Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 1. kvartal 2023 innen havbruksområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Havbruk
Havbruk og miljø
Dokumentasjon på mulig beskyttelse mot lakselus ved immunstimulering
Prosjekt: 901569
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Stine Gregersen Vhile
Ansvarlig organisasjon: Felleskjøpet Fôrutvikling AS
Resultatmål
Hovedmål
Å etablere en vitenskapelig dokumentasjon på beskyttelse av laks mot lakselusinfeksjon i hele produksjonssyklusen ved en kombinasjon av primærvaksinasjon i form av injeksjon før utsett i sjø og en etterfølgende oral boost-vaksine via fôr.
Delmål
1. Produsere IgY i for å dokumentere forebyggende og “terapeutisk” effekt mot lakseluseinfeksjon.
2. Teste ut oral levering av IgY som profylaktisk og “terapeutisk” prinsipp i tidlig stadium av infeksjon.
3. Dokumentere varighet av effekt av injeksjon og oral immunisering.
Å etablere en vitenskapelig dokumentasjon på beskyttelse av laks mot lakselusinfeksjon i hele produksjonssyklusen ved en kombinasjon av primærvaksinasjon i form av injeksjon før utsett i sjø og en etterfølgende oral boost-vaksine via fôr.
Delmål
1. Produsere IgY i for å dokumentere forebyggende og “terapeutisk” effekt mot lakseluseinfeksjon.
2. Teste ut oral levering av IgY som profylaktisk og “terapeutisk” prinsipp i tidlig stadium av infeksjon.
3. Dokumentere varighet av effekt av injeksjon og oral immunisering.
Forventet nytteverdi
Etterspørselen etter et effektivt immuniseringsprinsipp er opplagt til stede, og skulle det bekreftes at IgY gitt oralt også har en reduserende effekt på infeksjonsgrad, legges det ytterligere kommersiell verdi til konseptet.
Prosjektet vil gi mulighet for et gjennomførbarhetsbevis (“proof of concept”) innenfor både profylakse og en ny terapi. Betydningen av levering via fôr trenger ingen ytterligere argumentasjon sett opp mot de utfordringer som er knyttet til mekanisk håndtering og avlusning.
Dette er et nytt prinsipp for forebyggelse av luseinfeksjoner. Resultater oppnådd i prosjektet “Immunglobulin Y (IgY)-immunisering av laks mot lakselus” (FHF-901511), viser at IgY også ser ut til å ha effekt på en allerede eksisterende infeksjon.
Det prosjektet representerer i så måte et mulig gjennombrudd og etablering av solid dokumentasjon for effekten av vaksinering mot lakselus som i neste omgang kan bli et mulig paradigmeskifte for bærekraftig vekst i laksenæringen.
Prosjektet vil gi mulighet for et gjennomførbarhetsbevis (“proof of concept”) innenfor både profylakse og en ny terapi. Betydningen av levering via fôr trenger ingen ytterligere argumentasjon sett opp mot de utfordringer som er knyttet til mekanisk håndtering og avlusning.
Dette er et nytt prinsipp for forebyggelse av luseinfeksjoner. Resultater oppnådd i prosjektet “Immunglobulin Y (IgY)-immunisering av laks mot lakselus” (FHF-901511), viser at IgY også ser ut til å ha effekt på en allerede eksisterende infeksjon.
Det prosjektet representerer i så måte et mulig gjennombrudd og etablering av solid dokumentasjon for effekten av vaksinering mot lakselus som i neste omgang kan bli et mulig paradigmeskifte for bærekraftig vekst i laksenæringen.
Hovedfunn
• Det er vist at IgY administrert til atlantisk laks ved injeksjon gir reduksjon i lusepåslag i flere
laboratorieforsøk og i småskala feltforsøk.
• Varighet av effekt er vist som signifikant lavere lusetall i vaksinert gruppe opp til 8 måneder etter injeksjon.
• IgY kan administreres sprayet på fôrpellet (top-coating), og dette gir en reduksjon i lusetallet i laboratorieforsøk med en varighet på inntil 3 måneder.
• IgY kan gis som “påfyll” eller boost i fôret til laks og bedre langtidseffekten.
• IgY gitt med fôret gir en reduksjon i lusetall hos allerede infisert fisk, vist både i laboratorieforsøk og i feltforsøk.
• Varighet av effekt er vist som signifikant lavere lusetall i vaksinert gruppe opp til 8 måneder etter injeksjon.
• IgY kan administreres sprayet på fôrpellet (top-coating), og dette gir en reduksjon i lusetallet i laboratorieforsøk med en varighet på inntil 3 måneder.
• IgY kan gis som “påfyll” eller boost i fôret til laks og bedre langtidseffekten.
• IgY gitt med fôret gir en reduksjon i lusetall hos allerede infisert fisk, vist både i laboratorieforsøk og i feltforsøk.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene er interessante og kan peke i retning av at det er mulig å utnytte den testede teknologien for å oppnå en delvis beskyttelse mot lakselus. Metoden er patentert, men vil ved vellykket oppfølging og implementering kunne bli et kommersielt relevant produkt. Fremdeles gjenstår likevel vesentlig utprøving og dokumentasjon.
Formidlingsplan
Prosjektresultater skal formidles forløpende i form av
populærvitenskapelige artikler i bransjetidsskrifter og andre egnede fora.
Videre presentasjoner på egnede fagmøter og kongresser. Videre planlegges 1–2
vitenskapelige artikler i tidsskrifter med fagfellevurdering.
Kunnskap om utslipp av mikroplast fra havbruksnæringen og tiltak for å redusere dette
Prosjekt: 901658
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Chandana Ratnayake
Ansvarlig organisasjon: SINTEF AS
Resultatmål
Objectives
Main objective
To optimise the feed pellet conveying systems, technology and costs in fish farms to minimise microplastic emissions and maximise pipeline lifetime and pellet integrity.
Sub-objectives
A. To evaluate the effect of air velocity and pipeline configuration (bend radius) on pipe wall erosion for selected fish feed qualities.
B. To quantify the amount of micro- and nanoplastic (MNP) fragments from objective A and characterize their physical properties (size, shape).
