Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 1. kvartal 2022 innen villfiskområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Villfisk
Fiskeri- og fartøyteknologi
Utvikling av el-bedøving til autolinesystem, som ikke endte i akseptabel løsning, men der arbeidet kan bygges videre på
Prosjekt: 901385
FHF-ansvarlig: Roar Pedersen
Prosjektleder: Lasse Rindahl
Ansvarlig organisasjon: Mustad Autoline AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle el-bedøving til autolinesystem, samt å utvikle en løsning som er mulig å integrere med manuell linedrift.
Delmål
• Å utvikle konsept av mekaniske komponenter.
• Å etablere kravspesifikasjoner spesielt for elektrisitet og el-styring.
• Å foreta HMS-gjennomgang.
• Å konstruere en prototyp.
• Å teste ut på kommersielt fartøy.
• Å foreta HMS-gjennomgang.
• Å konstruere en prototyp.
• Å teste ut på kommersielt fartøy.
Forventet nytteverdi
Resultatene i prosjektet forventes, kort oppsummert, å gi en lettere arbeidshverdag, økt effektivitet, samt potensial for markedsmessige fortrinn ved bedre utblødning og etisk merkevarebygging.
Hovedfunn
• Prinsippet med immobilisering av fisk med kompakte løsninger ser ut til å fungere greit
under uttesting på kommersielt fartøy.
• Det er mulig å lage enkle, fleksible mekaniske løsninger for mekanisk enhet som er fullt funksjonell til en moderat kostnad.
• Håndholdt enhet kan fungere med ledning, men prosjektet har ikke funnet noen fornuftig løsning på trådløs enhet med batteri.
• Robust styresystem innenfor rimelig kostnadsramme er utfordrende, integrasjon med andre styresystemer kan være en løsning.
• Det er mulig å lage enkle, fleksible mekaniske løsninger for mekanisk enhet som er fullt funksjonell til en moderat kostnad.
• Håndholdt enhet kan fungere med ledning, men prosjektet har ikke funnet noen fornuftig løsning på trådløs enhet med batteri.
• Robust styresystem innenfor rimelig kostnadsramme er utfordrende, integrasjon med andre styresystemer kan være en løsning.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Mustad autoline AS valgte å avbryte prosjektet fordi andre presserende oppdrag i bedriftens kjerneområdet krevde all kapasitet. En ny utlysning planlegges og alt arbeid som er utført av Mustad kan overtas av andre leverandører som ønsker å bygge videre på dette arbeidet.
Formidlingsplan
Prosjektresultater formidles gjennom sluttrapport, kundepresentasjoner og på Mustad Autoline og FHF sine nettsider. Det vil også bli presentasjoner på aktuelle messer og konferanser.
Industri, fersk/fryst torskefisk
Dokumentasjon av lakefrysing med torsk, sei og hyse på energieffetivitet, holdbarhet og kvalitet
Prosjekt: 901580
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Wenche Emblem Larssen
Ansvarlig organisasjon: Møreforsking AS
Resultatmål
Hovedmål
Å dokumentere optimale prosessbetingelser for lakefrysing av hvitfisk og effekten av lakefrysing på produktkvalitet og utbytte for torsk, hyse og sei.
Å dokumentere optimale prosessbetingelser for lakefrysing av hvitfisk og effekten av lakefrysing på produktkvalitet og utbytte for torsk, hyse og sei.
Delmål
1. Å teste ut lakefrysing av torsk, hyse og sei i testrigg utviklet av TeknoTherm.
2. Å dokumentere effekten av lakefrysing på tinefersk og dobbelfryst filet.
3. Å kartlegge kvalitetsforskjeller på klippfisk produsert fra lakefryst og tradisjonelt fryst råstoff.
4. Å utrede næringsøkonomiske og andre barrierer for en overgang til lakefrysing.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil genere ny forskningsbasert kunnskap om hvilke effekter lakefrysing har på kvalitet og prosessbetingelser for torsk, sei og hyse. Arbeidet vil avdekke viktige barrierer for å kunne implementere lakefrysing som ny fryseteknologi. Det er en stor utviklingsrisiko ved å innføre en ny fryseteknologi. Prosjektet vil synliggjøre både utfordringer og nye muligheter lakefrysing gir for hvitfisknæringen. Hele hvitfisknæringen vil ha nytteverdi om en lykkes med å utvikle en kostnadseffektiv og bærekraftig prosess for lakefrysing av torsk, hyse og sei. Prosjektet har unik nytteverdi ved at en skal kombinere en optimal innfrysing (lakefrysing) med en mer optimal tining av singelfryst torsk, hyse og sei. Lakefrysing vil gi mindre mekanisk belastning på fisken under innfrysing og økt innfrysingshastighet siden hele overflaten på fisken er i direkte kontakt med frysemediet.
Energiforbruk ved lakefrysing av makrell kan halveres sammenlignet med luftfrysing. Prosjektet vil avdekke hvilke energiforbruk og kvalitetsfordeler en vil oppnå ved lakefrysing av torsk, sei og hyse. Lake vil ha en mer effektiv varmeovergang mellom fisk og frysemedium noe som gir redusert innfrysningstid. Kortere innfrysing gir grunnlag for redusert tap av kulde til omgivelsene. I tillegg vil en høyere fordampingstemperatur, redusert viftevarme og mindre behov for installert sirkulasjonseffekt (vifte versus pumpe) redusere energiforbruket ytterligere. En redusert innfrysingstid vil også gi grunnlag for redusert bruk av areal til innfrysing i fabrikk. Bruk av væske som frysemedium gjør at størrelsen på fryseinstallasjoner kan reduseres ved at avstander mellom kompressor og fordamper vil være mindre, og dermed redusert kuldemedie-krets. For havfiskeflåten kan lakefrysing bidra til energiøkonomisering og tiltak for å redusere forbruket av fossilt drivstoff, kutte kostnader og minimere miljøavtrykk. Prosjektet vil generere ny kunnskap om nye prosessløsninger som kan gi grunnlag for økt lønnsomhet og bearbeiding av filet, konvensjonelle produkter og restråstoff.
