Til innholdet

Prosjektnummer

900865

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900865
Status: Avsluttet
Startdato: 17.03.2013
Sluttdato: 01.10.2017

Fangstkontroll i snurrevad: Hovedprosjekt

• Det er utviklet og implementert et system for fangstbegrensning i snurrevad som gjør det mulig å bestemme maksimum fangst i hvert hal.
• Det er utviklet og implementert en sekkeutløser som åpner fangstbegrensningen automatisk etter at snurrevaden har sluttet å fiske. Dette gir bedre rom til fisken i sekken og dermed også bedre kvalitet og overlevelse ved levendefangst.
• Det er utviklet og implementert en flyndresnurrevad som ikke fanger uønsket bifangst.
• Det er utviklet og implementert et system (skillepanel) som skiller mellom torsk og hyse under fangsting.
• ​Det er produsert flere illustrasjonsvideoer som er tilgjengelig på Havforskningsinstituttets nettside her.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektet bestod av fem delprosjekter: Fangstbegrensning for snurrevad, utvikling av automatisk sekkeutløser, nedskalering av kvadratmaskesekk, artseleksjon torsk-hyse, artseleksjon flyndre-torsk.
 
Fangstbegrensning
Fangstbegrensningssystemet fungerer slik at det er to eller flere åpninger i snurrevaden som utvider/åpner seg når ønsket mengde fisk er fanget. Overskuddsfangst slippes ut igjen gjennom åpningene i de frie vannmassene. Bak disse utslippsåpningene skal det være en fiskelås som holder fanget fisk tilbake i redskapet slik at fisk i sekken ikke flyter ut gjennom åpningene i overflaten. Et viktig kriterium for å tillate forsøk med bruk av angstbegrensningssystemet var at overlevelsesgraden av fisk som slippes ut gjennom åpningene antas å være høy.

Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet har vært med om bord i snurrevadfartøy og vært i kontakt med mange av over 100 fartøy som har tatt systemet i bruk. Formålet var å filme, visuelt observere og justere, for å optimalisere effekten av fangstbegrensningssystemet. Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet har fått erfaringer med hvordan fangstutslipp i snurrevad har fungert i praksis og hvilke justeringer som det har vært behov for å gjøre.

Fangstbegrensningssystemet er per i dag beskrevet i utøvelsesforskriften. Håndteringsmessig har det vært en ulempe å måtte åpne for den overknytte sekken ved skutesiden og slippe fangsten bak i hovedsekken for ombordtaking. Prosjektet ble derfor utvidet for å arbeide med utvikling av en automatisk sekkeåpner i samarbeid med teknologifirmaet Fosstech.
 
Sekkeutløser
Etter foregående utviklingsarbeid, leverte Fosstech AS i 2017, prototype II av utløser. Den ble oppfattet som letthåndterlig og uproblematisk å ta igjennom kraftblokk. I forsøk som ble gjennomført i 2017 fungerte den konsekvent uten feilslag og åpnet sekken før den kom til overflaten. Når utløseren åpner overknytingen på sekken går fisken bakover, spaltene på fangstbegrensningen lukkes når trykket på sekken letter og fangsten siger bakover. Derved reduseres fare for å miste fisk ut gjennom fangstbegrensningssystemet i overflaten. Sekken tømmes deretter på vanlig vis, og alt ekstraarbeid ved å åpne en overknytt sekk hører historien til. Fisken får også bedre plass i sekken, noe som antakelig resulterer i bedre overlevelse.
 
Nedskalert kvadratmaskesekk
Gjennom forsøk gjennomført i prosjektet er det konkludert at en nedskalert kvadratmaskesekk gir minst like god seleksjon som en fullskala sekk, og middelseleksjon ligger over minstemålene for hyse (40 cm) og torsk (44 cm). Den nedskalerte sekken er nå implementert i utøvelsesforskriften og tillatt å bruke.
 
