Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 3. kvartal 2023 innen villfiskområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Villfisk
Fiskeri- og fartøyteknologi
Utvikling og dokumentasjon av automatisert interleave-pakking av filet om bord
Prosjekt: 901490
FHF-ansvarlig: Roar Pedersen
Prosjektleder: Johan Espelund
Ansvarlig organisasjon: Optimar AS
Resultatmål
|
Hovedmål Å automatisere pakkingen av filet i 6,8 kilos kartonger med plastskille mellom fileter. Det skal være mulig å redusere bemanningen til en eller to operatører, som foretar sluttkontroll og legger på lokket. Kapasiteten skal være skalerbar, og systemet skal få plass på et område tilsvarende dagens arealbruk. Delmål • Å beregne filetvekt ved hjelp av 3D-kamera og elektronisk bildebehandling innenfor 5 % avvik. • Å foreta automatisk gradering av filet til riktig vektklasse ved hjelp data fra punktet over med maks 5 % avvik. • Å vektoptimalisere forpakningen for å oppnå en sluttvekt nært 6,8 kg. • Å benytte informasjon fra bildebehandlingen til å programmere robot. • Å optimalisere fordeling av pakkejobber mellom roboter slik hver robot får arbeide opp mot sitt potensiale. • Å rotere og plassere filet automatisk fra transportbånd til kartong ved hjelp av roboter slik at det oppnås en god fordeling i kartongen. • Å legge automatisk inn plastskille i bunn, topp og mellom fileter. • Å distribuere fryserammer inn og ut av robotene sine respektive arbeidsområder automatisk, på en slik måte at robotene kan opprettholde sitt arbeid under skiftet av ramme. |
Forventet nytteverdi
Reduserte kostnader gjennom redusert bemanningsbehov
Flere av båtene som har lisens for å filetere om bord benytter seg i dag ikke av denne rettigheten. Årsaken er at den økte verdiskapingen som fileteringen gir, ikke er stort større enn de økte utgiftene som den økte bemanning gir. Det er også en utfordring for rederiene å finne kvalifisert arbeidskraft til den økte bemanningen som dagens filetproduksjon krever. Dersom den økte bemanningen kan reduseres med 4 til 16 ansatte, vil lønnsomheten bli på et slikt nivå at flere rederier vil velge å filletere om bord. Dette vil gi økt verdiskaping og økt inntjening for norske fiskebåter med filetkonsesjon. Det forventes også en endring i regelverket som vil gjøre det mulig for flere fiskebåter å starte med filet.
Restråstoff
Det forventes av det i løpet av prosjektperioden vil videreutvikles bedre og mer stabile måter å behandle restråstoff fra filetproduksjon på. Dette vil gi en ytterligere forbedring av inntjeningen ved å filletere. Dette kan være produkter fra hydrolyse, olje og mel.
Nøkkelprodukt
For Optimar vil en ny pakkemaskin være et nytt nøkkelprodukt som gjør at de styrker sin posisjon som en av verdens største leverandører av fabrikker til fiskebåter. Det vil kunne gi økt leveranseomfang og økte muligheter for å bli den foretrukne leverandøren.
Gjennom gjennomføringen av dette prosjektet vil Optimar opparbeide seg ny kunnskap innen bildebehandling og robotteknikk. Denne kunnskapen vil brukes til å ytterligere øke automatiseringen av fiskeindustrien, og gi Optimar nye maskiner i sitt sortiment.
Kvalitet
Det har gjennom forskning blitt dokumentert at om bord-fryst fisk gir økt kvalitet. Dette gjelder også filet. Det har vært vanskelig å hente ut en økt pris for denne kvaliteten, men gjennom en bedre bearbeiding av markedet kan det også være mulig.
Hovedfunn
• Video (YouTube®): Om det automatiske pakkebordet: Otimar Autopacker.
• Vekt på filet kan estimeres ved hjelp av kamerateknologi.
• Interleave-pakking av filet i 6,81 kilos kasser kan automatiseres.
• Det er mulig å bruke robot med egnet plukkeverktøy for å flytte filet fra transportband til kasse på en kontrollert måte, samt bygge mønster i kasse.
• Interleave-pakking av filet i 6,81 kilos kasser kan automatiseres.
• Det er mulig å bruke robot med egnet plukkeverktøy for å flytte filet fra transportband til kasse på en kontrollert måte, samt bygge mønster i kasse.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Automatisering av interleave-pakking av filet vil redusere behovet for mannskap på fabrikkskip, og dette kan føre til at flere rederi som har filet-konsesjon vil vurdere å ta konsesjonen i bruk.
Formidlingsplan
Resultater fra prosjektet formidles på FHF og Optimar sine nettsider. Dersom prosjektet blir vellykket så vil resultatene også bli presentert på messer i media og på seminarer/konferanser.
Testing av system for vått mottak ombord
Prosjekt: 901502
FHF-ansvarlig: Roar Pedersen
Prosjektleder: Odd Johan Fladmark
Ansvarlig organisasjon: Finnmark Havfiske AS
Resultatmål
Effektmål
Å kunne produsere hvitfisk der all fisk er tømt for blod slik at fisk fra trålere kan brukes til å produsere alle typer fiskeprodukter, også høyverdige ferske og frosne fiskeprodukter som stiller strenge visuelle krav og krav til holdbarhet.
Resultatmål
Fase 1
Å utvikle et system for levendelagring, bedøvning, bløgging og utblødning, dvs.
• maksimal kapasitet levendelagring ca. 20 tonn
• mottaket skal deles inn i flere tanker slik at en og en tank slaktes ut i en operasjon
Fase 2
Å bygge og implementere i ny tråler under bygging for Finnmark Havfiske AS.
Fase 3
Å teste levendelagring, bedøvning og bløgging av levende fisk, dvs.
• måle blod i filet etter utblødning i fisk som er slaktet fra 0–6 timer etter ombordtaking og med intervall på 30 minutter
• måle effekt av utblødning ved direktesløying og bløgging ved stikking
Fase 4
Å foreta optimalisering og feilretting.
Å kunne produsere hvitfisk der all fisk er tømt for blod slik at fisk fra trålere kan brukes til å produsere alle typer fiskeprodukter, også høyverdige ferske og frosne fiskeprodukter som stiller strenge visuelle krav og krav til holdbarhet.
Resultatmål
Fase 1
Å utvikle et system for levendelagring, bedøvning, bløgging og utblødning, dvs.
• maksimal kapasitet levendelagring ca. 20 tonn
• mottaket skal deles inn i flere tanker slik at en og en tank slaktes ut i en operasjon
Fase 2
Å bygge og implementere i ny tråler under bygging for Finnmark Havfiske AS.
Fase 3
Å teste levendelagring, bedøvning og bløgging av levende fisk, dvs.
• måle blod i filet etter utblødning i fisk som er slaktet fra 0–6 timer etter ombordtaking og med intervall på 30 minutter
• måle effekt av utblødning ved direktesløying og bløgging ved stikking
Fase 4
Å foreta optimalisering og feilretting.
Forventet nytteverdi
Havfisk AS har stor tro på at de
i sammen med Nofima og underleverandører kan utvikle et “vått mottak”, der
fanget fisk holdes i live frem til den skal produseres. Ved å produsere på
levende fisk har de som målsetting å klare å tømme fisken fullstendig for blod.
