Til innholdet

Prosjektnummer

901653

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901653
Status: Avsluttet
Startdato: 12.10.2020
Sluttdato: 31.12.2021

Kartlegging av matsvinn i norsk sjømatindustri 2020

​Det er utført viktig dokumentasjon av omfang av og kilder til matsvinn samt utviklet et registreringsverktøy for matsvinn i sjømatnæringen
• Samlet matsvinn i sjømatnæringen i 2020 er beregnet til ca. 12 400 tonn.
• De mest kritiske årsakene til at matsvinn oppstår er gulvfisk, samt opplæring/erfaring av personell, planlegging og tidspress.
• Det samlede klimagassutslippet tilknyttet matsvinnet i 2020 var ca. 30 600 tonn CO2-ekvivalenter.
• Det økonomiske tapet av matsvinnet i 2020 var 530–600 millioner kroner.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Mengde matsvinn
Estimert mengde matsvinn i sjømatindustrien i 2020 er på 12 400 tonn. Pelagisk sektor stod for 40 % av matsvinnet, etterfulgt av laks og ørret (31 %), hvitfisk (21 %) og fiskemat (8 %). Spiselig del på pelagisk fisk (sild og makrell) er hovedsakelig filet, og matsvinnet vil da være gulvfisk, skadet fisk (nedgradert kvalitet) og småfisk. Samtidig kan det oppstå matsvinn når det leveres blandingsfangst som er vanskelig å produsere kommersielt. Restråstoffet og matsvinnet blir hovedsakelig benyttet til produksjon av fiskeolje og mel til fôr.

På laksen er det filet som er definert som spiselig del. Matsvinnet oppstår hovedsakelig ved at fisk faller på gulvet under produksjon. I tillegg oppstår matsvinn når fisk av nedgradert kvalitet (skader og sår, melaninflekker, feilskjæring) sorteres ut. Bits and pieces benyttes til å lage matprodukter hos enkelte produsenter, mens hos andre går det til dyrefôr og blir matsvinn. Når det gjelder restråstoffet blir hoder og rygger enten eksportert og benyttet som mat i utlandet, eller brukt til produksjon av ingredienser som olje og proteinprodukter til petfood og dyrefôr. Noe hode og rygg går til produksjon av høyverdig protein- og oljeproduksjon til humant konsum.

Spiselig del på hvitfisk er filet, trimmings, bits and pieces/cut-offs, torsketunge, torskemedaljonger, lever (i sesong) og rogn (i sesong). I dette prosjektet har det blitt sett på mottak og produksjon av torsk, hyse og sei. Foredling om bord på fartøy er ikke inkludert. Matsvinnet som oppstår i hvitfisksektoren, er hovedsakelig avskjær som havner på gulvet under prosessering og skadet fisk. Lever og rogn av god kvalitet (i sesong) som går i restråstoffet, er også matsvinn. Torsketunger og medaljonger som er skjært ut og ikke benyttes til mat vil også være matsvinn. Restråstoff og matsvinn blir benyttet til produksjon av fôr.

Totalt matsvinn i 2018 var 14 600 tonn og 10 400 tonn i 2019. Fra 2018 til 2020 er det estimert en 15 % reduksjon i tonn matsvinn, mens reduksjon av matsvinn fra 2018 til 2019 var på 29 %. Endringen i perioden er i stor grad påvirket av pelagisk sektor med både varierende kvoter og videre fangst og landinger, samt oppgitt matsvinn.

For å begrense matsvinn og/eller utnytte evt. matsvinn som fortsatt kan anvendes på en god måte, har flere av bedriftene gjort tiltak siden matsvinnrapporteringen startet, være seg ved involvering i prosjekter med ingrediensindustri eller FoU for å finne gode løsninger eller ved oppgradering av produksjonsfasiliteter. Det har vært satt fokus på ombygging av produksjonslinjer for å redusere gulvfisk, samt oppgradering av produktet. Mer effektive produksjonslinjer bør også redusere behovet for planlegging, bemanning og tidspress, samt redusere nødvendighet for å følge opp maskiner og andre tekniske prosesser. Bedre planlegging og logistikk vil også kunne bidra til å redusere matsvinn. Samtidig som det jobbes med å finne løsninger for å redusere matsvinn, settes det også i gang forskningsprosjekter hvor målet er å økt holdbarhet på produktet, mer miljøvennlig og forbedret emballasje, økt utnyttelse av nyttbare deler direkte til mat, samt økt utnyttelse av matsvinnet til andre formål hvis det ikke kan bli til mat.