Innen hvitfisksektoren er det hovedsakelig havfiskeflåten og anlegg som kjøper ferskfisk som er potensielle brukere av lake-teknologien. Implementering av lakefrysing vil imidlertid også gi positive ringvirkninger for utstyrsleverandører og fiskeindustri som videreforedler fryst torsk, hyse og sei. Både for filet- og klippfiskindustrien vil det være en stor fordel å kunne tine singelfryst fisk kontra blokker. Dette vil være arbeidsbesparende (raskere å av-emballere fisken), redusere tinetiden og medføre en mer optimal og jevn tinetemperatur på råstoffet etter endt tining.
Hovedfunn
• Lakefrysing av fisk er en energieffektiv innfrysingsmetode med et teoretisk energiforbruk på 0,08 kwh/kg. Innfrysing i vertikalfryser og tunnel har henholdsvis et teoretisk energiforbruk på 0,11 kwh/kg og 0,15 kwh/kg.
• Lakefrysing øker saltinnhold i muskel med 0,19 g/100 g.
• Sensorisk kvalitet på HG-fisken etter frysing viser at lakefryst hyse har signifikant fastere tekstur enn tradisjonelt fryst hyse.
• Lakefryst råstoff har etter 6 måneders fryselagring fått en gulfarge i nakke og buk der fisken har kommet i kontakt med laken. Gulfargen er derimot ikke synlig etter filetering og har ikke medført økt harskning i muskel.
• Filet fra lakefryst torsk har signifikant bedre filetutbytte sammenlignet med filet fra tradisjonelt fryst torsk.
• Filet av lakefryst sei og torsk har signifikant mindre spalting etter innfrysing sammenlignet med tradisjonelt fryst råstoff.
• Lakefryst sei og hyse har bedre vannbindingsevne sammenlignet mot tradisjonelt vertikalt fryst råstoff.
• Tinefersk torsk uavhengig av frysemetode er holdbar i inntil 5 dager etter tining. På dag 7 har råstoffet avvikende sensorisk lukt. Tradisjonelt fryst råstoff har et signifikant høyere totalantall bakterier sammenlignet med lakefryst råstoff (signifikansnivå på 90 %).
• Innfrysing av råstoff med lake gir salt- og klippfisk av tilnærmet samme fysisk og sensorisk kvalitet som tradisjonell innfrysing i vertikalfryser. Unntaket er gul misfarging av fiskekjøttet spesielt i nakke og sløyesnitt på både salt- og klippfisk.
• Klippfisk fra lakefryst råstoff egner seg godt for det portugisiske markedet da litt gulfarge ofte ses på som et kvalitetsstempel. Til Italia derimot, vil denne gulfargen kunne redusere prisen da dette markedet verdsetter lys og hvit klippfisk høyest.
• Lakefrysing øker saltinnhold i muskel med 0,19 g/100 g.
• Sensorisk kvalitet på HG-fisken etter frysing viser at lakefryst hyse har signifikant fastere tekstur enn tradisjonelt fryst hyse.
• Lakefryst råstoff har etter 6 måneders fryselagring fått en gulfarge i nakke og buk der fisken har kommet i kontakt med laken. Gulfargen er derimot ikke synlig etter filetering og har ikke medført økt harskning i muskel.
• Filet fra lakefryst torsk har signifikant bedre filetutbytte sammenlignet med filet fra tradisjonelt fryst torsk.
• Filet av lakefryst sei og torsk har signifikant mindre spalting etter innfrysing sammenlignet med tradisjonelt fryst råstoff.
• Lakefryst sei og hyse har bedre vannbindingsevne sammenlignet mot tradisjonelt vertikalt fryst råstoff.
• Tinefersk torsk uavhengig av frysemetode er holdbar i inntil 5 dager etter tining. På dag 7 har råstoffet avvikende sensorisk lukt. Tradisjonelt fryst råstoff har et signifikant høyere totalantall bakterier sammenlignet med lakefryst råstoff (signifikansnivå på 90 %).
• Innfrysing av råstoff med lake gir salt- og klippfisk av tilnærmet samme fysisk og sensorisk kvalitet som tradisjonell innfrysing i vertikalfryser. Unntaket er gul misfarging av fiskekjøttet spesielt i nakke og sløyesnitt på både salt- og klippfisk.
• Klippfisk fra lakefryst råstoff egner seg godt for det portugisiske markedet da litt gulfarge ofte ses på som et kvalitetsstempel. Til Italia derimot, vil denne gulfargen kunne redusere prisen da dette markedet verdsetter lys og hvit klippfisk høyest.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Lakefrysing av hvitfiskfisk er en energieffektiv innfrysingsmetode som sammenlignet mot tradisjonelt fryst fisk har lik eller bedre kvalitet knyttet til filetutbytte, spalting, tekstur og vannbinding. Resultatene vil være et viktig grunnlag for å vurdere muligheter og utfordringer for kommersiell bruk av lakefrysing både ombord og i landindustrien.
Formidlingsplan
Formidlingsaktiviteter i løpet av prosjektperioden vil være:
• markedsføring av prosjektet på prosjektpartnernes nettsider og Facebook®-side
• populærvitenskapelig artikkel om prosjektet i f.eks Fiskeribladet Fiskaren. Artikkel om prosjektet legges også ut på fhf.no og moreforsk.no med lenke til de øvrige prosjektpartnernes nettsider
• presentasjon av resultater på Torskekonferansen eller Skreikonferansen
• presentasjon av resultater på seminar i regi av FHF i løpet av høsten/vinteren
• en populærvitenskapelig artikkel om prosjektet
• faktaark med populærvitenskapelig sammenstilling av resultatene i prosjektet
Industri, skalldyr
Utvikling av ny reketeine som gir skånsom, miljøvennlig og bærekraftig fangst av reker og som er tatt i bruk i næringen
Prosjekt: 901611
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Wenche Emblem Larssen
Ansvarlig organisasjon: Møreforsking AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle en kommersielt drivverdige teine som gir skånsom, miljøvennlig og bærekraftig fangst av reker.