Dette bør gi en kvalitet som gjør det mulig å øke verdiskapingen ombord i
trålerne og i landanleggene betydelig. Linefisk, som har mindre utfordringer med blod i fiskekjøttet, oppnår rundt 2 kr mer per kilo på auksjon. Klarer en å løse
utfordringen med blod i fiskekjøttet vil en kunne øke fangstinntektene til en
tråler som fisker 7–8 000 tonn hvitfisk med ca. 15 millioner kr.
Hovedfunn
• På grunn av lav pumpekapasitet (1300 liter/minutt) og varierende mengde fisk i de ulike tankene
så har dette bidratt til generelt høy dødelighet på fisk etter fangst. Det har derfor ikke vært mulig
å evaluere om vannfordelingen opp gjennom flat eller skråstilt bunnplate skiller seg fra
hverandre.
• Ut fra resultatene er det tydelig at konseptet (design og bruk av vått mottak), om bord på M/S Kongsfjord, ikke bidrar til å redusere rødfargen i fiskemuskelen, da det tar over 5–6 timer med levendelagring, før fisken viser tegn til restituering.
• Både fangstdyp og lang tauetid er ugunstig, noe som har påvirket fiskens eve til å overleve og restituere etter at den er tatt om bord.
• Resultatene fra tokt 2 viser også at maskinell direktesløying, av levende fisk som er el-bedøvet, kan ha bidratt til mulige blåflekker/blødninger i muskelen. Andelen med alvorlige blåflekker i buk eller loin ble redusert når fisken ble bløgget og utblødd, før maskinell direktesløying.
• Ut fra resultatene er det tydelig at konseptet (design og bruk av vått mottak), om bord på M/S Kongsfjord, ikke bidrar til å redusere rødfargen i fiskemuskelen, da det tar over 5–6 timer med levendelagring, før fisken viser tegn til restituering.
• Både fangstdyp og lang tauetid er ugunstig, noe som har påvirket fiskens eve til å overleve og restituere etter at den er tatt om bord.
• Resultatene fra tokt 2 viser også at maskinell direktesløying, av levende fisk som er el-bedøvet, kan ha bidratt til mulige blåflekker/blødninger i muskelen. Andelen med alvorlige blåflekker i buk eller loin ble redusert når fisken ble bløgget og utblødd, før maskinell direktesløying.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Målsettingene i prosjektet er ikke innfridd. For lav kapasitet på innpumping av sjøvann gir høy dødelighet. Sloshing i tankene ved tømming av tank gir skader og stresser fisken. Levendelagring av hvitfisk sammen med uer gir skader på hvitfisk. Ved fremtidig satsing på vått mottak bør teknologi fra brønnbåter anvendes, deriblandt skyveskott for tømming av tanker og en blanding av vått og tørt mottak. Vått mottak kan da anvendes når forholdene med hensyn til fangstdyp og tauetid er gunstig og når fangsten består av en stor andel torsk.
Formidlingsplan
Prosjektet vil bli presentert på nettsidene til FHF, Havfisk AS, Nofima og MMC
FirstProcess. Det vil dessuten presenteres på fiskerifaglig konferanse. Pressemelding og faktaark vil bli utarbeidet for distribusjon.
Dokumentasjon av effekter av og muligheter for hydrogen som drivstoff i havfiskefartøy
Prosjekt: 901714
FHF-ansvarlig: Roar Pedersen
Prosjektleder: Kjetil Nyvoll
Ansvarlig organisasjon: Skipsteknisk AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle et fartøy med utvalgte energieffektiviserende tiltak som reduserer klimautslipp (CO2) med 40 % eller mer sammenlignet med et konvensjonelt fartøy, der rederiet Loran og samarbeidspartnere står for utviklingsarbeidet i forbindelse med nybygg.
Delmål
Å utvikle et fartøy med utvalgte energieffektiviserende tiltak som reduserer klimautslipp (CO2) med 40 % eller mer sammenlignet med et konvensjonelt fartøy, der rederiet Loran og samarbeidspartnere står for utviklingsarbeidet i forbindelse med nybygg.
Delmål
1.
Å dokumentere de ulike tiltakene som en del av prosjekteringen med
hensyn til virkemåte og effekt på utslipp av klimagassen CO2.
2. Å sammenlikne samlet beregnet utslipp av CO2 med utslipp fra eksisterende fartøy (Loran). Det nye fartøyet blir større og sammenligningen blir derfor på forskjellig kvotegrunnlag. For begge fartøyene skal utslippene angis som:
2. Å sammenlikne samlet beregnet utslipp av CO2 med utslipp fra eksisterende fartøy (Loran). Det nye fartøyet blir større og sammenligningen blir derfor på forskjellig kvotegrunnlag. For begge fartøyene skal utslippene angis som:
a. totale utslipp av CO2 i tonn
b. kg CO2/kilo rund fisk
c. kg CO2/kilo ilandført råstoff (inkludert restråstoff)
3. Å utvikle og utføre en designprosess for godkjenning av hydrogen som energibærer i fiskefartøy.
4. Å foreta en konkretisering av fem havneanlegg for distribusjon av hydrogen, samt den mest effektive distribusjonsløsning for hydrogen.
c. kg CO2/kilo ilandført råstoff (inkludert restråstoff)
3. Å utvikle og utføre en designprosess for godkjenning av hydrogen som energibærer i fiskefartøy.
4. Å foreta en konkretisering av fem havneanlegg for distribusjon av hydrogen, samt den mest effektive distribusjonsløsning for hydrogen.
Forventet nytteverdi
Nytteverdien av dette prosjektet på kort og lang sikt er at ny teknologi vil kunne bli tilgjengelig for flere. Noen må være villig til å teste uprøvd teknologi. Dette prosjektet vil være med å gjøre teknologien mer tilgjengelig. Man har også et håp om at “grønn” fisk vil kunne bli en fisk som er bedre betalt i markedet. Dette håper en vil kunne sette norsk fiskeri på kartet, og medvirke til at fisken blir foretrukket på verdensmarkedet.
1. Økt lønnsomhet gjennom økte inntekter
Rederiet håper og tror at reduserte utslipp fra fiskeflåten kan være med å “brande” norsk fisk slik at man får en markedsfordel foran land man konkurerer med.
2. Miljøeffekt
Resultatet i hele prosjektet er forhåndsberegnet til å kunne bidra med en miljøeffekt på nesten 7500 MWh i året. Dette er en reduksjon på nesten 46 % sammenliknet med hva et konvensjonelt autolinefartøy ville ha sluppet ut. Dette vil bli dokumentert i prosjektet.
1. Økt lønnsomhet gjennom økte inntekter
Rederiet håper og tror at reduserte utslipp fra fiskeflåten kan være med å “brande” norsk fisk slik at man får en markedsfordel foran land man konkurerer med.
2. Miljøeffekt
Resultatet i hele prosjektet er forhåndsberegnet til å kunne bidra med en miljøeffekt på nesten 7500 MWh i året. Dette er en reduksjon på nesten 46 % sammenliknet med hva et konvensjonelt autolinefartøy ville ha sluppet ut. Dette vil bli dokumentert i prosjektet.
