Seleksjon i snurrevad

Havforskningsinstituttet (HI) skal lede prosjektet i tett samarbeid med Fiskeridirektoratet. Prosjektet er inndelt i tre arbeidspakker (AP-er) basert på delmålene, samt en egen arbeidspakke for prosjektstyring og formidling. I prosjektet skal det gjennomføres seks tokt i perioden 2021–2024.

AP1: Metodeutvikling for overflateseleksjon
Mål: Utvikle metodikk for å beregne hvor stor andel av totalseleksjonen som skjer henholdsvis på bunnen og i havoverflaten

Metode:
Hal med forskjellige snurrevadsekker vil bli tatt etter hverandre i samme område og så nært i tid som mulig. Beregning av seleksjon i de forskjellige fangstfasene er da basert på følgende forsøksoppsett:

Totalseleksjon: Det tas parvise hal med to identiske snurrevadnøter. På den ene nota er det småmasket pose og forlengelse (kontroll), mens den andre har testsekken. Halene tas som i vanlig kommersielt fiske, og fangsten i hver sekk telles og måles.

Overflateseleksjon: To hal tas etter hverandre med identiske nøter og identisk sekk. I bakkant av den ene sekken er det sydd på en finmasket pose, og i overgangen mellom de to monteres det en trykkstyrt utløser (utviklet i prosjektet “Fangstkontroll i snurrevad: Hovedprosjekt” (FHF-900865); Ingólfsson et al., 2019) som ved hjelp av en stropp holder passasjen mellom sekk og pose lukket. Når sekken med utløser kommer til ca. 30 m dyp, løser utløseren ut og frigir stroppen. Fangsten i snurrevadsekken går da over i den finmaskede, ikke-selektive posen. På den måten er det kun fisk i den ene sekken som eksponeres for overflateseleksjon, og denne kan beregnes ved å sammenlikne fangstsammensetningen i de to sekkene.

Seleksjon på fiskedypet: To hal tas etter hverandre, det ene med småmasket forlengelse og kvadratmaskesekk, det andre med testsekken. På 30 m dyp slippes all fisk fra testsekken bak i en småmasket pose ved hjelp av sekkeutløser slik at det ikke blir noen overflateseleksjon.

Estimering av seleksjon som skissert ovenfor, er en utprøvd metodikk. Det vil likevel være hensiktsmessig å videreutvikle metoden for å redusere sannsynligheten for systematiske feil i de estimerte seleksjonsanslagene. Ofte står det fisk framme i belg/forlengelse som ikke er kommet bak i sekken idet snurrevaden når utløserdypet for overføring til småmasket pose. På vei bak mot posen vil denne fisken bli eksponert for størrelseseleksjon i forlengelse/sekk. Andel småfisk på kontrollsiden vil dermed bli for lav, og omfanget av overflateseleksjon vil bli underestimert. I prosjektet “Seleksjon i reketrål: Overlevelse av reker som selekteres ut i havoverflaten” (FHF-901661) arbeides det med bruk av “gardiner” av småmasket notlin som trekkes for kvadratmaskene i sekken når utløseren åpner. En tilsvarende løsning, tilpasset snurrevadfiske, vil kunne hindre videre seleksjon i kvadratmaskene i sekken på kontrollsnurrevaden etter at den har nådd overflaten og vil bli utviklet i prosjektet. Uttestingen av prototyper for funksjonelle gardin vil først bli gjort i førsøkstanken i Hirtshals, Danmark. Her kan nedskalerte løsninger testes under idéelle observasjonshold. Deretter vil det kjøres et eget metodetokt for å teste gardinene i fiske, før de tas i bruk i seleksjonsforsøkene.

Aktiviteter:
AP1.1: Utprøving av metodikk for å estimere seleksjon på fiskedypet i forsøk med fangstsammenligning.
AP1.2: Tankforsøk for å teste gardiner i snurrevadfiske for å blokkere kvadratmasker når sekkeutløseren løser ut og overfører fangsten til den ikke-selektive posen som er sydd på sekken.
AP1.3: Uttesting av gardiner i felt under kommersielle forsøksbetingelser på et ca. en-ukes tokt.

AP2: Relativ og absolutt seleksjon på bunn og i havoverflaten
Mål: Estimere seleksjon på bunn og i havoverflaten for snurrevadsekker av forskjellige dimensjoner (lengde og omkrets).

Metode:
Det å måle seleksjon vil være såpass tidskrevende at en i løpet av et ca. to-ukers tokt kun vil rekke å beregne seleksjonsparametere for ett design. Av den grunn er det viktig at det først gjennomføres sammenligningsforsøk med forskjellige sekker for å måle deres relative seleksjonsevne. I slike forsøk kan 3–4 sekkevarianter sammenlignes, dvs. en sammenligner en sekk med 2–3 andre sekkeutforminger på samme tokt.

