Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 2. kvartal 2022 innen villfiskområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Villfisk
Fiskeri- og fartøyteknologi
Kunnskapssammenstilling som ogå gir konkrete råd og anbefalinger for å bedre miljøeffekter, kvalitet, effektivitet og lønnsomhet i fiske med pelagisk/semipelagisk trål
Prosjekt: 901750
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Roger B. Larsen
Ansvarlig organisasjon: Universitetet i Tromsø (UiT) – Norges arktiske universitet
Resultatmål
Hovedmål
Å utarbeide en kunnskapssammenstilling over pelagisk/semipelagisk tråling etter torskefisk med tanke på utvikling av norsk fiske.
Delmål
• Å gjennomføre et generelt litteratursøk og sammenfatning av resultater nasjonalt og internasjonalt.
• Å intervjue og sammenstille erfaringer fra aktører som var med på – og kjenner til fiske med pelagisk trål.
• Å intervjue representanter fra utvalgte trålrederier og trålprodusenter.
• Å sammenstille eksisterende dokumentasjon og gjeldende lovverk i inn- og utland om pelagisk/semipelagisk tråling etter torskefisk.
• Å utarbeide et forslag til forbedringer i trålteknologien slik at en unngår fangst av undermålsfisk og for store hal og fare for sprenging, basert på kunnskap fra de tre første delmålene, samt kunnskap om ny teknologi for fiske med pelagisk trål.
Å utarbeide en kunnskapssammenstilling over pelagisk/semipelagisk tråling etter torskefisk med tanke på utvikling av norsk fiske.
Delmål
• Å gjennomføre et generelt litteratursøk og sammenfatning av resultater nasjonalt og internasjonalt.
• Å intervjue og sammenstille erfaringer fra aktører som var med på – og kjenner til fiske med pelagisk trål.
• Å intervjue representanter fra utvalgte trålrederier og trålprodusenter.
• Å sammenstille eksisterende dokumentasjon og gjeldende lovverk i inn- og utland om pelagisk/semipelagisk tråling etter torskefisk.
• Å utarbeide et forslag til forbedringer i trålteknologien slik at en unngår fangst av undermålsfisk og for store hal og fare for sprenging, basert på kunnskap fra de tre første delmålene, samt kunnskap om ny teknologi for fiske med pelagisk trål.
Forventet nytteverdi
Rapporten vil kunne benyttes som en kunnskapsbase til næringen for å forenkle prosessen med å søke fram grunnlagsinformasjon for valg av tekniske løsninger. Rapporten vil også kunne brukes for å lukke kunnskapshull og danne grunnlag for prioriteringer for styret og faggruppe fiskeri i FHF.
Hovedfunn
• Pelagisk trål kan utnytte gode forekomster av torsk og hyse som står pelagisk. Torsk og hyse har kun tidvis en pelagisk utbredelse som gir fangst av kommersiell størrelse med pelagisk trål. Bunntråling må derfor fortsatt være tillatt, mens pelagisk tråling bør tillates som et suplement og ikke være forbudt slik som i dag.
• Tauemotstanden for semipelagiske tråler er på nivå med bunntrålene som anvendes i Barentshavet. Større åpning muliggjør høyere fangstrater, kortere tauetid og lavere drivstofforbruk sammenlignet med bunntrål. Bunntrål med pelagiske tråldører kan redusere drivstofforbruket med 12–17 %.
• Seleksjonsegenskapene til eksisterende sorteringsrister er redusert ved høy fisketetthet i pelagisk trål fordi ristarealet er for lite. Håndteringsproblemer gjør det utfordrende å øke arealet på eksisterende rister. Exit Window eller T90-masker i pelagisk trål gir svært god seleksjon for torsk. Kortere leisetau i trålsekken holder maskene åpne og øker seleksjon. Maskeseleksjon og nedkortet leistau kan brukes i Barentshavet for å erstatte eller supplere andre seleksjonsinnretninger. Det er gjort gode erfaringer med Excluder for seleksjon og bifangstreduksjon i industritrålfiske. Dette kan ha overføringsverdi og tilpasses pelagisk trål etter hvitfisk. Det er mindre bifangst i pelagisk trål sammenlignet med bunntrål.
• Fangstbegrensning i pelagisk trål kan hindre store hal. Det er testet ulike systemer for fangstbegrensing i pelagisk trål og der finnes flere aktuelle systemer, som tynntråd og fangstbegrensningssystem fra snurrevad. Nye seleksjonssystemer og systemer for fangstbegrensning må testes og utvikles videre før de kan benyttes i kommersielt fiske. Nye tråldesign kan bidra til en mer skånsom fangstoperasjon og høyere kvalitet på råstoff for både pelagisk trål, semipelagisk trål og bunntrål.
