Til innholdet

Prosjektnummer

901284

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901284
Status: Avsluttet
Startdato: 30.06.2016
Sluttdato: 31.12.2022

Utvikling av maskin for fjerning av ørebein på hvitfisk til filétproduksjon

Teknologi for kutting av ørebein fra H/G torsk og kvitlange er utviklet, men ønsket industriell hastighet er ikke oppnådd
• Det er utviklet prinsipp og overordnet konstruksjon for kutting av ørebein fra H/G torsk og kvitlange, og det er utviklet deteksjons- og styringssystem som kan gi korrekt og ønsket kutting av ørebein.
• Det er oppnådd tilfredsstillende kutting av ørebein fra H/G torsk og kvitlange i lave gjennomkjøringshastigheter, men ikke i nødvendige industrielle hastigheter. 
• Oppnådde skjæresnitt og utbytte ble bedømt å være bedre enn hva som oppnås ved praktisk manuell skjæring.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Det er utviklet prinsipp og overordnet konstruksjon, bygget og testet maskin for kutting av ørebein fra hodekappet/sløyd (H/G) torsk og kvitlange. Det er utviklet deteksjons- og styringssystem som kan gi korrekt og ønsket kutting av ørebein.

Det er oppnådd tilfredsstillende kutting av ørebein fra H/G torsk og kvitlange i lave gjennomkjøringshastigheter, men ikke i nødvendige industrielle hastigheter. Utførte kutt og oppnådde utbytter var fullt ut tilfredsstillende i test, men da ved lave hastigheter. Oppnådde skjæresnitt og utbytter ble bedømt å være bedre enn hva som oppnås ved praktisk manuell skjæring.

Det oppnås ikke tilstrekkelig hastighet på kuttemekanisme til å holde ønsket industriell hastighet på maskin. Tilstrekkelig akselerasjon på kniv-aktuatorer er ikke oppnådd. Alternativ løsning med fleksibel “delta-robot” kan kanskje være aktuell løsning for å oppnå dette.

Curio ehf har nedlagt betydelig innsats i utviklingen av maskinen. Dette ble fremhevet da bedriften mottok innovasjonspris på Island i 2019. Utviklingsarbeidet har vist seg å være mer utfordrende enn antatt ved oppstart av prosjektet i 2016.
​Det ble ikke oppnådd tilfredsstillende kutting av ørebein i industriell hastighet, så det er ikke grunnlag for å tilby en kommersiell løsning for hvitfiskindustrien.
Norsk fiskeindustri ønsker å kunne ta en sterkere posisjon i markedene og øke lønnsomhet gjennom mer markedstilpassede produkter. Det er et ønske om å kunne komme lengre ut i markedet ved økt grad av bearbeiding. Innen hvitfisksektoren gjelder dette ikke minst ved øke andelen filetering til både fryste, ferske og saltede filétprodukter.
 
De siste årene har de totale kvoter og fisket kvantum av torsk vært høye, men mengde bearbeidet fisk har ikke øket vesentlig. Med torsk som eksempel kan man se i eksportstatistikk at andelen hel fisk av det totalt årlige eksportert produktkvantum har økt fra 33 % til 59 % fra perioden 2007–2010 frem til årene 2014 og 2015. Riktignok har totalkvantumet øket betydelig gjennom økte kvoter, men denne økningen har altså ikke resultert i økt mengde bearbeidet fisk (bortsett fra noe økt klippfiskproduksjon). Mangel på effektiv teknologi i retning av mer automatisk produksjon, og dermed manglende grunnlag for lavere produksjonskostnader ved prosessering, er kanskje den viktigste barriere for økt bearbeiding.

Hel hvitfisk som landes i Norge (både fersk og fryst fisk) landes i form av sløyd og hodekappet fisk. Hodekuttet utføres foran ørebein, slik at ørebein sitter igjen på fisken. 
 
Ved filétproduksjon skal filéten være uten ørebein. Ørebein må derfor kuttes av enten før eller etter filetering. Fortrinnsvis før. Ørebeinet er da “løsthengende” uten forankring i forkant, noe som gjør operasjonen mer utfordrende. Kutt av ørebein betinger høy grad av nøyaktighet for ikke å tape utbytte i den tykkeste delen av fisken, og det kreves sikkerhet for at alt ørebein er fjernet fra filét. Det er ikke gode nok maskiner tilgjengelig i dag for å gjennomføre slikt kutt med nøyaktighet. Manuell kutting blir på grunn av kravet til nøyaktighet en svært bemanningskrevende, lite attraktiv og dyr operasjon. Enkelte bedrifter velger på tross av dette å gjennomføre manuell ørebeinskutting nettopp på grunn av at maksimalt filétutbytte er avgjørende for å oppnå lønnsomhet. Som eksempel kan nevnes en konkret filétbedrift benytter 8 operatører til manuell ørebeinskutting for to filétlinjer. Manuelt kutt over tid blir heller ikke optimalt med hensyn på utbytte og er meget utfordrende å håndtere forsvarlig i forhold til belastningsskader, HMS generelt og produksjonskostnad.
 