C. To map the erosion pattern and evaluate the evolution of erosion with application time.
D. To implement the results in a simulation software for a selected industrial site to demonstrate how the feeding system can be optimized.
E. To disseminate the learning from the project and present the methodology for optimization of the feed pellet conveying systems to the fish farming community.
To optimise the feed pellet conveying systems, technology and costs in fish farms to minimise microplastic emissions and maximise pipeline lifetime and pellet integrity.
Sub-objectives
A. To evaluate the effect of air velocity and pipeline configuration (bend radius) on pipe wall erosion for selected fish feed qualities.
B. To quantify the amount of micro- and nanoplastic (MNP) fragments from objective A and characterize their physical properties (size, shape).
C. To map the erosion pattern and evaluate the evolution of erosion with application time.
D. To implement the results in a simulation software for a selected industrial site to demonstrate how the feeding system can be optimized.
E. To disseminate the learning from the project and present the methodology for optimization of the feed pellet conveying systems to the fish farming community.
Forventet nytteverdi
Expected project impact
With optimization of the fish feeding systems, the conveying system providers will be able assure significantly reduced emission of microplastics from the fish feeding pipes into the marine environment while at the same time, additional cost savings to the fish farming industry will be achieved due to less frequent pipe replacement, lower degree of fish feed pellet breakage, and less energy used for pellet conveying. Deeper understanding of the chemical and conformational change of the pipeline material in the presence of residual feed ingredients will provide insights in the design of more wear resistant materials, which is especially important for the pipe material producers. A reduction in the levels of microplastic exposure have the potential to reduce contamination and therefore increase both the quality of products and consumer confidence in them.
With optimization of the fish feeding systems, the conveying system providers will be able assure significantly reduced emission of microplastics from the fish feeding pipes into the marine environment while at the same time, additional cost savings to the fish farming industry will be achieved due to less frequent pipe replacement, lower degree of fish feed pellet breakage, and less energy used for pellet conveying. Deeper understanding of the chemical and conformational change of the pipeline material in the presence of residual feed ingredients will provide insights in the design of more wear resistant materials, which is especially important for the pipe material producers. A reduction in the levels of microplastic exposure have the potential to reduce contamination and therefore increase both the quality of products and consumer confidence in them.
Hovedfunn
• De kommersielle fiskefôrpelletsene kan transporteres med lavere hastigheter enn den industrielle
praksisen som brukes på oppdrettsanlegg i dag. Det vil føre til mindre mikroplastdannelse og/eller
fôringsrørerosjon. Den testede kvaliteten på pellet (Protec) kan transporteres i en standard PE-rørledning med transportlufthastighet fra 15 til 24 m/s og vil da oppnå en transportkapasitet fra
1,5 til 2,2 t/t.
• Beregningsprogrammet utviklet i prosjektet kan brukes til å optimalisere luftbaserte fôringssystemer for fiskepellets ved oppdrettsanlegg for å minimere mikroplastdannelse, rørerosjon, og å sikre pelletens integritet.
• Beregningsprogrammet kan brukes i utvikling og optimalisering av transportsystemer for pellets. Det kan også vurderes som en del av “Digital Twin” av transportsystemet. Dette kan videre brukes med mulige kontrollsystemer, samt kobles til tilgjengelige sensorer for å sikre optimalisert og problemfri drift.
• Karakteriseringen av plastfragmenter fra det pneumatiske transportsystemet påpekte dannelsen av mikronstore partikler. Basert på de observerte resultatene er det ingen plastfragmenter under 10 µm (nanometrisk størrelsesfraksjon) i de granskete prøvene.
• Den morfologiske undersøkelsen av det eroderte fôringsrøret indikerer at erosjonen av røret varierer avhengig av rørets posisjon i transportsystemet, og av pelletens kollisjonsmønster. Resultatene fremhever potensialet ved prosessoptimalisering og utvikling av rørmaterialer for å minimere dannelse av mikroplast og rørerosjon gjennom ytterligere eksperimentelle undersøkelser og/eller simuleringsstudier.
• Beregningsprogrammet utviklet i prosjektet kan brukes til å optimalisere luftbaserte fôringssystemer for fiskepellets ved oppdrettsanlegg for å minimere mikroplastdannelse, rørerosjon, og å sikre pelletens integritet.
• Beregningsprogrammet kan brukes i utvikling og optimalisering av transportsystemer for pellets. Det kan også vurderes som en del av “Digital Twin” av transportsystemet. Dette kan videre brukes med mulige kontrollsystemer, samt kobles til tilgjengelige sensorer for å sikre optimalisert og problemfri drift.
• Karakteriseringen av plastfragmenter fra det pneumatiske transportsystemet påpekte dannelsen av mikronstore partikler. Basert på de observerte resultatene er det ingen plastfragmenter under 10 µm (nanometrisk størrelsesfraksjon) i de granskete prøvene.
• Den morfologiske undersøkelsen av det eroderte fôringsrøret indikerer at erosjonen av røret varierer avhengig av rørets posisjon i transportsystemet, og av pelletens kollisjonsmønster. Resultatene fremhever potensialet ved prosessoptimalisering og utvikling av rørmaterialer for å minimere dannelse av mikroplast og rørerosjon gjennom ytterligere eksperimentelle undersøkelser og/eller simuleringsstudier.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har gitt anbefalinger og forslag til tiltak som kan gjennomføres for både å redusere utslipp av mikroplast fra fôrslanger og redusere slitasje på og øke levetiden til fôrslanger. Igjennom et tilgjengelig program kan man beregne optimal bruk av luftbaserte fôringssystemer. Redusert slitasje av fôrslanger vil både være miljømessig og økonomisk positivt.
Formidlingsplan
Dissemination of project results
Dissemination and communication of the results shall be carried out according to the FHF's guidelines described in the call. The results of the project will be presented at meetings with the reference group, two workshops and through scientific articles in peer-reviewed journal and/or popular science magazines. The aim of the workshops will be to share the knowledge gained through the project with the stakeholders from the fish farming sector (fish farmers, feed pellet handling system providers, plastic pipeline manufactures, feed pellet producers, etc.) and the same time, to get the feedback from industry in relation to the research plan and project findings. Information about the project and the main findings will be published on SINTEF's website and through FHF channels. The presentations and reports from the project will be open to the public and available for the use of FHF.
