Fangst og levendelagring av flatfisk ved bruk av artsselektiv snurrevad

Prosjektet er inndelt i tre faglige arbeidspakker basert på delmålene, samt en egen arbeidspakke for prosjektstyring og formidling. Det vil gjennomføres minst to tokt, ett høsten 2022 og ett høsten 2023.

Ansvarlig: Havforskningsinstituttet (HI)

Mål: Å utvikle og teste snurrevad-not for fangst av flyndre og effektiv utsortering av rundfisk med fokus på torsk.

I og med at snurrevadtauene har høy samlingseffekt (“herding”) på flyndre er det antatt at størrelsen på selve nota har lite betydning for fangsteffektiviteten. I prosjektet “Fangstkontroll i snurrevad: Hovedprosjekt” (FHF-900865) testet HI en snurrevadnot med 10 m telne og 2 x 20 m vinger (totallengde på 50 m). Høyden på nota var kun 60–70 cm. Snurrevaden hadde tilsvarende fangsteffektivitet for rødspette som en større snurrevad, og viste i tillegg utmerket evne til å unngå fangst av torsk. Stort sett alt av torsk og hyse svømte over headlina. Likevel er det potensial for forbedringer som dette prosjektet vil se nærmere på: 

• Hastigheten under fiske bør holdes lav (<1 knop), både for å hindre at flyndre går over tauene og for at nota skal ha god bunnkontakt. 

• Det er viktig å ha kontroll over vekt og konstruksjon av bunngiret og å sikre at den ikke løfter seg fra bunnen under fiske.  

• For at vingene på en “langarmet“ snurrevad ikke skal snurres, må børtreene designes for formålet, og høyde må tilsvare høyde på vingene (ca. 50 cm). De bør være lette, med balansert vekt og oppdrift.

• Tidligere forsøk viste liten forskjell i rødspettefangster med varierende vingdelengde. Likevel er det indikasjoner på at det fanges mere kveite, breiflabb og lomre med lange vinger. 

• Effektiviteten på den “lille“ snurrevaden var tilfredsstillende på dagtid, men mye flyndre gikk over nota når det ble mørkt.

I ettertid er det meldt at den eksperimentelle nota ikke har fungert tilfredsstillende. Det er svært viktig å identifisere i hvilken grad og hvorfor denne snurrevaden ikke leverte like gode resultater i kommersielt fiske som den gjorde under forsøksfiske. Målet er først å identifisere og forbedre mulige svakheter i den eksperimentelle, lavåpningssnurrevaden, for å så sammenligne den med en større not med høyere vertikalåpning. Prosjektet skal også undersøke maskeseleksjon av flyndre og foreslå et design for en sekk som effektivt sorterer ut både undermålsflyndre og torsk. 

Tokt 1 (høsten 2022): På toktet vil man i første omgang se nærmere på observasjoner og utredninger for å øke fangsteffektiviteten til den tidligere utviklete snurrevadnota. Det vil da bli fisket med snurrevaden på grunt vann (som tillater videoobservasjoner uten bruk av kunstig lys) som et ledd i en forbedringsprosess. Deretter vil fangsteffektivitet for flyndresnurrevad med 10 og 50 m telnelengde sammenlignes, med hovedvekt på rødspette, torsk og kveite.

På det første toktet skal også seleksjon av flyndre i sekken undersøkes. Seleksjonsegenskapene til den lovpålagte sekken skal beregnes og sammenlignes med en knuteløs kvadratmaskesekk. 

På toktet skal det også undersøkes forskjellige metoder/prosedyrer for å ta fisken om bord på en hensiktsmessig måte med tanke på levendelagring (f.eks. løft og duk). 

Tokt 2 (Høsten 2023): På dette toktet er det planlagt å bruke en større snurrevad enn den som blir brukt på det første toktet. Nota skal ha en høyde på ca. 1,2 m og den skal være delt vertikalt i to like deler (etasjer). Målet med å teste denne nota blir todelt:

• Å teste effekten av å bruke en større not for fangsteffektiviteten av flyndre. Dette skal gjøres ved å sammenligne fangst i den underste (blå) etasjen med summen av fangstene i begge etasjene. Det har tidligere blitt dokumentert at flyndresnurrevaden fisker bedre på dagen enn på natten, og oppsettet i dette prosjektet vil gi mulighet til å teste om flyndren unnslipper over nota på natten. 

