Prosjektnummer
901793
Optimal smoltproduksjon for en robust fisk i sjø (Optismolt)
Effektivt lakseoppdrett skal sikre en robust fisk som klarer å tilpasse seg til sjøvann som smolt, samt har en rask og god vekst frem til slakt. Dessverre er det fortsatt for høy dødelighet hos laks både i settefiskfasen, under overgangen til sjø og frem til slakt. Innsamlet data viser at det er stor variasjon mellom merder innad på anlegg, mellom anlegg i samme område og mellom områder både i totalt antall døde og årsaker til dødeligheten. Den store variasjonen betyr også at det er et stort potensial for forbedring.
Optismolt vil jobbe i kjernen av kunnskap omkring de fysiologiske og immunologiske endringene som skjer i fisken ved smoltifisering, og sette disse opp mot produksjonsdata for å kunne gi oppdrettere konkrete anbefalinger for bruk av innsatsfaktorene lysstyring, temperatur og sjøvannstilsetning (ioner) for å produsere en robust smolt som håndterer livet i sjøen. Prosjektet følger opp flere FHF-finansierte prosjekter som Gillrisk (FHF-901515), Robust smolt (FHF-901590), Nefrosmolt (FHF-901587), Salmocard (FHF-901672) og Salm-Plex (FHF-901462).
Optismolt vil jobbe i kjernen av kunnskap omkring de fysiologiske og immunologiske endringene som skjer i fisken ved smoltifisering, og sette disse opp mot produksjonsdata for å kunne gi oppdrettere konkrete anbefalinger for bruk av innsatsfaktorene lysstyring, temperatur og sjøvannstilsetning (ioner) for å produsere en robust smolt som håndterer livet i sjøen. Prosjektet følger opp flere FHF-finansierte prosjekter som Gillrisk (FHF-901515), Robust smolt (FHF-901590), Nefrosmolt (FHF-901587), Salmocard (FHF-901672) og Salm-Plex (FHF-901462).
Hovedmål
Å framskaffe ny kunnskap om betydningen av innsatsfaktorene fotoperiode/lysstyring, temperatur og vannets ionesammensetning under ulike produksjonsformer i settefiskfasen for helse, velferd og prestasjon i sjøfasen og fram til slakt, samt ut fra dette anbefale beste praksis.
Delmål
1. Å undersøke hvordan vintersignal påvirker smoltifisering, immunkompetanse og videre prestasjon i sjø.
2. Å teste effekten av å senke temperaturen i RAS på smoltifisering og prestasjon i sjø.
3. Å vurdere konsekvensen av gradvis sjøvannstilpasning på smoltifisering og videre prestasjon i sjø.
4. Å vurdere betydningen av gjellehelse, hjertehelse og nefrokalsinose i settefiskfasen for prestasjon i sjøfasen, inkludert sårutfordringer og gjellestatus.
Det benyttes mange ulike strategier for sjøvannstilpasning av smolt i kommersielle settefiskanlegg i Norge, uten at effekten av disse er vurdert opp mot laksens fysiologi, helse, velferd og prestasjon på sjø. Overgangen fra ferskvann til sjø er et av de mest kritiske tidspunktene i laksen liv.
Optismolt har som mål å generere kunnskap som kan bidra til konkrete tiltak for å optimalisere dagens regimer for innsatsfaktorer i settefiskfasen. En mer systematisk forståelse av hvordan vintersignal, temperatur og sjøvann og buffertilsetning bør styres vil gi industrien en betydelig fordel ved valg av produksjonsprotokoller som bidrar til økt helse og velferd for fisken og økt lønnsomhet for næringen grunnet redusert dødelighet. Felles for innsatsfaktorene lys, temperatur og vannets ionesammensetning er at de er relevante for alle som produserer settefisk og at tilpasning av disse kan gjennomføres i de fleste anlegg.
Da mange aspekter ved interaksjonen mellom endokrine faktorer, immunsystem og fiskens helse fortsatt er uklare, vil prosjektet også bidra til å generere ny kunnskap som vil være av betydning for videre forskning på dette området.
Optismolt har som mål å generere kunnskap som kan bidra til konkrete tiltak for å optimalisere dagens regimer for innsatsfaktorer i settefiskfasen. En mer systematisk forståelse av hvordan vintersignal, temperatur og sjøvann og buffertilsetning bør styres vil gi industrien en betydelig fordel ved valg av produksjonsprotokoller som bidrar til økt helse og velferd for fisken og økt lønnsomhet for næringen grunnet redusert dødelighet. Felles for innsatsfaktorene lys, temperatur og vannets ionesammensetning er at de er relevante for alle som produserer settefisk og at tilpasning av disse kan gjennomføres i de fleste anlegg.
Da mange aspekter ved interaksjonen mellom endokrine faktorer, immunsystem og fiskens helse fortsatt er uklare, vil prosjektet også bidra til å generere ny kunnskap som vil være av betydning for videre forskning på dette området.