Tokt 1: Relativ seleksjon for sekker med forskjellig lengde på forlengelsen.
Tokt 2: Relativ seleksjon med kvadratmaskesekker av forskjellig omkrets.
Tokt 3: Standardsekk med forlengelse. Estimering av totalseleksjon, seleksjon på bunn og seleksjon i overflaten.
Tokt 4: “Beste” løsning fra tokt 1 og 2. Estimering av totalseleksjon, seleksjon på bunn og seleksjon i overflaten.

Havforskningsinstituttet har i samarbeid med Fiskeridirektoratet nettopp gjennomført forsøk som skissert over (tokt 1). Data er ikke ferdig analysert, men foreløpige resultater antyder markant bedre utsortering av småhyse når det fiskes uten forlengelse og med nedkorting av snurrevaden.

Relativ seleksjon: For å teste den relative seleksjonen til alternative sekkedesign vil de 3 sekkene fiskes sekvensielt under mest mulig identiske betingelser (dvs. på samme dag med kortest mulig tid mellom hvert hal). For hvert hal eksponeres fangsten kun for seleksjonen på fiskedypet. Overflateseleksjon forhindres ved bruk av utløser og en finmasket pose sydd på sekken, jf. metodikken for estimering av overflateseleksjon i AP1. På den måten blir sekkene stilt opp til en intern “konkurranse”, der vinnersekken leverer lavest andel undermåls hyse. Med denne metoden vil man på en kostnadseffektiv måte kunne svare på spørsmålet om lengde eller omkrets på sekken påvirker seleksjonen på fiskedyp.

Bunn-, overflate- og totalseleksjon: På samme måte som for relativ seleksjon vil det brukes småmaskete oppsamlingsposer og sekkeutløsere. Det tas tre hal etter hverandre i samme område:
i. Hal med småmasket sekk slik at det ikke foregår noen seleksjon, hverken på fiskedyp eller i overflate (kontroll).
ii. Hal med kvadratmaskesekk, uten bruk av utløser (seleksjon vil foregå både på fiskedyp og i overflate).
iii. Hal med kvadratmaskesekk (testsekk) med utløser og småmasket pose bak, utløsing på 30 m dyp (seleksjon vil kun kunne foregå på fiskedypet, ikke i overflaten).

Ved å sammenligne (i) og (ii) får en totalseleksjon i hele seleksjonsprosessen.
Ved å sammenligne (i) og (iii) får en seleksjon kun på fiskedyp.
Ved å sammenligne (ii) og (iii) får en seleksjon kun i overflate.

Aktiviteter:
AP2.1: Relativ seleksjon kun på fiskedyp i sammenligningsforsøk (tokt 1 og 2).
AP2.2: Absolutt seleksjon (totalseleksjon, overflateseleksjon, seleksjon fiskedyp) med to sekkevarianter (tokt 3 og 4).

AP3: Alternative seleksjonsløsninger
Mål: Utvikle et nytt snurrevadsekk-konsept, eventuelt en alternativ seleksjonsinnretning, slik at seleksjon foregår i størst mulig grad på bunn, samt at seleksjonen skal bidra til skarpere seleksjon mht. mål-art.

Metode:​
En underliggende hypotese i arbeidet for bedre seleksjon er at dersom man får fisken som er fanget så raskt som mulig bak i en sekk med åpne masker, vil småfisken svømme ut. Mens det er logisk å anta at seleksjonen “forbedres”, er det mulig at ytterligere endringer kreves for å stimulere fisk til å utnytte fluktmulighetene. Det må derfor tas høyde for videre utviklingsarbeid i prosjektet. I prosjektperioden vil prosjektgruppen, i samarbeid med referansegruppen, komme med forslag til alternative løsninger. Slike løsninger kan f.eks. være (men er ikke begrenset til):
• Fire-panels sekker med korte leistau.
• Åpne forlengelser (fire-panels evt. kvadratiske masker i forlengelse, med eller uten korte leistau).
• Kombinasjon av kvadrat- og diamantmasker (en variant brukes allerede i dag som “kilesekk”).
• Tunnel (black tunnel) av seilduk eller lignende materiale i kombinasjon med kvadratmaskeseksjon.