Dissemination and communication of the results shall be carried out according to the FHF's guidelines described in the call. The results of the project will be presented at meetings with the reference group, two workshops and through scientific articles in peer-reviewed journal and/or popular science magazines. The aim of the workshops will be to share the knowledge gained through the project with the stakeholders from the fish farming sector (fish farmers, feed pellet handling system providers, plastic pipeline manufactures, feed pellet producers, etc.) and the same time, to get the feedback from industry in relation to the research plan and project findings. Information about the project and the main findings will be published on SINTEF's website and through FHF channels. The presentations and reports from the project will be open to the public and available for the use of FHF.
Kvalitet laksefisk
Ny kunnskap om sammenheng mellom mørke flekker i laksefilet og fôrsammensetningen
Prosjekt: 901487
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Turid Mørkøre (historisk tilknytning)
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å identifisere primære årsaker til dannelse av mørke flekker i bukområdet hos oppdrettslaks og definere forebyggende tiltak.
Delmål
1. Å gjennomføre studier i in vivo- og in vitro-modellsystemer for å forstå hva som initierer dannelsen av mørke flekker, på hvilke stadier i laksens liv skadene oppstår og utvikling over tid.
2. Å frembringe grunnleggende kunnskap om bukdelen av fileten og kobling til utvikling av mørke flekker, dvs innen:
• ribbeinspatologi
• blodkar og nerveforbindelser
• bindevevspatologi
3. Å undersøke om oppdrettsbetingelser påvirker risikoen for at det dannes mørke flekker.
Forventet nytteverdi
Mørke filetflekker er det største og mest kostnadskrevende kvalitetsproblemet for norsk oppdrettsnæring. Derfor vil kunnskap som kan lede til konkrete tiltak som kan kontrollere tilstanden ha stor næringsnytte. Kunnskapen som forskes frem i dette prosjektet forventes å danne et vesentlig grunnlag for kunnskapsbaserte råd og tiltak som kan kontrollere tilstanden gjennom forebyggende tiltak.
Hovedfunn
• Mørke flekker kjennetegnes ved høyt innhold av fett og bindevev med avvikende sammensetning, betennelsesceller og eumelanin.
• Mørke flekker oppstår etter overføring av laks til sjø, og er sammenfallende med økt forekomst av ribbeinsbrudd og andre ribbeinsavvik.
• Blødninger i laksens muskulatur grunnet klemskader, slag og fall kan utvikle seg til mørke flekker over tid.
• Sjøtemperatur ved utsett i sjø og størrelse på merdene påvirker forekomsten av mørke flekker - laks i små oppdrettsenheter på land utviklet ikke mørke flekker, mens det ble påvist på laks oppdrettet i større enheter.
• Forekomsten av mørke flekker kan reduseres ved endring av fôrets fett- og proteininnhold og fettsammensetning, og særlig økt innhold marint omega-3 ble vist å hemme utvikling av flekker.
• Forekomsten av mørke flekker kan reduseres ved endring av fôrets fett- og proteininnhold og fettsammensetning, og særlig økt innhold marint omega-3 ble vist å hemme utvikling av flekker.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har avdekket nye funn knyttet til mørke flekker i laksefilet. Funnene indikerer at brudd eller andre avvik i laksens ribbein forbindes med utvikling av flekker, hvis årsak sannsynligvis kan relateres til f eks klemskader eller slag ifm håndtering e.l. Fôrsammensetning og fettsammensetningen kan ha betydning for utvikling av flekker og økt innhold av marint omega-3 i fôret representerer et konkret tiltak for å redusere problemet.
Formidlingsplan
Formidling vil skje etter hvert som ny kunnskap foreligger, skriftlig så vel som muntlig. Det velges kanaler som er lett tilgjengelige for næringen. Prosjektet vil bli omtalt på nettsidene til prosjektpartnerne og på andre relevante nettsider. Kommunikasjon fra prosjektet tilpasses til næringsaktører i verdikjeden og resultater publiseres på vitenskapelige møter og i vitenskapelige tidsskrifter. Sluttrapporten vil publiseres på FHFs nettsider.
Ny kunnskap om fôret og fôrbehandlingen som kilde til listeria i laks
Prosjekt: 901591
FHF-ansvarlig: Lorena Gallart Jornet
Prosjektleder: Jørgen Lerfall
Ansvarlig organisasjon: NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Resultatmål
Hovedmål
Å øke kunnskapen om fôr og oppdrett og dets betydning for kontaminering av L. monocytogenes i verdikjede laks. Dette oppnås gjennom å dokumentere smitteveier og risikopunkter for L. monocytogenes fra fôrprodusenter inn til matfiskanleggene og videre til ferdig pakket fisk, klar for forbruker.
Delmål
• Å kartlegge om fôr kan være en kilde til L. monocytogenes i laks og dokumentere hvor i laksefôrets verdikjede denne kontamineringen kan oppstå.
• Å kartlegge forekomst av L. monocytogenes i sjøfasen i utvalgte matfiskanlegg og oppnå kunnskap om smitte kan overføres fra dødfisk/dødfisk-hov til annen fisk i merden.
• Å dokumentere smitteveier for spredning av L. monocytogenes fra fôr – og matfiskanlegg til ferdig pakket fisk gjennom helgenomsekvensering og komparativ genomanalyse.
• Å angi effektive tiltak for å hindre eventuell innførsel av L. monocytogenes i fôringssystem og for å hindre spredning av L. monocytogenes fra matfiskanlegg til prosesseringsanlegg.
Å øke kunnskapen om fôr og oppdrett og dets betydning for kontaminering av L. monocytogenes i verdikjede laks. Dette oppnås gjennom å dokumentere smitteveier og risikopunkter for L. monocytogenes fra fôrprodusenter inn til matfiskanleggene og videre til ferdig pakket fisk, klar for forbruker.
Delmål
• Å kartlegge om fôr kan være en kilde til L. monocytogenes i laks og dokumentere hvor i laksefôrets verdikjede denne kontamineringen kan oppstå.