Artseleksjon torsk​hyse
Forsøkene viste at det til en viss grad var mulig å skille torsk fra hyse. Ved bruk av skillepaneler i klarer man å skille arter og kan slippe ut det man ikke ønsker å ta vare på. I hvor stor grad man klarer å skille fisk på denne måten avhenger imidlertid i stor grad av hvordan størrelsessammensetningen på fiskefeltet er. I prosjektet har det vært utarbeidet beskrivelse av artseleksjonskonseptet for større båter, det har vært testet på en av Norges største snurrevadbåt, og likeledes en av de minste. Forsøkene viste hyse går i større grad opp enn torsk, og at andel fisk som går igjennom panelet er lengdeavhengig. Man får derfor både arts- og størrelsesseleksjon. I praksis vil derfor muligheten for å skille torsk og hyse i et blandet fiskeri variere med størrelsessammensetning av begge artene. Hvis for eksempel gjennomsnittslengde er rundt 50 cm for hyse og 65 cm for torsk kan en beholde 80 % av hyse i den øverste sekken, mens 90 % av torsken kan slippes ut med å fjerne den nedre sekken. Men selv om størrelsen av torsken vil være lavere, kan en fiske hyse og redusere innblanding av torsk vesentlig om det skulle det være ønskelig. På samme måte kan en beholde den nederste sekken og fjerne den øverste for å fiske torsk mens innslag av hyse reduseres.
 
Artseleksjon flyndre–torskefisk
Målsettingen med prosjektet er å kunne fiske flyndre med snurrevad med minimal innblanding av torsk. Som i alt annet arbeid med seleksjonsinnretninger, har observasjoner av fiskeatferd vist seg å være av stor betydning. Et alternativ som beskrives her, er bruk av snurrevad med lav høyde. Videoopptak fra tidligere forsøk har vist at høy vertikal åpning på nøtene trolig er unødvendig for fangst av flyndre. Basert på dette ble det bestemt å konstruere en snurrevad med lav vertikal åpning. Snurrevaden ble utviklet i samarbeid med Åkrahamn Trålbøteri som også produserte den. For å kunne teste i forsøkstank (SINTEF Hirtshals) ble også øvrige dimensjoner nedskalert tilpasset førsøkstanken i Hirtshals. Samme snurrevad ble siden testet i forsøksfiske.

Det er produsert flere illustrasjonsvideoer som er tilgjengelig på Havforskningsinstituttets nettside her.
Prosjektet har allerede stor nytteverdi for næringen da alle delmålene er nådd og implementert. Resultatene bidrar til et mer ressursvennlig fiske, bedre kvalitet, bedre dyrevelferd, bedre sikkerhet og sist, men ikke minst økt lønnsomhet.

Snurrevad har i de senere år blitt et stadig mer populært redskap, ikke bare for den midlere og store kystflåte, men også for mindre fartøy som legger om fra garn og line til snurrevad. Krav til bedre kvalitet på fisk fanget med blant annet garn, samt dårlig økonomi i linefisket vil i økende grad føre til omlegging av disse redskapene til snurrevad. Redskapen brukes i første rekke til fangst av torsk, hyse og sei, men også til fangst av flatfisk. I takt med at flere har tatt redskapet i bruk, har snurrevad gått gjennom en utvikling med forbedret og mer stabil fangstevne, og fremstår i dag som et meget effektivt redskap. Med god tilgang på torsk og hyse de senere år, har redskapet ofte gitt langt større fangst enn det fartøyet har hatt kapasitet til å produsere unna på en fornuftig måte. Det er ikke sjelden at en hører at store snurrevadfangster gir dårlig kvalitet, spesielt under hysefisket. I tillegg kan store fangster være et sikkerhetsproblem for mindre kystfartøy under dårlig vær og tilfeller med synkesekker.

Prosjektet “Fangstkontroll i snurrevad: Forprosjekt” (FHF-900809) avdekket en rekke FoU-oppgaver som burde løses i nær framtid. Fangstbegrensning i mengde for både store og små snurrevadfartøy var et tema som gikk igjen hos alle fartøystørrelsene. I tillegg avdekket forprosjektet at det over en tid hadde vært behov for oppdatering på spesifikasjoner på kvadratmaskeposer, samt utvikling av seleksjonsutstyr som kan skille ut torsk under hysefiske. For å imøtekomme snurrevadflåtens umiddelbare behov for oppdaterte spesifikasjoner på kvadratmaskeposer, samt anordning for å kunne drive et artsselektivt fiske, ble det våren 2012 i samarbeid med FHF bestemt å starte et FoU-arbeid på “Fangstkontroll i snurrevad”, i første omgang som et forprosjekt (FHF-900809).  Forprosjektet som av praktiske grunner startet ettersommeren 2012, og avsluttes primo mars 2013, har allerede gitt nye spesifikasjoner på kvadratmaskeposer i form av J-melding (forskrift) 38/2013. Foreløpige spesifikasjoner for skillepanel for torsk og hyse utarbeides og rapporteres sammen med forprosjektet.