• Semipelagisk tråling kan redusere bunnpåvirkning ved at tråldørene løftes fra bunnen og kan være like effektivt som bunntråling ved store konsentrasjoner av fisk. Samtidig vil en kunne oppnå reduserte redskapsutgifter med grunnet mindre slitasje. Det gir mindre forsøpling i form av makro- og mikroplast. Semipelagiske trålteknikker krever ikke endringer i dagens tekniske regelverk.
• Tauemotstanden for semipelagiske tråler er på nivå med bunntrålene som anvendes i Barentshavet. Større åpning muliggjør høyere fangstrater, kortere tauetid og lavere drivstofforbruk sammenlignet med bunntrål. Bunntrål med pelagiske tråldører kan redusere drivstofforbruket med 12–17 %.
• Seleksjonsegenskapene til eksisterende sorteringsrister er redusert ved høy fisketetthet i pelagisk trål fordi ristarealet er for lite. Håndteringsproblemer gjør det utfordrende å øke arealet på eksisterende rister. Exit Window eller T90-masker i pelagisk trål gir svært god seleksjon for torsk. Kortere leisetau i trålsekken holder maskene åpne og øker seleksjon. Maskeseleksjon og nedkortet leistau kan brukes i Barentshavet for å erstatte eller supplere andre seleksjonsinnretninger. Det er gjort gode erfaringer med Excluder for seleksjon og bifangstreduksjon i industritrålfiske. Dette kan ha overføringsverdi og tilpasses pelagisk trål etter hvitfisk. Det er mindre bifangst i pelagisk trål sammenlignet med bunntrål.
• Fangstbegrensning i pelagisk trål kan hindre store hal. Det er testet ulike systemer for fangstbegrensing i pelagisk trål og der finnes flere aktuelle systemer, som tynntråd og fangstbegrensningssystem fra snurrevad. Nye seleksjonssystemer og systemer for fangstbegrensning må testes og utvikles videre før de kan benyttes i kommersielt fiske. Nye tråldesign kan bidra til en mer skånsom fangstoperasjon og høyere kvalitet på råstoff for både pelagisk trål, semipelagisk trål og bunntrål.
• Semipelagisk tråling kan redusere bunnpåvirkning ved at tråldørene løftes fra bunnen og kan være like effektivt som bunntråling ved store konsentrasjoner av fisk. Samtidig vil en kunne oppnå reduserte redskapsutgifter med grunnet mindre slitasje. Det gir mindre forsøpling i form av makro- og mikroplast. Semipelagiske trålteknikker krever ikke endringer i dagens tekniske regelverk.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene gir godt grunnlag for næring og forvaltning til å sette inn tiltak som bidrar til å forbedre bunnpåvirkning og energiforbruk i bunntrål
Formidlingsplan
Det utarbeides en faglig sluttrapport og presentasjon (Powerpoint®) som blir åpent tilgjengelig.
Industri, fersk/fryst torskefisk
Kunnskapssammenstilling om effekt av konservering av rogn fra hvitfisk
Prosjekt: 901724
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Grete Lorentzen
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å kartlegge forskningsbasert kunnskap knyttet til mikrobiologisk kvalitet på rognprodukter fra hvitfisk.
Å kartlegge forskningsbasert kunnskap knyttet til mikrobiologisk kvalitet på rognprodukter fra hvitfisk.
Delmål
1. Å kartlegge vitenskapelige arbeider foretatt på rå og prosessert (fersk, fryst og sukkersaltet) torskerogn.
2. Å kartlegge vitenskapelige arbeider foretatt på saltet rognkjeksrogn.
3. Å kartlegge vitenskapelige arbeider foretatt på rå og fryst rogn fra sei.
4. Å kartlegge vitenskapelige arbeider foretatt på rå og fryst rogn fra lange.
5. Å lage en oversikt over mulige kunnskapshull.
6. Å sammenfatte resultater i en fagrapport og i et faktaark.
Delmålene vil i prosjektet representere arbeidspakke 1–6.
Forventet nytteverdi
Utnyttelse og salg av rognprodukter kan utgjøre en viktig inntektskilde for hvitfisknæringen. Kunnskap om effekten av konservering er viktig for å kunne oppfylle krav kjøperne stiller til mikrobiologisk kvalitet. Det finnes per i dag lite tilgjengelig forskningsdokumentasjon på rognprodukter fra torsk, rognkjeks, sei og lange. Dermed har næringen lite å vise til i forhold til kundekrav og reklamasjoner. Nofima legger derfor til grunn at resultatene fra prosjektet vil ha en klar næringsnytte ved for eksempel utforming av produktspesifikasjoner. Videre vil det være nyttig å ha en slik kunnskap i kontakt med kunder, og særskilt i forbindelse med reklamasjoner.
Hovedfunn
• Rogn, uavhengig av fiskeart, er et rikt næringsmedium for mikroorganismer. Likevel er det begrenset med litteratur som beskriver mikrobiell kvalitetsforringelse i rogn fra torsk, rognkjeks, sei, og lange.