• Å kartlegge forekomst av L. monocytogenes i sjøfasen i utvalgte matfiskanlegg og oppnå kunnskap om smitte kan overføres fra dødfisk/dødfisk-hov til annen fisk i merden.
• Å dokumentere smitteveier for spredning av L. monocytogenes fra fôr – og matfiskanlegg til ferdig pakket fisk gjennom helgenomsekvensering og komparativ genomanalyse.
• Å angi effektive tiltak for å hindre eventuell innførsel av L. monocytogenes i fôringssystem og for å hindre spredning av L. monocytogenes fra matfiskanlegg til prosesseringsanlegg.
Forventet nytteverdi
Den oppnådde kunnskapen om forekomst av og smitteveier for L. monocytogenes i hele verdikjeden som oppnås i prosjektet er viktig for å kunne sette inn riktige tiltak for å redusere forekomsten av Listeria i laksenæringen. I prosjektet har man lagt vekt å jobbe tett opp mot industriens kunnskapsbehov, blant annet ved å initiere et arbeidsmøte (workshop) tidlig i prosjektet. Videre vil alle oppnådde forskningsresultater og forslag til konkrete tiltak formidles og diskuteres på et industriseminar ved prosjektets slutt. Overordnet vil prosjektet medvirke til å finne de riktige punktene i verdikjeden for å sette inn tiltak for å bekjempe overføring av Listeria fra fôr og sjøfasen. Dette vil på sikt hjelpe hele industrien til å ta de riktige valgene for å redusere overføring av Listeria fra de nevnte miljøene til ferdig produkt. Dette kan på sikt bidra til reduserte kostnader for industrien ved at antall Listeria-tilbaketrekninger reduseres og bidra til tryggere lakseprodukter for forbrukeren.
Hovedfunn
• Prøvetakingen i prosjektet har identifisert fôret, og transport og fordeling av fôr, som den delen av verdikjeden med hyppigst påvisning av Listeria spp. og L. monocytogenes.
• Verdikjeden for fôr skiller seg også ut med en betydelig større variasjon i MLST-varianter (8 varianter) sammenlignet med det som ble observert i sjøfasen (3 varianter) og i prosessanlegget (3 varianter).
• Det ble påvist en forbindelse mellom verdikjeden for fôr og prosesseringsanlegget, der MLST-variantene ST8 og ST37 var felles.
• Generelt ble det påvist få positive prøver med L. monocytogenes i sjø og sekvensvariantene som ble påvist ble ikke gjenfunnet i prosessanlegget eller i filetavdelingen.
• To av variantene som ble identifisert fra fisk i sjøfasen (ST91 og 394) ble ikke observert i andre deler av verdikjeden.
• Basert på funnene i prosjektet kan man konkludere med at MLST-variantene som dominerer i lakseslakteriet også eksisterer i fôret og verdikjeden for fôr.
• Smitteveien er derimot ukjent idet prosjektet ikke klarte å identifisere disse variantene hverken på levende eller selvdød fisk i sjø, eller i prøver fra brønnbåt.
• Med et større antall prøver fra sjø og brønnbåt, samt prøvetaking fra laksetarm ville en trolig fått bedre kunnskap om en eventuell smittevei fra fôr til slakteri og videre til ferdig produkt.
• Verdikjeden for fôr skiller seg også ut med en betydelig større variasjon i MLST-varianter (8 varianter) sammenlignet med det som ble observert i sjøfasen (3 varianter) og i prosessanlegget (3 varianter).
• Det ble påvist en forbindelse mellom verdikjeden for fôr og prosesseringsanlegget, der MLST-variantene ST8 og ST37 var felles.
• Generelt ble det påvist få positive prøver med L. monocytogenes i sjø og sekvensvariantene som ble påvist ble ikke gjenfunnet i prosessanlegget eller i filetavdelingen.
• To av variantene som ble identifisert fra fisk i sjøfasen (ST91 og 394) ble ikke observert i andre deler av verdikjeden.
• Basert på funnene i prosjektet kan man konkludere med at MLST-variantene som dominerer i lakseslakteriet også eksisterer i fôret og verdikjeden for fôr.
• Smitteveien er derimot ukjent idet prosjektet ikke klarte å identifisere disse variantene hverken på levende eller selvdød fisk i sjø, eller i prøver fra brønnbåt.
• Med et større antall prøver fra sjø og brønnbåt, samt prøvetaking fra laksetarm ville en trolig fått bedre kunnskap om en eventuell smittevei fra fôr til slakteri og videre til ferdig produkt.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Man har økt kunnskapen om Listeria i fôr og oppdrett og dets betydning for kontaminering av L. monocytogenes i verdikjede laks. Man har ikke nok kunnskap til å si noe sikkert om smitteveien fra fôr til slakteri og videre til ferdig produkt. Det jobbes videre med problematikken i nye prosjekter.
Formidlingsplan
Prosjektet vil formidle funn fra prosjektet gjennom vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler samt presentasjoner på nasjonale fagkonferanser. Konsortiet vil også aktivt oppsøke arenaer der industrien møtes for å formidle informasjon om, og resultater fra prosjektet.
Det vil også bli opprettet en åpen Facebook®-side for prosjektet, for enkel formidling av aktiviteter og resultater. Man legger opp til å benytte kommunikasjonsavdelingen ved NTNU til almen- og bransjerettet formidling. I prosjektet planlegges det ett industriseminar i prosjektets avslutningsfase. Med dette seminaret ønsker prosjektet å formidle oppnådde resultater til hele bransjen.
Det vil også bli opprettet en åpen Facebook®-side for prosjektet, for enkel formidling av aktiviteter og resultater. Man legger opp til å benytte kommunikasjonsavdelingen ved NTNU til almen- og bransjerettet formidling. I prosjektet planlegges det ett industriseminar i prosjektets avslutningsfase. Med dette seminaret ønsker prosjektet å formidle oppnådde resultater til hele bransjen.
Dokumentasjon av klima-effekter ved alternative konserverings- og transportløsninger
Prosjekt: 901635
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Bjørn Tore Rotabakk
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å finne alternativer til dagens konserveringsløsning innen prosjektets slutt etter en grundig evaluering av eksisterende metoder og vurdering av nye metoder og kombinasjon av disse, med vekt på kvalitet, holdbarhet, miljøbelastning, forbrukeraksept og økonomi.
