Til innholdet

Prosjektnummer

901015

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901015
Status: Avsluttet
Startdato: 16.06.2014
Sluttdato: 31.01.2017

Førstegenerasjon videreutvikling av teknologi for automatisk bløgging av hvitfisk ombord (BLØGGOMAT1)

Sammendrag av diskusjon og konklusjoner fra prosjektets faglige sluttrapport
Den opprinnelige målsetningen til prosjektet, om å instrumentere opp en tidligere utviklet bløggemaskin (Bløggomaten), ble forkastet siden det ikke virket til å være interesse for å ta i bruk en slik maskin. Dette pga. uenighet i forhold til å kutte av kverken på fisken, og problemer som det medfører for anlegg med automatisk sløyemaskin. Videre gjorde Bløggomaten det nødvendig med manuell innmating som enkelte så på som like tidkrevende som manuell bløgging. Denne første endringen i prosjektets målsetning er den første i en rekke av kursendringer som har gjort prosjektet ekstra utfordrende og tidskrevende.

Prosjektet endret kurs og begynte å se på bløgging av laks og torsk i skålbånd. Dette har ført til at det har blitt utviklet flere nye avbildningsprinsipper og algoritmer for deteksjon av gjellebue/bløggepunkt.

Avbildningsteknikkene har gjort det mulig å ta bedre bilder uten at kamerahus må skjermes fra omgivelsesbelysning, og kan ta både 2D- og 3D-bilder samtidig. Disse teknologiene har allerede kommet til nytte i SeaSide/Optimar sitt system for bløgging av laks som monteres hos Bakkafrost på Færøyene, og teknologien er også klar for å benyttes til en skålbåndsbløgger for laks dersom det er ønskelig.

Skålbåndsbløggeløsning ville også være mulig å ta i bruk for hvitfisk og ville også kunne være godt egnet for bruk ombord siden fisken ligger fiksert i skålene og ikke vil bli påvirket av bevegelse fra båten. Ulempen med en slik løsning er at fotografering av fisken fra undersiden gjør deteksjon av art, størrelse og vektestimering vanskelig. Løsningen krever også at det står en person som legger inn fisken i skålbåndene.

Selv om løsningen er utviklet for bløggekniv som kutter av kverken med en roterende kniv skulle det også være mulig å tilpasse den med en kniv som stikker fisken ned i hovedpulsåren uten å kutte av kverken.

Prosjektet endret videre kursen og fokuserte på bløgging av hvitfisk som ligger sideveis på transportbånd. Her ble det oppdaget flere utfordringer. Særlig gjelder dette for bløgging av hvitfisk ombord på båt.

Variasjonen i råstoffet, både i form av størrelse, utseende, art og fysiske forhold ombord gjør problemet utfordrende. SINTEF tror det enda ligger mye arbeid igjen før det er mulig å montere et system for automatisk bløgging ombord på fiskebåt, og det vil være nødvendig å lage et helhetlig system ombord der maskinsynssystemet er hensyntatt fra starten av. Fisken må presenteres for maskinsynssystemet på en måte slik at fisken kommer forholdsvis singulert og ensrettet. Dette vil også være en nødvendighet for at en bløggeanordning skal kunne bløgge fiskene. Videre må systemet være laget på en slik måte at fisken ikke kan skli/bevege seg fritt på båndet selv om det er litt bevegelse ombord i båten. Prosjektet har også vist at bare det å få samlet inn reelle bildemateriell av relevant råstoff er mer krevende enn for system som skal testes på land. Det hadde vært en stor fordel om en bløggelinje for hvitfisk kunne vært utviklet og ferdig implementert for testing på et landanlegg før teknologien tas videre ombord på fiskebåt.

Basert på resultatene fra prosjektet har man tro på at det med et fokusert videre arbeid kan utvikles robust teknologi for automatisk bløgging av hvitfisk ombord og på land.

I prosjektet er det utviklet en løsning for automatisert bløgging av laks liggende med buken opp i et skålbånd (der kverken blir skjært over). Samme løsning for torsk mangler fullstendige algoritmer, men disse kan ferdigstilles dersom behovene for en slik løsning skulle dukke opp.
 
