Prosjektnummer
900702
Sammenligning mellom Newfoundland-teine og tokammerteine
Det ble utført to fiskeforsøk som begge viste at tokammerteina ga høyere fangster av både torsk og brosme. Tokammerteiner som var satt på bunnen, ga høyere fangster enn teiner som var fløytet opp fra bunnen, og teiner egnet med akkar fisket bedre enn teiner egnet med sild.
De viktigste resultatene kan oppsummeres slik:
• Tokammerteina (både bunnsatt og fløyet) ga høyere fangstrater for både torsk og brosme enn newfoundlandteina.
• Flere faktorer kan forklare fangstforskjellene mellom de to teinetypene. Det er stor forskjell i utformingen av kalvinngangene mellom teinene, og denne forskjellen er sannsynliggjort som den viktigste faktoren.
• Bunnsatt tokammerteine ga høyere fangstrater for både torsk og brosme enn fløytet tokammerteine.
• Teiner egnet med akkar ga høyere fangstrater enn teiner egnet med sild.
• Resultatene indikerte at teinelenker som var satt på tvers av strømmen, fisket bedre enn lenker satt på langs av strømmen.
• Bunnsatte tokammerteiner egnet med akkar og satt på tvers av strømmen ga i gjennomsnitt en fangstrate på 35 kg torsk (6,3 fisker) per teine.
Resultatene i prosjektet gir grunnlag for å konkludere med at tokammerteina gir høyere fangstrater for torsk og brosme enn newfoundlandteina. Tokammerteina er i tillegg langt enklere å håndtere under setting og haling.
Fangstratene som ble oppnådd for tokammerteina i Vesterålen var svært høye og viser at teine under gitte forhold gir høye fangster og har et potensial i kystfisket etter torsk.
Basert på disse resultatene og tidligere resultater er det sendt inn en søknad til Norges forskningsråd som har som hovedmål å utvikle et lønnsomt teinefiske etter torsk og brosme.
De viktigste resultatene kan oppsummeres slik:
• Tokammerteina (både bunnsatt og fløyet) ga høyere fangstrater for både torsk og brosme enn newfoundlandteina.
• Flere faktorer kan forklare fangstforskjellene mellom de to teinetypene. Det er stor forskjell i utformingen av kalvinngangene mellom teinene, og denne forskjellen er sannsynliggjort som den viktigste faktoren.
• Bunnsatt tokammerteine ga høyere fangstrater for både torsk og brosme enn fløytet tokammerteine.
• Teiner egnet med akkar ga høyere fangstrater enn teiner egnet med sild.
• Resultatene indikerte at teinelenker som var satt på tvers av strømmen, fisket bedre enn lenker satt på langs av strømmen.
• Bunnsatte tokammerteiner egnet med akkar og satt på tvers av strømmen ga i gjennomsnitt en fangstrate på 35 kg torsk (6,3 fisker) per teine.
Resultatene i prosjektet gir grunnlag for å konkludere med at tokammerteina gir høyere fangstrater for torsk og brosme enn newfoundlandteina. Tokammerteina er i tillegg langt enklere å håndtere under setting og haling.
Fangstratene som ble oppnådd for tokammerteina i Vesterålen var svært høye og viser at teine under gitte forhold gir høye fangster og har et potensial i kystfisket etter torsk.
Basert på disse resultatene og tidligere resultater er det sendt inn en søknad til Norges forskningsråd som har som hovedmål å utvikle et lønnsomt teinefiske etter torsk og brosme.
-
Rapport: Sammenligning mellom newfoundlandteina og tokammerteina: Fiskeforsøk etter torsk i Vesterålen i mars/april 2013
Havforskningsinstituttet. Rapport nr. 14-2014. Av Svein Løkkeborg, Odd-Børre Humborstad og Jostein Saltskår.
-
Rapport: Sammenligning mellom newfoundlandteina og tokammerteina: Fiskeforsøk etter torsk på Finnmarkskysten i juni 2012
Havforskningsinstituttet. Rapport fra Havforskningen nr. 32-2012. Av Svein Løkkeborg og Odd-Børre Humborstad.
-
Sluttrapport: Sammenligning mellom newfoundlandteina og tokammerteina
Havforskningsinstituttet. Rapport nr. 33-2014. Av Svein Løkkeborg.
Kravene om at fiskeriene utføres på en ressurs- og miljøvennlig måte blir stadig sterkere både nasjonalt og internasjonalt. Det er et forskningspolitisk mål å utvikle fiskeredskaper som har liten negativ innvirkning på økosystemet. Denne målsettingen gjenspeiler seg i handlingsplanene til ulike finansieringskilder (f.eks. EU, FHF og Norges forskningsråd) og i de marine forskningsinstitusjonenes strategiske mål.
