metodikk for
datainnhenting for å gjennomføre fremtidige verdiskapings- og
ringvirkningsanalyser kan forenkles eller “automatiseres” i større
grad enn hva som er tilfellet i de analyser som gjennomført frem til i dag.
Delmål
1. Mer presis modellering gjennom bruk og innhentning av faktisk innkjøpsdata
Delmål
1. Mer presis modellering gjennom bruk og innhentning av faktisk innkjøpsdata
For å gjøre gode ringvirkningsanalyser, behøves gode data om
vare- og tjenestekjøp. Det er disse som danner grunnlag for alle
ringvirkningseffekter. Ved hjelp av innkjøpsdata kan bedre kryssløp utarbeides,
og vise hvordan ringvirkningseffektene sprer seg geografisk.
2. Geografisk spredning av ringvirkningseffekter
Det har de seneste år vært arbeidet på en modul prosjektteamet sin ringvirkningsmodell som fordeler sysselsettings- og verdiskapingseffekter på kommunalt nivå. Modellen baserer seg både på innkjøpsdata for første ledd i analysen, og regnskapsdata for alle norske bedrifter. Prosjektteamet innehar en svært bearbeidet database/populasjon over alle norske sjømatbedrifter, noe som gir mulighet for å utarbeide gode anslag på de regionale effektene.
3. Betydelig kvalitetsløft på kommunikasjon av analysen
Det har de seneste år vært arbeidet på en modul prosjektteamet sin ringvirkningsmodell som fordeler sysselsettings- og verdiskapingseffekter på kommunalt nivå. Modellen baserer seg både på innkjøpsdata for første ledd i analysen, og regnskapsdata for alle norske bedrifter. Prosjektteamet innehar en svært bearbeidet database/populasjon over alle norske sjømatbedrifter, noe som gir mulighet for å utarbeide gode anslag på de regionale effektene.
3. Betydelig kvalitetsløft på kommunikasjon av analysen
Prosjektteamet foreslår å utvikle en utvidet leveransepakke
i forhold til tidligere utførte analyser. Denne vil inneholde en lettlest
hovedrapport, en vitenskapelig rapport/artikkel, rapporter/fact sheets på hvert
fylke og andre mindre resultatpresentasjoner. I tillegg til det ovenstående,
vil prosjektteamet utarbeide beregninger på regionalt nivå av sysselsetting og
verdiskaping. Analysene vil forbedres ved at det innhentes innkjøpstall fra de
viktigste aktørene i næringen.
I den grad analysene kommer frem til andre resultater enn hva som
tidligere er fremkommet, vil prosjektet beregne effekter fra tidligere år
basert på ny metode.
Forventet nytteverdi
Gjennom prosjektet vil det fremskaffes analyser på nasjonalt og regionalt nivå om sjømatnæringens samlede betydning for verdiskaping og sysselsetting. Analysene vil presenteres i form av rapporter på nasjonalt og regionalt nivå. Videre vil det utarbeides videoer med animasjoner om effektene. Effektene vil således bli lett tilgjengelig for interessenter med ulikt interessefelt og kompetansenivå.
Hovedfunn
Nasjonale rapporter
• Verdiskapingen i næringen økte med 9 milliarder kr fra 2020 til 2021. I 2019 var verdiskapingen litt høyere enn i 2021, men verdiskapingen i 2021 er likevel på et historisk høyt nivå i prosjektperioden.
• Sysselsettingseffektene fra næringen er de høyeste i nyere tid. Næringen er representert i hele landet, men det er i Vest- og Nord-Norge at sjømatproduksjon har størst betydning for verdiskaping og sysselsetting. I Vestland fylke er det 17 200 personer som er direkte eller indirekte sysselsatt i sjømatnæringen, etterfulgt av Møre og Romsdal med 16 500, Nordland med 12 900, Troms og Finnmark med 12 700, Trøndelag med 12 100 og Viken med 10 800 personer.
• Den høyeste verdiskapingen er i Møre og Romsdal med 13 milliarder kr. Verdiskapingen i Troms og Finnmark, Nordland, Vestland og Trøndelag er svært tett, alle mellom 11 og 12 milliarder kr. Verdiskapingen har en klar konsentrasjon i disse kystfylkene i prosjektperioden.
• Det har lenge versert en diskusjon om hvilken kommune som er den viktigste sjømatkommunen. Det er flere måter å rangere dette. Målt etter total verdiskaping, som enkelt forklart er summen av lønn og overskudd i bedriftene, og tilsvarer bedriftenes bidrag til norsk brutto nasjonalprodukt, er Ålesund størst. Frøya, Bergen, Nærøysund og Senja følger på de neste plassene. Disse kommunene er høyt på listen både i 2020 og 2019.