• Kvaliteten på rogna ved uttak og den videre håndteringen og konservering (tid/temperatur/tilsetningsstoffer/pH/etc.) er bestemmende for produktkvaliteten.
• Fiskeindustrien har lange tradisjoner med muntlig kunnskapsoverføring, og dette gjelder også for håndtering av rogn.
• Sentrale oppkjøpere av rogn har utarbeidet resepter som beskriver hvordan rogna de kjøper skal være håndtert og konservert.
• Kvaliteten på rogna ved uttak og den videre håndteringen og konservering (tid/temperatur/tilsetningsstoffer/pH/etc.) er bestemmende for produktkvaliteten.
• Fiskeindustrien har lange tradisjoner med muntlig kunnskapsoverføring, og dette gjelder også for håndtering av rogn.
• Sentrale oppkjøpere av rogn har utarbeidet resepter som beskriver hvordan rogna de kjøper skal være håndtert og konservert.
• Bransjen bør vurdere behovet for å få utarbeidet en “beste praksis-protokoll” med en punktvis beskrivelse av hvordan rogna bør håndteres og prosesseres for å redusere risikoen for en mikrobiell kvalitetsforringelse.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har vist at det er begrenset med litteratur i forhold til mikrobiolgisk kvalitet på rogn av hvitfisk. FHF vil sammen med bransjen vurdere om det er behov for å utarbeide en “beste praksis-protokoll” for håndtering og prosessering av rogn fra hvitfisk.
Formidlingsplan
Resultater vil bli presentert på FHFs hvitfisksamling (høsten 2022) og gjennom faktaark.
Industri, konvensjonell
Utviklet ny teknologi og prosess for mer effektiv omlegging av liten saltfisk, som er et viktig bidrag til økt lønnsomhet, samt bedret arbeidsmiljø og HMS i produksjonen
Prosjekt: 901667
FHF-ansvarlig: Lorena Gallart Jornet
Prosjektleder: Jannicke Fugledal Remme
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å effektivisere omlegging av liten klippfisk.
Å effektivisere omlegging av liten klippfisk.
Delmål
1. Å utvikle en prosess som skånsomt fjerner overflødig salt.
2. Å tvikle en prosess som ivaretar råstoffets kvalitet.
1. Å utvikle en prosess som skånsomt fjerner overflødig salt.
2. Å tvikle en prosess som ivaretar råstoffets kvalitet.
3. Å utvikle en prosess som samler opp og fjerner overflødig salt før det havner på gulvet.
Forventet nytteverdi
Klippfiskindustrien har flere produktkategorier til ulike markeder og til ulik pris. Noen produkter gir god margin, andre marginal. Lønnsomme produkter har bidratt til at bedriften også kan produsere produkter med lav margin. Når de mest lønnsomme produktene bortfaller, blir det viktig å effektivisere produksjonen og øke inntjeningen for andre produkter.
Ved å tilrettelegge for effektiv og tilnærmet kontinuerlig tilgang på fisk er det mulig å øke kapasiteten i pilotbedrift fra en produksjon på 25 tørkevogner per dag til 40 vogner per dag. Dette vil igjen bidra til en verdiøkning på 0,7–1 million kroner. I tillegg vil arbeidskostnad kunne reduseres med 30–40 %. Prosjektets største utfordring er å ivareta produktkvaliteten. I dag behandles fisken skånsomt, og det må også den nyutviklede teknologien bidra til. Det kreves derfor tilpassing og optimalisering av prosessen for å ivareta dette.
Omlegging av liten klippfisk er arbeidsintensivt hardt arbeid, med mange avbrudd, der man også gjør annet hardt fysisk arbeid. Ved å effektivisere og delvis automatisere deler av prosessen fjernes tunge manuelle og repeterende prosesser. Arbeidets fysiske og ergonomiske art vil forbedres kraftig, og slitasjen på arbeidsstokken vil reduseres betraktelig.
Teknologien som utvikles må også samle salt, slik at det ikke havner på golvet. Bedriften har lenge jobbet med å gjenbruke saltet. Det er et stort økonomisk potensial for gjenbruk av ikke-løst salt. Gjennom prosjektet “Utvikling, implementering og testing av teknologi for gjenvinning av salt og saltlake (ReSALT)” (FHF-901380) ble det utviklet en automatisk saltrenser som nå fungerer bra i bedriften. Nå renser de ca. 10 tonn salt om dagen. Salt på gulvet kan ikke gjenbrukes, men om det samles opp underveis i prosessen kan det renses og bidra til bedre miljøeffekt av industrien, og også økt lønnsomhet fordi innkjøp av nytt salt kan reduseres. Ideen er å knytte teknologiene sammen ved at salt under trommelen samles og etter hvert skrues bort til saltrenseren.
Prosjektet vil bidra til en god intern HMS ved forenkling av arbeidsoppgaver og redusert salt på gulvet.