Hovedfunn
• Eksisterende energisparende teknologi gir større reduksjon i CO2-utslipp, enn bruk av hydrogen som alternativ energi på havgående fiskefartøy.
• Prisbildet på hydrogen er krevende, og ikke definerbart overfor leverandøren.
• Tilgjengelig teknologi kunne muliggjøre prosjektet, men til en svært høy kostnad og svært liten effekt på CO2-reduksjon.
• Energi innholdet i trykksatt-hydrogen medførte at det nye fartøyet realistisk sett kunne gå tre dager på hydrogen på en fem ukers tur.
• Prisbildet på hydrogen er krevende, og ikke definerbart overfor leverandøren.
• Tilgjengelig teknologi kunne muliggjøre prosjektet, men til en svært høy kostnad og svært liten effekt på CO2-reduksjon.
• Energi innholdet i trykksatt-hydrogen medførte at det nye fartøyet realistisk sett kunne gå tre dager på hydrogen på en fem ukers tur.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har dokumentert at hydrogen som drivstoff ikke er egnet for havfiskefartøy. I hovedsak fordi hydrogen tar 10 ganger så mye plass som dieselolje.
Formidlingsplan
Resultatet av prosjektet vil bli formidlet gjennom:
• Fiskeribladet
• nettsidene til aktørene som deltar
• artikkel i Navigare
• arrangementer i FHFs regi eller maritime konferanser arrangert av andre
• Fiskeribladet
• nettsidene til aktørene som deltar
• artikkel i Navigare
• arrangementer i FHFs regi eller maritime konferanser arrangert av andre
Industri, fersk/fryst torskefisk
Kartlegging av kveis hos torsk, brosme og sei
Prosjekt: 901628
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Arne Levsen
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet (HI)
Resultatmål
Hovedmål
Å kartlegge forekomsten av kveis hos torsk, brosme og sei. Hovedtyngden av kveisundersøkelsene legges på kveistypene Anisakis og Pseudoterranova hos alle tre fiskeslag.
Å kartlegge forekomsten av kveis hos torsk, brosme og sei. Hovedtyngden av kveisundersøkelsene legges på kveistypene Anisakis og Pseudoterranova hos alle tre fiskeslag.
Delmål
• Kartlegge kveis i torsk, brosme og sei fra hovedfangstområdene i Barentshavet og Norskehavet, samt langs kysten av Nord-Norge og Sør-/Vest-Norge, i løpet av et år. Totalt skal 1180 fisk undersøkes for kveis, fordelt på 600 torsk, 400 brosme og 180 sei.
• Kartlegge forekomst av “synlig kveis” i filetene til samtlige tre fiskeslag.
Forventet nytteverdi
Detaljkunnskapen fra prosjektet om forekomst av kveis i ulike hvitfiskeslag fra hovedfangstområdene gjennom året, vil gi norsk hvitfiskindustri et bedre faglig grunnlag i sin kommunikasjon med (utenlandske) kjøpere av norskprodusert hvitfisk. Mer vektlegging på, og oppdatert kunnskap om kveis hos bransjeaktørene, kan styrke tillitten og omdømmet til norsk hvitfisk i de ulike markedene.
Resultatene kan dessuten gi grunnlag for anbefalinger om at enkelte fangstområder på visse tider av året, bør unngås pga. stor kveisbelastning i fisken.
Hovedfunn
• Totalt 9 arter av kveis ble påvist fordelt på slektene Anisakis (1 art), Pseudoterranova (3), Contracaecum (3), Phocascaris (1) og Hysterothylacium (1). Kun 3 av disse, Anisakis simplex (s.s.), Pseudoterranova decipiens (s.s.) og P. krabbei, infiserte fiskekjøttet.
• Brosme var sterkt infisert med Anisakis i kjøttet med et gjennomsnitt på over 80 larver, som var opp mot 10 ganger høyere sammenlignet med torsk og sei.
• Fiskestørrelse er hoveddriveren bak forekomsten av Anisakis mens fangstlokalitet ser ut til å være viktigste faktor som driver forekomsten av Pseudoterranova, særlig hos kysttorsk og brosme.
• Verken fangstsesong (måned) eller kjønn viste seg å ha signifikant effekt på sannsynligheten for Anisakis-infeksjon hos de tre fiskeslagene.
• Pseudoterranova er som regel lett synlig i filetene mens enkel visuell inspeksjon for Anisakis er ineffektiv og kan i beste fall avdekke ansamlinger av larver som sitter like under filetoverflaten.
• Trimming av buklappene kan redusere forekomst av Anisakis i filetsiden med over 90 % hos torsk og brosme og over 80 % hos sei.
• Brosme var sterkt infisert med Anisakis i kjøttet med et gjennomsnitt på over 80 larver, som var opp mot 10 ganger høyere sammenlignet med torsk og sei.
• Fiskestørrelse er hoveddriveren bak forekomsten av Anisakis mens fangstlokalitet ser ut til å være viktigste faktor som driver forekomsten av Pseudoterranova, særlig hos kysttorsk og brosme.
• Verken fangstsesong (måned) eller kjønn viste seg å ha signifikant effekt på sannsynligheten for Anisakis-infeksjon hos de tre fiskeslagene.
• Pseudoterranova er som regel lett synlig i filetene mens enkel visuell inspeksjon for Anisakis er ineffektiv og kan i beste fall avdekke ansamlinger av larver som sitter like under filetoverflaten.
• Trimming av buklappene kan redusere forekomst av Anisakis i filetsiden med over 90 % hos torsk og brosme og over 80 % hos sei.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Det fremkommer viktig data om hvilke kveistyper som finnes i torsk, sei og brosme i norske farvann, hvilke kveistyper som bare finnes i innvollene, hvilke typer som går i fiskekjøttet, hvilke fiskearter de infiserer, og hvordan kveis i fiskekjøttet fordeler seg i de ulike fiskearter. Forsøk med påvisning av synlig kveis viser at visuell inspeksjon for Anisakis er ineffektiv, men at trimming av buklappene kan redusere forekomsten med 80–90 %. Med bakgrunn i denne nye kunnskapen kan næringen iverksette tiltak som kan bidra til at det ikke kommer hvitfiskprodukter med synlig kveis ut til kunder, og samtidig kunne gi markedet oppdatert og kvalitetssikret informasjon om problemstillingen gjennom de faktaark som er utarbeidet av Havforskningsinstituttet.
Formidlingsplan
Følgende formidlingstiltak er planlagt:
• Utforme illustrert faktaark (Powerpoint®), bl.a. med kart over geografiske “hotspots” for ulike kveistyper pr fiskeslag og fangstsesong.
• Lage en “heat-map” som viser de vanligste infeksjonsstedene til kveis i filetene som en “fargevarmegradient”, for hvert av fiskeslagene, størrelsesgrupper og fangstområder.
• Gjennomføre to arbeidsmøter (workshops) i henholdsvis Tromsø og Ålesund på slutten av prosjektperioden, myntet på aktører i hvitfiskindustrien.
Industri, konvensjonell
Industriell utvanningslinje for klippfisk er testet og optimalisert for norske forhold
Prosjekt: 901593
FHF-ansvarlig: Lorena Gallart Jornet
Prosjektleder: Ingebrigt Bjørkevoll
Ansvarlig organisasjon: Møreforsking AS
Resultatmål
Hovedmål
Å teste og dokumentere en industriell utvanningslinje og optimalisere den ut fra norske forhold.