Delmål
1. Finne alternative protokoller for produksjon og transport av laks, som sikrere holdbarhet og kvalitet, ved hjelp av eksisterende eller nye konserveringsmetoder, eller kombinasjon av metoder.
2. Frembringe ny kunnskap om hvordan innkjøpere og forbrukere oppfatter ulike konserveringsmetoder for laks, og hvordan dette påvirker forbrukeraksept og betalingsvillighet.
3. Evaluere de nye metodenes klimapåvirkning og kvantifisere de økonomiske konsekvensene.
4. Kommunisere kunnskapen prosjektet genererer i åpne kanaler, både direkte og mer generelt gjennom media og sosiale kanaler.
Å finne alternativer til dagens konserveringsløsning innen prosjektets slutt etter en grundig evaluering av eksisterende metoder og vurdering av nye metoder og kombinasjon av disse, med vekt på kvalitet, holdbarhet, miljøbelastning, forbrukeraksept og økonomi.
Delmål
1. Finne alternative protokoller for produksjon og transport av laks, som sikrere holdbarhet og kvalitet, ved hjelp av eksisterende eller nye konserveringsmetoder, eller kombinasjon av metoder.
2. Frembringe ny kunnskap om hvordan innkjøpere og forbrukere oppfatter ulike konserveringsmetoder for laks, og hvordan dette påvirker forbrukeraksept og betalingsvillighet.
3. Evaluere de nye metodenes klimapåvirkning og kvantifisere de økonomiske konsekvensene.
4. Kommunisere kunnskapen prosjektet genererer i åpne kanaler, både direkte og mer generelt gjennom media og sosiale kanaler.
Forventet nytteverdi
Næringsnytten vil variere ut fra hvilke konsepter som velges/utvikles, men vil ha disse hovedtrekkene:
• Lavere energibruk gir lavere kostnader og lavere klimautslipp.
• Lavere klimautslipp gir gode miljøargumenter til produsenter/eksportører, samt dermed bedring av omdømmet.
• Mer foredling hjemme gir mindre transportbehov og høyere inntekter fra sidestrømmer.
• Veldig lang holdbarhet, f.eks. frysing, gir større fleksibilitet med tanke på markeder og distribusjon, mindre svingninger i pris og dermed lavere risiko.
• Lenger holdbarhet gir mindre svinn, og med det både bedre økonomi og lavere klimautslipp.
Næringsnytten vil synliggjøres og kvantifiseres som mål 3
• Lavere energibruk gir lavere kostnader og lavere klimautslipp.
• Lavere klimautslipp gir gode miljøargumenter til produsenter/eksportører, samt dermed bedring av omdømmet.
• Mer foredling hjemme gir mindre transportbehov og høyere inntekter fra sidestrømmer.
• Veldig lang holdbarhet, f.eks. frysing, gir større fleksibilitet med tanke på markeder og distribusjon, mindre svingninger i pris og dermed lavere risiko.
• Lenger holdbarhet gir mindre svinn, og med det både bedre økonomi og lavere klimautslipp.
Næringsnytten vil synliggjøres og kvantifiseres som mål 3
Hovedfunn
• De mest lovende teknologiene for forlenget holdbarhet på laks, som kan gi lengere holdbarhet og dermed mulighet for transport med lavere miljøavtrykk er frysing og subkjøling/superkjøling.
• Det er knyttet utfordringer til innkjøpernes- og forbrukernes holdninger og betalingsvillighet ved å gå over til frossen og tint laks i markeder som i dag får fersk laks med fly, men det finnes et segment som ønsker mat med lavt klimaavtrykk som kan være interessant å se nærmere på.
• Det er klare miljømessige og økonomiske fordeler ved å gå fra dagens transport av hel fersk laks til å transportere frossen fisk med båt i stedet for fersk på fly, ved å subkjøle fisk som transporteres fersk, og ved å gå over til å transportere filet.
• Det er knyttet utfordringer til innkjøpernes- og forbrukernes holdninger og betalingsvillighet ved å gå over til frossen og tint laks i markeder som i dag får fersk laks med fly, men det finnes et segment som ønsker mat med lavt klimaavtrykk som kan være interessant å se nærmere på.
• Det er klare miljømessige og økonomiske fordeler ved å gå fra dagens transport av hel fersk laks til å transportere frossen fisk med båt i stedet for fersk på fly, ved å subkjøle fisk som transporteres fersk, og ved å gå over til å transportere filet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet viser at det er store transportøkonomiske og miljømessig fordeler med å gå over fra fersk flybåret laks til frosset. Overgangen må imidlertid være markedsstyrt. Økende etterspørsel etter mat med lavt CO2-avtrykk er eksempler på drivere som kan bidra til å endre etterspørselen til mer frosset laks.
Formidlingsplan
For
å sikre at kunnskapen fra prosjektet når de som har mest nytte av resultatene,
vil kommunikasjonen rettes mot næringsaktører og forskningsmiljø.
Resultater fra prosjektet vil bli gjort kjent i Nofima sine kommunikasjonskanaler (nettsted,
nyhetsbrev, sosiale medier) og distribuert til bransjemedier. Prosjektrapporter fra Nofima
gjøres offentlig tilgjengelige (åpne rapporter). Forskere i prosjektet gis mulighet til å publisere resultat
fra prosjektet i vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering. For å
spesifikt nå industriaktører, vil man også presentere resultatene i fagblad
og på relevante messer og industrimøter, evt. som eget webinar.
Felles satsingsområder
Marked og samfunn
Dokumentasjon av årlig verdiskaping og ringvirkninger for næringen nasjonalt og regionalt, for flåten og for leverandørindustrien over en periode på 3 år
Prosjekt: 901606
FHF-ansvarlig: Berit Anna Hanssen
Prosjektleder: Roy Robertsen
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
• Å få oversikt over verdiskaping i form av bidrag til BNP og sysselsetting for sjømatnæringen henholdsvis på nasjonalt nivå (2020, 2021 og 2022), i fiskeflåten (2020 og 2022) og i leverandørindustrien (2021).
• Å få oversikt over ringvirkninger (samme analysefrekvens som i punktet ovenfor).