Delmål
• Å identifisere teknologiske betingelser for optimal og skånsom fangst og seleksjon (agn og agnsystem, materialvalg, fluktåpninger
• Å tilpasse dimensjon og form for å sikre enkel håndtering, stabilitet i sjø og minimal påvirkning av bunnfauna.
• Å kartlegge fangsteffektivitet, råstoffkvalitet og funksjonalitet i sjø og om bord i båt ved minimum 3 ulike fangstområder.
Å utvikle en kommersielt drivverdige teine som gir skånsom, miljøvennlig og bærekraftig fangst av reker.
Delmål
• Å identifisere teknologiske betingelser for optimal og skånsom fangst og seleksjon (agn og agnsystem, materialvalg, fluktåpninger
• Å tilpasse dimensjon og form for å sikre enkel håndtering, stabilitet i sjø og minimal påvirkning av bunnfauna.
• Å kartlegge fangsteffektivitet, råstoffkvalitet og funksjonalitet i sjø og om bord i båt ved minimum 3 ulike fangstområder.
Forventet nytteverdi
Det er en målsetting at den norske fiskeflåten er verdensledende innen miljøvennlig, bærekraftig og lønnsomt fiskeri. For å nå denne målsettingen er utvikling av energieffektive redskaper som gir bedre kvalitet på fangst, samt minimering av redskapenes påvirkning på annen fisk, bunn og fauna viktig.
Rekefisket i dag skjer i hovedsak med bunntrål som taues over havbunnen i opptil 10 timer før haling. Teinefangst gir flere miljøgevinster. Sammenlignet med trål er teiner mindre energikrevende, skade på bunnfauna er minimal og kostnadsinngangen til fiskeriet i forhold til utstyr er lavere sammenlignet med tråling. Maskevidden i trålen skal sikre seleksjon av undermålsreker, men dette fungerer ikke optimalt. Dette medfører at undermålsreke enten blir sortert ut under haling når trålsekken spennes ut eller om bord i båt. Selv om forsøk har vist at den selekterte reken i hovedsak får lite skader og har god overleve etter transport gjennom trålmaskene er det usikkert hvordan overlevelsen er gjennom ferden ned igjen gjennom vannmassene. Dersom en ved hjelp av et passivt redskap som teine hadde sikret at seleksjonen enkelt kunne foregå på bunnen i nærheten av rekens naturlige leveområde ville dette trolig ha stor betydning for bestanden. Sammenlignet med trål er gir også teinefangst betydelig mindre bifangst.
Teinefiske etter reker vil kunne bli et lukrativt tilleggsinntekt for kystbåter og bidra til å sikre helårlig drift. Et vellykket teinefiske etter reker kan også være inntektsgivende for mottaksanlegg langs kysten som tar imot fangster fra disse båtene. Totalt vil prosjektet dermed ha stor næringsnytte for kystfiskeriet.
Et vellykket teinefiskeri etter reker langs norskekysten vil bidra til å sette Norge i forsetet i utviklingen av et nytt nordatlantisk bærekraftig fiskeri og vil for redskapsprodusent også åpne markedet for eksport av teiner. Nærmarkeder som Sverige, Danmark, Skottland, Færøyene og Island fisker på samme rekebestand og med lik flåtegruppe. Likheter i topografi bidrar også til at en med suksess i Norge kan utvide markedet til disse områdene.
Rekefisket i dag skjer i hovedsak med bunntrål som taues over havbunnen i opptil 10 timer før haling. Teinefangst gir flere miljøgevinster. Sammenlignet med trål er teiner mindre energikrevende, skade på bunnfauna er minimal og kostnadsinngangen til fiskeriet i forhold til utstyr er lavere sammenlignet med tråling. Maskevidden i trålen skal sikre seleksjon av undermålsreker, men dette fungerer ikke optimalt. Dette medfører at undermålsreke enten blir sortert ut under haling når trålsekken spennes ut eller om bord i båt. Selv om forsøk har vist at den selekterte reken i hovedsak får lite skader og har god overleve etter transport gjennom trålmaskene er det usikkert hvordan overlevelsen er gjennom ferden ned igjen gjennom vannmassene. Dersom en ved hjelp av et passivt redskap som teine hadde sikret at seleksjonen enkelt kunne foregå på bunnen i nærheten av rekens naturlige leveområde ville dette trolig ha stor betydning for bestanden. Sammenlignet med trål er gir også teinefangst betydelig mindre bifangst.
Teinefiske etter reker vil kunne bli et lukrativt tilleggsinntekt for kystbåter og bidra til å sikre helårlig drift. Et vellykket teinefiske etter reker kan også være inntektsgivende for mottaksanlegg langs kysten som tar imot fangster fra disse båtene. Totalt vil prosjektet dermed ha stor næringsnytte for kystfiskeriet.
Et vellykket teinefiskeri etter reker langs norskekysten vil bidra til å sette Norge i forsetet i utviklingen av et nytt nordatlantisk bærekraftig fiskeri og vil for redskapsprodusent også åpne markedet for eksport av teiner. Nærmarkeder som Sverige, Danmark, Skottland, Færøyene og Island fisker på samme rekebestand og med lik flåtegruppe. Likheter i topografi bidrar også til at en med suksess i Norge kan utvide markedet til disse områdene.
Hovedfunn
• Frøystad sin nye kalv til teinen har redusert rømming med 20 %.
• Redusert volum/størrelse på teinen har forbedret HMS for fisker ved at håndtering under setting og haling blir enklere. Redusert volum er også positivt med hensyn til frakt.
• Agnboks som stikker delvis utenfor teinen øker fangst og reduserer påvirkning fra bunndyr.
• Ekstra agnboks lenger ned i teinene ga signifikant økt fangst om høsten (i gjennomsnittet 70 % flere reker).
• Blå lys ser ut til å ha en positiv effekt på fangsteffektiviteten sammenlignet med teiner uten lys (spesielt når teinene ble fløytet) selv om dette ikke kunne bekreftes med statistiske metoder.