Teine gir minimal bunnpåvirkning, liten bifangst, lavt energiforbruk og fangst av høy kvalitet. Tidligere forskning har også vist at teine kan gi skarp størrelsesseleksjon og dermed liten fangst av fisk under minstemål. På grunn av høye agnkostnader, mangel på egnere, sterkere fokus på kvalitet, levendefangst og problemet med bifangst av kongekrabbe er det økende interesse blant norske fiskere rundt utviklingen av en effektiv torsketeine som et alternativ til garn og line.
Tidligere forskningsaktivitet har ført fram til en teine som tidvis har gitt store fangster av torsk, men fangsteffektiviteten må økes ytterligere for at teinen skal bli kommersielt interessant. Ved å fløyte teinen opp fra bunnen har en løst problemet med kongekrabbe samtidig som dette ga økte torskefangster. Canadiske forskere har utviklet en effektiv teine for fangst av torsk som i dag er i bruk blant fiskere på Newfoundland.
Å bidra til å ta i bruk teiner i større grad i norske fiskerier gjennom å teste ut og videreutvikle anvendt teineteknologi under norske forhold.
Delmål
• Å teste ut og sammenligne fangsteffektiviteten mellom Newfoundland-teine og tokammerteine.
• Å sannsynliggjøre de faktorene som eventuelt gir ulik fangsteffektivitet mellom de to teinene.
• Å skissere videre forsknings- og utviklingsaktiviteter som vil føre fram til et effektivt teinefiske etter torsk.
• Å gjennomføre en lønnsomhetsvurdering av teinefiske og sammenholde dette med økonomi i linefiske.
Delmål
• Å teste ut og sammenligne fangsteffektiviteten mellom Newfoundland-teine og tokammerteine.
• Å sannsynliggjøre de faktorene som eventuelt gir ulik fangsteffektivitet mellom de to teinene.
• Å skissere videre forsknings- og utviklingsaktiviteter som vil føre fram til et effektivt teinefiske etter torsk.
• Å gjennomføre en lønnsomhetsvurdering av teinefiske og sammenholde dette med økonomi i linefiske.
Utvikling av en effektiv teine vil gi garn- og linefiskere et alternativt redskap for fangst av torsk. Økt lønnsomhet vil kunne oppnås gjennom reduserte agn- og egnekostnader, lavere drivstofforbruk, bedre kvalitet, levendefangst og liten bifangst av kongekrabbe. En større anvendelse av teine vil bidra til et mer miljø- og ressursvennlig norsk fiskeri.
Prosjektet vil ta utgangspunkt i og videreføre tidligere forskningsaktiviteter på teine utført ved Havforskningsinstituttet. Instituttet har et nært samarbeid med forskningsinstitusjoner i andre land som jobber med utvikling av teine for fangst av torsk (Canada, Sverige, Færøyene og Island), og gjennomføringen av prosjektet vil dra store fordeler av dette forskningsnettverket.
Hovedaktiviteten i prosjektet vil være å sammenligne fangsteffektiviteten til tokammerteinen utviklet ved Havforskningsinstituttet og den canadiske torsketeinen utviklet av forskerere ved Fisheries and Marine Institute of Memorial University (St. John’s, Newfoundland). Forskere ved de to institusjonene har i en årrekke samarbeidet i dette utviklingsarbeidet gjennom sin deltakelse i ICES arbeidsgruppen SGPOT (Study Group on the Development of Fish Pots for Commercial Fisheries and Survey Purposes).
De to teinetypene har ulik utforming og design: ett og to kammer, “tak” som gir ekstra volum (canadisk teine), plassering og form på kalv, spiler i åpningen som hindrer rømming (canadisk teine) og størrelse (den canadiske teinen er større). I tillegg er den canadiske teinen rigid, mens den norske teinen er fleksibel og bevegelig noe som gjør den norske teinen mer utsatt for strøm.
Hovedaktiviteten i prosjektet vil være å sammenligne fangsteffektiviteten til tokammerteinen utviklet ved Havforskningsinstituttet og den canadiske torsketeinen utviklet av forskerere ved Fisheries and Marine Institute of Memorial University (St. John’s, Newfoundland). Forskere ved de to institusjonene har i en årrekke samarbeidet i dette utviklingsarbeidet gjennom sin deltakelse i ICES arbeidsgruppen SGPOT (Study Group on the Development of Fish Pots for Commercial Fisheries and Survey Purposes).
De to teinetypene har ulik utforming og design: ett og to kammer, “tak” som gir ekstra volum (canadisk teine), plassering og form på kalv, spiler i åpningen som hindrer rømming (canadisk teine) og størrelse (den canadiske teinen er større). I tillegg er den canadiske teinen rigid, mens den norske teinen er fleksibel og bevegelig noe som gjør den norske teinen mer utsatt for strøm.