• Å utarbeide flere nærmere definerte parametere og indikatorer etter dialog med referansegruppen.
• Å få oversikt over verdiskaping i form av bidrag til BNP og sysselsetting for sjømatnæringen henholdsvis på nasjonalt nivå (2020, 2021 og 2022), i fiskeflåten (2020 og 2022) og i leverandørindustrien (2021).
• Å få oversikt over ringvirkninger (samme analysefrekvens som i punktet ovenfor).
• Å utarbeide flere nærmere definerte parametere og indikatorer etter dialog med referansegruppen.
• Å vurdere om og hvordan metodikk for
datainnhenting for å gjennomføre fremtidige verdiskapings- og
ringvirkningsanalyser kan forenkles eller “automatiseres” i større
grad enn hva som er tilfellet i de analyser som gjennomført frem til i dag.
Delmål
1. Mer presis modellering gjennom bruk og innhentning av faktisk innkjøpsdata
Delmål
1. Mer presis modellering gjennom bruk og innhentning av faktisk innkjøpsdata
For å gjøre gode ringvirkningsanalyser, behøves gode data om
vare- og tjenestekjøp. Det er disse som danner grunnlag for alle
ringvirkningseffekter. Ved hjelp av innkjøpsdata kan bedre kryssløp utarbeides,
og vise hvordan ringvirkningseffektene sprer seg geografisk.
2. Geografisk spredning av ringvirkningseffekter
Det har de seneste år vært arbeidet på en modul prosjektteamet sin ringvirkningsmodell som fordeler sysselsettings- og verdiskapingseffekter på kommunalt nivå. Modellen baserer seg både på innkjøpsdata for første ledd i analysen, og regnskapsdata for alle norske bedrifter. Prosjektteamet innehar en svært bearbeidet database/populasjon over alle norske sjømatbedrifter, noe som gir mulighet for å utarbeide gode anslag på de regionale effektene.
3. Betydelig kvalitetsløft på kommunikasjon av analysen
Det har de seneste år vært arbeidet på en modul prosjektteamet sin ringvirkningsmodell som fordeler sysselsettings- og verdiskapingseffekter på kommunalt nivå. Modellen baserer seg både på innkjøpsdata for første ledd i analysen, og regnskapsdata for alle norske bedrifter. Prosjektteamet innehar en svært bearbeidet database/populasjon over alle norske sjømatbedrifter, noe som gir mulighet for å utarbeide gode anslag på de regionale effektene.
3. Betydelig kvalitetsløft på kommunikasjon av analysen
Prosjektteamet foreslår å utvikle en utvidet leveransepakke
i forhold til tidligere utførte analyser. Denne vil inneholde en lettlest
hovedrapport, en vitenskapelig rapport/artikkel, rapporter/fact sheets på hvert
fylke og andre mindre resultatpresentasjoner. I tillegg til det ovenstående,
vil prosjektteamet utarbeide beregninger på regionalt nivå av sysselsetting og
verdiskaping. Analysene vil forbedres ved at det innhentes innkjøpstall fra de
viktigste aktørene i næringen.
I den grad analysene kommer frem til andre resultater enn hva som
tidligere er fremkommet, vil prosjektet beregne effekter fra tidligere år
basert på ny metode.
Forventet nytteverdi
Gjennom prosjektet vil det fremskaffes analyser på nasjonalt og regionalt nivå om sjømatnæringens samlede betydning for verdiskaping og sysselsetting. Analysene vil presenteres i form av rapporter på nasjonalt og regionalt nivå. Videre vil det utarbeides videoer med animasjoner om effektene. Effektene vil således bli lett tilgjengelig for interessenter med ulikt interessefelt og kompetansenivå.
Hovedfunn
Nasjonale rapporter
• Verdiskapingen i næringen økte med 9 milliarder kr fra 2020 til 2021. I 2019 var verdiskapingen litt høyere enn i 2021, men verdiskapingen i 2021 er likevel på et historisk høyt nivå i prosjektperioden.
• Sysselsettingseffektene fra næringen er de høyeste i nyere tid. Næringen er representert i hele landet, men det er i Vest- og Nord-Norge at sjømatproduksjon har størst betydning for verdiskaping og sysselsetting. I Vestland fylke er det 17 200 personer som er direkte eller indirekte sysselsatt i sjømatnæringen, etterfulgt av Møre og Romsdal med 16 500, Nordland med 12 900, Troms og Finnmark med 12 700, Trøndelag med 12 100 og Viken med 10 800 personer.
• Den høyeste verdiskapingen er i Møre og Romsdal med 13 milliarder kr. Verdiskapingen i Troms og Finnmark, Nordland, Vestland og Trøndelag er svært tett, alle mellom 11 og 12 milliarder kr. Verdiskapingen har en klar konsentrasjon i disse kystfylkene i prosjektperioden.
• Det har lenge versert en diskusjon om hvilken kommune som er den viktigste sjømatkommunen. Det er flere måter å rangere dette. Målt etter total verdiskaping, som enkelt forklart er summen av lønn og overskudd i bedriftene, og tilsvarer bedriftenes bidrag til norsk brutto nasjonalprodukt, er Ålesund størst. Frøya, Bergen, Nærøysund og Senja følger på de neste plassene. Disse kommunene er høyt på listen både i 2020 og 2019.
Fiskeriene
• Førstehåndsverdien for fisk og skalldyr levert av den norske fiskeflåten var i 2021 på 23,9 milliarder kr. Selv justert for inflasjon er verdioppgangen de siste 20 årene på hele 60 %.
• Sysselsettingseffektene fra aktiviteten i fisket i 2021 var 18 800 sysselsatte. Av disse jobbet 10 700 direkte i fiskeriene, mens 8 100 jobbet i leverandører til næringen. I 2019 var det 15 500 sysselsatte, hvor av 9 800 jobbet direkte i fiskeriene.
• Den direkte verdiskapingen er fordelt på cirka 250 kommuner. Fiskeribedriftene er i stor grad konsentrert i Nord-Norge og på Vestlandet, slik at de samlede ringvirkningene er størst i disse regionene. Samlet sysselsetting er størst i Troms og Finnmark (3 800), Møre og Romsdal (3 400), Vestland (3 200), og Nordland (3 000) i 2021.