Prosjektet er organisert slik at innsatsfaktorene som skal studeres er delt inn i arbeidspakker (AP-er): Fotoperiode/lysstyring (AP1), temperatur (AP2) og vannets ionesammensetning (AP3). De tre første AP-er består av to aktiviteter; eksperimentelle karstudier og feltstudier, og disse vil bli utformet slik at hver innsatsfaktor blir studert isolert i karstudier og under ulike forhold i felt. AP4 vil se på hvordan de enkelte innsatsfaktorene fra de foregående arbeidspakkene er med på å forklare helsemessige utfall gjennom hele produksjonen. Her vil produksjonsdata fra seks oppdrettsselskaper bli benyttet, inkludert tre settefiskanlegg med særskilt fokus på de tre innsatsfaktorene. AP5 er dedikert til prosjektledelse og kommunikasjon.
For å undersøke effekten av de ulike innsatsfaktorene på fiskens helse og velferd vil det gjennomføres detaljerte fysiologiske og immunologiske undersøkelser, utvidet helsekontroll inkludert operative velferdsindikatorer og epidemiologiske analyser av langsgående produksjonsdata. Analysene er basert på erfaringer fra de FHF-finansierte prosjektene Gillrisk (FHF-901515), Synchrosmolt (FHF-901590), Nefrosmolt (FHF-901587), Salmocard (FHF-901672) og Salm-Plex (FHF-901462), og vil ha et spesielt fokus på gjellehelse, hjertehelse og nefrokalsinose i settefiskfasen for prestasjon i sjøfasen, herunder sårutfordringer og gjellehelse.
For å undersøke effekten av de ulike innsatsfaktorene på fiskens helse og velferd vil det gjennomføres detaljerte fysiologiske og immunologiske undersøkelser, utvidet helsekontroll inkludert operative velferdsindikatorer og epidemiologiske analyser av langsgående produksjonsdata. Analysene er basert på erfaringer fra de FHF-finansierte prosjektene Gillrisk (FHF-901515), Synchrosmolt (FHF-901590), Nefrosmolt (FHF-901587), Salmocard (FHF-901672) og Salm-Plex (FHF-901462), og vil ha et spesielt fokus på gjellehelse, hjertehelse og nefrokalsinose i settefiskfasen for prestasjon i sjøfasen, herunder sårutfordringer og gjellehelse.
Beskrivelse av arbeidspakkene (AP-ene):
AP 1: Lysstyring
Ansvarlig: NMBU v/ Kjetil Hodne, NMBU
Formålet med AP1 er å studere hvordan lys som enkeltfaktor påvirker smoltifisering og videre prestasjon i sjø. Spesielt to forhold er viktige å undersøke, nemlig om vintersignal er nødvendig og når eventuelt vintersignalet bør initieres.
AP 1.1: Eksperimentelt karforsøk (Ansvarlig: Kjetil Hodne, NMBU)
Resultater fra forsøk fra det FHF-finansierte prosjektet Synchrosmolt (FHF-901590) viser at laksen trolig har et optimalt vindu for når den bør få et vintersignal. I disse forsøkene vil man sammenligne tre ulike strategier for initiering av smoltifisering ved bruk av lys, mens temperaturen holdes stabilt på 13 °C som er middelverdi brukt i RAS.
AP 1.2: Feltforsøk (Ansvarlig: David Persson, NMBU)
Her vil man følge anlegg med ulike lysstyringsregimer med og uten RAS, og med et “common garden”-oppsett i sjø. Alle tilgjengelige produksjonsdata vil kombineres med utvidet helsekontroll.
AP 2: Temperatur
Ansvarlig: NMBU v/ Kjetil Hodne
Formålet med AP2 er å studere hvordan temperatur som enkeltfaktor påvirker smoltifisering og videre prestasjon i sjø. Spesielt to forhold er viktige å undersøke: Hvilken effekt har gradvis synkende temperatur på smoltifiseringen etter et vintersignal og hvilken effekt har redusert temperatur under vintersignalet på smoltifiseringen?
AP 2.1: Eksperimentelt karforsøk (Ansvarlig: Kjetil Hodne, NMBU)
I disse forsøkene vil man sammenligne ulike temperaturstrategier for å se på effekten av temperatur under smoltifisering ved bruk av standard vintersignal og basert på observasjoner i AP 2.2. Størrelsen på parr før smoltifisering vil bli bestemt på bakgrunn av AP1 og AP 2.2.
AP 2.2: Feltstudie (Ansvarlig: Kjetil Hodne, NMBU)
Her vil man følge anlegg med ulike temperaturregimer og med og uten RAS. Alle tilgjengelige produksjonsdata vil kombineres med utvidet helsekontroll. Hovedmålet med dette feltstudiet er å innhente detaljerte temperaturprofiler fra fullskala settefiskproduksjon som vil bli gjenskapt i skalerte karforsøk, og feltstudiet vil derfor bli igangsatt i forkant av karstudiene (AP 2.1).
AP 3: Sjøvann
Ansvarlig: Aqua Kompetanse v/ Christine Klykken.
Formålet med arbeidspakken er å studere hvordan ionesammensetning og sjøvannstilsetning som enkeltfaktor påvirker smoltifisering og videre prestasjon på sjø.