Prosjektet vil bidra til en god ytre miljøeffekt. Tradisjonelt har salt blitt dumpet på sjøen eller gravd ned etter bruk. Når saltet nå renses for å gjenbrukes, reduseres påvirkning av salt på ytre miljø. Uønskede partikler kan fjernes gjennom rensing av saltet og vil dermed heller ikke tilføres naturen ved utkasting. Dette er i tråd med fokus på sirkulær bioøkonomi.
Ved å tilrettelegge for effektiv og tilnærmet kontinuerlig tilgang på fisk er det mulig å øke kapasiteten i pilotbedrift fra en produksjon på 25 tørkevogner per dag til 40 vogner per dag. Dette vil igjen bidra til en verdiøkning på 0,7–1 million kroner. I tillegg vil arbeidskostnad kunne reduseres med 30–40 %. Prosjektets største utfordring er å ivareta produktkvaliteten. I dag behandles fisken skånsomt, og det må også den nyutviklede teknologien bidra til. Det kreves derfor tilpassing og optimalisering av prosessen for å ivareta dette.
Omlegging av liten klippfisk er arbeidsintensivt hardt arbeid, med mange avbrudd, der man også gjør annet hardt fysisk arbeid. Ved å effektivisere og delvis automatisere deler av prosessen fjernes tunge manuelle og repeterende prosesser. Arbeidets fysiske og ergonomiske art vil forbedres kraftig, og slitasjen på arbeidsstokken vil reduseres betraktelig.
Teknologien som utvikles må også samle salt, slik at det ikke havner på golvet. Bedriften har lenge jobbet med å gjenbruke saltet. Det er et stort økonomisk potensial for gjenbruk av ikke-løst salt. Gjennom prosjektet “Utvikling, implementering og testing av teknologi for gjenvinning av salt og saltlake (ReSALT)” (FHF-901380) ble det utviklet en automatisk saltrenser som nå fungerer bra i bedriften. Nå renser de ca. 10 tonn salt om dagen. Salt på gulvet kan ikke gjenbrukes, men om det samles opp underveis i prosessen kan det renses og bidra til bedre miljøeffekt av industrien, og også økt lønnsomhet fordi innkjøp av nytt salt kan reduseres. Ideen er å knytte teknologiene sammen ved at salt under trommelen samles og etter hvert skrues bort til saltrenseren.
Prosjektet vil bidra til en god intern HMS ved forenkling av arbeidsoppgaver og redusert salt på gulvet.
Prosjektet vil bidra til en god ytre miljøeffekt. Tradisjonelt har salt blitt dumpet på sjøen eller gravd ned etter bruk. Når saltet nå renses for å gjenbrukes, reduseres påvirkning av salt på ytre miljø. Uønskede partikler kan fjernes gjennom rensing av saltet og vil dermed heller ikke tilføres naturen ved utkasting. Dette er i tråd med fokus på sirkulær bioøkonomi.
Hovedfunn
• Trommelen som er utviklet og testet i prosjektet gir økt 40 % effektivitet i omlegging
• Effektivitetsøkningen reduserer ikke kvaliteten til produktet.
• Arbeidsmiljø og HMS forbedres kraftig ved at salt samles opp.
• Mulig gjenbruk av salt kan gi en god ytre miljøeffekt og bedre økonomi for bedriften
En video om prosjektet er tilgjengelig på YouTube® her: Effektiv omlegging av klippfisk
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har vært velykket i implementeringsfase.
FHF har sørget for at resultatene spres i bedriftene gjennom en video i FHFs kanaler. I tillegg var det jevlige møter mellom ressursgruppe klippfisk og faggruppe hvitfisk, der resultatene ble formidlet.
FHF har satt i gang en videreføring av dette prosjektet gjennom prosjektet “Automatisk innmating av saltfiskpalle til omleggingstrommel” (FHF-901742), med sikte på å øke effektiviteten enda mer og i tillegg bidra til ytterligere bedring av HMS i denne prosessen.
FHF har sørget for at resultatene spres i bedriftene gjennom en video i FHFs kanaler. I tillegg var det jevlige møter mellom ressursgruppe klippfisk og faggruppe hvitfisk, der resultatene ble formidlet.
FHF har satt i gang en videreføring av dette prosjektet gjennom prosjektet “Automatisk innmating av saltfiskpalle til omleggingstrommel” (FHF-901742), med sikte på å øke effektiviteten enda mer og i tillegg bidra til ytterligere bedring av HMS i denne prosessen.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
• Det vil bli utarbeidet et faktaark for presentasjon av hovedresultatene.
• Resultatene formidles i relevante arrangementer, som FHF sitt klippfiskseminar, FHF sitt hvitfiskseminar, FHF sitt restråstoffseminar, i samråd med prosjektpartnerene.
• Prosjektet vil også bli presentert på SINTEF og FHF sine nettsider. Det utarbeides også en faglig rapport fra prosjektet.
• Basert på effekten av teknologien vil det bli vurdert å formidle dette ved film, omvisning og eventuelt demonstrasjon av teknologien, i samråd med FHF og prosjektpartnerne.