• Norske fiskerier gir betydelig verdiskaping. Det ble i 2021 generert netto verdiskaping på 21,4 milliarder kr fra fiskeriene. Verdiskapingen i fiskeflåten var på 13,8 milliarder kr, mens 7,6 milliarder kr av verdiskapingen er ringvirkninger hos flåtens leverandører. Den direkte verdiskapingen i fiskeriene fordeler seg med 46 % som arbeidsgodtgjørelse til fiskerne, 45 % som overskudd til kapitaleierne og 9 % i skatt til stat, fylker og kommuner.
• Verdiskapingen i næringen økte med 9 milliarder kr fra 2020 til 2021. I 2019 var verdiskapingen litt høyere enn i 2021, men verdiskapingen i 2021 er likevel på et historisk høyt nivå i prosjektperioden.
• Sysselsettingseffektene fra næringen er de høyeste i nyere tid. Næringen er representert i hele landet, men det er i Vest- og Nord-Norge at sjømatproduksjon har størst betydning for verdiskaping og sysselsetting. I Vestland fylke er det 17 200 personer som er direkte eller indirekte sysselsatt i sjømatnæringen, etterfulgt av Møre og Romsdal med 16 500, Nordland med 12 900, Troms og Finnmark med 12 700, Trøndelag med 12 100 og Viken med 10 800 personer.
• Den høyeste verdiskapingen er i Møre og Romsdal med 13 milliarder kr. Verdiskapingen i Troms og Finnmark, Nordland, Vestland og Trøndelag er svært tett, alle mellom 11 og 12 milliarder kr. Verdiskapingen har en klar konsentrasjon i disse kystfylkene i prosjektperioden.
• Det har lenge versert en diskusjon om hvilken kommune som er den viktigste sjømatkommunen. Det er flere måter å rangere dette. Målt etter total verdiskaping, som enkelt forklart er summen av lønn og overskudd i bedriftene, og tilsvarer bedriftenes bidrag til norsk brutto nasjonalprodukt, er Ålesund størst. Frøya, Bergen, Nærøysund og Senja følger på de neste plassene. Disse kommunene er høyt på listen både i 2020 og 2019.
Fiskeriene
• Førstehåndsverdien for fisk og skalldyr levert av den norske fiskeflåten var i 2021 på 23,9 milliarder kr. Selv justert for inflasjon er verdioppgangen de siste 20 årene på hele 60 %.
• Sysselsettingseffektene fra aktiviteten i fisket i 2021 var 18 800 sysselsatte. Av disse jobbet 10 700 direkte i fiskeriene, mens 8 100 jobbet i leverandører til næringen. I 2019 var det 15 500 sysselsatte, hvor av 9 800 jobbet direkte i fiskeriene.
• Den direkte verdiskapingen er fordelt på cirka 250 kommuner. Fiskeribedriftene er i stor grad konsentrert i Nord-Norge og på Vestlandet, slik at de samlede ringvirkningene er størst i disse regionene. Samlet sysselsetting er størst i Troms og Finnmark (3 800), Møre og Romsdal (3 400), Vestland (3 200), og Nordland (3 000) i 2021.
• Norske fiskerier gir betydelig verdiskaping. Det ble i 2021 generert netto verdiskaping på 21,4 milliarder kr fra fiskeriene. Verdiskapingen i fiskeflåten var på 13,8 milliarder kr, mens 7,6 milliarder kr av verdiskapingen er ringvirkninger hos flåtens leverandører. Den direkte verdiskapingen i fiskeriene fordeler seg med 46 % som arbeidsgodtgjørelse til fiskerne, 45 % som overskudd til kapitaleierne og 9 % i skatt til stat, fylker og kommuner.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene synliggjør fiskeri- og havbruksnæringens betydning, inkludert leverandørnæringen, samt utvikling over tid på en god måte. Resultatene kan nyttiggjøres av næringsaktører i deres eget arbeid med å formidle hva deres virksomhet betyr. Næringens organisasjoner kan bruke resultatene i deres arbeid med å bedre rammevilkår for aktørene i sjømatnæringen. FHF registrerer at resultatene fra verdiskapings- og restråstoffanalysene har stor medieinteresse og gir mange oppslag. Også myndighetene har aktivt tatt i bruk analysene og refererer til dette i sitt arbeid med sjømatnæringen.
Formidlingsplan
Resultatene vil formidles årlig i form av rapporter (nasjonalt nivå), regionale rapporter, samt en video med animasjoner. Utarbeidelsen av formidlingsmateriell tilpasses forøvrig de behov oppdragsgiver formidler underveis i prosjektet. For å presentere data og beregninger vil det utarbeides en nasjonal rapport, samt flere regionale rapporter. Det vil også utarbeides manus med tanke på å publisere metoden for kommuneberegninger i et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift. For å gjøre funnene lettere tilgjengelig, vil resultatene også presenteres i en video med animasjoner.
Øvrige (fellesområder)
Fremtidig kompetansebehov i sjømatnæringen er kartlagt og kvantifisert
Prosjekt: 901711
FHF-ansvarlig: Berit Anna Hanssen
Prosjektleder: Bjørn Tore Nystrand
Ansvarlig organisasjon: Møreforsking AS
Resultatmål
Hovedmål
Å kartlegge og kvantifisere framtidig kompetansebehov blant et bredt utvalg av bedrifter i hele sjømatnæringen (ikke inkludert leverandørbedrifter) – kompetansebehov som sjømatnæringen vurderer som nødvendig for videre utvikling og for å løse framtidens utfordringer.
Delmål
1. Å definere sjømatnæringen, herunder hvilke kriterier som skal legges til grunn for å inkludere / ekskludere bedrifter i populasjonen.
2. Å etablere sannsynlige framtidsscenarier i sjømatnæringen og definere rammene for en kartlegging av framtidig kompetansebehov.
3. Å frembringe et kunnskapsgrunnlag som beskriver og kvantifiserer sjømatnæringens framtidige kompetansebehov.