AP 3.1: Eksperimentelt karforsøk (Ansvarlig: Kjetil Hodne, NMBU)
Disse forsøkene vil teste effekten av ulike ionesammensetninger på osmoregulering hos laksen. Ionene vil testes enkeltvis og i kombinasjon, basert på resultater fra NEFROSMOLT-prosjektet (FHF-901587). Det vil utføres testing av kontrastverdier innenfor de ulike ionene, med “høy”, “moderat” og “lav” konsentrasjon sjøvann som helhet og ulike pH-buffere, og analysere hvordan disse påvirker det transepitel potensial (TEP) over gjellene. Gruppene og konsentrasjonene baseres på verdier fra anleggene som følges i feltstudien.
AP 3.2: Feltstudie (Ansvarlig: Christine Klykken, Aqua Kompetanse)
Dette feltstudiet vil følge opp flere anlegg som benytter ulike regimer for sjøvannstilsetning og bufring av vannet. Det vil bli utarbeidet et oppsett, i samarbeid med næringsaktørene, der man vil gjøre tilpasninger på timing og/eller konsentrasjon av sjøvannstilsetning innenfor de rammene som anleggene drifter.
AP 4: Livsløpsanalyse: Hvordan påvirker smoltkvaliteten fiskehelse i sjø?
Ansvarlig: NMBU v/ David Persson
Formålet med AP4 er å vurdere smoltkvalitet basert på flere ulike parametere, både som et utfall i settefiskfasen og som en mulig forklaringsvariabel i sjøfasen.
AP 4.1: Feltoppfølging (Ansvarlig: Ingrid Gamlem, Pharmaq Analytiq)
Her vil produksjons- og analysedata fra 31 fiskegrupper danne grunnlaget for den longitudinelle (langtids) epidemiologiske studien. I tillegg vil anleggene klassifiseres med tanke på operative velferdsindikatorer (OVI-er), og man vil samle inn produksjonsdata og rutinedata fra helsebesøk. Innsamlingen vil inkludere kontrasterende settefiskanlegg med tanke på gjellehelse, hjertehelse og nefrokalsinose.
AP 4.2: Data-analyse (Ansvarlig: David Persson, NMBU)
Det vil utføres epidemiologiske studier med alle tilgjengelige produksjons- og helsedata fra settefiskfasen, for å identifisere hvilke faktorer som betyr mest for fiskens prestasjon og helse i sjøfasen.
AP 5: Prosjektledelse og kommunikasjon
Ansvarlig: NMBU v/ Marit Stormoen
Prosjektdeltagere og organisering
Ansvarlig organisasjon er NMBU Veterinærhøgskolen med prosjektleder Marit Stormoen. Prosjektgruppen ved NMBU er satt sammen av forskere med bred erfaring innen fysiologisk (Kjetil Hodne), immunologisk (Hege Lund) og epidemiologisk forskning (Stormoen og David Persson) på oppdrettslaks. Videre vil Aqua Kompetanse AS ved Christine Klykken og Torolf Storsul være deltakende organisasjon med ansvar for egen arbeidspakke. Aqua Kompetanse AS har pågående prosjekter som involverer nefrokalsinose og vannkvalitet, og FoU-avdelingen har erfaring med deltakelse og ansvar i FHF-finansierte prosjekter. Fra Pharmaq/Pharmaq Analytiq vil Ingrid Gamlem, Svein Alexandersen og Mari Solheim bidra med å fremskaffe nødvendig metadata og systematisere disse for prosjektet. Oppdrettselskapene Mowi ASA (T. Rosten), SinkabergHansen AS (B. Gillund), AS Sævareid Fiskeanlegg (G. Folkestad), Norway Royal Salmon (L. L. Martinsen), Lerøy Aurora (K. B. Hansen og H. Sjåvik) og Lerøy Vest (L-M. Strandenes) deltar som næringspartnere, og stiller lokaliteter til disposisjon for gjennomføring av feltstudier (AP2–4) og feltforsøket i AP1.2.
For å sikre god informasjonsflyt med oppdrettspartnere vil prosjektgruppen holde jevnlige møter med en intern styringsgruppe bestående av alle oppdrettspartnere som deltar i prosjektet, og prosjektet vil ha en egen arbeidspakke for prosjektledelse og kommunikasjon. Det vil arrangeres arbeidsmøter med prosjektgruppen og oppdrettspartnerne og legges til rette for deltagelse på regionale samlinger med de ulike produsentene. Resultater fra prosjektet vil publiseres i åpne vitenskapelige tidsskrifter, og i tillegg formidles på arenaer av spesiell interesse for oppdrettsnæringen, som iLaks, kyst.no, Norsk Fiskeoppdrett og lignende. Rapporter fra prosjektet vil forberedes for populærvitenskapelige kanaler, inkludert forskning.no og nyhetsmedier, og det vil opprettes en egen nettside for prosjektet på NMBU.no. Prosjektgruppen vil formidle resultatene på nasjonale og internasjonale konferanser av interesse for både det vitenskapelige miljøet og akvakulturindustrien.