Delmål
1. Å optimalisere prosessbetingelser under industriell utvanning med hensyn til kostnadseffektivitet, utvanningstid, sensorisk kvalitet, vektutbytter og hygiene.
2. Å dokumentere om sjøvann kan erstatte ferskvann i deler av utvanningsprosessen som et miljø- og kostnadseffektiviserende tiltak.
3. Å kartlegge om automatisk styring av saltinnholdet i vannet som avsluttende trinn i utvanningsprosessen kan gi lavere vannforbruk, jevnere fordeling av salt og høyere utbytter for sluttproduktene.
4. Å utføre en kostnadskalkyle for å vurdere lønnsomhet ved ulike produksjonsbetingelser ved å produsere ferdig utvannede fryste klippfiskporsjoner egnet for eksport.
Å teste og dokumentere en industriell utvanningslinje og optimalisere den ut fra norske forhold.
Delmål
1. Å optimalisere prosessbetingelser under industriell utvanning med hensyn til kostnadseffektivitet, utvanningstid, sensorisk kvalitet, vektutbytter og hygiene.
2. Å dokumentere om sjøvann kan erstatte ferskvann i deler av utvanningsprosessen som et miljø- og kostnadseffektiviserende tiltak.
3. Å kartlegge om automatisk styring av saltinnholdet i vannet som avsluttende trinn i utvanningsprosessen kan gi lavere vannforbruk, jevnere fordeling av salt og høyere utbytter for sluttproduktene.
4. Å utføre en kostnadskalkyle for å vurdere lønnsomhet ved ulike produksjonsbetingelser ved å produsere ferdig utvannede fryste klippfiskporsjoner egnet for eksport.
Prosjektutvidelse primo 2022: Mål for
tilleggsarbeidet
• Å optimalisere prosessbetingelser under industriell utvanning med hensyn til kostnadseffektivitet, utvanningstid, sensorisk kvalitet, vektutbytter og hygiene for biter av postas fra saltfisk.
• Å dokumentere om sjøvann kan erstatte ferskvann i deler av utvanningsprosessen som et miljø- og kostnadseffektiviserende tiltak.
• Å kartlegge om bakterieinnholdet i saltfisk påvirker bakterieinnholdet i ferdig utvannet fisk.
• Å dokumentere om sjøvann kan erstatte ferskvann i deler av utvanningsprosessen som et miljø- og kostnadseffektiviserende tiltak.
• Å kartlegge om bakterieinnholdet i saltfisk påvirker bakterieinnholdet i ferdig utvannet fisk.
• Å dokumentere hygiene på utstyr og effekten av å automatisere vask ved bruk av kassevasker.
Forventet nytteverdi
Det vil være av stor nytteeffekt for klippfisknæringen om man lykkes med å utvikle en kostnadseffektiv og bærekraftig prosess for utvanning. En lønnsom utvanning i Norge vil en kunne øke foredlingsgraden og dermed også verdiskapningen i en industri som allerede har stor verdiskapning og betydelige positive ringvirkninger for annen industri som utstyrsleverandører, emballasjeprodusenter og annen leverandør- og entreprenørindustri. Dette vil gi økt lønnsomhet både gjennom økt salgsvolum gjennom økt produktportefølje og høyere priser på videreforedlede varer enn på råvaren klippfisk. Høyere foredlingsgrad vil også øke sysselsettingen. Norsk klippfiskindustri vil bli mer markedsorienterte og konkurransedyktige når de kan tilby produkter som etterspørres. Dette gir tilgang til nye markedssegmenter og kan åpne for salg til helt nye markeder. Videre vil denne nye industrien føre til en mer markedstilpasset produksjon der en vil få mer kontroll over sluttproduktet enn det en gjør ved å selge konvensjonelle produkter fra flekket salt- og klippfisk. Markedskommunikasjonen vil forbedres dersom en velger å lage konsumentforpakninger der egen emballasje, merke og logo kan være med på å bygge merkevarer. En utfordring vil være å utnytte hele fisken siden den vil kuttes opp i biter og noe avkapp vil potensielt ha lavere verdi.
Prosjektet har positive miljøkonsekvenser ved å redusere ferskvannsforbruket, ikke ha forurensende utslipp og ved å basere seg på torsk som er en godt forvaltet og miljømerket bestand, som gir et lavere miljø- og klimaavtrykk sammenlignet med kjøttproduksjon.
I prosjektet skal en storskala utvanningslinje bygges og prosesser optimaliseres. Etter at prosjektet er ferdig kan linjen tas i bruk av Brødrene Sperre som har vært med på å optimalisere prosessen. Linjen vil kunne brukes i senere FoU-aktiviteter med andre relevante problemstillinger eller i form av leieproduksjon gjennomført av andre produsenter. Resultatene fra prosjektet er åpne og vil kunne bidra med viktig kunnskap om videreforedling og utvanning som kan komme hele fiskerinæringen til gode.
Prosjektet har positive miljøkonsekvenser ved å redusere ferskvannsforbruket, ikke ha forurensende utslipp og ved å basere seg på torsk som er en godt forvaltet og miljømerket bestand, som gir et lavere miljø- og klimaavtrykk sammenlignet med kjøttproduksjon.
I prosjektet skal en storskala utvanningslinje bygges og prosesser optimaliseres. Etter at prosjektet er ferdig kan linjen tas i bruk av Brødrene Sperre som har vært med på å optimalisere prosessen. Linjen vil kunne brukes i senere FoU-aktiviteter med andre relevante problemstillinger eller i form av leieproduksjon gjennomført av andre produsenter. Resultatene fra prosjektet er åpne og vil kunne bidra med viktig kunnskap om videreforedling og utvanning som kan komme hele fiskerinæringen til gode.
Hovedfunn
• Video (YouTube®): Om resultater i prosjektet (Industriell utvanning av klippfisk (INDUS) (FHF-901593)).
• Video (YouTube®): De fire prosjektene som inngår i satsingen (Prosjekter som inngår i Strategisk satsing klippfisk).
• Video (YouTube®): Bakgrunn for at FHF har iverksatt den strategisk satsingen på klippfisk (Strategisk satsing klippfisk).• Optimar sitt utstyr og system for automatisert styring av utvanningsprosessen fungerte godt i utvalgte oppsett med saltfisk lombos i forhold ca. 800 kg fisk til 8500 liter vann.
• Både lombos og postas ble vannet ut på rundt 72 timer (2,5–3 % saltinnhold), men riktig utvanningstid avhenger av markedskrav og kundepreferanser.
• Bruk av høyere vanntemperaturer enn 8 grader C i første syklus (første døgn) anbefales ikke på grunn av betydelig risiko for høy bakterievekst. Resten av utvanningen bør gjennomføres med vanntemperaturer på maksimum 2–4 grader C.
• Bruken av sjøvann i første syklus (24 timer) reduserte utskillelsen av salt med 14–39 % sammenlignet med bruk av ferskvann. Sjøvann kan likevel brukes det første døgnet siden forskjellen i endelig saltinnhold etter tre døgns utvanning var liten.