Klimagassutslipp
Klimagassutslippet knyttet til matsvinnet ved svinntidspunktet var 30 600 tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Dette inkluderer utslipp fra innsatsfaktorer knyttet til fangst/oppdrett, foredling og pakking av sjømat. Klimagassutslippet på 30 600 tonn CO2-ekvivalenter ved svinntidspunktet tilsvarer 2,4 kg CO2-ekvivalenter per kg matsvinn fra sjømatindustrien. FAO har estimert klimagassutslippet knyttet til matsvinn til 2,5 kg CO2-ekvivalenter som er et gjennomsnittstall for alle matvaregrupper som kjøtt, meieri, frukt og grønt.

Når matsvinn anvendes til andre formål fremfor å avfallhåndteres, slik som fôr- og energiproduksjon, reduseres etterspørselen etter ytterligere råstoff til denne typen produksjon. Dette vil redusere det reelle utslippet gjennom verdikjeden ved at utslipp fra fiskeråstoff og energibærere trekkes fra i beregningene. Resultatet av dette gir et lavere utslipp per kg matsvinn gjennom verdikjeden enn ved svinntidspunkt. I 2020 var klimagassutslippet per kg matsvinn 2,4 kg CO2 ved svinntidspunktet, mens det reelle utslippet var 0,3 CO2-ekvivalenter. Sild og makrell har den laveste utslippsfaktoren sammenlignet med laksefiske og hvitfisk.

Økonomisk tap
Beregningene indikerer at den totale verdien av matsvinnet, gitt at den spiselige delen av matsvinnet heller kunne blitt solgt til konsum, beløp seg til mellom 530 og 600 millioner kr i 2020. Majoriteten av matsvinnet er omsatt til ulike former for restråstoff, som har gitt en viss, men marginal alternativ inntekt. Det er innen laksefisk og hvitfisk at det største økonomiske omfanget finnes. For 2020 viser modellberegningene ca. 250 og 130 millioner kr samlet for henholdsvis laksefisk og hvitfisk, av en total modellberegning på ca. 532 millioner kr. Dette utgjør henholdsvis 47 % og 24 %, samlet ca. 72 % av totalen.
Prosjektet har på en god måte utviklet et registreringsverktøy samt beregnet matsvinn i sjømatsektoren for 2020. Resultatene fra arbeidet i sjømatsektoren inngår også i Regjeringens “Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn: Hovedrapport 2020”, som ble lansert 8. desember 2021. I denne rapporten legges de første resultatene av arbeidet under avtalen frem. I 2020 endte 453 650 tonn spiselig mat opp som avfall i Norge. Det er om lag ti prosent mindre matsvinn enn det som ble målt i 2015. Siden den gang har flere sektorer og bransjer koblet seg på arbeidet. I dag er 107 bedrifter fra hele verdikjeden knyttet til avtalen og arbeidet med å samle inn data om matsvinn er styrket i alle sektorer. Stadig flere gjør en innsats for å rapportere, forebygge og innføre tiltak mot matsvinn i egen virksomhet. Derfor vet vi nå mer om omfanget av og årsakene til matsvinn i ulike deler av verdikjeden for mat.
​Bakgrunn
En tredjedel av all mat som produseres i verden blir enten ødelagt eller kastet. Dette tilsvarer 1,3 milliarder tonn mat hvert år. Dette er både et miljøproblem og en utfordring for klimaet. Å redusere matsvinn er et av hovedfokusområdene for bærekraft både globalt og i EU.