• Markedet har vært bekymret for at agn setter smak på reken. Sensorisk testing av reker som ble tilbudt 4 ulike typer agn viste at reker som ble tilbudt agnbokser med sild og sei skilte seg ut i smaksmessig sammenlignet med reker som ikke hadde fått tilgang på agn de siste 48 timene. Panelet kjente derimot ikke noe forskjell på reker som ble tilbudt makrell og pellets.
• En maskevidde omkring 47 omfar (13,3 mm) sikrer god utsortering av undermålsreke. Bruk av not kontra netting har også tidligere vist reduksjon i skader på reken fra 40 % til under 4 %.
• Ved bruk av Facebook® har en opprettet en felles plattform for fiskere og andre interessenter som tester ut eller er nysgjerrig på å fangste reker med teiner. Dette har gitt stor suksess og per i dag har gruppen over 6000 medlemmer.
• Stabilitetstest av teinene viste at alle testede modeller står stabil posisjonert opp til vannstrøm på 0,35 m/s. Øker vannstrømmen utover denne verdien øker sannsynligheten for at teinene endrer posisjon og velter dersom havbunnens overflate er ujevn.
• Tester i strømtank viste at lettvekt-teiner med Frøystad-kalvåpning har de beste synkeegenskapene med hensyn til stabilitet og horisontal posisjonering i vannsøylen, mens Canada-teinen sank med sterk krengning.
• Bruk av blytau som hovedtau i lenkeoppsett med fløytede teiner og uten ekstra lodd viste seg å være uegnet sammen med vannstrøm.
• Omfattende testing av forskjellig fløyt kunne identifisere 2 oppsett som ga teinene veldig god stabilitet og sikret horisontal posisjonering i vannsøylen med og uten vannstrøm. Generelt fungerte fløyting best når fløyte-enhetene ble plassert så nær teinetoppen som mulig og jo jevnere oppdriften ble fordelt på teinenes overflate. Flyterør-prototypen fra Frøystad i kombinasjon med garnringer fungerte best, spesielt under forhold med sterk vannstrøm. Garnringer montert på sidene ga det nest beste resultatet.
• Å montere hanefoten vertikalt i midten på teinenes kortside viste seg å være den beste løsning av alle hanefot-posisjoner som ble testet.
• Redusert volum/størrelse på teinen har forbedret HMS for fisker ved at håndtering under setting og haling blir enklere. Redusert volum er også positivt med hensyn til frakt.
• Agnboks som stikker delvis utenfor teinen øker fangst og reduserer påvirkning fra bunndyr.
• Ekstra agnboks lenger ned i teinene ga signifikant økt fangst om høsten (i gjennomsnittet 70 % flere reker).
• Blå lys ser ut til å ha en positiv effekt på fangsteffektiviteten sammenlignet med teiner uten lys (spesielt når teinene ble fløytet) selv om dette ikke kunne bekreftes med statistiske metoder.
• Markedet har vært bekymret for at agn setter smak på reken. Sensorisk testing av reker som ble tilbudt 4 ulike typer agn viste at reker som ble tilbudt agnbokser med sild og sei skilte seg ut i smaksmessig sammenlignet med reker som ikke hadde fått tilgang på agn de siste 48 timene. Panelet kjente derimot ikke noe forskjell på reker som ble tilbudt makrell og pellets.
• En maskevidde omkring 47 omfar (13,3 mm) sikrer god utsortering av undermålsreke. Bruk av not kontra netting har også tidligere vist reduksjon i skader på reken fra 40 % til under 4 %.
• Ved bruk av Facebook® har en opprettet en felles plattform for fiskere og andre interessenter som tester ut eller er nysgjerrig på å fangste reker med teiner. Dette har gitt stor suksess og per i dag har gruppen over 6000 medlemmer.
• Stabilitetstest av teinene viste at alle testede modeller står stabil posisjonert opp til vannstrøm på 0,35 m/s. Øker vannstrømmen utover denne verdien øker sannsynligheten for at teinene endrer posisjon og velter dersom havbunnens overflate er ujevn.
• Tester i strømtank viste at lettvekt-teiner med Frøystad-kalvåpning har de beste synkeegenskapene med hensyn til stabilitet og horisontal posisjonering i vannsøylen, mens Canada-teinen sank med sterk krengning.
• Bruk av blytau som hovedtau i lenkeoppsett med fløytede teiner og uten ekstra lodd viste seg å være uegnet sammen med vannstrøm.
• Omfattende testing av forskjellig fløyt kunne identifisere 2 oppsett som ga teinene veldig god stabilitet og sikret horisontal posisjonering i vannsøylen med og uten vannstrøm. Generelt fungerte fløyting best når fløyte-enhetene ble plassert så nær teinetoppen som mulig og jo jevnere oppdriften ble fordelt på teinenes overflate. Flyterør-prototypen fra Frøystad i kombinasjon med garnringer fungerte best, spesielt under forhold med sterk vannstrøm. Garnringer montert på sidene ga det nest beste resultatet.
• Å montere hanefoten vertikalt i midten på teinenes kortside viste seg å være den beste løsning av alle hanefot-posisjoner som ble testet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har bidratt til å utvikle en reketeine som fisker bra, gir god velferd og er selektiv. Teinen er allerede tatt i bruk av mange kystfiskere og fritidsfiskere.
Formidlingsplan
Forslag til formidlingsaktiviteter i løpet av prosjektperioden:
• Markedsføring av prosjektet på prosjektpartnernes hjemmeside og Facebookside.
• Populærvitenskapelig artikkel om prosjektet i f.eks. Fiskeribladet. Artikkel om prosjektet legges også ut på FHFs og Møreforsking sine nettsider med lenke til de øvrige prosjektpartnernes nettsider.
• Presentasjon av resultater på reke- og skalldyrkonferansen eller annen relevant konferanse i 2021.
• En populærvitenskapelig artikkel om prosjektet.
• Faktaark med populærvitenskapelig sammenstilling av resultatene i prosjektet.
• Markedsføring av prosjektet på prosjektpartnernes hjemmeside og Facebookside.
• Populærvitenskapelig artikkel om prosjektet i f.eks. Fiskeribladet. Artikkel om prosjektet legges også ut på FHFs og Møreforsking sine nettsider med lenke til de øvrige prosjektpartnernes nettsider.