• Å teste effekten av å øke høyden på nota med hensyn til sortering av flyndre og rundfisk. Hvordan blir forholdet mellom flyndre- og rundfisk-fangstene ved å øke høyden på nota?

Ansvar: Nofima

Mål: Å levendefange og levendelagre flatfisk med fokus på best mulig overlevelse og fiskevelferd.

Man finner lite etablert forskning på levende hold av flyndre, selv om det tradisjonelt har vært holdt levende flyndre i trekasser. I en tidligere pilotstudie ble i underkant av 100 lomre levendefanget med garn. Noe fisk døde grunnet fangstskade, men hoveddelen tålte behandlingen godt. Mot slutten av 1990-tallet gjennomførte Fiskeriforskning flere forsøk med levende flyndre, som sammen med erfaringer fra levende torsk og hyse, er det beste grunnlaget for nye forsøk.

Resultat med transport i tank med vannstrøm gjennom perforert dobbeltbunn, viste at rødspette kan transporteres med en tetthet på opptil 750 kg per kubikkmeter, med 200 liter vann per minutt per tonn flyndre. Dette tilsvarte opp mot 25 lag med rødspette i tanken. Rødspette ble holdt i slike kar i opptil 3 døgn uten at de viste tegn nedsatt velferd. Dødeligheten med transport i tanker var under 1 %. God utsortering av fisk med sårskader etter fangst var viktig. Rødspetta hadde en del hudavskrapninger på de fire forhøyningene på hodet, men disse ble ikke vurdert som vesentlige. Alt i alt viste forsøkene at rødspette kan lagres ved høye tettheter. For lagring av flyndre i sjø, er det tidligere benyttet flatbunnete merder. Dette er samme type som i dag benyttes til akklimatisering og mellomlagring av torsk. I forsøkene ble fisken lagret med en tetthet på 60 kg/m², som var etter driftsanbefalinger fra kar på land. I merd var dødeligheten ca. 3 % etter 6 uker. Både røkting og uttak gjøres ved å heve bunnen til 0,5 meters dyp. Da forsøkene ble gjort i 1997, var tilgjengeligheten av rødspette og lomre i Lofoten og Vesterålen lavere enn forventet. For å lykkes med levendelagring av flyndre er man avhengig av god tilgjengelighet, et tilstrekkelig fangstvolum og forutsigbarhet for alle næringsaktørene som er involvert.

Om bord skal flyndra transporteres levende i tanker med oppstrømsprinsipp, der friskt sjøvann strømmer opp gjennom perforert dobbeltbunn. Etter transport skal flyndren restitueres og mellomlagres i inntil 4 uker i flatbunnete merder, som i dag benyttes til torsk. Etter dialog med Mattilsynet er det avklart at det er de samme reglene som gjelder ved levendefangst og levendelagring av flyndre, som ved fangst og lagring (inntil 12 uker) av torsk. Dermed kan sesongen for levendelagring av torsk og levendelagring av flyndre overlappe, uten noen brakklegging. Det er ingen regler for tetthet, men dyrevelferdslovens krav om forsvarlighet vil alltid gjelde.

I AP2 skal det tas hensyn til dyrevelferden og forsøkene vil bli gjennomført med lavere fisketetthet enn det som har vært benyttet i forsøkene fra 1990 tallet. Fisketetthet og velferdsindikatorer vil være sentrale faktorer fra fisken fanges, gjennom levendelagring og fram til fisken er slaktet ut.

Metode: 

AP2.1: Levendetransport på fartøy i 2022: I forbindelse med første tokt i AP1 skal det gjøres forsøk med å holde flyndre levende om bord på fiskefartøy. Flyndren vil bli holdt levende i 800 liters levendefisktanker med perforert dobbeltbunn og sirkulasjon basert på oppstrømsprinsippet (0,5 liter per minutt per kg flyndre). Forsøkene gjøres med den blandingen av rødspette og lomre som kommer om bord i forbindelse med uttesting av snurrevad i AP1. 

Ved ombordtaking registreres fangstskader, velferdsindikatorer og andel skadet eller død flyndre. To tettheter på 250 kg og 500 kg per kubikk vil bli testet ut og fisken vil bli holdt levende i inntil 3 døgn. Under levendelagring om bord overvåkes oksygennivå, temperatur, adferd og ventilering. Hver 12. time registreres stressnivå ved å gjøre målinger av pH, glukose og laktat. Død og svak fisk registreres, tas ut og slaktes. Hver 24. time tas 10 fisk ut for registrering av ytre velferdsindikatorer som sår, finneskader, avskrapninger og klemskader.