Å kartlegge og kvantifisere framtidig kompetansebehov blant et bredt utvalg av bedrifter i hele sjømatnæringen (ikke inkludert leverandørbedrifter) – kompetansebehov som sjømatnæringen vurderer som nødvendig for videre utvikling og for å løse framtidens utfordringer.
Delmål
1. Å definere sjømatnæringen, herunder hvilke kriterier som skal legges til grunn for å inkludere / ekskludere bedrifter i populasjonen.
2. Å etablere sannsynlige framtidsscenarier i sjømatnæringen og definere rammene for en kartlegging av framtidig kompetansebehov.
3. Å frembringe et kunnskapsgrunnlag som beskriver og kvantifiserer sjømatnæringens framtidige kompetansebehov.
Forventet nytteverdi
Prosjektresultatene vil synliggjøre kompetansebehovet i sjømatnæringen, og kan
derfor utgjøre et godt kunnskapsgrunnlag for å tilrettelegge for etablering av nye
utdanningsløp og videreutdanningskurs, både på kort og lang sikt, for å sikre
relevant kompetanse til sjømatnæringen. Tilgang til kompetanse og kapasitet i
sjømatnæringen vil være avgjørende for å opprettholde konkurransekraft, skape
omstillingsevne, bidra i det grønne skiftet og gi nye teknologiske løsninger og
arbeidsplasser. I regjeringens havsstrategi (Nærings- og fiskeridepartementet,
2021) pekes det på betydningen av fiskeri og sjømat for både verdiskaping og
arbeidsplasser langs kysten. I strategien rettes søkelyset på kunnskaps- og
teknologiutvikling som avgjørende for å utløse potensialet for bærekraftig jobb- og
verdiskapning.
Hovedfunn
Kartleggingen har avdekket:
• at kompetansebehovet i sjømatnæringen spenner bredt/ ikke er ensartet
• at kompetansebehovet ikke er likt fordelt mellom næringsgruppene
• at utbredelsen av rekrutteringsproblemer og udekkede kompetansebehov er stor
• et rekrutteringsbehov til ulike yrkesfelt
• at etterspørselen etter kompetanse innen økonomiske- og administrative fag; naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag; og primærnæringsfag er størst
• at kandidater med kompetanse fra yrkesfaglig videregående opplæring og fagskole er mest ettertraktet
• at sjømatnæringen har et markert behov for ledere
• at endringer i omgivelsene (geopolitisk, rammebetingelser) kan ha påvirkning på sjømatnæringens kompetansebehov
• at rekrutteringsbehovet er størst i havbruksnæringen, målt som gjennomsnittlig antall kandidater per selskap
• at det særlig er behov for å rekruttere kandidater til primærnæringsyrker og prosess- og maskinoperatører.
• at kompetansebehovet i sjømatnæringen spenner bredt/ ikke er ensartet
• at kompetansebehovet ikke er likt fordelt mellom næringsgruppene
• at utbredelsen av rekrutteringsproblemer og udekkede kompetansebehov er stor
• et rekrutteringsbehov til ulike yrkesfelt
• at etterspørselen etter kompetanse innen økonomiske- og administrative fag; naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag; og primærnæringsfag er størst
• at kandidater med kompetanse fra yrkesfaglig videregående opplæring og fagskole er mest ettertraktet
• at sjømatnæringen har et markert behov for ledere
• at endringer i omgivelsene (geopolitisk, rammebetingelser) kan ha påvirkning på sjømatnæringens kompetansebehov
• at rekrutteringsbehovet er størst i havbruksnæringen, målt som gjennomsnittlig antall kandidater per selskap
• at det særlig er behov for å rekruttere kandidater til primærnæringsyrker og prosess- og maskinoperatører.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Kartlegging og dokumentasjon av sjømatnæringens fremtidige kompetansebehov vil være nyttig for en rekke aktører, for enkeltbedrifter, for myndighetene og for næringsorganisasjonene. Det vil kunne bidra til at det tilrettelegges for og utdannes den kompetansen som det er størst behov for i næringen, og blir derved et viktig bidrag til næringens utvikling.
Organisasjonene i sjømatnæringen har vist stort engasjement i prosjektet og Sjømat Norge har invitert prosjektleder til å presentere resultater fra prosjektet på årsmøte i Havbruk Midt i månedsskiftet januar/februar 2023.
Organisasjonene i sjømatnæringen har vist stort engasjement i prosjektet og Sjømat Norge har invitert prosjektleder til å presentere resultater fra prosjektet på årsmøte i Havbruk Midt i månedsskiftet januar/februar 2023.
Formidlingsplan
Resultater fra prosjektet vil søkes formidlet gjennom:
• informasjonsfilm for å sikre god formidling av prosjektet og rekruttering av deltagere til spørreundersøkelse
• prosjektpartnernes hjemmesider og respektive kontoer i sosiale medier, samt gjennom Sjømat Norge, Sjømatbedriftene, Fiskebåt, Norges Fiskarlag og Pelagisk Forening
• populærvitenskapelig artikkel om prosjektet i f.eks. Fiskeribladet
• artikkel om prosjektet på fhf.no og moreforsk.no, med lenke til de øvrige prosjektpartnernes nettsider
• presentasjon av resultater på konferanse(r) der hvor sjømatnæringen og utdanningssektoren er målgruppe
• faglig sluttrapport
• ÅKP Idélab
• webinar med resultatpresentasjon og paneldiskusjon med talspersoner for sjømatnæringen og utdanningssektoren
• informasjonsfilm for å sikre god formidling av prosjektet og rekruttering av deltagere til spørreundersøkelse
• prosjektpartnernes hjemmesider og respektive kontoer i sosiale medier, samt gjennom Sjømat Norge, Sjømatbedriftene, Fiskebåt, Norges Fiskarlag og Pelagisk Forening
• populærvitenskapelig artikkel om prosjektet i f.eks. Fiskeribladet
• artikkel om prosjektet på fhf.no og moreforsk.no, med lenke til de øvrige prosjektpartnernes nettsider
• presentasjon av resultater på konferanse(r) der hvor sjømatnæringen og utdanningssektoren er målgruppe
• faglig sluttrapport
• ÅKP Idélab
• webinar med resultatpresentasjon og paneldiskusjon med talspersoner for sjømatnæringen og utdanningssektoren