• Resultatene viste at ferskvannsforbruket kan reduseres med minst 20 % ved å bruke sjøvann, uten at kvaliteten på fisken eller utvanningstiden endres nevneverdig. I tillegg ser utbyttet etter utvanning av lombos ut til å bli litt høyere ved bruk av sjøvann. Dette ble ikke registret for postas.
• Kartlegging av automatisk vask av korger med kassevasker viste at korger kan vaskes på under 20 sekunder. Dette gjelder også korger som var relativt skitne. ATP-målinger viste at manuell vask gav minst like god vask som automatisk vask, men at en sparte betydelig tid med å gå over til automatisk vask.
• Tining av postas går raskest i vannbad på rundt 7–10 grader C eller i romtemperatur, med en tinetid på 3-4 timer mot kjøleromstining på 18 timer.
• Bakterieinnholdet etter utvanning av postas og lombos påvirker i stor grad holdbarheten på produktene etter frysing og tining. Produkter med bakterieinnhold opp mot maksimalt tillatt nivå etter utvanning, bør spises rett etter frysing og tining. Produkter med lavt bakterieinnhold kan ha en holdbarhet på inntil tre dager i kjøleskap etter tining.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
FHF har vært involvert i alle prosjektmøter og sørget for at resultatene er presentert i Ressursgruppe klippfisk samt i videoer som forklarer på en enkel måte hvorfor FHF satser sammen med industrien videre på dette området. Det er viktig å styrke posisjonen til norske foredlet produkter i Norge til eksportmarkedene og samtidig kunne tilby et større spekter av salt- og klippfiskprodukter som kunder etterspør.
Formidlingsplan
Resultatene formidles i populærvitenskapelig form under den årlige “Klippfiskseminaret” i Ålesund. Forøvrig vil resultatene formidles gjennom faglig sluttrapport, faktaark, populærvitenskapelig artikkel samt videopresentasjon ved prosjektslutt.
Dokumentasjon av energieffektivitet i ny teknologi for tørking i klippfiskproduksjon
Prosjekt: 901645
FHF-ansvarlig: Lorena Gallart Jornet
Prosjektleder: Erlend Indergård
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å gi teknisk bistand til å implementere ny CO2-tunneltørke for klippfisk.
Delmål
• Å vurdere og evaluere fremkommet teknologi.
• Å danne et bedre beslutningsgrunnlag før implementering.
• Å formidle ny generell informasjon om ny teknologi til næringen.
Å gi teknisk bistand til å implementere ny CO2-tunneltørke for klippfisk.
Delmål
• Å vurdere og evaluere fremkommet teknologi.
• Å danne et bedre beslutningsgrunnlag før implementering.
• Å formidle ny generell informasjon om ny teknologi til næringen.
Forventet nytteverdi
Nytteverdien vil være økt kunnskap om ny tørketeknologi, og bedre beslutningsgrunnlag før implementering av ny CO2-klippfisktørke.
Det vil under implementeringen vurderes om det er behov for tilpasninger og mulige forbedringer for å sikre mest mulig optimalt nytt industrielt tørkeri. Det vil etter en eventuell implementering være muligheter for analysering, verifisering og dokumentering av ny fremtidsrettet teknologi som er til nytte for hele næringen. I tillegg vil nytteverdien være at man får avklart risiko knyttet til ny teknologi og hvordan risikoen kan reduseres fordi dette er nytt for næringen og ingen har investert i den nye teknologien frem til nå.
Det vil under implementeringen vurderes om det er behov for tilpasninger og mulige forbedringer for å sikre mest mulig optimalt nytt industrielt tørkeri. Det vil etter en eventuell implementering være muligheter for analysering, verifisering og dokumentering av ny fremtidsrettet teknologi som er til nytte for hele næringen. I tillegg vil nytteverdien være at man får avklart risiko knyttet til ny teknologi og hvordan risikoen kan reduseres fordi dette er nytt for næringen og ingen har investert i den nye teknologien frem til nå.
Hovedfunn
• Tørkeri med CO2-varmepumpe har ved jevnt og kontinuerlig fylling har et lavt energiforbruk på 0,6–0,8 kWh per kg vann fjernet på små fisk
• Tilsvarende tørkeri med tradisjonelle varmepumper ligger normalt rundt 0,7–1,0 kWh per kg vann fjernet.
• Ujevn fylling av fisk per dag vil øke kWh per kg vann fjernet betydelig.
• Tilsvarende tørkeri med tradisjonelle varmepumper ligger normalt rundt 0,7–1,0 kWh per kg vann fjernet.
• Ujevn fylling av fisk per dag vil øke kWh per kg vann fjernet betydelig.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
FHF har tilrettelagt
problemstillingen fra en produsent og dokumentert fra et FoU-miljø at den nye teknologien er mer energieffektiv enn den tradisjonelle teknologien. Prosjektet er formidlet i forskjellige fora og det er flere bedrifter som har investert i den nye teknologien.
Formidlingsplan
Beslutningsgrunnlag før implementering, og mulig justeringer under implementering vil bli i form av interne notater og e-postkorrespondanse med klippfiskbedrift. Det vil bli utarbeidet en kortfattet 1-sides faktaark for publisering til næringen via FHF, samt presentasjon i aktuelle møter i FHF.
Uttesting av produksjon og foredling av restråstoff fra salt- og klippfisk på en effektiv og lønnsom måte frem til skinn- og beinfrie konsumprodukter
Prosjekt: 901654
FHF-ansvarlig: Lorena Gallart Jornet
Prosjektleder: Ingebrigt Bjørkevoll
Ansvarlig organisasjon: Møreforsking AS
Resultatmål
Hovedmål
Å teste ut om en kan produsere og foredle restråstoff fra salt- og klippfisk på en effektiv og lønnsom måte frem til skinn- og beinfrie konsumprodukter.
Delmål
Fase 1
1. Å kartlegge kunnskapsstatus og potensiale for utnyttelse av restråstoff/avskjær av salt- og klippfisk.
2. Å vurdere egnethet for eksisterende teknologi ved produksjon av farse fra ulike typer restråstoff fra utvannet salt- og klippfisk.
3. Å beskrive kvalitet og anvendelighet for farse produsert av ulike typer restråstoff fra ikke utvannet salt- og klippfisk.
4. Å teste ulike skinnemaskiner for produksjon av skinn- og beinfrie bukstykker fra utvannet saltfisk.
Fase 2
Å videreutvikle, optimalisere og implementere teknologi for bearbeiding av restråstoff basert på resultater fra fase 1.
Hvert delmål løses gjennom respektive arbeidspakker beskrevet under gjennomføring.
Å teste ut om en kan produsere og foredle restråstoff fra salt- og klippfisk på en effektiv og lønnsom måte frem til skinn- og beinfrie konsumprodukter.
Delmål
Fase 1
1. Å kartlegge kunnskapsstatus og potensiale for utnyttelse av restråstoff/avskjær av salt- og klippfisk.
2. Å vurdere egnethet for eksisterende teknologi ved produksjon av farse fra ulike typer restråstoff fra utvannet salt- og klippfisk.
3. Å beskrive kvalitet og anvendelighet for farse produsert av ulike typer restråstoff fra ikke utvannet salt- og klippfisk.
4. Å teste ulike skinnemaskiner for produksjon av skinn- og beinfrie bukstykker fra utvannet saltfisk.