Med bakgrunn i anbefalinger gitt i det samme forprosjektet, omhandler dette hovedprosjektet temaene fangstbegrensing, artsseleksjon torsk/hyse/flyndre, samt tilpassing av seleksjonsanordning for den mindre snurrevadflåte. 

Hovedprosjektet vil i all hovedsak bli utført ved Havforskningsinstituttet med komplementært FoU-bidrag fra SINTEF Fiskeri og havbruk, avdeling Hirtshals. Arbeidet er planlagt utført i perioden ultimo mars 2013 til mars 2016.

Å utvikle metoder og utstyr for å oppnå bedre kontroll med fangstmengde, artssammensetning samt størrelsesfordeling av torsk, hyse og sei fanget med snurrevad.

Delmål
• Å utvikle fangstbegrensning i snurrevad.
• Å utvikle artsseleksjon som kan skille torsk og hyse i snurrevad.
• Å utvikle snurrevad for flyndre med minimal innblanding av kysttorsk.
• Å tilpasse kvadratmaskepose til fartøystørrelse.

Nye delmål knyttet til prosjektutvidelse 2015
Å forbedre og implementere fangstbegrensningssystem for snurrevad ved å:
• gjennomføre tokt med leiefartøy for testing av fangstbegrensningssystem laget av forskjellig materiale og forskjellige dimensjoner.
• gjennomføre tokt med leiefartøy, i samarbeid med Fiskeridirektoratet for å se på, og eventuelt forbedre maskeseleksjon med bruk av fangstbegrensning.
• implementere systemet med fangstbegrensning. Reise med båter som har utfordringer med å få systemet til å fungere eller har grunn til å tro at de mister fisk ved lavere fangstrater.
• utvikle en automatisk sekkeåpner for båter som leverer levende fisk. Sekkeåpneren vil også ha anvendelser i forbindelse med forbedret maskeseleksjon og kvalitetsaspekt.

Dersom man kan begrense og regulere fangstmengde oppad under snurrevadfiske vil en på lenger sikt gjøre dette fisket mer ressursvennlig med jevnere fangster, bedre kvalitet og forbedret HMS, spesielt for de minste fartøyene.

Fangstbegrensning for de store fartøyene vil uten tvil kunne øke kvalitet på ilandbrakt råstoff, og bidra til et bedre renommé for denne delen av snurrevadflåten som sliter med et tidvis et mindre godt omdømme på grunn av store fangster med dårlig kvalitet på fisken, spesielt hyse.

Dersom en kan redusere innslaget av torsk i et nærmest fritt hysefiske, vil dette være av betydelig økonomisk interesse for den delen av snurrevadflåten som ikke kan delta i det såkalte “bifangstfiske”. Og i motsatt: Svært god tilgang på torsk, og bra tilgang på hyse samtidig med lav hysekvote, har tidligere gitt stengte torskefelt på grunn av for stor innblanding av hyse. Redusert innslag av hyse vil i slike tilfelle holde fiskefelt åpne, og gi et mer rasjonelt fiskeri.

Med et nærmest torskefritt snurrevadfiske etter flyndre, vil grunne kystnære fiskefelt igjen kunne åpnes for fiske etter rødspette og lomre. Disse to artene må ansees som noen av de aller mest aktuelle LUR (lite utnyttede ressurser)-artene når det gjelder flatfisk. I dag ligger fisket etter disse artene nærmest brakk, og det er kun et torskefritt snurrevadfiske som kan bringe snurrevadfisket etter flyndre på fote igjen.

Tilpasning og nedskalering av kvadratmaskepose for den mindre snurrevadflåten vil være en fortsettelse av arbeidet med kvadratmaskepose generelt. En mindre sekk kan imidlertid medføre redusert evne til å skille ut små fisk, og må derfor sammenlignes med standard kvadratmaskepose. En nedskalert pose som gir tilfredsstillende seleksjon vil gi de mindre snurrevadfartøyene en rimeligere pose enn det som brukes i dag. I tillegg vil en nedskalert pose bli langt mer håndterlig enn tilfellet er i dag. Det vil senke terskelen for at denne posetypen blir akseptert og tatt i bruk av mindre snurrevadfartøy.