AP2.2: Levendelagring i trampolinemerd i 2022: I forbindelse med toktene i AP1 i 2022 samles det opp tilstrekkelig med rødspette for å kunne gjennomføre forsøk med levende hold i trampolinemerd i 4 uker uten fôr. Fisken slaktes etter 4 uker. Dersom det er praktisk mulig, benyttes en kommersiell trampolinemerd som vanligvis benyttes til levendetorsk. Som alternativ har man mulighet til å gjøre forsøkene ved sjøanlegget til Havbruksstasjonen (eid av Nofima) i Tromsø, hvor de har lang erfaring med annen flatfisk (kveite). En annen fordel med forsøk i sjøanlegget er at det er enklere å styre tettheten i små merder i et forskningsanlegg enn det er i store kommersielle merder.

To tettheter på henholdsvis 40 og 80 kg rødspette per kvadratmeter bunnflate i merdene prøves ut i 4 uker. Ved innsetting individmerkes 100 fisk i hver gruppe (også til AP 3) som blir tatt ut for måling av vekt og lengde etter henholdsvis 2 og 4 ukers lagring. Under lagringen registreres også velferdsindikatorer og eventuelle forskjeller i nivået av stressparametere mellom de ulike tetthetene. 

AP.2.3: Mulig utvidelse av aktivitet i 2023: Nofima vi søke om midler fra Fiskeriforskningsavgiften (FFA) til prosjektet for 2022 og 2223. Dersom disse innvilges, kan denne aktiviteten gjennomføres. 

Med forbehold om ekstern finansiering vil Nofima delta på toktet i 2023 (AP1, tokt 2). Beste praksis, som er utarbeidet fra toktene i 2022, skal etterprøves med hensyn til fiskevelferd, overlevelse og kvalitet. Detaljer i forsøket avklares med FHF og referansegruppen for prosjektet. 

Ansvar: Nofima

Mål: Å teste en aktuell sløye/filetmaskin med hensyn utbytte og kvalitet.

I tidligere forsøk med levende flyndre mot slutten av 1990-tallet, ble det påvist 4,2 % i vekttap og reduksjon i filetutbytte på 8,9 % etter 8 uker levendelagring, uten tilgang på fôr. Sultetiden medførte også reduksjon i proteininnholdet fra 19,6 til 14,9 %, samt økning i vanninnhold fra 77,7 til 82,8 %. (Midling, 1999). Det er viktig å avdekke hvordan produktkvalitet og utbytte endres i løpet av tiden fisken står uten fôr i 4 uker.

Det finnes flere leverandører av maskiner til filetering av flyndre. Aktuelle maskiner er Baader 176, Josmar 904 og Josmar 969 og skinneutstyr fra Trio FDS–35 og Trio FDS-3000. Vi kjenner ikke til at det er noen som fileterer flyndre maskinalet i Norge. På grunn av begrenset budsjett er det kun rom for testing av en maskin. 

Metode: 

Prosjektet har en intensjonsavtale med Baader Norge om testing av filemaskin (Baader 176) av flyndre. Testfiletering kan gjennomføres enten ved Baader sitt test- og demonstrasjonssenter i Lübeck, eller hos en produsent ved produksjonslokaler for flyndre i Nederland, Tyskland eller Danmark. En test ved Baader testsenter kan overføres med direkte videooverføring. Det er forbehold om tilgang til aktuelle maskiner på forsøkstidspunktet. Intensjonen er å filetere rødspette ved start og slutt av levendelagring. En person fra Nofima blir med på testing. Det måles utbytte og kvalitet. Filetene dokumenteres med bilder. 

Kan ikke maskinell testing gjennomføres, er utbyttemåling ved håndfiletering etter 0, 2 og 4 ukers levendelagring et alternativ. Disse forsøkene kan gjøres på individmerket fisk fra AP2. På filet måles da vann- og proteininnhold. Og filetkvaliteten kartlegges ved sensorisk måling av farge, bløthet, spalting og lukt. 

HI skal lede prosjektet i tett samarbeid med Nofima AS. HI står for prosjektledelse og vil ha ansvar for oppfølging av prosjektaktiviteter og planer, ledelse av referansegruppemøter, samt utføre rapportering til FHF. Både HI og Nofima vil være involverte i planlegging og selve gjennomføring av prosjektet, formidling av prosjektaktiviteter og koordinering av prosjektaktivitetene med andre relevante prosjekter.