• Det vil bli utarbeidet et faktaark for presentasjon av hovedresultatene.
• Resultatene formidles i relevante arrangementer, som FHF sitt klippfiskseminar, FHF sitt hvitfiskseminar, FHF sitt restråstoffseminar, i samråd med prosjektpartnerene.
• Prosjektet vil også bli presentert på SINTEF og FHF sine nettsider. Det utarbeides også en faglig rapport fra prosjektet.
• Basert på effekten av teknologien vil det bli vurdert å formidle dette ved film, omvisning og eventuelt demonstrasjon av teknologien, i samråd med FHF og prosjektpartnerne.
Industri, pelagisk
Dokumentasjon knyttet til teknologi for intern transport av pelagisk fisk ved kommersielle konsumanlegg
Prosjekt: 901367
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Arnt-Ove B. Kolås
Ansvarlig organisasjon: Pelagia AS
Resultatmål
Hovedmål
Å bygge og teste ut i stor skala om RID-teknologien med tanke på råvaretransport for 5 filetmaskiner ved Pelagia sitt anlegg i Måløy.
Delmål
1) Å avklare om det er mulig å transportere råstoff med RID-teknologi over større avstander (60–80 meter).
2) Å avklare om teknologien er egnet for kontinuerlig og jevn regulering av tilførsler fra rullegrader til 5 stk. filetmaskiner på samme røropplegg.
3) Å bygge pumpe og røranlegg for returvann fra filetmaskin tilbake til tank under rullegrader.
4) Å bygge inn nedkjølt sjøvann (RSW)-anlegg for styring av temperatur på transportvann.
5) Å måle temperaturendringer på råstoff fra transport i rør og sammenligne det med temperatur på råstoff fra fiske distribuert på vanlig måte.
6) Å kartlegge transporttid fra rullegrader til filetmaskin.
7) Å beregne energiforbruk med ny teknologi sammenlignet med eksisterende tradisjonell løsning.
8) Å kartlegge potensielt kostnadsnivå for rengjøring og vedlikehold og sammenligne det med eksisterende løsning.
Forventet nytteverdi
Teknologien er ansett i bransjen for å være svært interessant. En forventer:
• at den vil kunne påvirke kostnader med renhold i positiv retning.
• at løsningen vil ha en positiv effekt på produktkvalitet gjennom bedre temperaturstyring og mer skånsom behandling av råstoff.
• bedre plassutnyttelse og tørrere anlegg.
• at løsningen vil ha en positiv effekt på produktkvalitet gjennom bedre temperaturstyring og mer skånsom behandling av råstoff.
• bedre plassutnyttelse og tørrere anlegg.
Hovedfunn
• Kvalitetsmessig er det en fordel at fisk kan ligge nedkjølt i vann helt frem til den fileteres, samt at en unngår slag på fisk under levering mellom transportbånd.
• Når det gjelder vask er det mye mindre omfattende å vaske rør sammenlignet med 80 meter med transportbånd og flere små avleveringspunkter som gir litt slag på fisk.
• Maskinen har vist seg å være lite egnet for direkte mating til tørrmating på filetmaskin. Det er registrert en betydelig nedgang i kapasitet sammenlignet med tradisjonell tørmating.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har vist at internt transport av pelagisk fisk ved kommersielle konsumanlegg har kvalitetsmessige fortrinn. Fisken kan flyttes over store avstander i rør med temperaturstyrt vann. Transporten en skånsom og effektiv. Teknologien er enkelt å rengjøre. Slik transport har imidlertid utfordringer med hensyn til presisjon ved direkte innmating til filetmaskiner ved store avstander. Det har vært viktig for pelagisk næring å få avklart disse egenskapene ved slik intern transport.
Formidlingsplan
| Prosjektresultatene formidles delvis på konferansen Pelagisk Arena, som arrangeres i Bergen 12. juni 2018. Videre lages det egne faktaark fra prosjektet. MMC First Process vil også bidra med informasjon om teknologien på messer og gjennom møter med næringen. Dersom prosjektet er vellykket vil det bli utarbeidet egen presentasjonsvideo. Den beste formidlingsmåten vil uansett være fabrikkbesøk. Andre norske pelagiske selskaper vil ha mulighet til å besøke Pelagia Måløy dersom det skulle være av interesse. |
Utvikling av teknologi for automatisert justering av sorteringsmaskin etter størrelse og vekt på pelagisk fisk
Prosjekt: 901549
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Stig Roppen
Ansvarlig organisasjon: MMC First Process AS
Resultatmål
Hovedmål
• Å utvikle teknologi som automatisk og løpende finjusterer alle størrelser av de viktigste pelagiske arter til humant konsum.