Fordi trålflåten ønsket en løsning uten å kutte kverken (av hensyn til sløyemaskiner) ble det igangsatt en utvikling der løsningen ble å stikke ved hjelp av en robot når fisken blir transportert på et bånd. Denne metoden vil også ha en mye høyere kapasitet enn ved bruk av skålbånd hvor en person må legge fiskene i skåler.
 
For den foretrukne løsningen for automatisk bløgging av hvitfisk har prosjektet med de gitte ressurser ikke kommet i mål med en kommersiell løsning.
 
Prosjektet har i noen grad bidratt til at den foretrukne løsningen er blitt utviklet og kommersialisert for laks, men for torsk er det utfordringer som er knyttet til at de individuelle forskjellene i størrelse og form er mye større enn for laks.
 
De gjenstående utfordringene ved automatisk bløgging av hvitfisk vil bli tatt inn i et nytt prosjekt der man ønsker å komme i mål og få løsningen implementert i et konkret nybygg.
I prosjektet “Automatisk fangstbehandling av hvitfisk på snurrevadfartøy” (FHF-900526) og Norges forskningsråds prosjekt “Automatisk bedøving og bløgging av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy” (Forskningsrådets prosjektnr. 210883), ble det som en del av en helhetlig prosesslinje utviklet ulike konsepter og teknologi som kunne egne seg for automatisk bløgging av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy. Prosjektene har resultert i en teknologiprototyp som ønskes videreutviklet.

De gjennomførte FHF- og Forskningsrådsprosjektene har resultert i et automatisk bløggekonsept som skalerer fra liten til stor båt, og som egner seg i mindre delautomatiske linjer samt som en del av store helautomatiske linjer.

Bløggekonseptet er realisert i en teknologiprototype som ble demonstrert under Skreifestivalen på Myre i februar 2014. Teknologiprototypen realiserer en kompakt og automatisk bløggeenhet som ved innmating av enkeltfisk i fronten gjennomfører bløgging ved strupekutt og automatisk slipper fisken ut på baksiden.

Fiskerne har vist stor interesse for bløggemaskinen, men det gjenstår fortsatt noen utfordringer før den er på markedet. Slik den er nå, er teknologiprototypen rent mekanisk fortsatt i en fase med innjustering av intern mekanikk og pneumatikk. Justeringene styres ved hjelp av PC. Dette resulterer i at prototypen kun fungerer som ønsket for en bestemt størrelse og art etter en forhåndsinnstilling. Det er en forutsetning at strupekuttet treffer riktig og prinsippet for løsningen har vært å benytte en “brystfinneholder” for å unngå at fisken beveger seg bakover og slik at fiskens riktige posisjon opprettholdes. Når fisken har myke finner fungerer ikke holderen etter hensikt og kuttet kan bli feil. Derfor ønskes det at denne innstillingen av intern mekanikk og pneumatikk gjøres adaptivt basert på fiskens størrelse og eventuelt i henhold til art. Det foreslåtte prosjektet – BLØGGOMAT1 – søker således å videreutvikle teknologien for automatisk bløgging av hvitfisk ombord, slik at den automatisk tilpasses fiskens størrelse og art (torsk, sei og hyse).

Problemstillingen i dette prosjektet er å videreutvikle eksisterende bløggeenhet slik at den adaptivt og automatisk tilpasser seg hver enkelt fisk – uavhengig av størrelse og art.

