Til innholdet

Resultater 1. kvartal havbruk 2022

Flere prosjekter har frembragt ny kunnskap som vil bidra til bedret fiskehelse og velferd, bl.a. grunnlag for bedre tiltak mot sårsykdom, nye verktøy for overvåking av helse og velferd og bedre håndtering av ILA-virus.
Tre prosjekter er bidrag til bedret velferd og bruk av rensefisk, bl.a. ny kunnskap om gjenfangst, bedøvelse og etterbruk, ny kunnskap om startfôring samt kunnskap om påvirkning fra temperatur og fôr på velferd til rensefisk. 
Et prosjekt dokumenterer effekt av AcuLice på lusebehandling og et annet er et bidrag til kunnskapsgrunnlag for fremtidig regulering gjennom metoder for overvåking av adferd hos vill laksefisk.
Innen fellesområdene er det frembragt ny kunnskap om helse-effekter ved inntak av mel fra restråstoff av laks og  utviklet et registreringsverktøy for å redusere matsvinn i sjømatnæringen.
Bidrag til sameksistens mellom havbruk og villfisk er levert gjennom studier av gytetorsk i nærheten av oppdrettsanlegg og ny kunnskap om fiske ved anleggene. 

Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 1. kvartal 2022 innen havbruksområdet.

Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.

Havbruk

Fiskehelse og fiskevelferd

Prosjekt: 901410
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Even Fjære
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet (HI)

Start: 01.06.2017
Slutt: 30.04.2021

Resultatmål
1) Å optimalisere analysemetoder for måling av jod og uorganisk arsen i tare, slik at målte verdiar er mest mogleg korrekte.
2) Å kartlegge innhald av jod, uorganisk arsen, kadmium og kopar i sukkertare frå ulike geografiske dyrkingslokalitetar i Noreg.
3) Å kartlegge eventuell sesongvariasjon i innhald av jod, uorganisk arsen, kadmium og kopar frå sukkertare hausta på ulike tider av året (januar–mai).
4) Å kartlegge betydning av ulik prosessering (industriell prosess + koking, tørking og tørrlagring) av sukkertare for innhald av jod, uorganisk arsen, kadmium og kopar.
5) Å kartlegge om jod, uorganisk arsen, kadmium og kopar frå sukkertare er biotilgjengeleg i gnagarar.
6) Å kartlegge om høgt inntak av jod gjennom sukkertare påverkar helsa til gnagarar – med spesielt merksemd på toksiske effekter av høgt jodinntak.
7) Å kartlegge om det er skilnad i helseeffekter ved høgt inntak av jod frå sukkertare dagleg samanlikna med lik totaldose spist sporadisk (1 eller 2 gongar/ veke).
8) Å utarbeide ein SWOT (strengths, weaknesses, opportunities and threats)-analyse for potensiell bruk av tare som ingrediens i fôr til laks.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil bidra til å skaffe nødvendig kunnskap om tare, og eventuelle diett-effekter av tare. Dette er nødvendig kunnskap som EFSA etterspør. Kunnskapen er viktig for at EFSA skal ha riktig vurderingsgrunnlag når de skal vurdere et regelverk for tare som mat. Denne kunnskapen er også viktig med tanke på nåværende skepsis til høye verdier av jod og metaller i tare blant både konsumenter og tareprodusenter. Utover dette vurderer Helsedirektoratet for tiden om befolkningen i Norge eller grupper i befolkningen har et tilstrekkelig jodinntak. Resultater fra dette prosjektet vil bidra med nyttig informasjon her, også med hensyn til tare som jodkilde.
Hovedfunn
​• En metode til bestemmelse av jod i tang og tare er utviklet (EN17050:2017), og analyser av sertifisert referansemateriale av en brunalge (SRM3232, Laminaria) gir god nøyaktighet for denne prøvetypen.
• Det er også vist at jod i biomasse er ganske stabilt og tørt tarepulver kan oppbevares i lengre tid uten tap av jod.
• Mengden jod i tare viser generell økning gjennom sesongen, men stor variasjon ble observert mellom ulike lokaliteter.
• Kadmiumnivået i tare viste tydelig sesongvariasjon, men også betydelig variasjon med havdybde.
• Steking, tørking og koking av tare medførte betydelig reduksjon i jod-innholdet, men reduksjonen varierte avhengig av prosessering.
• Jod fra sukkertare hadde en signifikant lavere biotilgjengelighet (73 %) sammenlignet mot kaliumjodid (95 %) når dette ble gitt i dietten til gnagere.
• Fire ganger høyere nivå av jod ble målt i avføringen til gnagere gitt sukkertare sammenlignet med gnagere gitt kaliumjodid.
• Overdrevent inntak av jod fra sukkertare eller kaliumjodid medførte ingen endring i thyreoideastimulerende hormon (TSH) og få endringer ble observert i de jod-regulerte hormonene knyttet til skjoldbruskkjertelen.
• Reduserte nivåer av tyroksin (T4) ble observert ved inntak av de høyeste dosene jod fra både tare og kaliumjodid.
• Det ble ikke observert noen negative fysiologiske effekter ved inntak av sukkertare over en 13 ukers-periode, men rotter gitt høyeste dose sukkertare hadde en noe endret metabolsk profil i lever.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har gitt verdifull kunnskap om metoder for bestemmelse av jod i tang og tare. Det er viktig for senere å kunne gjøre bruk av denne ressursen. Metoden har blitt brukt til kartlegging av jod.
​​​
Prosjektet har også gitt økt kunnskap om innhold og biotilgjengelighet av jod og metaller fra norsk sukkertare.