For å få opp kunnskap om hvor mye av restråstoffet som faller inn under definisjonen av matsvinn, det vil si den spiselige, nyttbare delen av sjømat som ikke anvendes som mat etter slakting eller høsting, ble FHF-prosjektet “Kartlegging av mengder og årsaker til matsvinn i sjømatnæringen” (FHF-901375) etablert (2017–2020). Prosjektet ble ledet av SINTEF Ocean og hadde som mål å gi en oversikt over de første reelle tallene for matsvinn, avgrense hvilke fraksjoner av fisken som kan betegnes som mat og restråstoff, samt hva som er årsakene til at matsvinn oppstår i sjømatindustrien.

Mengde og årsaker til matsvinn ble kartlagt hos 8 pilotbedrifter som representerte sektorene hvitfisk, pelagisk, havbruk og foredlingsindustri. I tett samarbeid med industrirepresentantene ble det gjort avgrensinger mellom nyttbare/spiselige deler av ulike arter og restråstoff. Mengde matsvinn ble beregnet sektorvis og nasjonalt. Matsvinnet for samlet sjømatnæring ble beregnet til 3 % per tonn produsert mat. Samtidig ble det konkludert med at det er behov for å styrke datagrunnlaget ytterligere ved å involvere flere bedrifter i matsvinnarbeidet, samt bedre rutiner for innrapportering. For å sette matsvinnet i et perspektiv vil det også være av betydning å kartlegge den økonomiske betydningen av matsvinnet, samt hvilke klimagassutslipp som skapes.
1. Å kartlegge volum og årsaker til matsvinn for 2020 på sektor- og bransjenivå.
2. Å styrke datainnsamlingen fra tidligere år, ved å hente 2018- og 2019-tall fra nye bedrifter.
3. Å rapportere tiltak som er iverksatt av sjømatindustrien (verdikjeden) for å redusere matsvinn.
4. Å synliggjøre besparelser ved å redusere matsvinn i sjømatindustrien.
5. Å synliggjøre hvordan matsvinn håndteres: til fôrproduksjon eller til avfall?
​Ved å rekruttere ytterligere bedrifter fra pilotprosjektet, vil sikkerheten rundt resultatene som ble funnet i forrige års analyse bidra til en større nytteverdi for sjømatnæringen når det gjelder miljømessig bærekraft. Både for næringer som deltok i pilotprosjektet (hvitfisk, pelagisk, oppdrett og fiskematprodusenter), men også ved å inkludere konvensjonell- og skalldyrsektoren. Dette vil også kunne bidra til en sterkere innflytelse på optimal utnyttelse av råstoff og kostnadsreduksjoner, samt medføre økt verdiskaping.
Prosjektet er delt i følgende hovedaktiviteter:

Hovedaktivitet 1 (H1): Øke representativitet og introduksjon
H1.1: Øke representativiteten i eksisterende og nye sektorer.
H1.2: Utarbeide intervjuguider og gjennomføring av intervju.

Hovedaktivitet 2 (H2): Kartlegging av mengder og årsaker til matsvinn og tiltak for matsvinnreduksjon
H2.1: Arbeidsmøte (workshop) med sektorer.
H2.2: Videreutvikling og gjennomgang av rapporteringsverktøy for nye bedrifter.

Hovedaktivitet 3 (H3): Databearbeiding og beregninger
H3.1: Beregninger av volum og årsaker til matsvinn.
H3.2: Beregninger av klimagassutslipp.
H3.3: Beregninger av økonomisk tap.

Hovedaktivitet 4 (H4): Administrasjon og formidling
Det etableres referansegruppe i prosjektet som skal være rådgivende til prosjektgruppen i gjennomføringen av prosjektet via referansegruppemøter.
Formidlingsaktiviteter i 2020
• Opprette nettside for prosjekt på www.sintef.no.
• 1 populærvitenskapelig artikkel.

Formidlingsaktiviteter i 2021
• Presentasjon av resultater på seminar i regi av FHF i løpet av høsten vinteren.
• 1 populærvitenskapelig artikkel.
• Oppdatering av animasjonsfilm fra tidligere prosjektløp.
keyboard_arrow_up