Fase 2
Å videreutvikle, optimalisere og implementere teknologi for bearbeiding av restråstoff basert på resultater fra fase 1.
Hvert delmål løses gjennom respektive arbeidspakker beskrevet under gjennomføring.
Forventet nytteverdi
Det er en målsetting å øke bearbeidingsgraden i
salt- og klippfisknæringen ved å utvikle en lønnsom utvanning og
videreforedling av utvannede produkter. Denne satsningen vil kunne øke verdiskapningen
i en næring som allerede har stor verdiskapning. Satsningen vil også gi
betydelige positive ringvirkninger for annen industri som råstoff- og utstyrsleverandører,
emballasjeprodusenter og ferdigvareprodusenter. Dette vil gi økt lønnsomhet
både ved økt salgsvolum gjennom en bredere produktportefølje og gjennom høyere
priser på videreforedlede varer enn på råvaren salt- og klippfisk. Høyere
foredlingsgrad vil også bidra til å øke sysselsettingen. Norsk salt- og klippfiskindustri
vil bli mer markedsorienterte og konkurransedyktige når de kan tilby produkter
som konsumenten ønsker. Dette vil kunne gi innpass i nye markedssegmenter og
åpne for salg til helt nye markeder. Bearbeiding av restråstoff til mer høytbetalende
produkter vil gi en mer markedstilpasset produksjon, som gir industrien større kontroll over
sluttproduktet enn dagens salg av konvensjonelle produkter fra salt- og
klippfisk.
Dersom en lykkes med å produsere farse på en kostnadseffektiv måte vil råstoffet kunne brukes i ulike ferdigprodukter. Avhengig av farsens egenskaper og kvalitet vil en forventet salgspris i Norge ligge på rundt 50–60 kr/kg. Basert på dagens salgspris for avskjær av salt- og klippfisk vil en kunne oppnå en økning i verdiskapning på om lag 50 %. I tillegg vil en redusere matsvinnet med rundt 30 %.
Dersom en lykkes med å produsere skinn- og beinfrie buker av utvannet salt- og klippfisk med høy og stabil kvalitet, vil en kunne oppnå rundt 50–60 kr/kg. Produktet kan inngå i ferdigretter som ikke setter krav til tykkelse på fiskebitene.
Dersom en lykkes med målsetningene i prosjektet vil en kunne utvikle et helt nytt foredlingskonsept for konvensjonell industri. Dette vil forbedre inntjeningen for hele verdikjeden og øke tilgangen på lokalprodusert mat fra sunne og bærekraftige råstoffkilder med lav miljøpåvirkning.
Dersom en lykkes med å produsere farse på en kostnadseffektiv måte vil råstoffet kunne brukes i ulike ferdigprodukter. Avhengig av farsens egenskaper og kvalitet vil en forventet salgspris i Norge ligge på rundt 50–60 kr/kg. Basert på dagens salgspris for avskjær av salt- og klippfisk vil en kunne oppnå en økning i verdiskapning på om lag 50 %. I tillegg vil en redusere matsvinnet med rundt 30 %.
Dersom en lykkes med å produsere skinn- og beinfrie buker av utvannet salt- og klippfisk med høy og stabil kvalitet, vil en kunne oppnå rundt 50–60 kr/kg. Produktet kan inngå i ferdigretter som ikke setter krav til tykkelse på fiskebitene.
Dersom en lykkes med målsetningene i prosjektet vil en kunne utvikle et helt nytt foredlingskonsept for konvensjonell industri. Dette vil forbedre inntjeningen for hele verdikjeden og øke tilgangen på lokalprodusert mat fra sunne og bærekraftige råstoffkilder med lav miljøpåvirkning.
Hovedfunn
• Video (YouTube®): Ny teknologi for økt foredling og verdiskapning for avskjær fra salt- og klippfisk (FORREST) (FHF 901654 FORREST).
• Video (YouTube®): Bakgrunn for at FHF har iverksatt den strategisk satsingen på klippfisk (Strategisk satsing klippfisk).
• Video (YouTube®): De fire prosjektene som inngår i satsingen (Prosjekter som inngår i Strategisk satsing klippfisk).
• Video (YouTube®): De fire prosjektene som inngår i satsingen (Prosjekter som inngår i Strategisk satsing klippfisk).
• Teksturen på farse fra alle maskiner og hulldiametere var god, og en registrerte signifikant økning i grovhet ved å øke hulldiameteren fra 4 til 8 mm.
• Utbyttet etter farseproduksjon var lavere enn forventet og ble i underkant av 80 % i de fleste testene. Optimalisering av maskinoppsett og innstillinger var ikke mulig innenfor rammen av dette prosjektet, men forventes å kunne øke utbyttet betydelig.
• Farsen passer i mange retter, og potensialet er kanskje størst i tapasretter med farse i en smørbar paté, i ovnsretter eller burgere og boliños. Det må jobbes mer med smaker og ingredienser og med å oppnå riktig fiber/fiske-struktur og intensitet på fiskesmaken.
• Restfraksjonen av skinn, bein og muskel har også høyt potensial for utnyttelse i videreforedlede produkter. Dette kan være collagen eller andre typer proteinprodukter, eller pulver til smakstilsetning for ulike tørrvarer som supper og lignende.
• Et saltinnhold på 2–3 % virker å være tilfredsstillende.
• Farseproduksjon av saltfiskbiter gav et betydelig lavere utbytte og kortere fiberstruktur enn ved bruk av samme råstoff etter utvanning. I tillegg var svinnet (høy restfraksjon) så stort at det sannsynligvis ikke vil kunne gi lønnsomhet.
• På grunn av svært økte priser på torskeråstoff i 2023, er det krevende å jobbe med videreforedling av salt- og klippfisk fordi dette medfører at prisene på videreforedlede produkter også blir høyere. Dette i kombinasjon med dårligere husholdningsøkonomi i mange markeder på grunn av økte levekostnader, gjør at det for tiden vanskelig å selge dyr salt- og klippfisk, og enda vanskeligere med videreforedlede produkter.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
FHF har vært involvert i alle prosjektmøter og sørget for at resultatene er presentert. Flere års arbeid er oppsummert i en rekke videoer som gir et innblikk i hvorfor FHF satser sammen med industrien på dette området. Det er viktig å styrke posisjonen til produkter som er foredlet i Norge i eksportmarkedene.
Formidlingsplan
Resultater formidles i populærvitenskapelig artikkel, faktaark, notater og faglig sluttrapport som er åpent tilgjengelig. Det vil også bli produsert en video som viser synergier mellom dette prosjektet og
“Industriell utvanning av klippfisk (INDUS)”
(FHF-901593). En vil også presentere resultater på seminar for næringen i regi av FHF.
Industri, pelagisk
Dokumentasjon av effekter ved bruk av rosmarin som antioksidant, som grunnlag for godkjennelse av virkestoffet
Prosjekt: 901648
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Trygg Barnung
Ansvarlig organisasjon: Møreforsking AS
Resultatmål
• Å bestemme nivået av rosmarinekstrakt (E292) i fersk og fryst makrellfilet behandlet med en kjent konsentrasjon av rosmarinekstrakt som sikrer holdbarhet til filetproduktene.