Det er flere funn som er interessante når det gjelder videre utnytting av tare, for eksempel til fiskefôr​​. Sesongvariasjoner påvirker nivåene av jod og kadmium i tare langs kysten.​​ Dette kan gi gi grunnlag for anbefalinger til når og hvor det bør høstes.
Formidlingsplan
Resultat frå prosjektet vil bli publiserte i vitskapelege tidsskrift med fagfellevurdering.
 
Resultat frå prosjektet vil også bli formidla på møter, arbeidsmøter, seminar og konferansar.

Prosjekt: 901434
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Duncan John Colquhoun
Ansvarlig organisasjon: Veterinærinstituttet

Start: 01.10.2017
Slutt: 31.12.2021

Resultatmål

Hovedmål
Å øke kunnskapen om tenacibakulose i norsk oppdrettslaks.

Delmål
• Å utvikle en klinisk beskrivelse (definisjon) av sykdommen tenacibakulose i norsk oppdrettslaks.
• Å identifisere risikofaktorer for utbrudd av tenacibakulose.
• Å karakterisere toksinproduksjon i Tenacibaculum spp.
• Å teste “proof of principle” for bruk av toksiner som antigen i vaksiner.

Forventet nytteverdi
Prosjektet vil ha verdi i form av identifikasjon av risikofaktorer for utvikling av tenacibakulose, som så kan muliggjøre igangsetting av tiltak for å unngå utbrudd. Toksinkarakterisering og vaksineringsforsøk basert på cellekulturer vil utgjøre et grunnlag for videre vaksineutvikling.
Hovedfunn
​• Tenacibaculum spp. bekreftes som etiologisk agens i de undersøkte utbruddene, basert på konsistent klinikk, histopatologi og bakteriologi kombinert med tett kobling mellom bakterieceller og observerte patologiske funn.
T. finnmarkense, særlig genomovar finnmarkense, er sterkt assosiert med alvorlige kranialskader hos nylig sjøutsatt atlantisk laksesmolt.
• En stor gruppe tilnærmet klonale isolater av T. finnmarkense genomovar finnmarkense ble funnet i alle de undersøkte anlegg fra Vestland til Finnmark, og en ny art T. piscium (NCBI taksonomi ID 1458515) ble offisielt beskrevet og navngitt ifølge “Bacteriological Code”.
• Toksisiteten til Tenacibaculum spp. er forbundet med en ekstracellular faktor som er varme-sensitiv, sannsynligvis knyttet til proteinoppbygging. T. finnmarkense gv. finnmarkense var mest toksisk av de undersøkte isolatene.
• Proteomikk studier indikerer forskjeller i proteinuttrykk mellom T. finnmarkense gv. finnmarkense og gv. ulcerans.
• Det er ingen indikasjon på at rognkjeks representerer en alvorlig trussel med tanke på overføring av tenacibaculose til oppdrettslaks holdt i samme merd.
• Temperatur ved sjøsetting har betydning for utvikling av tenacibaculose, med betydelig raskere utvikling i fiskegrupper satt ut ved sjøtemperatur lavere enn 5 ˚C sammenlignet med høyere temperaturer. 
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har gitt verdifull kunnskap om atypisk vintersår hos laks hva angår årsakssammenhenger, etiologi, risikofaktorer og kunnskapsgrunnlag for vaksineutvikling, som samlet sett vil være viktige bidrag for å kunne iverksette bedre overvåkning og biosikkerhetstiltak mot sårsykdom i laksenæringen.
Formidlingsplan
Resultatene skal presenteres på Havbrukskonferansen 2018, på Frisk Fisk-konferansen 2019, og på European Association of Fish Pathologists (EAFP)-konferansen 2019. Resultatene skal også presenteres på FHF-seminarer. Én populærvitenskapelig publikasjon og to vitenskapelige publikasjoner planlegges ved prosjektslutt.

