El-bedøver for linefartøy

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Immobilisering ved bruk av strøm ser ut til å fungere i nedskalert versjon når det gjelder mekaniske komponenter. Her er det mulig å modifisere layout mye for å tilpasse det til anvendelsesområde. 

Håndholdt enhet
Det ble testet ut en enhet med ledning med en pol i spissen på høtten og en pol montert på rekka. Når mannskapet høttet fisken ble den dratt over den andre polen og fikk støt. Dette fungerte, men mannskapet på rekka måtte holde fisken stille der i noen sekunder for å oppnå god effekt. Ledningen var også besværlig, i så stor grad at dette prinsippet ble skrinlagt. Hadde en funnet en løsning på effektiv bruk med ledning hadde det sannsynligvis vært mer hensiktsmessig å forsøke å integrere to poler i selve høtten, enten to pigger eller en integrasjon av to poler i en pigg. Batteri var foreslått tidlig i prosjektet.

Det har ikke lyktes å finne noe effektivt system som er kompakt og lett nok til å integreres i en håndholdt enhet. Det ble også vurdert også å lage en enhet der batteri og styring kunne festes til kroppen og ledning gå langs armen til en høtt, men man fant ingen god løsning på dette heller. HMS ved bruk av håndholdt enhet vil heller ikke være optimal. 

Stasjonær enhet
Stasjonær el-bedøver finnes i dag på større båter, og det finnes et patent, eid av Optimar, på en løsning tilpasset transportbånd. Nyhetsverdi og differensiering fra patent må her bestå i kompakthet, og prinsipper for gjennomføring av fisk, og kostnadsnivået må tas ned. I tillegg må systemet gjøres robust mot strømlekkasje, noe som har vært en utfordring ved bruk av elbedøver på store stålfartøy tidligere. Denne problemstillingen er mindre på glassfiber og trebåter, men kan være veldig kritisk på aluminiumsbygg. I testen blr det brukt et plastmateriale (POM) som struktur og ledere av kopper og 316 syrefast stål. Det ble valgt å bygge prototype som et rør, men en kan i praksis bygge den rektangulær eller elipseformet basert på samme prinsipp uten at effekten endres. For å unngå krypstrøm gjennom vannfilm bør det tenkes godt gjennom hvordan den integreres i linjen, men alt i alt ingen utfordringer å lage en funksjonell innretning. Likheten med gjeldende patenter er ikke vurdert juridisk, det bør gjøres før en går videre mot et eventuelt kommersielt produkt. Enten ved bruk av et patentbyrå eller kommunikasjon med gjeldende patenthaver på el-bedøver for samlebånd. 

Strømstyring
Her ligger den største utfordringen i prosjektet. Strømmen skal styres og reguleres på måter som ikke er vanlig i kommersielle anvendelser i marint miljø. Det er fullt mulig å få til, utfordringen er å kunne gjøre det robust, kompakt og rimelig nok til å være tilgjengelig for den mindre kystflåten. Gjennom prosjektet ble det kommet frem til en løsning som er relativt kompakt, selv om denne også kan by på plassutfordringer om den skal installeres i maskinrom eller annen innredning på eksisterende fartøy. Denne løsningen montert i tett skap, gjerne med varmeelement, er sannsynligvis robust nok til å tilfredsstille kravene fra sluttbruker. Kostnadene er derimot høyere enn ønskelig, og vil begrense kundegruppen for denne løsningen. Denne løsningen montert i styreskap vil fort komme på 100.000 kr+ i utsalgspris, pluss installasjon og mekaniske komponenter.

Det er to mulige spor for å komme ned i pris for systemet. Det ene er å gå ned i verdikjeden å få spesialbygd el-komponenter fra grunnen av i fra lavkostindustri. Det finnes flere leverandører, spesielt i Asia som kan skreddersy løsninger uten en enorm kostnad. Erfaringen er at det er en risiko med kvalitet på slike løsninger, spesielt om det skal integreres i systemer som selges med garanti, men det er helt sikkert mulig å få ned prisbildet betraktelig.

En annen løsning kan være å integrere denne typen løsning i et eksisterende styreskap der en kan utnytte komponenter som er der fra før. For eksempel, vil man på Mustad sitt elektriske autolinesystem for kyst som lanseres 2022–2023 ha et styreskap som inkluderer PLS, HMI-panel og skapstruktur. Her kunne en se for seg å utvide skapet med de komponentene som trengs for strømstyring og integrere det i eksisterende PLS-styring og brukergrensesnitt uten at det drar opp totalkostnaden betraktelig. Det kommer mange nye hybride fartøy i tiden fremover med avansert el-styring, og det kan godt være at et styringssystem for el-bedøving kan settes opp i synergi med andre systemer uten betraktelig ekstrakostnader.