Prosjektnummer
901771
Blodkjemi som beslutningsstøtte i akvakultur (INDIKATOR)
Oppdrettsnæringen mangler raske, ikke-invasive metoder for beslutningsstøtte i kritiske faser av produksjonen, som for eksempel ved avgjørelser knyttet til håndteringsoperasjoner eller vurdering av om en fiskegruppe skal settes ut i sjø. Det finnes et begrenset utvalg metoder som kan benyttes til beslutningsstøtte i dag, og disse har til felles at de krever avliving av fisken og tar tid å gjennomføre. I human- og veterinærmedisin har medisinsk biokjemi lenge vært brukt som et viktig diagnostisk verktøy, der et lite-invasivt blodprøveuttak gir rask informasjon som i mange tilfeller har høy prognostisk treffsikkerhet. Det er gjort sporadiske studier som viser at dette også kan være relevant for oppdrettslaks, men medisinsk biokjemi brukes allikevel ikke rutinemessig i havbruksnæringen.
Nytteverdien av biokjemiske analyser avhenger av godt definerte referanseintervaller som gjør det mulig å identifisere avvik og tolke disse i sammenheng med andre kliniske parametere. Slike analyser har potensiale til å plukke opp sykdomsforandringer i et tidlig stadium, og de kan derfor være godt egnet som komponent i en rutinemessig helsekontroll som har som formål å beskrive den generelle helsetilstanden i en fiskegruppe.
I tidligere studier på laks har man identifisert flere analytter i blod som kan være relevante å implementere i helseoppfølging av oppdrettslaks. Det er blant annet vist at enzymer kan være gode markører for vevsskader, stress og infeksiøse sykdommer og at ioner alene og i kombinasjon med kortisol har vært relatert til stress. Derimot er akuttfaseresponsen hos fisk mindre studert, og verktøy for å måle forekomsten av slike biomarkører i blod mangler. Ved NMBU har man nylig identifisert lovende blod-biomarkører for inflammasjon hos laksefisk. Fra et pågående prosjekt på smoltifisering har prosjektgruppen funnet at endringer i plasmanivåer av stoffskiftehormoner kan knyttes til parr-smolt transformasjon, og dermed kan være aktuelle markører for smoltifisering.
Dette prosjektet tar utgangspunkt i to problemstillinger med ulike krav til diagnostiske tester: vurdering av 1) håndteringstoleranse og 2) smoltifiseringsstatus. Prosjektet ønsker å utrede mulighetene for å sammenstille flere biomarkører fra et utvalg individer i en fiskegruppe, for slik å skaffe informasjon som kan gi beslutningsstøtte ved håndteringsoperasjoner i oppdrettsnæringen. Dette vil skape grunnlag for et rammeverk for tolkning av biokjemiske analyser i akvakultur som senere kan utvides til flere indikasjoner.
Hovedmål
Å utvikle blodkjemi som et ikke-letalt verktøy for å gi et løpende bilde på helse-/velferdstilstand og smoltifiseringsstatus, predikere forløp og gi bedre grunnlag for beslutninger.
Delmål
1. Å sammenstille eksisterende kunnskap om blodkjemi hos laks.
2. Å etablere standardiserte protokoller for ikke-letal blodprøvetaking.
3. Å identifisere markører i blod for vurdering av generell helse- og velferdstilstand som kan anvendes som beslutningsstøtte vedrørende håndteringstoleranse.
4. Å identifisere markører i blod som kan benyttes til å vurdere smoltifiseringsstatus i en fiskegruppe.
5. Å utarbeide veiledning for praktisk anvendelse av blodkjemi som beslutningsverktøy.
I dag prøvetar man i all hovedsak syk og død fisk, og har derfor begrenset kunnskap om helsen og velferden til resten av fiskegruppen. Det er et behov for flere metoder for å avklare helsetilstand og prognose hos fisk, fortrinnsvis ikke-letale metoder som kan utføres raskt og på et tilstrekkelig antall individer for å få et overblikk over situasjonen i fiskegruppen. Metoder med prognostisk treffsikkerhet er avgjørende for at nye metoder kan brukes som planleggingsverktøy. Blodprøvetaking er en relativt enkel og rask metode som gjennomføres på levende fisk. Derfor vil det kunne implementeres i rutineoppfølging av fiskegrupper uten å kreve store ressurser. Selv med begrenset blodvolum vil man kunne måle mange analytter i prøven, og disse kan gi rask informasjon om alt fra kronisk stress til sykdom og immunstatus. Metoden vil også kunne gjennomføres ikke-letalt, noe som vil ha betydning både for etikk og økonomi. Ved å implementere overvåkning av blodkjemi i fiskegrupper vil man kunne oppdage begynnende utfordringer i populasjonen og videre iverksette de rette tiltakene.
Prosjektet er planlagt gjennomført med ulike aktiviteter fordelt på 5 faglige arbeidspakker (AP-er). De 5 AP-ene har en definert rekkefølge slik at kunnskap innhentet fra tidligere arbeidspakker benyttes i nedstrøms-arbeidspakker.
AP1: Kunnskapssammenstilling
Prosjektet innledes med en innsamling av eksisterende kunnskap om blodkjemi hos laks, inkludert både publiserte studier og ikke-publiserte data fra prosjektpartnerne. I arbeidet vil det inngå vurdering av normalområder for ulike parametere og ulike pre-analytiske faktorer.
AP2: Protokoller for standardisert ikke-letal blodprøvetaking
Det vil bli gjennomført kontrollerte laboratorieforsøk på samlet belastning av stress og håndtering forbundet med blodprøvetaking på laks. I forsøket vil det bli gjort uttesting av forskjellige tilnærminger til ikke-letal blodprøvetaking som er praktisk gjennomførbart i felt, som inkluderer trenging, håving, anestesiregime og prøvetakingsprosedyre (teknikk, utstyr, prøvevolum og prøvehåndtering). Gjentatt blodprøvetaking vil bli utført på en andel av fisken for å validere fiskens helsetilstand over tid.
AP3: Markører for håndteringstoleranse
Arbeidspakken inkluderer både vurdering av eksisterende prøvemateriale fra kontrastgrupper og innhenting av nye prøver i forbindelse med håndteringsoperasjoner. Prøvene vil bli undersøkt med flere ulike metoder for å identifisere egnede markører for håndteringstoleranse.
AP4: Smoltifiseringsmarkører
I denne arbeidspakken vil det bli benyttet eksisterende prøvemateriale fra fiskegrupper under smoltifisering. Det er videre planlagt uttak av prøver i to anlegg etter samme uttaksprotokoll som de eksisterende prøvene. Prøvene vil bli undersøkt med flere ulike metoder for å validere tidligere foreslåtte markører for smoltifisering, og identifisere nye.
AP5: Referanseverdier og praktisk anvendelse
All informasjon fra øvrige arbeidspakker vil i denne arbeidspakken danne grunnlag for en veileder for bruk og tolkning av blodkjemi som diagnostisk verktøy hos oppdrettslaks.
Prosjektet planlegger presentasjon av resultater på bransjens egne konferanser. Videre planlegges det både vitenskapelig publisering og populærvitenskapelige artikler iblant annet Norsk Fiskeoppdrett eller lignende. Mot slutten av prosjektperioden vil det bli gjennomført et åpent webinar hvor blant annet samlede anbefalinger for bruk av blodkjemi som diagnostisk verktøy vil bli presentert. Veileder for bruk og tolkning av blodkjemi vil bli publisert på Aqua Kompetanse sine nettsider, og være tilgjengelig for gratis nedlastning.