Fiskeriene
• Førstehåndsverdien for fisk og skalldyr levert av den norske fiskeflåten var i 2021 på 23,9 milliarder kr. Selv justert for inflasjon er verdioppgangen de siste 20 årene på hele 60 %.
• Sysselsettingseffektene fra aktiviteten i fisket i 2021 var 18 800 sysselsatte. Av disse jobbet 10 700 direkte i fiskeriene, mens 8 100 jobbet i leverandører til næringen. I 2019 var det 15 500 sysselsatte, hvor av 9 800 jobbet direkte i fiskeriene.
• Den direkte verdiskapingen er fordelt på cirka 250 kommuner. Fiskeribedriftene er i stor grad konsentrert i Nord-Norge og på Vestlandet, slik at de samlede ringvirkningene er størst i disse regionene. Samlet sysselsetting er størst i Troms og Finnmark (3 800), Møre og Romsdal (3 400), Vestland (3 200), og Nordland (3 000) i 2021.
• Norske fiskerier gir betydelig verdiskaping. Det ble i 2021 generert netto verdiskaping på 21,4 milliarder kr fra fiskeriene. Verdiskapingen i fiskeflåten var på 13,8 milliarder kr, mens 7,6 milliarder kr av verdiskapingen er ringvirkninger hos flåtens leverandører. Den direkte verdiskapingen i fiskeriene fordeler seg med 46 % som arbeidsgodtgjørelse til fiskerne, 45 % som overskudd til kapitaleierne og 9 % i skatt til stat, fylker og kommuner.
• Verdiskapingen i næringen økte med 9 milliarder kr fra 2020 til 2021. I 2019 var verdiskapingen litt høyere enn i 2021, men verdiskapingen i 2021 er likevel på et historisk høyt nivå i prosjektperioden.
• Sysselsettingseffektene fra næringen er de høyeste i nyere tid. Næringen er representert i hele landet, men det er i Vest- og Nord-Norge at sjømatproduksjon har størst betydning for verdiskaping og sysselsetting. I Vestland fylke er det 17 200 personer som er direkte eller indirekte sysselsatt i sjømatnæringen, etterfulgt av Møre og Romsdal med 16 500, Nordland med 12 900, Troms og Finnmark med 12 700, Trøndelag med 12 100 og Viken med 10 800 personer.
• Den høyeste verdiskapingen er i Møre og Romsdal med 13 milliarder kr. Verdiskapingen i Troms og Finnmark, Nordland, Vestland og Trøndelag er svært tett, alle mellom 11 og 12 milliarder kr. Verdiskapingen har en klar konsentrasjon i disse kystfylkene i prosjektperioden.
• Det har lenge versert en diskusjon om hvilken kommune som er den viktigste sjømatkommunen. Det er flere måter å rangere dette. Målt etter total verdiskaping, som enkelt forklart er summen av lønn og overskudd i bedriftene, og tilsvarer bedriftenes bidrag til norsk brutto nasjonalprodukt, er Ålesund størst. Frøya, Bergen, Nærøysund og Senja følger på de neste plassene. Disse kommunene er høyt på listen både i 2020 og 2019.
Fiskeriene
• Førstehåndsverdien for fisk og skalldyr levert av den norske fiskeflåten var i 2021 på 23,9 milliarder kr. Selv justert for inflasjon er verdioppgangen de siste 20 årene på hele 60 %.
• Sysselsettingseffektene fra aktiviteten i fisket i 2021 var 18 800 sysselsatte. Av disse jobbet 10 700 direkte i fiskeriene, mens 8 100 jobbet i leverandører til næringen. I 2019 var det 15 500 sysselsatte, hvor av 9 800 jobbet direkte i fiskeriene.
• Den direkte verdiskapingen er fordelt på cirka 250 kommuner. Fiskeribedriftene er i stor grad konsentrert i Nord-Norge og på Vestlandet, slik at de samlede ringvirkningene er størst i disse regionene. Samlet sysselsetting er størst i Troms og Finnmark (3 800), Møre og Romsdal (3 400), Vestland (3 200), og Nordland (3 000) i 2021.