Prosjekt: 901462
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Hege Lund
Ansvarlig organisasjon: NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Start: 01.08.2018
Slutt: 01.02.2022

Resultatmål
Å etablere verktøy for måling av inflammasjon-, akuttfase- og stress-relaterte biomarkører hos atlantisk laks, for tidlig sykdomspåvisning og helseovervåkning.
 
Delmål
• Å produsere og validere spesifikke antistoffer som gjenkjenner kandidat biomarkører hos atlantisk laks.
• Å etablere multiplex immunassays for måling av biomarkører, inkludert standardisering av metoder for forbehandling av prøvemateriale og etablering av cut-off-verdier eller referanseverdier.
• Å implementere kandidat multiplex-assays for analyser av feltprøver.
Forventet nytteverdi
Prosjektet har som mål å levere et fleksibelt verktøy for oppdrettsnæringen med stor nytteverdi for helse- og velferdsovervåkning i alle ledd av produksjonskjeden til laksefisk.

Metodene vil kunne anvendes under relativt enkle laboratorieforhold, og implementeres i rutineprogrammer. Sykdom vil kunne påvises i en tidlig fase ved ikke-letale prøveuttak, og danne beslutningsgrunnlag for produksjons- og smittevern-messige tiltak.

I og med at mange aspekter ved akuttfaseresponsen hos fisk er ukjent, vil prosjektet samtidig bidra til å genere ny kunnskap om tidlig sykdomsutvikling hos laks, noe som vil være av betydning for videre forskning innenfor dette området.

Prosjektet innehar potensielt en høy nytteverdi med lave kostnader i utviklingsfasen sammenlignet med prosjektets omfang, blant annet fordi prosjektet vil basere seg hovedsakelig på prøvemateriale fra tidligere og pågående prosjekter prosjektgruppen er involvert i.
Hovedfunn
​• Nye og relevante biomarkører for inflammasjon (betennelse) hos atlantisk laks ble identifisert ved plasma proteomikk. Disse inkluderer cathelicidin-2, L-plastin og sTLR5.
• L-plastin i kompleks i blodet kan komme fra infiltrerende immunceller i hjerte hos individer med alvorlig CMS-relatert hjerteinflammasjon.
• L-plastin er en lovende biomarkør for CMS-relatert dødelighet hos laks.
• Et kule-basert multiplex immunassay kan anvendes for samtidig måling av stoffskiftehormonene T3, T4 og stresshormonet kortisol i blod hos laks.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har identifisert nye biomarkører for viktige helseparametere hos oppdrettslaks som immunrespons og sykdomsmotstand mot hjertesykdommen CMS, samt ny metodikk for samtidig måling av for ekspempel hormoner i blodplasma. Disse verktøyene kan benyttes til overvåking av helse og velferd hos oppdrettslaks, og gjennom implementering bidra til å forbedre beslutningsgrunnlaget for produksjons- og smittevernmessige tiltak i oppdrettsnæringen.
Formidlingsplan
Det bli gitt presentasjoner av prosjektet og resultatene på sentrale norske og utenlandske konferanser; FriskFisk2019 og 2021, European Association of Fish Pathologists sin konferanse EAFP 2019 og Programkonferansen Havbruk2020.