Det er identifisert tre mulige løsninger for håndtering av størrelses- og artsforskjeller:
1. luftfjær
2. maskinsyn
3. vektsensor

Det er gjort en vurdering av disse alternativene og det anbefales ikke å gå videre med vektsensorløsningen. Det er stor tvil om den vil fungere om bord under forhold med store bølger. I kritisk øyeblikk kan fisken bli tilnærmet vektløs og det vil gi feil vektinformasjon til systemet. I utgangspunktet synes luftfjær å være en enklere og raskere vei til målet sett i forhold til maskinsyn. Det antas at maskinsynsløsning blir en dyrere løsning både i utvikling og som produkt. Luftfjærløsning er en mekanisk løsning som for fiskeren vil være enklere å vedlikeholde. I det våte og korrosive miljøet om bord med vannsprut, blod og rester fra fisken, stilles det store krav til en løsning med maskinsyn for at det skal fungere over tid. Det vil bli en større ombygging av den eksisterende bløggemaskinen for å få knivoppsettet til å fungere med maskinsynssystemet. Gitt disse forutsetningene er det likevel valgt å gå for en løsning med bruk av maskinsyn. Denne gir en større sannsynlighet for å fungere med forskjellig råstoff under varierende forhold og i tillegg vil et slikt system gi bedre mulighet for å utvikle maskinen (programvaren) til å håndtere også andre arter enn torsk, hyse og sei.

Både SeaSide og SINTEF Fiskeri og havbruk har høy kompetanse og lang erfaring med å utvikle automatiserte løsninger basert på mekaniske og kybernetiske utfordringer. Dette er for eksempel vist gjennom Norges forskningsråds prosjekt “Automatisk retningsbestemt innmating av laks til elektrobedøvning, avlivet ved bløgging og retningsorientert posisjonert bløgget laks” (Forskningsrådet prosjektnr. 182627) og en videreføring finansiert av Regionalt forskningsfond  “Automatisk sorteringssystem for hel laks - en utvidelse av eksisterende avlivingslinje” (ref.nr.: ES468804/208894).
Å videreutvikle en teknologiprototyp av eksisterende bløggeenhet som demonstrerer riktig strupekutt med adaptiv og automatisk tilpasning til hver enkelt fisk – uavhengig av størrelse og art (torsk, hyse og sei) med en kapasitet på 15 fisk per minutt. SeaSide skal deretter ferdigstille produktet slk at den automatiske bløggemaskinen kan tas i bruk av fiskerne om bord.

Delmål
1. Å videreutvikle en ny løsning ved bruk av maskinsyn som med belysnings- og kamerateknologi sammen med intelligent dataprosessering sikrer riktig strupekutt.
2. Å gjennomføre vellykkede tester under reelle forhold om bord på en fiskebåt med representativt utvalg av råstoff.
SeaSide AS mener at teknologiprototypen for automatisk bløggeenhet bør videreutvikles, med tanke på adaptiv innjustering i forhold til fiskens størrelse og art. Slik kan SeaSide få en teknologiprototyp som grunnlag for utforming et produkt som SeaSide kan produsere og selge.

Maskinen skal kunne brukes sammen med el-bedøvning ombord i store havgående fiskefartøy og ombord i kystfiskefartøy. Maskinen vil muliggjøre bløgging av levende fisk ombord i trålere og gjøre bløggeoperasjonen tryggere slik at færre skader oppstår.
Det er nødvendig å gjøre fullskalatesting ombord på fiskebåt under reelle forhold for å verifisere om utstyret fungerer eller ikke.

Utvikling av maskinsynssystem
1. Planlegging, design og dimensjonering av utstyr (kameraoppsett, laser, sylinder).
2. Innkjøp av utstyr, oppfølging av leverandører.
3. Programmering.
4. Bygging og innmontering i bløggemaskinen.
5. Testing og innjustering (lab), inkl. testing på fisk.
6. Klargjøring for fullskalatest om bord på fiskebåt.
7. Fullskalatest om bord på fiskebåt under reelle forhold med relevant utvalg av fisk.
 
En viktig forutsetning for at prosjektet skal resultere i et produkt som kan markedsføres og selges av SeaSide er at bedriften involveres i prosjektet og at det skjer en kompetanseoverføring fra SINTEF Fiskeri og havbruk til SeaSide.
Formidling og kommunikasjon blir i form av en faglig sluttrapport og i en populærvitenskapelig artikkel som vil bli publisert gjennom FHF, SeaSide og SINTEF Fiskeri og havbruk sine nettsider. I tillegg blir resultatene presenteres på konferansen FISHTECH.
keyboard_arrow_up