• Norske fiskerier gir betydelig verdiskaping. Det ble i 2021 generert netto verdiskaping på 21,4 milliarder kr fra fiskeriene. Verdiskapingen i fiskeflåten var på 13,8 milliarder kr, mens 7,6 milliarder kr av verdiskapingen er ringvirkninger hos flåtens leverandører. Den direkte verdiskapingen i fiskeriene fordeler seg med 46 % som arbeidsgodtgjørelse til fiskerne, 45 % som overskudd til kapitaleierne og 9 % i skatt til stat, fylker og kommuner.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene synliggjør fiskeri- og havbruksnæringens betydning, inkludert leverandørnæringen, samt utvikling over tid på en god måte. Resultatene kan nyttiggjøres av næringsaktører i deres eget arbeid med å formidle hva deres virksomhet betyr. Næringens organisasjoner kan bruke resultatene i deres arbeid med å bedre rammevilkår for aktørene i sjømatnæringen. FHF registrerer at resultatene fra verdiskapings- og restråstoffanalysene har stor medieinteresse og gir mange oppslag. Også myndighetene har aktivt tatt i bruk analysene og refererer til dette i sitt arbeid med sjømatnæringen.
Formidlingsplan
Resultatene vil formidles årlig i form av rapporter (nasjonalt nivå), regionale rapporter, samt en video med animasjoner. Utarbeidelsen av formidlingsmateriell tilpasses forøvrig de behov oppdragsgiver formidler underveis i prosjektet. For å presentere data og beregninger vil det utarbeides en nasjonal rapport, samt flere regionale rapporter. Det vil også utarbeides manus med tanke på å publisere metoden for kommuneberegninger i et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift. For å gjøre funnene lettere tilgjengelig, vil resultatene også presenteres i en video med animasjoner.
Øvrige (fellesområder)
Fremtidig kompetansebehov i sjømatnæringen er kartlagt og kvantifisert
Prosjekt: 901711
FHF-ansvarlig: Berit Anna Hanssen
Prosjektleder: Bjørn Tore Nystrand
Ansvarlig organisasjon: Møreforsking AS
Resultatmål
Hovedmål
Å kartlegge og kvantifisere framtidig kompetansebehov blant et bredt utvalg av bedrifter i hele sjømatnæringen (ikke inkludert leverandørbedrifter) – kompetansebehov som sjømatnæringen vurderer som nødvendig for videre utvikling og for å løse framtidens utfordringer.
Delmål
1. Å definere sjømatnæringen, herunder hvilke kriterier som skal legges til grunn for å inkludere / ekskludere bedrifter i populasjonen.
2. Å etablere sannsynlige framtidsscenarier i sjømatnæringen og definere rammene for en kartlegging av framtidig kompetansebehov.
3. Å frembringe et kunnskapsgrunnlag som beskriver og kvantifiserer sjømatnæringens framtidige kompetansebehov.
Å kartlegge og kvantifisere framtidig kompetansebehov blant et bredt utvalg av bedrifter i hele sjømatnæringen (ikke inkludert leverandørbedrifter) – kompetansebehov som sjømatnæringen vurderer som nødvendig for videre utvikling og for å løse framtidens utfordringer.
Delmål
1. Å definere sjømatnæringen, herunder hvilke kriterier som skal legges til grunn for å inkludere / ekskludere bedrifter i populasjonen.
2. Å etablere sannsynlige framtidsscenarier i sjømatnæringen og definere rammene for en kartlegging av framtidig kompetansebehov.
3. Å frembringe et kunnskapsgrunnlag som beskriver og kvantifiserer sjømatnæringens framtidige kompetansebehov.
Forventet nytteverdi
Prosjektresultatene vil synliggjøre kompetansebehovet i sjømatnæringen, og kan
derfor utgjøre et godt kunnskapsgrunnlag for å tilrettelegge for etablering av nye
utdanningsløp og videreutdanningskurs, både på kort og lang sikt, for å sikre
relevant kompetanse til sjømatnæringen. Tilgang til kompetanse og kapasitet i
sjømatnæringen vil være avgjørende for å opprettholde konkurransekraft, skape
omstillingsevne, bidra i det grønne skiftet og gi nye teknologiske løsninger og
arbeidsplasser. I regjeringens havsstrategi (Nærings- og fiskeridepartementet,
2021) pekes det på betydningen av fiskeri og sjømat for både verdiskaping og
arbeidsplasser langs kysten. I strategien rettes søkelyset på kunnskaps- og
teknologiutvikling som avgjørende for å utløse potensialet for bærekraftig jobb- og
verdiskapning.