I prosjektet skal det utvikles teknologi for automatisert, kontinuerlig justering av sorteringsmaskinen (maskiner med forsortering med “incrasing gap”), basert på løpende kontrollveiing av enkeltfisk. Teknologien skal sikre at sorteringsmaskinen til enhver tid er optimalt justert og tilpasset aktuelt råstoff. Teknologien skal forbedre lønnsomheten i prosessering av pelagisk fisk ved at en mindre andel av fisken blir sortert og pakket eller filetert i feil vektkategori.
• Å utvikle teknologi som automatisk og løpende finjusterer alle størrelser av de viktigste pelagiske arter til humant konsum.
I prosjektet skal det utvikles teknologi for automatisert, kontinuerlig justering av sorteringsmaskinen (maskiner med forsortering med “incrasing gap”), basert på løpende kontrollveiing av enkeltfisk. Teknologien skal sikre at sorteringsmaskinen til enhver tid er optimalt justert og tilpasset aktuelt råstoff. Teknologien skal forbedre lønnsomheten i prosessering av pelagisk fisk ved at en mindre andel av fisken blir sortert og pakket eller filetert i feil vektkategori.
Delmål
1. Å utvikle system for sekvensielt uttak og transport av batcher (per størrelsesgruppe) fra sorteringsmaskin.
2. Å utvikle teknologi som retningsorienterer, singulerer og takter en og en fisk inn til veieenhet.
3. Å få utviklet dynamisk veieenhet for veiing av en og en fisk på løpende bånd.
4. Å utvikle et styringssystem og software med registrering av fiskenes individuelle vekter og opprinnelsesbatch, avgivelse av styringsdata til aktuatorer samt generering av rapporter.
5. Å utvikle aktuator-system for automatisk justering av posisjonen til skilleanretningen mellom vektklassene i sorteringsmaskinen.
6. Å utvikle system for returnering av fisk til sine respektive vektklassetransportører, evtuelt til ny innmating til sorteringsmaskin.
7. Å integrere alle systemelementer og til helhetlig system med kontroll på opprinnelsesbatch gjennom hele forløpet. Teknologien skal kunne integreres inn i ulike pelagiske konsumfabrikker.
8. Å utvikle teknologien ved at den skal bygges, testes, måles/analyseres, dokumenteres og demonstreres som en industriell pilot i fiskeindustrianlegg.
1. Å utvikle system for sekvensielt uttak og transport av batcher (per størrelsesgruppe) fra sorteringsmaskin.
2. Å utvikle teknologi som retningsorienterer, singulerer og takter en og en fisk inn til veieenhet.
3. Å få utviklet dynamisk veieenhet for veiing av en og en fisk på løpende bånd.
4. Å utvikle et styringssystem og software med registrering av fiskenes individuelle vekter og opprinnelsesbatch, avgivelse av styringsdata til aktuatorer samt generering av rapporter.
5. Å utvikle aktuator-system for automatisk justering av posisjonen til skilleanretningen mellom vektklassene i sorteringsmaskinen.
6. Å utvikle system for returnering av fisk til sine respektive vektklassetransportører, evtuelt til ny innmating til sorteringsmaskin.
7. Å integrere alle systemelementer og til helhetlig system med kontroll på opprinnelsesbatch gjennom hele forløpet. Teknologien skal kunne integreres inn i ulike pelagiske konsumfabrikker.
8. Å utvikle teknologien ved at den skal bygges, testes, måles/analyseres, dokumenteres og demonstreres som en industriell pilot i fiskeindustrianlegg.
Forventet nytteverdi
Teknologien som utvikles kan enten være en modifisering av eksisterende løsninger eller nyutviklet til formålet.
I prosjektet skal det utvikles teknologi og løsning for automatisert, kontinuerlig måling og justering av sorteringsresultatet for forsorteringsmaskin basert på “increasing gap”-prinsippet.
Automatisk og fortløpende (sekvensiell) måling av sorteringsresultat og justering av sorteringsmaskin skal gi grunnlag for betydelig forbedring av sorteringspresisjonen i produksjonsbedrift. Automatisert teknologi kan, sammenlignet med dagens rutiner med manuelle stikkprøver, kunne øke antall målinger til kontinuerlig sekvenser og fortløpende justering av maskinene. Det er kjent at vektfordeling til fisken i fiskebåtenes fangster og dermed i råstoffmottaket, kan variere gjennom dagen. Dette kan for eksempel komme av at mottakskvantumet er basert på flere enkeltfangster med noe forskjellig sammensetning og at kvalitet og rigor-status på fisken endres over losse-tiden.
I prosjektet skal det utvikles teknologi og løsning for automatisert, kontinuerlig måling og justering av sorteringsresultatet for forsorteringsmaskin basert på “increasing gap”-prinsippet.