• Å foreta måling av de aktive komponentene fra rosmarinekstrakt i fersk og fryst makrellfilet for å finne et grunnlag for kartlegging av hvor mye “ekstra” rosmarinekstrakt (E392) ulike befolkningsgrupper i EU vil innta dersom rosmarinekstrakt (E392) tillates brukt i fersk og fryst makrellfilet.
Forventet nytteverdi
Dersom EU godkjenner bruk av rosmarinekstrakt på fersk og frosset makrellfilet vil norske filetprodusenter kunne selge et produkt med bedre holdbarhet og dermed bedre kvalitet i det europeiske markedet.
En godkjenning vil kunne øke lønnsomheten for produsentene ved at de oppnår bedre lønnsomhet. En annen nytteeffekt er at bedriftene vil få en enklere produksjon, ved å slippe å produsere to varianter, med og uten rosmarinekstrakt, slik som er dagens praksis.
Hovedfunn
• Behandling av makrellfilet med 2–4 % rosmarinløsning gir et innhold av karnosinsyre og
karnosol langt under de tillatte grenseverdier (mellom 30–45 % av tillatt nivå). Dette
gjelder for både behandling av ferskt og fryst råstoff.
• Høyere rosmarinkonsentrasjon i behandlingsbad (fra 2 til 4 %) gir ikke signifikante forskjeller på innhold av karnosinsyre og karnosol i fryst råstoff.
• Det er en reduksjon av karnosinsyre og en økning i karnosol for ferskt råstoff behandlet med 4 % rosmarinløsning sammenlignet med 2 og 3 %-løsning.
• En voksen person (70 kg) kan spise 200 g makrellfilet behandlet med rosmarineksrakt per dag før en går over anbefalt daglig inntak av rosmarinekstrakt.
• Høyere rosmarinkonsentrasjon i behandlingsbad (fra 2 til 4 %) gir ikke signifikante forskjeller på innhold av karnosinsyre og karnosol i fryst råstoff.
• Det er en reduksjon av karnosinsyre og en økning i karnosol for ferskt råstoff behandlet med 4 % rosmarinløsning sammenlignet med 2 og 3 %-løsning.
• En voksen person (70 kg) kan spise 200 g makrellfilet behandlet med rosmarineksrakt per dag før en går over anbefalt daglig inntak av rosmarinekstrakt.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene viser at en person på 70 kg kan spise inntil 200 g makrellfilet hver eneste dag uten å overstige grenseverdiene for inntak av rosmarinekstrakt. Det er et nivå som ligger langt under hva som er realistisk ved normalt kosthold. Det bør av den grunn være en god dokumentasjon som kan benyttes til videre arbeid inn mot EFSA for å godkjenne bruk av rosmarinekstrakt til i makrellfilet i dette markedet.
Formidlingsplan
Resultatene formidles i form av en kortfattet rapport på engelsk. Rapporten er oversendt til SN som bruk for deres arbeid inn mot EFSA (Eurpean Food Safety Authority) som grunnlag for en verifiservar begrunnelse for bruk av rosmarinekstrakt i makrellfilet.
Uviklet automatiserte prosesser for kjøling av ferskt råstoff til filetering av makrell
Prosjekt: 901665
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Kai Einar Jensen Bystrøm
Ansvarlig organisasjon: Skaginn 3X AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle automatiserte prosesser for kjøling av ferskt råstoff, og temperaturheving på fryste blokker, til en bestemt temperatur (f.eks. -2,7 °C), med en kapasitet som er tilpasset en stk. filetmaskin for makrell.
Delmål
• Å utvikle en tIlpasset kjøling av ferskt råstoff til ned mot -2,7 °C gjennom hele fisken. To tanker brukes til kjøling ved hjelp av SUB CHILLIN® teknologi fra Skaginn 3X.
• Å oppnå en temperaturheving (opptining) av fryste blokker med makrell, til ca -2,7 °C gjennom hele fisken.
◦ Å benytte tank 1 til oppstart av tineprosessen og splitte opp fryste blokkene til enkeltfisk.
◦ Å benytte tank 2 til å utgjevne temperaturen til -2,7 °C gjennom hele fisken.
• Å optimalisere kjøle/tine-kapasitet i forhold til fileteringskapasitet.
• Å forene løsningene for opptining og kjøling i ett styresystem som styrer og overvåker prosessene.
• Å utvikle og tilpasse en teknologi som med en kapasitet på tank 1: opptining 20 kg blokk 4 tonn per 100 minutter, tank 2: utjevning og kjøling 9 tonn per 40 minutter. Kjøling fersk makrell til -2,7 °C ved hjelp av 2 stk. tanker de og en kapasitet på 18 tonn per 40 min.
Å utvikle automatiserte prosesser for kjøling av ferskt råstoff, og temperaturheving på fryste blokker, til en bestemt temperatur (f.eks. -2,7 °C), med en kapasitet som er tilpasset en stk. filetmaskin for makrell.
Delmål
• Å utvikle en tIlpasset kjøling av ferskt råstoff til ned mot -2,7 °C gjennom hele fisken. To tanker brukes til kjøling ved hjelp av SUB CHILLIN® teknologi fra Skaginn 3X.
• Å oppnå en temperaturheving (opptining) av fryste blokker med makrell, til ca -2,7 °C gjennom hele fisken.
◦ Å benytte tank 1 til oppstart av tineprosessen og splitte opp fryste blokkene til enkeltfisk.
◦ Å benytte tank 2 til å utgjevne temperaturen til -2,7 °C gjennom hele fisken.
• Å optimalisere kjøle/tine-kapasitet i forhold til fileteringskapasitet.
• Å forene løsningene for opptining og kjøling i ett styresystem som styrer og overvåker prosessene.
• Å utvikle og tilpasse en teknologi som med en kapasitet på tank 1: opptining 20 kg blokk 4 tonn per 100 minutter, tank 2: utjevning og kjøling 9 tonn per 40 minutter. Kjøling fersk makrell til -2,7 °C ved hjelp av 2 stk. tanker de og en kapasitet på 18 tonn per 40 min.
Forventet nytteverdi
På kort sikt er nytteverdien åpenbar for foredlingsbedriften Vikomar, som vil få en skreddersydd tine og kjøle-løsning, som gir fisk med optimal temperatur for filetering i spesialtilpassede makrell-fileterings maskiner. Nytteverdien vil også være betydelig for utstyrsprodusenten Skaginn 3x, som vil kunne tilby en ferdig utviklet og gjennomprøvd løsning for tining og kjøling av makrell til filetering. På litt lengre sikt vil resultatene fra prosjektet bidra til at alle bedriftene som driver med eller planlegger filetering av makrell, vil ha tilgang til gode og rasjonelle løsninger for kjøling og tining.
Økt filetering av makrell bidrar til økt bearbeidingsgrad og økt lønnsomhet for industrien. Per i dag er det mange som tilbyr rundfrosset makrell, og marginene er små. En annen betydelig oppside er økt tilgang på restråstoff. Restråstoff fra makrellfiletering inneholder mye fett med en stor andel umettede fettsyrer, og det er et svært ettertraktet råstoff.
Optimal temperatur på fisken når den sendes inn i filetmaskinen er avgjørende for filetkvaliteten. Produsenten av maskinen for filetering av makrell har angitt et spesifikt temperaturområde, og desto mindre temperaturen varierer fra denne – i hver fisk, desto jevnere blir filetkvaliteten.