Hovedfunn
Kartleggingen har avdekket:
• at kompetansebehovet i sjømatnæringen spenner bredt/ ikke er ensartet
• at kompetansebehovet ikke er likt fordelt mellom næringsgruppene
• at utbredelsen av rekrutteringsproblemer og udekkede kompetansebehov er stor
• et rekrutteringsbehov til ulike yrkesfelt
• at etterspørselen etter kompetanse innen økonomiske- og administrative fag; naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag; og primærnæringsfag er størst
• at kandidater med kompetanse fra yrkesfaglig videregående opplæring og fagskole er mest ettertraktet
• at sjømatnæringen har et markert behov for ledere
• at endringer i omgivelsene (geopolitisk, rammebetingelser) kan ha påvirkning på sjømatnæringens kompetansebehov
• at rekrutteringsbehovet er størst i havbruksnæringen, målt som gjennomsnittlig antall kandidater per selskap
• at det særlig er behov for å rekruttere kandidater til primærnæringsyrker og prosess- og maskinoperatører.
• at kompetansebehovet i sjømatnæringen spenner bredt/ ikke er ensartet
• at kompetansebehovet ikke er likt fordelt mellom næringsgruppene
• at utbredelsen av rekrutteringsproblemer og udekkede kompetansebehov er stor
• et rekrutteringsbehov til ulike yrkesfelt
• at etterspørselen etter kompetanse innen økonomiske- og administrative fag; naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag; og primærnæringsfag er størst
• at kandidater med kompetanse fra yrkesfaglig videregående opplæring og fagskole er mest ettertraktet
• at sjømatnæringen har et markert behov for ledere
• at endringer i omgivelsene (geopolitisk, rammebetingelser) kan ha påvirkning på sjømatnæringens kompetansebehov
• at rekrutteringsbehovet er størst i havbruksnæringen, målt som gjennomsnittlig antall kandidater per selskap
• at det særlig er behov for å rekruttere kandidater til primærnæringsyrker og prosess- og maskinoperatører.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Kartlegging og dokumentasjon av sjømatnæringens fremtidige kompetansebehov vil være nyttig for en rekke aktører, for enkeltbedrifter, for myndighetene og for næringsorganisasjonene. Det vil kunne bidra til at det tilrettelegges for og utdannes den kompetansen som det er størst behov for i næringen, og blir derved et viktig bidrag til næringens utvikling.
Organisasjonene i sjømatnæringen har vist stort engasjement i prosjektet og Sjømat Norge har invitert prosjektleder til å presentere resultater fra prosjektet på årsmøte i Havbruk Midt i månedsskiftet januar/februar 2023.
Organisasjonene i sjømatnæringen har vist stort engasjement i prosjektet og Sjømat Norge har invitert prosjektleder til å presentere resultater fra prosjektet på årsmøte i Havbruk Midt i månedsskiftet januar/februar 2023.
Formidlingsplan
Resultater fra prosjektet vil søkes formidlet gjennom:
• informasjonsfilm for å sikre god formidling av prosjektet og rekruttering av deltagere til spørreundersøkelse
• prosjektpartnernes hjemmesider og respektive kontoer i sosiale medier, samt gjennom Sjømat Norge, Sjømatbedriftene, Fiskebåt, Norges Fiskarlag og Pelagisk Forening
• populærvitenskapelig artikkel om prosjektet i f.eks. Fiskeribladet
• artikkel om prosjektet på fhf.no og moreforsk.no, med lenke til de øvrige prosjektpartnernes nettsider
• presentasjon av resultater på konferanse(r) der hvor sjømatnæringen og utdanningssektoren er målgruppe
• faglig sluttrapport
• ÅKP Idélab
• webinar med resultatpresentasjon og paneldiskusjon med talspersoner for sjømatnæringen og utdanningssektoren
• informasjonsfilm for å sikre god formidling av prosjektet og rekruttering av deltagere til spørreundersøkelse
• prosjektpartnernes hjemmesider og respektive kontoer i sosiale medier, samt gjennom Sjømat Norge, Sjømatbedriftene, Fiskebåt, Norges Fiskarlag og Pelagisk Forening
• populærvitenskapelig artikkel om prosjektet i f.eks. Fiskeribladet
• artikkel om prosjektet på fhf.no og moreforsk.no, med lenke til de øvrige prosjektpartnernes nettsider
• presentasjon av resultater på konferanse(r) der hvor sjømatnæringen og utdanningssektoren er målgruppe
• faglig sluttrapport
• ÅKP Idélab
• webinar med resultatpresentasjon og paneldiskusjon med talspersoner for sjømatnæringen og utdanningssektoren