En populærvitenskapelig artikkel planlegges presentert i Norsk Fiskeoppdrett eller tilsvarende sommer 2020, og ved prosjektslutt høst 2021.

Foruten sluttrapport, tar prosjektet sikte på å levere to vitenskapelige artikler, som vil søkes sendt til åpne vitenskapelige tidsskrift. I tillegg forventes det parallelt publikasjoner fra eksisterende prosjekter (Imcom, Newcope), der multiplex immunassayene kan benyttes for analyse av innsamlet materiale.

Prosjekt: 901673
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Gyri Haugland
Ansvarlig organisasjon: Universitetet i Bergen (UiB)

Start: 01.01.2021
Slutt: 31.12.2021

Resultatmål
Å øke kunnskap om mulig vertikal overføring av ILA-virus, ved å undersøke om HPR0-varianten av viruset overføres fra positiv stamfisk til settefisk gjennom rogn produsert etter standard strykeprosedyre.
Forventet nytteverdi
​Kunnskap om HPR0 overføres vertikalt og om virus i rogn overlever standard desinfeksjonsprosedyrer vil ha stor betydning for oppdrettsnæringen og vil være et viktig biosikkerhetstiltak for å begrense smittespredning.
Hovedfunn
​• Strykeklar stamfisk som var blitt naturlig smittet med HPR0 hadde en prevalens på 30, 5% i rognvæske (40/131 fisk) og 100 % i gjelle (60/60 fisk), som analysert ved RT-PCR.
• HPR0 ble ikke detektert (ved RT-PCR) i eggeskall eller embryo (fra stamfisken).
• HPR0 ble ikke detektert (ved RT-PCR) i prøver fra noen av uttakene av avkom (yngel til smolt), totalt 742 prøver analysert.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har fremskaffet resultater som understøtter at vertikal overføring av ILA-virus ikke er en sannsynlig smittevei når man utfører stripping av stamfisk og befruktning av rogn under standard prosedyrer som gjelder i dag. 
Formidlingsplan
​Det vil publiseres en vitenskapelig artikkel og populærvitenskapelige artikler i Norsk Fiskeoppdrett, kyst.no og FishFarmers.
Havbruk og miljø

Prosjekt: 901560
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Atle Foss
Ansvarlig organisasjon: Akvaplan-niva AS

Start: 01.05.2019
Slutt: 24.12.2021

Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle protokoller for effektiv utfisking av rensefisk i forbindelse med operasjoner og slakt av laks. Videre skal det bestemmes kriterier for human avliving av rensefisk som kan gi grunnlag for bærekraftig etterbruk av fisken, enten for humant konsum eller gjennom utvinning av verdifulle enkeltkomponenter. 

Delmål
• Å utforske bruk av lyd/læring som attraktant for rensefisk og kartlegging av adferd.
• Å kartlegge fangsteffektivitet ved bruk av lyd/læring under kommersielle forhold i kombinasjon med passiv/aktiv oppsamling av fisk og effekt på stress.
• Å bestemme kriterier for human bedøvelse og avliving av rensefisk.
• Å prøve ut metode for avlivning av berggylt og rognkjeks ved bruk av el-bedøver tilpasset slakteri og servicebåter.
• Å identifisere produktkvaliteter, lagrings- og holdbarhetskriterier for rognkjeks og berggylt.
• Å utforske markedspotensial og mulige utfordringer for rognkjeks og berggylt i utvalgte markeder.
Forventet nytteverdi
​Gjennom arbeidet som utføres i prosjektet ønsker man å:
• gi oppdretter mulighet til å etterfølge lovverket angående utfisking i forbindelse med operasjoner og utslakting
• utvikle metoder som gjør utfisking mindre arbeidskrevende og mer effektiv
• utvikle metoder der utfisket rensefisk i størst mulig grad ikke blir stresset eller skadet, slik at den raskt kan begynne å jobbe igjen etter gjenutsett
• utvikle teknologi for håndtering av rensefisk som må avlives
• undersøke markedsmulighetene for produkter av rensefisk til mat eller andre anvendelser