• Presentasjon av resultater på reke- og skalldyrkonferansen eller annen relevant konferanse i 2021.
• En populærvitenskapelig artikkel om prosjektet.
• Faktaark med populærvitenskapelig sammenstilling av resultatene i prosjektet.
Felles satsingsområder
Marint restråstoff
Kunnskap om mulige helseeffekter ved inntak av mel fra restråstofff av laks
Prosjekt: 901420
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Kirsten B. Holven
Ansvarlig organisasjon: Universitetet i Oslo (UiO)
Resultatmål
Hovedmål
Å utføre de nyeste og beste (“state-of-the-art”) studier i dyr og mennesker ved å bruke restråstoffer fra oppdrettslaks.
Delmål
1. Å undersøke helseeffekter av fiskeprotein i studier på mennesker og dyr med hensyn til effekter på kardiometabolske risikomarkører inklusiv lipider og lipidklasse profiler, inflammasjon-, hemostase og endotelfunksjonsmarkører.
2. Å undersøke de underliggende virkningsmekanismer av fiskeprotein ved å bruke nutrigenomics som verktøy i humane studier, dyremodeller samt ex vivo-cellesystemer.
2. Å undersøke de underliggende virkningsmekanismer av fiskeprotein ved å bruke nutrigenomics som verktøy i humane studier, dyremodeller samt ex vivo-cellesystemer.
3. Å forstå de molekylære mekanismer ved å teste fiskeprotein og hydrolysater i ulike ex vivo-systemer.
Forventet nytteverdi
Mat og helse er et tema med høy prioritet i verden i dag. Hjerte- og karsykdomer er globalt sett den største årsaken til død, og i 2015 døde ca. 31 % av verdens befolkning av hjerte- og karrelatert sykdom. Det er derfor av stor betydning å forstå hvordan kosten kan påvirker kardiovaskulære sykdomsmediatorer. Denne studien har som mål å bringe frem ny kunnskap om hvordan restråstoffer fra fisk (fiskeprotein og andre komponenter i fisk) påvirker risikomarkører for hjerte- og karsykdom, som f.eks. lipider, blodtrykk, og inflammasjon (betennelse). I tillegg vil man bruke ny teknologi for å forstå de underliggende virkningsmekanismer av komponenter fra fisk. Økt dokumentasjon av helseeffekter av fisk i fremtidig markedsføring vil være verdifullt for norsk matvareindustri. På lengre sikt vil etablering av nye sunne produkter med dokumentert helseeffekt være viktig for å redusere forekomsten av livsstilssykdommer.
Hovedfunn
• Åtte ukers daglig inntak av 7,5 gram fiskemel fra restråstoff av laks gav ingen effekt på markører relatert til glukosetoleranse, serumlipider, kroppsvekt eller blodtrykk sammenlignet med placebo-gruppen.
• Gruppen som inntok fiskemel fra laks fikk økte blodnivåer av vitamin B12 og selen sammenlignet med placebo-gruppen.
• Hydrolysat av laksemel hadde en hemmende effekt på enzymet ACE-1 som regulerer blodtrykk.
• Inntak av små doser (~5 gram) fiskemel gav en signifikant økning av 22 av 28 aminosyrer/aminosyre-derivater, i likhet med inntak av tilsvarende mengde myse.
• Peptidprofil i laksemel ligner fiskemel produsert fra restråstoff av hvitfisk (torsk) og rødfisk (uer).
• Gruppen som inntok fiskemel fra laks fikk økte blodnivåer av vitamin B12 og selen sammenlignet med placebo-gruppen.
• Hydrolysat av laksemel hadde en hemmende effekt på enzymet ACE-1 som regulerer blodtrykk.
• Inntak av små doser (~5 gram) fiskemel gav en signifikant økning av 22 av 28 aminosyrer/aminosyre-derivater, i likhet med inntak av tilsvarende mengde myse.
• Peptidprofil i laksemel ligner fiskemel produsert fra restråstoff av hvitfisk (torsk) og rødfisk (uer).
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har avdekket at daglig inntak av 7,5 gram fiskemel fra restråstoff av oppdrettslaks ikke gir effekter på relevante parametere for hjerte- og karhelse, men kan være et mulig kosttilskudd for personer som har behov for vitamin B12, selen og protein.
Formidlingsplan
Internasjonal formidling
Muntlige eller poster-presentasjoner på vitenskapelige konferanser:
PhD-kandidat
Oktober 2019 (FENS, Dublin): ‘Lipid profiling after intake of salmon fish meal: A human randomized controlled trial’
Mai 2020 (EAS, Geneva): ‘Effect of fishmeal on endothelial dysfunction and inflammation: Human randomized controlled trial’
Postdoc-kandidat
Oktober 2019 (FENS, Dublin*): ‘Effect of fishmeal on lipid metabolism, energy expenditure, insulin sensitivity, and atherosclerotic lesions in Apoe-/- or Ldlr-/- mice’
Mai 2020 (MaNaPro 2020, 21th International Symposium on Marine Natural Products*): ‘Identification in vitro and ex vivo lipid modulating bioactivities in marine protein hydrolysate and in serum from subjects fed the same’
Note: * Hvilke møter det velges å presentere data fra vil påvirkes av progresjonen i prosjektet.
Nasjonal formidling
Det planlegges presentasjoner på følgende arenaer:
Det planlegges presentasjoner på følgende arenaer:
• Marint Protein Nettverk 2017
• FHF-fagsamling
• Nasjonalt møte for kliniske ernæringsfysiologer 2020
• Biokjemisk kontaktmøte 2019 og 2020
I tillegg vil det publiseres et faktaark fra prosjektet.
• FHF-fagsamling
• Nasjonalt møte for kliniske ernæringsfysiologer 2020
• Biokjemisk kontaktmøte 2019 og 2020
I tillegg vil det publiseres et faktaark fra prosjektet.
Vitenskapelig publisering
Det tas sikte på leveranse av fem vitenskapelige artikler: tre artikler fra PhD-kandidat og to artikler fra postdoktor.