Hovedprosjektet som beskrives er en oppfølging av noen av aktivitetene som er finansiert gjennom FHF–prosjekt 900809 Fangstkontroll i snurrevad: Forprosjekt, men utvidet med aktiviteter som er nevnt i beskrivelse av samme forprosjekt.

Arbeidet med fangstbegrensing i snurrevad vil i første omgang bli konsentrert om å belyse fiskens atferd i det fisken kommer inn i forlengelse og snurrevadpose, samt hvordan og når snurrevadposen fylles opp av fisk. Resultater fra dette arbeidet vil bli brukt til en første utgave av fiskeutslipp, og i ettertid, og i samarbeid med industripartner, å utvikle en form for fangstsensor til bruk i snurrevad.

Tidlig på høsten 2013 vil arbeidet med artsseparasjon torsk/hyse bli videreført, med blant annet arbeidsmøte med styringsgruppen for hovedprosjektet. Spesifikasjoner for nett vil bli anbefalt godkjent i J-melding. Eventuelt videre arbeid på artsseparasjon torsk/hyse må initieres fra flåteleddet.

Artsseparasjon kysttorsk/flatfisk vil gå i nært samarbeid med mindre fartøy med godt kjennskap til dette fisket, Etter første år med undersøkelser av størrelsesfordelinger/mengde av kysttorsk på de forskjellige feltene, vil arbeidet i 2014 og 2015 bestå i å prøve ut seleksjonsanordninger, dels i felt og dels i flumetank.

Arbeidet med nedskalert snurrevadpose startet i 2012 i forprosjektet FHF-900809, med utforming av en hensiktsmessig størrelse og passende trådtykkelse. Videre arbeid i 2013 vil bli konsentrert rundt forsøksmetodikk for seleksjonsforsøk på små båter. Seleksjonsdata for verifisering av egenskapene til nedskalert pose vil bli samlet inn i to tokt med mindre fartøy i 2014 og 2015.

Prosjektutvidelse 2015
Utvikling av sekkeåpner
Havforskningsinstituttet vil, i samarbeid med Fosstech utvikle  en automatisk sekkeåpner. Havforskningsinstituttet har samarbeidet med Fosstech tidligere med utvikling av tekniske instrumenter for undervannsbruk. Fosstech vil levere en prototype til uttesting i februar–mars 2016. En funksjonell sekkeåpner forventes ferdigstilt i desember 2016. Første møte for utviklingsteamet er 20. oktober 2015.

Tokt med leiefartøy, mars 2016
• Testing av sekkeåpner
• Påvirkning av fangstutslipp på maskeseleksjon.
   Forsøk for å: 
   a) se om kvadratmasker foran utslipp gir “bedre” seleksjon, dvs. mindre bifangst av undermålsfisk og
   b) foreta sammenligning av sekker med forskjellig dimensjon. Det har allerede vist seg i prosjektet at nedskalerte sekker resulterer i skarpere seleksjon. På en større snurrevadbåt skal en sammenlige seleksjon til sekker med forskjellige dimensjoner.
• Uttesting av forskjellige materialer i fangstutslipp, samt uttesting av seilås.
• Tokt med kommersielle snurrevadfartøy, mars–mai 2016.
• Videre testing av sekkeåpner om bord i fartøy som fisker torsk for levendelagring.
• Reise med båter som har utfordringer med fangstutslipp.

Tokt med Fiskeridirektoratet, mai–juni 2016
Videre seleksjonsforsøk med dimensjon på kvadratmaskesekker, samt kvadratmaskepanel, basert på erfaringer på toktet i mars.

Prosjektet vil bli formidlet etter hvert som delaktivitetene fullføres, og i etterkant som en samlet sluttrapport samt i relevante fora for næringen.

For å sikre informasjonsflyten vil FiskeribladetFiskaren samt “Snurrevadfiskernes forening” benyttes. 

Jevnlig kontakt med næringen, ikke minst gjennom styringsgruppen for hovedprosjektet, vil sikre at nyttig informasjon når fram til brukerne. I prosjektet vil det bli utarbeidet en rekke rapporter, samt forskrifter i form av J-meldinger. Der hvor det anses formålstjenlig, vil rapporter oppgraderes og publiseres i dertil egnede tidsskrifter med fagfellevurdering. Formidlingsplanen revideres ved første styringsgruppemøte og ved behov.
keyboard_arrow_up