Bedrifter i norsk fiskeindustri har innledet et samarbeid med bedriften Curio ehf på Island, som utvikler og produserer maskiner for fiskeindustri. Bedriften har nå påbegynt arbeidet med å utvikle en maskin som på samme individuelle vis skal kutte ørebein av sløyd hodekappet fisk. Planen er at maskinen skal kombinere prinsipper fra både filétmaskin (prinsipp for innmating og drift gjennom maskinen) og fra hodekappemaskin (kutt) til å gjennomføre et optimalt ørebeinskutt. 
 
Markedet for en slik maskin har visse begrensninger, da internasjonalt mønster gjerne er slik som på Island med landing/prosessering av sløyd fisk med hode. Ikke desto mindre ansees dette som et essensielt behov for norsk industri.   
 
Jangaard Export og andre norske bedrifter har prioritet på at maskinen skal være funksjonell for torsk, kvitlange, hyse og sei.
Å utvikle en maskin for nøyaktig kutt av ørebein fra sløyd og hodekappet fisk, som skal inngå som en komponent i fileteringslinje for hvitfisk. En prototyp skal utvikles, bygges, testes og verifiseres i samarbeid mellom norsk fiskeindustri og maskinbygger Curio ehf. 
 
Delmål
• Å utvikle, bygge og innledningsvis teste prototyp med fisk på Island.
• Å teste og evaluere prototyp med fisk i produksjonsanlegg i Norge, og utviklingsprosessen skal kompletteres frem til akseptabel funksjonalitet.
• Å oppnå følgende mål for funksjonalitet:
o Produksjonseffektivitet tilsvarende minst 4 øvede operatører ved manuell skjæring, ved bruk av 1 operatør.
o Stabilt produksjonsutbytte som er høyere enn manuell skjæring over tid, og minimum 3 % bedre enn eventuell eksisterende maskin.
o Ørebeinskuttet skal utføres på en måte som ivaretar spesifikasjonene til aktuelle, definerte filétprodukter innen norsk fiskeindustri. Dette på en bedre måte enn eksisterende manuell eller maskinell kutting.
o Maskinen skal ha høy driftssikkerhet for kontinuerlig fabrikkdrift over flere år, med basis i at manual for forebyggende vedlikehold følges.
Reduserte bemanningskostnader – økt utbytte
Sammenlignet med manuell ørebeinskapping bør en maskin kunne erstatte 4 manuelle operatører. Dags(/skift)-kvantum på 10 tonn råstoff medfører da reduserte kostnader på 8 000 kr/skift/linje.
 
En optimalisert maskin med individuell tilpasning av kutt til den enkelte fisk slik intensjonen her er, bør kunne forbedre filétutbyttet med 2 % av hodekappet/sløyd (H/G)-fisk.
 
Effekt på HMS og miljø
Erstatning av manuell skjæreoperasjon med en funksjonell maskin vil ha betydelig positiv effekt på arbeidsmiljø i form av reduserte slitasjeskader og mer attraktiv arbeidsplass. Det er mer og mindre umulig å skaffe permanent arbeidskraft til slike operasjoner i Norge i dag.
Økt andel filetering av råstoff på kysten av Norge vil kunne ha positive miljøeffekter gjennom redusert transport og emballering av råstoff.
 
Annet
Økt grad av bearbeiding generelt i norsk fiskeindustri vil gi potensial for bedre markedsposisjonering, for den enkelte bedrift og for næring og verdikjede totalt sett. Dette kan gi grunnlag for økt verdiskapning gjennom høyere pris over tid.
Videreføring av prosjektet fra og med juni 2016 deles opp i tre hovedaktiviteter:
1. Utvikle gjenstående design og funksjonalitet, testing og komplettering av prototyp-V1 på Island.
 
2. Testing og verifisering av funksjonalitet med avdekking og justering av mangler, i tilknytting til fiskeindustrianlegg i Norge.
 
3. Komplettere utvikling og ferdigstille prototyp-V2 med tilhørende test og verifisering.
 
Prosjektet omhandler aktivitet 1 og 2.
 
Mot slutten av aktivitet 2 skal det arrangeres en demonstrasjon av maskin i drift overfor representanter fra norsk sjømatnæring og FHF.
Det legges opp til artikkel/oppslag i bransjemedium og publisering av sluttrapport.
keyboard_arrow_up