Til innholdet

Prosjektnummer

900830

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900830
Status: Avsluttet
Startdato: 08.10.2012
Sluttdato: 12.11.2012

Faglig forskermøte om feste av tykkfiskbein i laks og hvitfisk

Møtet ble gjennomført 26.10.2012 av forskere med ulik kunnskap som er relevant for problemstillingen, bl.a. praktiske problemer og erfaringer med fjerning av tykkfiskbein, kompetanse og detaljkunnskap på ekstracellulær matriks/bindevev, bein, fett, muskelutvikling og enzymer involvert i nedbrytningsprosesser. Dette ga et godt grunnlag for en faglig diskusjon rundt ulike aspekter knyttet til feste av tykkfiskbein.

Det ble definert noen viktige områder som må være sentrale i det videre arbeidet med tykkfiskbein:
1. Bindevevskomponenter involvert i oppbygging av bindevev rundt tykkfiskbeina
2. Mineralisering og struktur av tykkfiskbein og betydningen av dette i forbindelse med brudd
3. Fettvev som inngår i feste rundt tykkfiskbein
4. Enzymer tilstede
5. Nedbrytningsprosesser i feste tidlig post mortem
6. Hvit fisk og laks. Tre tilnærmingsfaser for å oppnå tilstrekkelig kunnskap ble skissert:
Trinn 1. Grunnleggende kartlegging av biologisk komponenter rundt tykkfiskbein og beinstrukturen til disse hos både laks og hvitfisk.
Trinn 2. Det vil være ønskelig å studere hvordan ytre faktorer som f.eks. stress påvirker festet av bindevevet i filéten.
Trinn 3. Utnytte kunnskap fra utstyrleverandører for å trekke ut tykkfiskbein ved mest gunstig tidspunkt og eventuell justering av metoder og utstyr for å optimalisere prosessen i labskala.
Trinn 4. Utprøving.

Kostnadsproblemer knyttet til filetproduksjonen av laks og hvitfisk omfatter blant annet metodene knyttet til fjerning av tykkfiskbein. Problemene er knyttet til at tykkfiskbein er for godt festet til muskulaturen slik at fileten blir ødelagt når de skal fjernes, eller at de knekker halvveis inn i fileten slik at bare en del av tykkfiskbeinet blir fjernet.

Det er tidligere utført undersøkelser der man har utført trekkkraft-målinger av tykkfiskbein i både laks og hvitfisk. Beinlengde, tykkelse, bruddstyrke og plassering av beina har videre blitt studert i forhold til trekkraft maskinelt. Fiskeslag, ferskhet på fileten og lagringsbetingelser ble også tatt med som parametere. Det ble oppdaget store forskjeller mellom fiskeslag i nødvendig trekkraft og bruddstyrke ved fjerning av beina maskinelt. Trekkraften var også forskjellig mellom pre-rigor og post-rigor fisk, med en sterk reduksjon i trekkraft post-rigor. Andre studier har fokusert på metoder for å kunne redusere trekkraft pre-rigor, men det har vist seg å være komplisert. Tykkfiskbeinet er festet i skinnet hos hvit fisk, og fjerning av skinnet ser ut til å lette beinfjerningen. Man har også funnet at tykkfiskbeina hos hvitfisk har mer ujevn tykkelse enn hos laks. I tillegg har man ved behandling av fileten med ulike saltkonsentrasjoner kunnet trekke ut ribbena lettere av pre-rigor hvitfisk. Dette tror man har sammenheng med at ulike saltkonsentrasjoner påvirker strukturelle proteiner, og at pH og ionestyrke kan være av betydning for proteolyse (nedbrytning) i muskel.

Det er foreløpig liten kunnskap om hvordan tykkfiskbein er festet til muskelen, og om hvorfor det er forskjeller mellom laks og hvitfisk i trekkraft. Bindevev er med på å feste beina i muskelen, og bindevevets styrke er bestemt av hvilke komponenter og sammensetningen som inngår. Bindevevet er dynamisk, og kan forandres over tid i forbindelse med økt/minket belastning, forandret næringsinntak, alder osv. Man er også kjent med at det post-mortem skjer en nedbrytning som reduserer styrken i muskelvev. Nedbrytning av bindevev skjer enzymatisk, og enzymer påvirkes av blant annet salter og pH (jf studie beskrevet ovenfor hvor ulik saltkonsentrasjon reduserer trekkraft av tykkfiskbein). Noen bindevevskomponenter brytes også lettere ned enn andre. Torsk er en magrere fisk enn laks, og mengde fett rundt tykkfiskbeina vil kunne ha betydning for styrken av bindevevet og dermed også for resultatet av fileten etter fjerning av tykkfiskbeina. I tillegg er problematikken rundt brudd på tykkfiskbeina under fjerning og rester av beinbiter i fileten muligens knyttet til tykkfiskbeinas styrke. Som nevnt over er laksens tykkfiskbein tykkere og jevnere enn torskens, men problemet kan også være knyttet til ulikt mineralinnhold i beinsubstansen, ulik matrikssammensetning og ulik plassering av vekstsentre (som kan skape svake punkter langs tykkfiskbeina).
 
Det er nødvendig med mer kunnskap om de biologiske komponentene som inngår i festet av tykkfiskbein, muskelstrukturen rundt tykkfiskbeina og celletyper involvert. Informasjon på dette området vil kunne gi økt forståelse av og fokus på relevante biologiske parametere når det gjelder tykkfiskbein-problematikken. Med økt kunnskap til grunn vil det være mulig å utvikle mer kostnadseffektive metoder for fjerning av beina, samtidig som man produserer fiskefileter av høy kvalitet. Det vil være nødvendig å samle forskere med kompetanse på bindevev, bein, fett, enzymer og post-mortem-prosesser. Det vil også være nødvendig med kompetanse innenfor tykkfiskbein-problematikken.
Å avholde forskermøte for å få en diskusjon rundt relevante biologiske komponenter og mekanismer involvert i tykkfiskbeins-problematikk, og på hvilke områder gruppen best mulig kan bidra.
På lengre sikt vil fjerning av tykkfiskbein fra filét av laks og hvitfisk øke muligheten til økt verdiskapning i norsk industri. Forskermøtet vil kunne gi grunnlag for en mulig hovedsøknad.
 
Å øke kompetanse på dette området vil gi grunnlag for bedre beslutning om hvilke tiltak som skal settes inn for å tilnærme seg en løsning.
Det skal gjennomføres et fagmøte med inviterte forskere som skal presentere sin tilnærming til feste av tykkfiskbein.
Resultatene formidles gjennom FHF og ressursgruppen for fjerning av tykkfiskbein.
keyboard_arrow_up