Marine bioaktive fiskepeptider for forebygging av overvekt og mikrobiotarelaterte sykdommer i mennesker og dyr

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Hovedresultatene fra prosjektet er at fiskeproteinhydrolysater (FPH) fra forskjellige fiskearter ble godt tolerert i både pre-kliniske dyrestudier og kliniske studier. I dyrestudier fra mus og mink finner vi at FPH har en positiv helseeffekt ved at de bioaktive peptidene senker risikoparametere for kardiometabolsk syndrom ved å redusere plasma kolesterol og øke forholdet mellom den gode formen for kolesterol (HDL-kolesterol) sammenlignet med det dårlige kolesterolet (LDL-kolesterol). Virkningsmekanismen for dette kan skyldes økning i den mitokondrielle fettsyreforbrenningen. Antallet mitokondrier, som er cellens kraftverk og gir energi fra fett og proteiner, reduseres med alderen og mitokondriell dysfunksjon er relatert til mange sykdommer – ikke minst i relasjon til nevrodegenerering. 

FPH brukt i mink viste ingen effekt på kroppsammensetning og plasmalipider, men siden produktene brukt var fra en tidlig prøveproduksjon fra makrell, som inneholdt mer rester av fett og lavere proteinkvalitet enn ønskelig, er det vanskelig å konkludere fra dette forsøket. Det samme gjelder studien i kylling, der i tillegg høy dødelighet var en forstyrrende faktor.

Den kliniske studien ble designet som en sikkerhetsstudie (safety studie), der friske mennesker inntok FPH lenge nok til å kunne bestemme om produktet ble godt tolerert og ikke gav bieffekter. Det var også av interesse å undersøke om man kunne finne noen av resultatene fra mus også i en human studie. Med 18 g FPH fra torskehoder sammenlignet med placebo myse, var toleransen for begge produktene god, ingen tydelige bivirkninger ble registrert, og det var ingen endring i de målte sikkerhetsparameterene i blodet. Studien viste heller ingen effekter på plasmamarkører som serumlipider, glukosetoleranse, fettsyreklasser og enkeltfettsyrer, kroppsvekt, fedme, KMI, og blodtrykk. En økning av nikotinamide, som er en cofaktor eller en hjelpefaktor for full mitokondriell funksjon, ble observert. Dette kan tyde på at den mitokondrielle funksjonen er delvis påvirket, men ikke tilstrekkelig til å forandre fettsyresammensetning eller lipider i plasma.

Carnitiner og korte fettsyrer er biomarkøer i plasma for microbiota-aktivitet. I den humane studien fant en økning av isovalerate, men det var ingen forskjell på FPH og myse-gruppen. Dette kan tyde på at proteintilskudd kan motvirke forstyrrelser i absorbsjonen av næringsstoffer. Innledende analyse av mikrobiota i feces har ikke vist signifikante funn, men Unversitetet i Oslo vil utføre videre analyser.

I den humane studien ble omfattende kostholdsdata samlet inn gjennom 3-dagers kostregistreringer utfylt av deltakerne via appen MyFood24, både før og etter 3 måneder på intervensjon. Ingen signifikante forskjeller ble observert i kostholdet mellom gruppene, verken for total energi, karbohydrater, sukker, fett eller proteiner. Proteininntaket tenderte til å være svakt redusert etter 3 måneder på intervensjon sammenlignet med før kostholdet, på tross av peptidtilskuddet, men det var også stor individuell variasjon i næringsinntaket og stort sett var kostholdet for de fleste uendret over tid. Individuelle forskjeller i næringsinntak kunne ikke forklare effekter av proteintilskuddene, som støtter at studien var godt gjennomført i henhold til designet hvor FPH eller myse utgjorde endringen i kostinntak.

Det er også viktig for studiekvaliteten at produksjonsmetodene kan reproduseres og at benyttet FPH er av høy kvalitet. Det at metabolske effekter er tydelige i gnagerstudier, men ikke kliniske studier, kan skyldes de svært homogene bakgrunnsfaktorene i dyreforsøk, som genetikk, oppstall ing og dietter. Det er også viktig å vurdere om FPH produsert i storskala er av like høy kvalitet som småskalaproduksjon. 

Ulike FPH ble testet i musemodeller for å velge ut de mest lovende råstoff og hydrolysebetingelser og identifisere mulige effekter. Utvalgte FPH fra makrell og torsk ble benyttet i fôringsforsøk med slaktekylling og mink. Avslutningsvis ble det gjennomført en klinisk studie på friske mennesker som inntok 18 g FPH i 12 uker. Resultatene i mus indikerte gunstige helseeffekter, der de bioaktive peptidene senket risikoparametere for kardiometabolsk syndrom. Samt studiene fra både kylling og mink viste at FPH var en god proteinkilde, men det ble ikke påvist endringer i kroppssammensetning eller mikrobiota. I den kliniske studien var indikatorer for hjerte- og karsykdommer uendret sammenlignet med et kommersielt myseprodukt. Det ble heller ikke observert større endringer i tarmflora etter noen av forsøkene. FPH er en god proteinkilde i dyr og mennesker, men videre studier må til for å dokumentere potensielle effekter på helseparametere. 

Hovedkonklusjon
Konklusjon fra prosjektet er at tilskudd med FPH indikerer mulige helsefremmende effekter basert på prekliniske studier i dyr, men at funnene er mindre tydelige i kliniske studier. Mangel på signifikante data på lipidmetabolisme i mennesker kan skyldes at den høyere dosen FPH kombinert med en standardiserte diett i dyreforsøk gjør det lettere å påvise metabolske effekter. I alle forsøk er FPH sammenlignet med fullverdige proteinkilder, og FPH viste ingen uheldige egenskaper sammenlignet med myse i menneske og uhydrolysert kasein og fiskeprotein i dyr.