Det viktigste elementet med hensyn til produksjonskapasiteten, er knyttet til mulighetene for å filetere fryst/tint makrell. Dette utvider produksjonssesongen til hele året, og man kan i teorien filetere så mye som råstofftilgang og fileteringskapasitet tillater.
Temperaturhevingen på råstoffet til -2,7 °C, i forkant av filetering kan gjennomføres på en rekke ulike måter: Men målsetningen er at blokkene skal splittes og at gjennomsnittstemperaturen i fisken skal heves i skrutank 1 og utjevnes til -2,7 °C i hele fisken i skrutank 2.
Økt filetering av makrell bidrar i første rekke til redusert eksportvolum, og dermed til lavere karbonavtrykk. I tillegg kommer miljøeffektene av de gode løsningene for utnyttelse og foredling av restråstoff, som vi har i Norge, og som sikrer 100 % utnyttelse av ressursen.
Økt filetering av makrell bidrar til økt bearbeidingsgrad og økt lønnsomhet for industrien. Per i dag er det mange som tilbyr rundfrosset makrell, og marginene er små. En annen betydelig oppside er økt tilgang på restråstoff. Restråstoff fra makrellfiletering inneholder mye fett med en stor andel umettede fettsyrer, og det er et svært ettertraktet råstoff.
Optimal temperatur på fisken når den sendes inn i filetmaskinen er avgjørende for filetkvaliteten. Produsenten av maskinen for filetering av makrell har angitt et spesifikt temperaturområde, og desto mindre temperaturen varierer fra denne – i hver fisk, desto jevnere blir filetkvaliteten.
Det viktigste elementet med hensyn til produksjonskapasiteten, er knyttet til mulighetene for å filetere fryst/tint makrell. Dette utvider produksjonssesongen til hele året, og man kan i teorien filetere så mye som råstofftilgang og fileteringskapasitet tillater.
Temperaturhevingen på råstoffet til -2,7 °C, i forkant av filetering kan gjennomføres på en rekke ulike måter: Men målsetningen er at blokkene skal splittes og at gjennomsnittstemperaturen i fisken skal heves i skrutank 1 og utjevnes til -2,7 °C i hele fisken i skrutank 2.
Økt filetering av makrell bidrar i første rekke til redusert eksportvolum, og dermed til lavere karbonavtrykk. I tillegg kommer miljøeffektene av de gode løsningene for utnyttelse og foredling av restråstoff, som vi har i Norge, og som sikrer 100 % utnyttelse av ressursen.
Hovedfunn
• Tine/kjøletankene fra Skaginn 3X/Baader fungerer hensiktsmessig, og har blitt brukt i kommersiell filetproduksjon av fryst og fersk makrell, nesten kontinuerlig siden oppstart i mars 2022.
• Skrutankene fungerer utmerket til tining.
• Kapasiteten er god og man kan begynne å produsere på fisken omtrent 5-6 timer etter at tiningen starter.
• Ved riktig temperatur i tinetanken blir blokkene brutt fra hverandre, andelen bøyd (“banan”)-fisk minimeres, samtidig som kjernetemperaturen på fisken er tilfredsstillende lav slik at kvaliteten ikke forringes.
• RoteX tankene kjøler fisken ned i løpet av ca. 45 min til ønsket temperatur. Men det er en utfordring at fisken ikke er hard nok for filetering ved denne temperaturen. Dette medfører at kapasiteten på nedkjøling av fersk fisk til ønsket tekstur blir mindre enn ønskelig, slik at oppgitt kapasitet når det gjelder nedkjøling av fersk fisk blir for lav.
• Fisken blir ikke “hard nok” (faseovergang?) for filetmaskinene på tross av at kjernetemperaturen er -3 °C.
• Erfaringene viser at fisken trenger mer tid i kjøletankene enn først beregnet og at det helst bør være i lake som er vesentlig kaldere enn -3 °C.
• Forsøkene som ble gjennomført kunne av ulike årsaker kun undersøke effekten av to faktorer på gaping og væskeslipp (etter tining): temperatur målt ved utløp av tinetank og temperatur ved innløp fra fartøy (kjølt fisk). Det ble ikke påvist signifikante effekter av noen av disse faktorene på gaping og væskeslipp.
• Skrutankene fungerer utmerket til tining.
• Kapasiteten er god og man kan begynne å produsere på fisken omtrent 5-6 timer etter at tiningen starter.
• Ved riktig temperatur i tinetanken blir blokkene brutt fra hverandre, andelen bøyd (“banan”)-fisk minimeres, samtidig som kjernetemperaturen på fisken er tilfredsstillende lav slik at kvaliteten ikke forringes.
• RoteX tankene kjøler fisken ned i løpet av ca. 45 min til ønsket temperatur. Men det er en utfordring at fisken ikke er hard nok for filetering ved denne temperaturen. Dette medfører at kapasiteten på nedkjøling av fersk fisk til ønsket tekstur blir mindre enn ønskelig, slik at oppgitt kapasitet når det gjelder nedkjøling av fersk fisk blir for lav.
• Fisken blir ikke “hard nok” (faseovergang?) for filetmaskinene på tross av at kjernetemperaturen er -3 °C.
• Erfaringene viser at fisken trenger mer tid i kjøletankene enn først beregnet og at det helst bør være i lake som er vesentlig kaldere enn -3 °C.
• Forsøkene som ble gjennomført kunne av ulike årsaker kun undersøke effekten av to faktorer på gaping og væskeslipp (etter tining): temperatur målt ved utløp av tinetank og temperatur ved innløp fra fartøy (kjølt fisk). Det ble ikke påvist signifikante effekter av noen av disse faktorene på gaping og væskeslipp.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har vært svært nyttig for å få utviklet en teknologisk løsning som løpende kan levere riktig temperert rund makrell til filetering. Teknologien er ferdig implementert og pelagisk næring ved Pelagisk faggruppe har sett løsningen i fullskala drift.
Formidlingsplan
For å sikre at resultatene fra prosjektet når ut til pelagisk næring, vil kommunikasjonen skje både til næringsaktører og forskningsmiljø. Nofima sine kommunikasjonskanaler (nettsted, nyhetsbrev og sosiale medier) har vist seg å være effektive. Resultater distribueres også til bransjemedier. Produsenten Skaginn 3x har også interesse av å kommunisere resultatene og dokumentasjon knyttet til sitt nye anlegg, Prosjektrapporter fra Nofima gjøres offentlig tilgjengelige (åpne rapporter). Forskere i prosjektet gis mulighet til å publisere resultat fra prosjektet i vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering.
For å spesifikt nå industriaktører, vil man også presentere prosjektresultater i fagblad og på relevante messer og industrimøter, eventuelt som eget webinar. FHFs pelagiske faggruppe vil bli invitert til å se nærmere på den ferdig utviklede teknologien når prosjektet er avsluttet.
For å spesifikt nå industriaktører, vil man også presentere prosjektresultater i fagblad og på relevante messer og industrimøter, eventuelt som eget webinar. FHFs pelagiske faggruppe vil bli invitert til å se nærmere på den ferdig utviklede teknologien når prosjektet er avsluttet.