Noen av disse løsningsforslagene er utprøvd tidligere. Korte leistau er bl.a. testet i prosjektet “Optimalisering av fiske med reketrål: Nasjonal satsing for å løse utfordringer med bifangst i det norske rekefisket” (FHF-901303); NFR (SFI)-prosjektet CRISP (ledet av Havforskningsinstituttet); Ingólfsson og Brinkhof, 2020, fangst av torsk for levendelagring med pelagisk trål (prosjektet “Pelagisk trål / semipelagisk trål: Friere redskapsvalg til levendefiske – kunnskap om redskapsbruk i sammenheng med kvalitet og effektivitet” (FHF-901351)) og “Utvikling av seleksjonssystemer i torsketrål. Nasjonal satsing 2020–2023” (FHF-901633). Firepanels forlengelser med og uten korte leistau er også testet i SINTEFs strømningstank i Hirtshals i forbindelse med seleksjon i snurrevad (jf. prosjektet “Fangstkontroll i snurrevad: Hovedprosjekt” (FHF-900865)).

I tidligere snurrevadprosjekt er det også arbeidet med artsselektive løsninger for torsk og hyse med et skråstilt skillepanel. Disse forsøkene viste at mesteparten av hysen søkte opp igjennom panelet, mens torsk i større grad holdt seg lavt (Ingólfsson og Humborstad, 2015). Tankforsøk med skråstilt og vertikalt panel har også vist økt seleksjon for masulaks (Onchorhynchys masou) med et skråstilt kvadratmaskepanel, sammenlignet med et vannrett (Gabr et al. 2007). Det er derfor grunn til å tro at med “riktig” maskevidde i et slikt skråstilt kvadratmaskepanel, kan et enkelt konsept designes for å øke utsortering av undermålshyse.

Montering av en sort tunnel i bakkant av et kvadaratmaskevindu eller en kvadratmaskeseksjon har blitt vist å gi en tredobling i rømming av småfisk (Glass and Wardle, 1995). Tunnelen får fisk til å stoppe opp framfor den og øker antall forsøk på å rømme gjennom de åpne kvadratmaskene framfor tunnelen. På snurrevad tenker man seg en tunnel laget av seilduk i kombinasjon med en kort kvadratmaskeseksjon. En slik seksjon forventes å være enkel å håndtere og vil være uproblematisk å kjøre gjennom ei kraftblokk. Seksjonen settes inn i forkant av kvadratmaskesekken. 

I forsøkene kan det komme opp uforutsette utfordringer som en ikke kan predikere på forhånd og som det må arbeides med i en forbedringsprosess. Slike problemer kan være “kledning” av fisk (fisk kan henge fast i maskene framfor sekken), endring av fangsteffektivitet, håndteringsproblemer m.m.

Aktiviteter:
I prosjektperioden vil det bli foretatt undervannsopptak av de forskjellige sekkene som testes og sekkeforlengelser. På Havforskningsinstituttet arbeides det med utvikling av små, lysfølsomme undervannskameraer, samt røde og infrarøde lyskilder for å maksimere rekkevidden for undervannsopptak ved bruk av bølgelengder utenfor fisk og krepsdyr sensitivitet. Hysefiske foregår på relativt grunt vann, som oftest grunnere enn 100 m. Det er derfor teknisk mulig å filme med lysfølsomme kameraer uten bruk av kunstig lys. For filming av snurrevad har det vært brukt fastmonterte kameraer. Dette gjør at synsvinkelen blir begrenset, og det er per i dag ikke mulig å filme en snurrevadsekk fra avstand ovenfra og ned. For å filme trålsekker og seleksjonsrister har forskningsgruppe Fangst utviklet en undervannsfarkost som svever over sekk og/eller filmer fra siden. Denne løsningen er brukt med gode resultater, bl.a. for å filme rekesekker og rist i prosjektene “Optimalisering av fiske med reketrål: Nasjonal satsing for å løse utfordringer med bifangst i det norske rekefisket” (FHF-901303), “Fangstkontroll i fisket etter kolmule” (FHF-901542) og Pelagisk trål / semipelagisk trål: Friere redskapsvalg til levendefiske – kunnskap om redskapsbruk i sammenheng med kvalitet og effektivitet” (FHF-901351). Det å filme en snurrevadsekk med denne løsningen har vært forsøkt tidligere, men forsøkene har vært mislykket fordi sekkene går som regel ut med snurr som gjør at kameraet vrir seg rundt sekken. I prosjektet vil det derfor arbeides med utvikling av en programmerbar sekkeutløser som frigjør et svevende kamera først etter at tauing begynner og en eventuell snurr er gått av. I tillegg til undervannsobservasjoner vil sekkenes oppstigningshastighet måles, headline høyde og snurrevadens hastighetsøkning i taueperioden.

Observasjoner i prosjektperioden vil danne grunnlag for å komme med forslag til alternative seleksjonsløsninger som vil testes på tokt.