Marked og samfunn
Det er utført viktig dokumentasjon av omfang av og kilder til matsvinn samt utviklet et registreringsverktøy for matsvinn i sjømatnæringen
Prosjekt: 901653
FHF-ansvarlig: Berit Anna Hanssen
Prosjektleder: Ana Karina Carvajal
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
1. Å kartlegge volum og årsaker til matsvinn for 2020 på sektor- og bransjenivå.
2. Å styrke datainnsamlingen fra tidligere år, ved å hente 2018- og 2019-tall fra nye bedrifter.
3. Å rapportere tiltak som er iverksatt av sjømatindustrien (verdikjeden) for å redusere matsvinn.
4. Å synliggjøre besparelser ved å redusere matsvinn i sjømatindustrien.
5. Å synliggjøre hvordan matsvinn håndteres: til fôrproduksjon eller til avfall?
2. Å styrke datainnsamlingen fra tidligere år, ved å hente 2018- og 2019-tall fra nye bedrifter.
3. Å rapportere tiltak som er iverksatt av sjømatindustrien (verdikjeden) for å redusere matsvinn.
4. Å synliggjøre besparelser ved å redusere matsvinn i sjømatindustrien.
5. Å synliggjøre hvordan matsvinn håndteres: til fôrproduksjon eller til avfall?
Forventet nytteverdi
Ved å rekruttere ytterligere bedrifter fra pilotprosjektet, vil sikkerheten rundt resultatene som ble funnet i forrige års analyse bidra til en større nytteverdi for sjømatnæringen når det gjelder miljømessig bærekraft. Både for næringer som deltok i pilotprosjektet (hvitfisk, pelagisk, oppdrett og fiskematprodusenter), men også ved å inkludere konvensjonell- og skalldyrsektoren. Dette vil også kunne bidra til en sterkere innflytelse på optimal utnyttelse av råstoff og kostnadsreduksjoner, samt medføre økt verdiskaping.
Hovedfunn
• Samlet matsvinn i sjømatnæringen i 2020 er beregnet til ca. 12 400 tonn.
• De mest kritiske årsakene til at matsvinn oppstår er gulvfisk, samt opplæring/erfaring av personell, planlegging og tidspress.
• Det samlede klimagassutslippet tilknyttet matsvinnet i 2020 var ca. 30 600 tonn CO2-ekvivalenter.
• Det økonomiske tapet av matsvinnet i 2020 var 530–600 millioner kroner.
• De mest kritiske årsakene til at matsvinn oppstår er gulvfisk, samt opplæring/erfaring av personell, planlegging og tidspress.
• Det samlede klimagassutslippet tilknyttet matsvinnet i 2020 var ca. 30 600 tonn CO2-ekvivalenter.
• Det økonomiske tapet av matsvinnet i 2020 var 530–600 millioner kroner.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har på en god måte utviklet et registreringsverktøy samt beregnet matsvinn i sjømatsektoren for 2020. Resultatene fra arbeidet i sjømatsektoren inngår også i Regjeringens “Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn: Hovedrapport 2020”, som ble lansert 8. desember 2021. I denne rapporten legges de første resultatene av arbeidet under avtalen frem. I 2020 endte 453 650 tonn spiselig mat opp som avfall i Norge. Det er om lag ti prosent mindre matsvinn enn det som ble målt i 2015. Siden den gang har flere sektorer og bransjer koblet seg på arbeidet. I dag er 107 bedrifter fra hele verdikjeden knyttet til avtalen og arbeidet med å samle inn data om matsvinn er styrket i alle sektorer. Stadig flere gjør en innsats for å rapportere, forebygge og innføre tiltak mot matsvinn i egen virksomhet. Derfor vet vi nå mer om omfanget av og årsakene til matsvinn i ulike deler av verdikjeden for mat.
Formidlingsplan
Formidlingsaktiviteter i 2020
• Opprette nettside for prosjekt på www.sintef.no.
• 1 populærvitenskapelig artikkel.
Formidlingsaktiviteter i 2021
• Presentasjon av resultater på seminar i regi av FHF i løpet av høsten vinteren.
• 1 populærvitenskapelig artikkel.
• Oppdatering av animasjonsfilm fra tidligere prosjektløp.
• Opprette nettside for prosjekt på www.sintef.no.
• 1 populærvitenskapelig artikkel.
Formidlingsaktiviteter i 2021
• Presentasjon av resultater på seminar i regi av FHF i løpet av høsten vinteren.
• 1 populærvitenskapelig artikkel.
• Oppdatering av animasjonsfilm fra tidligere prosjektløp.
Sameksistens
Studie av effekt på gytetorsk i nærhet av oppdrettsannlegg som vil være et bidrag til bedret sameksistens
Prosjekt: 901230
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Raymond Bannister
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet (HI)
Resultatmål
Objectives
Primary objective
Primary objective
To elucidate the effects of Atlantic salmon farming on the spawning and recruitment success, and the genetic structure of Atlantic cod populations in coastal ecosystems.
Sub-objectives
1. To investigate whether the establishment of a fish farm affects the genetic structure of cod populations that use the spawning ground.
2. To study whether an egg production within the spawning area is affected by the aquaculture installation.
3. To study whether the settlement of juvenile cod populations in the adjacent nursery areas may be impacted by the salmon farm.
Project extension for 2018 and 2019
The following objectives are limited to the additional tasks incorporated in the project:
Project extension for 2018 and 2019
The following objectives are limited to the additional tasks incorporated in the project:
The primary objective
To elucidate the effects of Atlantic salmon farming on the behavior and genetic structure of Atlantic cod populations in coastal ecosystems.
To elucidate the effects of Atlantic salmon farming on the behavior and genetic structure of Atlantic cod populations in coastal ecosystems.
Sub-objective
To establish quantitative data on short and long term changes in spawning efficiencies, recruitment and genetic structure of cod in spawning grounds influenced by aquaculture.
To establish quantitative data on short and long term changes in spawning efficiencies, recruitment and genetic structure of cod in spawning grounds influenced by aquaculture.