Automatisk og fortløpende (sekvensiell) måling av sorteringsresultat og justering av sorteringsmaskin skal gi grunnlag for betydelig forbedring av sorteringspresisjonen i produksjonsbedrift. Automatisert teknologi kan, sammenlignet med dagens rutiner med manuelle stikkprøver, kunne øke antall målinger til kontinuerlig sekvenser og fortløpende justering av maskinene. Det er kjent at vektfordeling til fisken i fiskebåtenes fangster og dermed i råstoffmottaket, kan variere gjennom dagen. Dette kan for eksempel komme av at mottakskvantumet er basert på flere enkeltfangster med noe forskjellig sammensetning og at kvalitet og rigor-status på fisken endres over losse-tiden.
Hvilken teknologi, metode og mulighet man har til rådighet for justering av sorteringsfunksjonen kan påvirke sorteringsresultatet. Graden av oppfattet usikkerhet vil kunne påvirke hvor (vektgrense for enkeltfisk) man legger skjæringspunkt mellom to klasser.
Det vil alltid være to vesentlige hensyn å ta:
a) Spesifikasjonen for den enkelte vektklasse (dette kan være både krav til yttergrenser, krav til gjennomsnittsvekt og akseptable avvik for disse). Dette gjelder både for hel fisk og filet.
b) Økonomi knyttet til produksjon og salg hvor det generelle mønster er at fisk som reelt sett holder en høyere vektklasse gir bedre pris enn om fisken ender opp i en lavere vektklasse. Dette vil selvfølgelig kunne slå begge veier ved at fisk med lav vekt “løftes” opp og selges som høyere vektklasse. En generell risiko er at man uten godt justert sorteringsmaskin vil tendere til å øke sikkerhetsmargin overfor spesifikasjonen, dvs legge sorteringsskillet noe høyrere. Risikoen er da knyttet til f.eks. fare for reklamasjoner.
a) Spesifikasjonen for den enkelte vektklasse (dette kan være både krav til yttergrenser, krav til gjennomsnittsvekt og akseptable avvik for disse). Dette gjelder både for hel fisk og filet.
b) Økonomi knyttet til produksjon og salg hvor det generelle mønster er at fisk som reelt sett holder en høyere vektklasse gir bedre pris enn om fisken ender opp i en lavere vektklasse. Dette vil selvfølgelig kunne slå begge veier ved at fisk med lav vekt “løftes” opp og selges som høyere vektklasse. En generell risiko er at man uten godt justert sorteringsmaskin vil tendere til å øke sikkerhetsmargin overfor spesifikasjonen, dvs legge sorteringsskillet noe høyrere. Risikoen er da knyttet til f.eks. fare for reklamasjoner.
Redusert tidsbruk til rutinemessig arbeid med manuell kontroll vil være et bidrag til bedret HMS i fabrikk.
Hovedfunn
• Overordnet logistikkarrangement for uttak av prøve, innmating til bandvekt med
singulering og individkontroll, og tilbakelevering til distribusjonsband er funksjonell
løsning.
• Det ble ved prosjektets avslutning avklart at konseptet må ha samtidighet i uttak av fiskeprøver fra alle størrelsesgrupper.
• Total tidsbruk for prøvetaking og veiing for hele sekvensen med alle størrelsesgrupper må reduseres.
• Utviklet prinsipp og arrangement med elektriske lineærstempel for justering av mønetak under sorteringsmaskinene er godt funksjonelt
• Det ble ved prosjektets avslutning avklart at konseptet må ha samtidighet i uttak av fiskeprøver fra alle størrelsesgrupper.
• Total tidsbruk for prøvetaking og veiing for hele sekvensen med alle størrelsesgrupper må reduseres.
• Utviklet prinsipp og arrangement med elektriske lineærstempel for justering av mønetak under sorteringsmaskinene er godt funksjonelt
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har utviklet et system som tar ut batcher fra distribusjonsband under sorteringsmaksinen, singulerer og veier enkeltfiskene. Prosjektet har vist at teknologien fungerer prinsipielt og i henhold til intensjonene i prosjektet. Næringens krav til funksjon er imidlertid høyere med kortere sekvenstid og samtidige uttak av batcher. Resultatene har vist at dette er mulig å få til, men inngår ikke i prosjektet.
Formidlingsplan
Resultatene av prosjektet får omfattende spredning gjennom konferanser, publikasjoner, åpne datakilder eller programvare med gratis eller åpen kildekode. Det vil i hovedsak skje gjennom:
• utarbeidelse av sluttrapport for prosjektet, med beskrivelse av aktivitet og resultater, og som publiseres på FHF sine nettsider.
• publisering av faktaark (og/eller mediaoppslag), populærvitenskapelig artikkel og tentativ video/animasjon/3D-fremstilling.
• arrangering av en bransjefaglig demonstrasjon til inviterte, i samråd med styringsgruppe og FHF.
• utarbeidelse av sluttrapport for prosjektet, med beskrivelse av aktivitet og resultater, og som publiseres på FHF sine nettsider.
• publisering av faktaark (og/eller mediaoppslag), populærvitenskapelig artikkel og tentativ video/animasjon/3D-fremstilling.
• arrangering av en bransjefaglig demonstrasjon til inviterte, i samråd med styringsgruppe og FHF.
