Prosjektnummer
901588
Nefrokalsinose og hemoragisk smoltsyndrom: Årsakssammenhenger og muligheter for forebygging (STONEHUNT)
Produksjon av settefisk har blitt mer intensivert de
siste årene og flere produsenter har opplevd utfordringer med “gamle problemer”
som nefrokalsinose (NK) og hemoragisk smoltsyndrom (HSS). Dette er diagnoser
som har vært kjent fra oppdrettslaks i lang tid, men den medisinske og
fysiologiske forståelsen av tilstandene er mangelfull. Klassisk NK hos fisk
forbindes med vannmiljø og kalsifiserte utfellinger i nyre. HSS er en generell
blødningstendens der det lekker plasmaproteiner og blodceller ut i vevet og i
urinveiene. Trolig kan disse tilstandene forekomme samtidig, i ulike
kombinasjoner og/eller påvirke hverandre. Det er derfor viktig at en får
relatert årsaker og effekter presist slik at riktige tiltak kan settes inn.
Flere publikasjoner viser en korrelasjon mellom langvarig høye CO2-nivå og
utvikling av NK hos laks. Likevel må flere faktorer spille inn da høyt CO2 alene
ikke ser ut til å være nok. I studier av årsakssammenhenger og mekanismer er
laboratoriemodeller for NK og HSS viktig. Samtidig kan ikke resultater fra
kontrollerte forsøk frikobles fra realitetene i felt. Med økt kunnskap om hvilke faktorer eller kombinasjoner
av faktorer som leder til NK og HSS og en mer målrettet diagnostikk, kan
næringen i større grad unngå eller forebygge utviklingen på et tidlig stadium.
Hovedmål
Å karakterisere NK og HSS-tilstandene og definere
hvilke kombinasjoner av faktorer i miljø og fiskens biologi som kan knyttes til
utvikling av sykdommene.
Delmål
Med utgangspunkt i at langvarig forhøyet CO2 er en kjent risikofaktor – undersøke hvilke tilleggsfaktorer som kan påvirke forekomsten ved å:
• Å kartlegge og analysere miljø og fisk i longitudinelle studier i risikoanlegg i felt, og korrelere disse faktorene til forekomst og alvorlighetsgrad av tilstandene.
• Å teste hypotesen om at det skjer fysiologiske forandringer i nyrene under langvarig eksponering for intensiv drift som fører til at smolten er mer utsatt for å få NK enn smolt under ikke-intensiv drift.
• Å teste hypotesen at HSS øker sannsynligheten for NK ved at lekkasje av blodceller eller plasmaprotein danner kimen til mineralisering og utfelling i nyretubuli.
• Å karakterisere morfologisk og kategorisere NK og HSS fremprovosert under ulike miljøforhold i kontrollert forsøk versus felt.
• Å etablere en laboratoriemodell for HSS og rette fokus mot blodet, blodbanene og hormoner, for å se etter en forklaring som setter oss på sporet av mekanismene som utløser HSS.
• Å øke kunnskapen om endringer i nyrefunksjon knyttet til osmoregulering.
• Å beskrive metabolske og fysiologiske forandringer i fisken med og uten NK og HSS, med fokus på mineralomsetning, oksidativt stress, bufferkapasitet og velferd.
Prosjektet er viktig for å kunne redusere antall
tilfeller og alvorlighetsgraden av NK og HSS, ettersom begge tilstandene gir
økende velferds- og tapsproblemer i dagens settefiskproduksjon. Det er
overraskende lite forskning som er publisert på de to sykdommene. Med økt
kunnskap om hvilke faktorer eller kombinasjoner av faktorer som leder til NK og
HSS og en mer målrettet diagnostikk, kan næringen, inkludert leverandører av
for eksempel rogn og fôr, i større grad unngå eller forebygge utvikling med målrettede
tiltak på et tidlig stadium.
Prosjektet er inndelt i fire arbeidspakker (AP-er):
AP 1: Risikobasert prøveuttak fra felt – tidsserier
Basert på et utvalg av settefiskanlegg med en kjent historikk (risiko) for NK og/eller HSS, skal det utføres tre prøveuttak før sjøutsett (parr, pre-smolt, smolt), samt at utsatte grupper følges opp i sjø. Primært vil histopatologiske forandringer i nyre brukes for å følge utviklingen av NK og HSS, men det tas også ut en rekke prøver for morfologiske, fysiologiske og biokjemiske analyser som kan bidra til å kartlegge mekanismer og forløp under ulike feltforhold.
AP 2: Eksperimentelle studier
Her planlegges to forsøk: Ett forsøk der pre-smolt fra intensive og ikke-intensive anlegg utsettes for høy og lav CO2, og ett forsøk der man forsøker å etablere en laboratoriemodell for HSS. Som for AP1, vil primært histopatologiske forandringer i nyre brukes for å følge utviklingen av NK (og HSS) og det tas ut en rekke prøver for morfologiske, fysiologiske og biokjemiske analyser som kan bidra til å kartlegge mekanismer og forløp under kontrollerte forhold.
AP 3: Analyser av prøver fra AP1 og AP2
Ansvar: HVL, VI, HI, FVG/PHARMAQ Analytiq AS og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Her inngår morfologiske analyser med utarbeidelse av et felles scoringssystem for histopatologiske forandringer karakteristisk for NK og HSS. Blodprøver fra sekvensielle uttak vil bli analysert i søken etter markører for NK og HSS (klinisk kjemi) og hormoner knyttet til smoltifisering og kalsiumhomeostase, blodelektrolytter, hematologiske parametere samt markører for oksidativt stress vil bli analysert.
AP 4: Sammenstilling av data og publisering
Ansvar: HVL
Det innhentes store mengder data i AP1–3 som krever
systematisk datahåndtering, kvalitetssikring og prosessering for å kunne gjøre statistiske
analyser og resultater tilgjengelige i form av populærvitenskapelige artikler
og manus til fagfellevurderte artikler.
Prosjektet vil bli presentert i Norsk Fiskeoppdrett i
løpet av våren 2020, og tidlige resultater på Frisk Fisk-konferansen 1. kvartal 2021, samt
en oppfølgingsartikkel i Norsk Fiskeoppdrett 3. kvartal 2021. Resultatene skal også
presenteres på FHF-seminarer og ferdigstilling av manus til minst en vitenskapelig
artikkel i internasjonalt tidsskrift planlegges ved prosjektslutt 4. kvartal 2022.
Prosjektnyheter
24.11.2020
Webinar - Nefrokalsinose hos laksesmolt
03.06.2022
Webinar om nefrokalsinose 23. juni