Norsk oversettelse (av FHF)
Hovedmål
Å kartlegge effektene av oppdrett av atlantisk laks på gyting og rekruttering og den genetiske struktur i populasjoner av torsk i kystøkosystem.
Hovedmål
Å kartlegge effektene av oppdrett av atlantisk laks på gyting og rekruttering og den genetiske struktur i populasjoner av torsk i kystøkosystem.
Delmål
1. Å undersøke om etablering av havbruksanlegg påvirker den genetiske struktur av torskepopulasjonen som bruker gyteområdet.
2. Å studere om eggproduksjon i gyteområdet er påvirket av havbruksanlegg.
3. Å studere om etablering av den juvenil torskepopulasjon i nærheten av gyteområdet kan bli påvirket av havbruksanlegg.
1. Å undersøke om etablering av havbruksanlegg påvirker den genetiske struktur av torskepopulasjonen som bruker gyteområdet.
2. Å studere om eggproduksjon i gyteområdet er påvirket av havbruksanlegg.
3. Å studere om etablering av den juvenil torskepopulasjon i nærheten av gyteområdet kan bli påvirket av havbruksanlegg.
Prosjektutvidelse i 2018 og 2019
Følgende mål gjelder kun prosjektutvidelsen i 2018 og 2019:
Hovedmål
Hovedmål
Å belyse effekten av lakseoppdrett på adferd og genetisk struktur i populasjoner av kysttorsk.
Delmål
Å etablere kvantitative data på kort- og langsiktige endringer i gyteeffektivitet, rekruttering og genetisk struktur hos torsk ved gytefelt påvirket av havbruk.
Forventet nytteverdi
Expected project impact
The outcomes of this research will be provide a long-term approach to understanding the interactions of coastal aquaculture on the spawning efficiencies and recruitment structure of cod.
The outcomes of this research will be provide a long-term approach to understanding the interactions of coastal aquaculture on the spawning efficiencies and recruitment structure of cod.
This data will be optimal for all stakeholders involved with coastal interactions including the aquaculture industry, fisheries and managers regulating these activities. It will provide confidence of the potential interactions between aquaculture and cod spawning grounds, providing key data to manage the growth of aquaculture in Norwegian coastal settings.
Project extension for 2018 and 2019
The outcomes of the additional tasks will provide a long-term approach to understanding the interactions of coastal aquaculture on the spawning efficiencies and recruitment structure of cod.
The data will be optimal for all stakeholders involved with coastal interactions including the aquaculture industry, fisheries and managers regulating these activities. It will provide confidence of the potential interactions between aquaculture and cod spawning grounds, providing key data to manage the growth of aquaculture in Norwegian coastal settings.
Norsk oversettelse (av FHF)
Resultatet av prosjektet vil bidra til forståelse for en langtids tilnærming til interaksjon av havbruk på gyteeffektiviteten og rekrutteringsstruktur av tosk.
Resultatene vil være optimale for alle interessenter i kystsonen inkludert havbruk og fiskeri og forvaltning av disse. Det vil bidra til tillit til de potensielle interaksjonene mellom havbruk og gyteområder for torsk, gi nøkkeldata til forvaltning av vekst i havbruksnæringen under norske kystforhold.
Prosjektutvidelse i 2018 og 2019
Resultatet vil gi langsiktig tilnærming for å forstå interaksjoner mellom havbruk i kystsonen og gyteeffektivitet og rekruttering av kysttorsk.
Data vil være viktig input til alle involverte i kystsonen, inkludert havbruk, fiskeri og forvaltning. Det vil gi oversikt over mulig interaksjoner mellom havbruk og gyteområder for torsk og gi nøkkeldata for å forvalte vekst i havbruk i kystsonen.
Hovedfunn
• Det ble ikke påvist at eggmengdene på de nærliggende gyteområdene “Lauvøysvaet” og “Glasøysvaet” hadde noen sammenheng med tidspunkt at de to nye oppdrettsanleggene (Nørholmen og Hestøya) ble satt i drift i 2016.
• Det ble heller ikke påvist at rekruttering av årsyngel av torsk hadde noen sammenheng med at disse to oppdrettsanleggene var i drift.
• Det ble ikke funnet genetiske ulikheter knyttet til geografisk lokasjon hos torsken i noen av de undersøkte gyte- og oppvekstområdene. Genetisk sett ble all undersøkt torsk funnet å være kysttorsk.
• Torsk samlet inn gjennom gytesesongen fra utvalgte gyteområder på Smøla kunne deles inn i tre grupper med utgangspunkt i diett, der om lag 20 % at torsken hadde beitet på laksefôr.
• Torsk som beiter på laksefôr, får en tydelig modifisert fettsyreprofil i leveren.
• Det ble heller ikke påvist at rekruttering av årsyngel av torsk hadde noen sammenheng med at disse to oppdrettsanleggene var i drift.
• Det ble ikke funnet genetiske ulikheter knyttet til geografisk lokasjon hos torsken i noen av de undersøkte gyte- og oppvekstområdene. Genetisk sett ble all undersøkt torsk funnet å være kysttorsk.
• Torsk samlet inn gjennom gytesesongen fra utvalgte gyteområder på Smøla kunne deles inn i tre grupper med utgangspunkt i diett, der om lag 20 % at torsken hadde beitet på laksefôr.
• Torsk som beiter på laksefôr, får en tydelig modifisert fettsyreprofil i leveren.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Det er vanskelig å trekke klare konklusjoner om effektene av oppdrett av atlantisk laks på gyting og rekruttering og den genetiske struktur i populasjoner av torsk i kystøkosystem. Studien viste at en andel, ca. 20 %, av torsken i området beiter laksefôr i større eller mindre grad. Beiting på laksefôr gir en endring i fettsyreprofil av lever og gonader hos torsken. Hvilke effekter dette har når det gjelderl utvikling, overlevelse og rekruttering er ikke utforsket.
Formidlingsplan
Prosjektet blir presentert ved FHFs havbrukssamling oktober 2016.
Det blir levert årlige statusrapporter som formidles næringen.