Felles satsingsområder
Sameksistens
Viktig arbeid for å bidra til forbedret beredskap, økt sikkerhet og sannsynlighet for overlevelse ved ulykker og katastrofer i arktiske farvann
Prosjekt: 901629
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Tor Husjord
Ansvarlig organisasjon: Maritimt Forum Nord SA
Resultatmål
Å bidra til forbedret
beredskap, økt sikkerhet og sannsynlighet for overlevelse ved ulykker og
katastrofer i arktiske farvann.
Forventet nytteverdi
Søk og redning ved Svalbard er også viktig forl den
aktiviteten fiskerinæringen representerer. Der er reketrålere
på Isfjorden, Flata, Hinlopen og kanten nord for Nordøstlanet i mørketiden. Litt lengre sør
og øst er det en ikke ubetydelig snøkrabbeflåte med stort mannskap. Det er derfor viktig for fiskere, både at
nødetatene som har ressurser i området blir bedre og at en får bedre kunnskap
om eventuelt utstyr og prosedyrer som kan redde i liv.
Hovedfunn
SARex Svalbard-prosjektet har:
• fokusert på søk og redning, miljø- og oljevern, samt ulykker og katastrofer
• levert ny kunnskap og kompetanse innen maritime operasjoner i arktisk farvann
• produsert erfaringsbaserte og empiriske data som deltakere og andre fritt kan benytte for å finne nye og innovative løsninger for materiell, utstyr, prosedyrer og metoder
• jobbet med videreutvikling av resultater for å løse viktige problemstillinger innen prosjektets tematikk
• vært en frittstående, objektiv tredjepart som har generert og kommuniserer faglig forankret kunnskap
• tilført deltakende enheter kompetanse, øving og trening
• fokusert på søk og redning, miljø- og oljevern, samt ulykker og katastrofer
• levert ny kunnskap og kompetanse innen maritime operasjoner i arktisk farvann
• produsert erfaringsbaserte og empiriske data som deltakere og andre fritt kan benytte for å finne nye og innovative løsninger for materiell, utstyr, prosedyrer og metoder
• jobbet med videreutvikling av resultater for å løse viktige problemstillinger innen prosjektets tematikk
• vært en frittstående, objektiv tredjepart som har generert og kommuniserer faglig forankret kunnskap
• tilført deltakende enheter kompetanse, øving og trening
• etablert nettsiden: SARex.no
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Poenget med SARex er at prosjektet i større grad kan gi faktabasert kunnskap. Her er det viktig at næringen er engasjert og aktiv i prosjektet. FHFs finansiering sørger for dette.
Formidlingsplan
Der er planlagt ulike formidlingstiltak knyttet til de ulike arbeidspakker:
Arbeidspakke 1: Øvelsestokt i arktisk farvann ved Svalbard
• Etablere nettverk og dele kunnskap og erfaringer.
Arbeidspakke 2: Løsninger og muligheter, videreutvikling og implementering av resultater
• Arrangere årskonferanse med publisering av funn, resultater og problemstillinger.
• Avholde møter med virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge og Norges forskningsråd).
Arbeidspakke 3: Nasjonal og internasjonal kunnskapsoverføring og samarbeid
• Delta, koordinere deltakelse i og rapportere fra relevante nasjonale og internasjonale samarbeidsøvelser og -tester.
• Delta i relevante internasjonale fora.
• Etablere et sterkt faglig internasjonalt nettverk.
• Publisere funn og resultater og gjøre relevant informasjon tilgjengelig på egnet språk.
Arbeidspakke 4: Prosjektledelse, koordinering og informasjonsspredning
• Kommunikasjon og formidling.
• Arrangere møter for styringsgruppen.
• Arrangere seminarer og arbeidsmøter.
• Etablere og drifte nettside for prosjektet.
Arbeidspakke 1: Øvelsestokt i arktisk farvann ved Svalbard
• Etablere nettverk og dele kunnskap og erfaringer.
Arbeidspakke 2: Løsninger og muligheter, videreutvikling og implementering av resultater
• Arrangere årskonferanse med publisering av funn, resultater og problemstillinger.
• Avholde møter med virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge og Norges forskningsråd).
Arbeidspakke 3: Nasjonal og internasjonal kunnskapsoverføring og samarbeid
• Delta, koordinere deltakelse i og rapportere fra relevante nasjonale og internasjonale samarbeidsøvelser og -tester.
• Delta i relevante internasjonale fora.
• Etablere et sterkt faglig internasjonalt nettverk.
• Publisere funn og resultater og gjøre relevant informasjon tilgjengelig på egnet språk.
Arbeidspakke 4: Prosjektledelse, koordinering og informasjonsspredning
• Kommunikasjon og formidling.
• Arrangere møter for styringsgruppen.
• Arrangere seminarer og arbeidsmøter.
• Etablere og drifte nettside for prosjektet.