Fiskeforsøkene vil bli utført på Finnmarkskysten i perioden mai/juni 2012 etter såkalt “returtorsk”. Tidligere forsøk med teine utført av Havforskningsinstituttet har gitt høye fangster av torsk på Vest-Finnmark på denne årstiden. Forsøkene skal utføres i to forskjellige områder, henholdsvis i et strømsvakt område og i et område som er eksponert for kraftig strøm. Dette vil vise om strømforholdene påvirker de to teinetypene på forskjellige måter. Det vil bli utført strømmålinger for å ha kontroll med dette.
Dersom det ikke samtidig foregår et fiske med line i de valgte områdene, vil et forsøksfiske med line inngå som en del av forsøket. Dette vil gi viktig informasjon om det er fisk som lar seg fange med et agnbasert redskap i det valgte forsøksområde, samt at det vil vise om noen av teinetypene kan gi kommersielt interessante fangster.
Dersom det ikke samtidig foregår et fiske med line i de valgte områdene, vil et forsøksfiske med line inngå som en del av forsøket. Dette vil gi viktig informasjon om det er fisk som lar seg fange med et agnbasert redskap i det valgte forsøksområde, samt at det vil vise om noen av teinetypene kan gi kommersielt interessante fangster.
Fangsteffektiviteten til Newfoundland-teinen og tokammerteinen vil bli undersøkt gjennom sammenlignende fiskeforsøk der det settes lenker med de to teinetypene i alternerende rekkefølge. Det vil bli operert med 20 teiner av hver type og hvert av de to fiskeforsøkene vil ha en varighet på 7 dager.
Siden Newfoundland-teinen og tokammerteinen har svært ulik utforming og design, vil en sammenligning av fiskeligheten til disse teinetypene gi indikasjoner på hvilke faktorer som påvirker effektiviteten til en teine. Det er stor sannsynlighet for at det vil være et forbedringspotensial ved begge teinetypene, og prosjektet forventes å gi ideer om hvordan disse teinekonseptene kan videreutvikles slik at det oppnås kommersielle fangstrater. Dersom prosjektet gir lovende resultater og det konkluderes med at en bør gå videre med utvikling av norsk teineteknologi, vil det utarbeides en søknad for å videreføre dette arbeidet i et hovedprosjekt.
Den økonomiske analysen vil basere seg på resultatene fra fiskeforsøkene med teine og andre datakilder over salgspriser og kostnader. I samråd med norske fiskere, forskerne og ressurspersoner fra Newfoundland vil det defineres en realistisk driftsmodell for et kommersielt fiskefartøy med teiner. Kostnadene og inntektene fra dette vil estimeres og resultere i en lønnsomhetsanalyse. De økonomiske resultatene vil sammenholdes med resultater fra utvalgte og sammenlignbare linefartøy. Disse kan hentes fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse.
Milepæler/framdriftsplan
• Januar: Bestille og igangsette produksjon av teiner
• Mars/april: Kontakte og inngå leiekontrakt med fiskere
• Mai/juni: Gjennomføre to sammenlignende fiskeforsøk
• August/september: Analysere fangstdata, foreta lønnsomhetsanalyse
• September/oktober: Lage skisse til hovedprosjekt
• Oktober: Sluttrapportering
Milepæler/framdriftsplan
• Januar: Bestille og igangsette produksjon av teiner
• Mars/april: Kontakte og inngå leiekontrakt med fiskere
• Mai/juni: Gjennomføre to sammenlignende fiskeforsøk
• August/september: Analysere fangstdata, foreta lønnsomhetsanalyse
• September/oktober: Lage skisse til hovedprosjekt
• Oktober: Sluttrapportering
Prosjektorganisering
Prosjektgruppen vil bestå av forskere og teknikere ved faggruppe Fangst ved Havforskningsinstituttet og forskere ved Nofima. Gruppen vil bli sammensatt av medarbeidere med kompetanse og erfaring fra fiskeri, redskapskonstruksjon, økonomi, planlegging og gjennomføring av fiskeforsøk, databehandling og statistikk.
Prosjektet vil bli gjennomført i nært samarbeid med norske fiskere og canadiske forskere.
Utvidelse av prosjektet
Resultater fra prosjektet ble lagt fram for styringsgruppa på møte avholdt i Tromsø den 14.–15. januar 2013. Hovedkonklusjonen basert på et fiskeforsøk utført i Båtsfjord i juni 2012 var at tokammerteina ga mye høyere fangstrater enn Newfoundlandteina, men at det var lite fisk i området og at fangstratene derfor var generelt svært lave. Styringsgruppen mente at et fiskeforsøk utført når det er lite fisk i området gir et usikkert grunnlag for konklusjoner om fiskeligheten til ulike teinetyper. Det ble derfor foreslått å utvide prosjektet med et nytt sammenlignende fiskeforsøk utført i et område og i en periode med gode fiskeforekomster.