Både lokalt fiskarlag og fiskarlag sentralt er involvert i prosjektet i tillegg til at Marine Harvest er sentral i prosjektet.
Prosjektutvidelse i 2018 og 2019
Formidling og leveranser fra utvidelsen vil gå inn som en del av leveransene fra hovedprosjektet. Det blir ikke egne leveranser fra utvidelsen.
Ny kunnskap om fiske ved oppdrettsannlegg som er et bidrag til å kunne utvikle lønnsomt og bærekraftig fiske der
Prosjekt: 901528
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Odd-Børre Humborstad
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet (HI)
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle effektive metoder, vurdere risiko for rømming og dokumentere råstoffkvalitet for fangst av villfisk ved oppdrettsanlegg.
Å utvikle effektive metoder, vurdere risiko for rømming og dokumentere råstoffkvalitet for fangst av villfisk ved oppdrettsanlegg.
Delmål
1. Å dokumentere tilgjengelighet av villfisk rundt oppdrettsanlegg og kvantifisere sesongmessige og geografiske variasjoner.
2. Å studere villfiskens reaksjon mot lys og fôring (lyd og lukt), og måle hvor effektivt (mengde og hvor raskt) fisken lar seg lokke i ulike avstander vekk fra oppdrettsmerder.
2. Å studere villfiskens reaksjon mot lys og fôring (lyd og lukt), og måle hvor effektivt (mengde og hvor raskt) fisken lar seg lokke i ulike avstander vekk fra oppdrettsmerder.
3. Å teste ulike fangstmetoder, og kvantifisere fangstrater av villfisk i nær tilknytning til oppdrettsmerder og utenfor henholdsvis oppankringsbøyene (30 meter) og forbudssonen (100 meter).
4. Å foreta og dokumentere risikovurderinger av aktuelle fangstmetoder i forhold til fare for rømming, og på dette grunnlag etablere “beste praksis” for fangst.
5. Å dokumentere kvalitet og årstidsvariasjon på teinefanget seiråstoff ved oppdrettsanlegg.
4. Å foreta og dokumentere risikovurderinger av aktuelle fangstmetoder i forhold til fare for rømming, og på dette grunnlag etablere “beste praksis” for fangst.
5. Å dokumentere kvalitet og årstidsvariasjon på teinefanget seiråstoff ved oppdrettsanlegg.
Forventet nytteverdi
Det overordnete målet med dette prosjektet er å framskaffe kunnskap som kan bidra til sameksistens og synergieffekter mellom kystfiskere og oppdrettere. For fiskere vil nytteverdien være økt lønnsomhet gjennom et effektivt fiske på høye konsentrasjoner av fisk. Prosjektet skal fremskaffe kunnskap om hvordan et forsvarlig fiske ved oppdrettsanlegg kan utøves uten risiko for rømming, samt gi informasjon om hvordan ulike faktorer (for eksempel produksjonssyklus og årstid) påvirker fangsttilgjengelighet. Fiskeforedlingsbedrifter vil oppnå økt og jevnere tilførsel av ferskt fiskeråstoff som vil gi bedre fleksibilitet i produksjonen.
Havbruksnæringen vil være med som premissleverandør for å utvikle et sikkert fiske ved oppdrettsanleggene. Risikoen for skader og rømming vil bli kartlagt sett fra oppdrettsnæringen sitt ståsted. Det vil gjøre det lettere å få gehør for oppretting av nye konsesjoner/utviding av areal når man kan vise til bedre arealutnyttelse og samspill med fiskerinæringen.
Prosjektet vil også gi et viktig kunnskapsgrunnlag for forvaltning og regelverksutvikling.
Havbruksnæringen vil være med som premissleverandør for å utvikle et sikkert fiske ved oppdrettsanleggene. Risikoen for skader og rømming vil bli kartlagt sett fra oppdrettsnæringen sitt ståsted. Det vil gjøre det lettere å få gehør for oppretting av nye konsesjoner/utviding av areal når man kan vise til bedre arealutnyttelse og samspill med fiskerinæringen.
Prosjektet vil også gi et viktig kunnskapsgrunnlag for forvaltning og regelverksutvikling.
Hovedfunn
• Mengde villfisk rundt oppdrettsanleggene er avhengig produksjonssyklusen og det er vist
både årstids- og geografiske forskjeller i fangsttilgjengelighet.
• Tiltrekking av sei med fôring og lys i avstander opp til 400 meter utenfor 100 m-sonen vil kunne forenkle fiske på oppdrettsassosiert sei.
• Fiske innenfor 100 m-sone ved et kommersielt anlegg i Nordland gav tidvis gode fangster av torsk.
• Fiske ved forskningsanlegg gav lave fangster.
• Fiske med lys i teiner gav ikke merfangst.
• Fangsting innenfor 100 m-sone kan utføres med lav risiko for rømming.
• Oppdrettsassosiert sei er et utfordrende råstoff som kan kreve levendelagring som kvalitetsforbedrende tiltak.
• Tiltrekking av sei med fôring og lys i avstander opp til 400 meter utenfor 100 m-sonen vil kunne forenkle fiske på oppdrettsassosiert sei.
• Fiske innenfor 100 m-sone ved et kommersielt anlegg i Nordland gav tidvis gode fangster av torsk.
• Fiske ved forskningsanlegg gav lave fangster.
• Fiske med lys i teiner gav ikke merfangst.
• Fangsting innenfor 100 m-sone kan utføres med lav risiko for rømming.
• Oppdrettsassosiert sei er et utfordrende råstoff som kan kreve levendelagring som kvalitetsforbedrende tiltak.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har gitt ny kunnskap om fiske ved oppdrettsanlegg. Resultatene gir svar på spørsmål og tildels løsningsforslag til næringsutøvere som ønsker å fiske ved/ i nærheten av oppdrettsanlegg.
Formidlingsplan
Resultatene vil bli formidlet gjennom publisering av rapport, og avhengig av oppnådde resultater, også i internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Populærvitenskapelig formidling vil skje gjennom institusjonenes hjemmesider, i fiskeripressen samt foredrag på aktuelle seminarer og konferanser.