Utvidelsen av prosjektet vil ta utgangspunkt i og videreføre forsøkene som ble utført i 2012 samt forsøkene utført i FHF-prosjektet Lofotteine; uttesting for anvendelse i kystfiske (900782).
Det vil bli utført et fiskeforsøk i Vesterålen med utgangspunkt i Myre i perioden fra midten av mars og fram mot påske. I denne perioden er det tradisjonelt mye torsk på fiskefeltene i dette området. Det vil bli holdt løpende kontakt med fiskerne i perioden før forsøket skal starte, og dersom det skulle vise seg at forholdene med tanke på tilgjengelighet av fisk er dårlige, vil forsøket bli flyttet til etter påske.
Følgende teinetyper vil bli testet og sammenlignet:
• bunnsatt tokammerteine
• fløyta tokammerteine
• prototype av en ny versjon av tokammerteine
• Newfoundlandteine
• Lofotteine (ulike versjoner).
Milepæler/Framdriftsplan:
• Februar: klargjøring og produksjon av teiner
• Februar: Kontakte og inngå leiekontrakt med fisker
• Mars: Gjennomføre sammenlignende fiskeforsøk
• April/mai: Analysere fangstdata
• August–oktober: Sluttrapportering.
Prosjektgruppen vil bestå av forskere og teknikere ved faggruppe Fangst ved Havforskningsinstituttet og forskere ved Nofima. Gruppen vil bli sammensatt av medarbeidere med kompetanse og erfaring fra fiskeri, redskapskonstruksjon, økonomi, planlegging og gjennomføring av fiskeforsøk, databehandling og statistikk.
Prosjektet vil bli gjennomført i nært samarbeid med norske fiskere og canadiske forskere.
Utvidelse av prosjektet
Resultater fra prosjektet ble lagt fram for styringsgruppa på møte avholdt i Tromsø den 14.–15. januar 2013. Hovedkonklusjonen basert på et fiskeforsøk utført i Båtsfjord i juni 2012 var at tokammerteina ga mye høyere fangstrater enn Newfoundlandteina, men at det var lite fisk i området og at fangstratene derfor var generelt svært lave. Styringsgruppen mente at et fiskeforsøk utført når det er lite fisk i området gir et usikkert grunnlag for konklusjoner om fiskeligheten til ulike teinetyper. Det ble derfor foreslått å utvide prosjektet med et nytt sammenlignende fiskeforsøk utført i et område og i en periode med gode fiskeforekomster.
Utvidelsen av prosjektet vil ta utgangspunkt i og videreføre forsøkene som ble utført i 2012 samt forsøkene utført i FHF-prosjektet Lofotteine; uttesting for anvendelse i kystfiske (900782).
Det vil bli utført et fiskeforsøk i Vesterålen med utgangspunkt i Myre i perioden fra midten av mars og fram mot påske. I denne perioden er det tradisjonelt mye torsk på fiskefeltene i dette området. Det vil bli holdt løpende kontakt med fiskerne i perioden før forsøket skal starte, og dersom det skulle vise seg at forholdene med tanke på tilgjengelighet av fisk er dårlige, vil forsøket bli flyttet til etter påske.
Følgende teinetyper vil bli testet og sammenlignet:
• bunnsatt tokammerteine
• fløyta tokammerteine
• prototype av en ny versjon av tokammerteine
• Newfoundlandteine
• Lofotteine (ulike versjoner).
Milepæler/Framdriftsplan:
• Februar: klargjøring og produksjon av teiner
• Februar: Kontakte og inngå leiekontrakt med fisker
• Mars: Gjennomføre sammenlignende fiskeforsøk
• April/mai: Analysere fangstdata
• August–oktober: Sluttrapportering.
Resultatene vil bli formidlet gjennom:
• publisering av rapport i internasjonale vitenskapelige tidsskrift
• fiskeripressen
• Fiskarlagets organisasjonsblad, Mea
• nettsidene til FHF, Havforskningsinstituttet og Nofima
• foredrag på aktuelle seminarer og konferanser
• publisering av rapport i internasjonale vitenskapelige tidsskrift
• fiskeripressen
• Fiskarlagets organisasjonsblad, Mea
• nettsidene til FHF, Havforskningsinstituttet og Nofima
• foredrag på aktuelle seminarer og konferanser
-
Sluttrapport: Sammenligning mellom newfoundlandteina og tokammerteina
Havforskningsinstituttet. Rapport nr. 33-2014. Av Svein Løkkeborg.