Prosjektet er svært relevant for oppdrettsnæringen, spesielt lakseoppdrettere som bruker rensefisk til lusebekjempelse og bedrifter som er interessert i å utnytte fisken etter at den er ferdig som lusespiser. Prosjektet er derfor rettet mot oppdrettsbedrifter, inkludert slakteri og foredlingsdelen, bioprospekteringsindustrien, i tillegg til utstyrsleverandører og servicebåtindustrien.​
Hovedfunn
Gjenfangst
• Rognkjeks og leppefisk kan trenes, både individuelt og på gruppenivå, til å respondere på lyd-og/eller lyssignaler og flyttes til et gitt referansepunkt (utfôringsplass).
• Læreperioden bør strekke seg over minimum 2–3 uker for å få god effekt.
• Signalresponsen huskes av fisken etter to ukers fravær av slike stimuli.
• Blå farge oppleves å ha sterkest effekt som både lysstimuli og referansepunkt på rognkjeks.
• Lydsignal bør være i et lavfrekvent område (<1000 Hz) for å være sikker på at fisken oppfatter signalet.

Bedøvelse og avlivning
• Rensefisk lar seg bedøve innen 0,5 sekunder ved bruk av tørr-bedøving og i vann.
• Lengre eksponeringstid med kuldesjokk medfører økt dødelighet, men noen overlever.
• Lengre eksponeringstid og sterke feltstyrker er nødvendig for å sikre 100 % dødelighet.
• EEG bør nyttes for å avklare om fisken gjenvinner bevisstheten under hele prosessen.
• Bruk av kvern etter elektrisk bedøving vil kunne sikre god dyrevelferd.

Etterbruk
• God kilde til B12- og D13-vitamin og god fettsyresammensetning.
• God proteinkvalitet.
• Prosessering av rognkjeks er utfordrende på grunn av form.
• Utfordrende å selge hel rensefisk til forbrukere i Sør-Korea på grunn av utseende, smak, konsistens på fiskene.
• Lusespiserhistorien oppfattes som ubehagelig av respondentene i Sør-Korea.
• Gjennomgang at regelverket som omfatter rensefisk består av mange lover og forskrifter. Til tross for dette har det blitt stilt spørsmål ved bærekraften i leppefisket og velferden til rensefisken, noe som skaper usikkerhet for om et marked for etterbruk av rensefisk skal kunne oppstå.

Lønnsomhet
• Det er betydelig usikkerhet i hvordan rensefisken kan utnyttes. I nytte-kostnadsanalysen har man modellert strategier der rensefisken samles opp i en egen merd og fôres opp i en kortere periode for så å transporteres til slakteri for avliving og pakking. Prosjektet har undersøkt salg av fryst til konsummarked i Asia, da flyfrakt av fersk fisk er svært kostbart.
• Den modellerte etterbruken for rognkjeks har en betydelig mengde rognkjeks som oppfôres. Dette gir kostnader til fôr og røkting. Det er også antatt betydelige kostnader til transport til slakteri og slakting/pakking. Ferdig pakket er enhetskostnadene modellert til 32 kr/kg.
• Den modellerte etterbruksstrategien for berggylt gir svært høye enhetskostnader, primært som følge av liten mengde fra hver lokalitet, betydelig grad av faste kostnader i de videre leddene i verdikjeden og høye slakte- og pakkekostnader.
• Leveranser av fersk fisk vil være problematiske på grunn av høye flyfraktkostnader og utfordringer med å selge større kvanta til lønnsomme priser. Fryst distribusjon og salg har vesentlig lavere kostnader for begge artene.
• Svært lite informasjon er tilgjengelig, både om kostnader og verdipotensiale. Mer informasjon kan kanskje genereres gjennom utnyttelse av mengden rensefisk som i dag kommer til slakteriet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Det er utfordring å gjenfange rensefisken i store merder. Bruk av lys og lyd må videre valideres i kommersiell skala. For å sikre muliget til etterbruk er det behov for å sikre en god bedøvelse og avliving. Neste steg blir å validere metoden med EEG. Rensefisk er en god kilde til enkelte vitaminer, har en god fettsyresammensetning og er en god proteinkilde. Det bør jobbes videre med etterbruk av rensefisk. 
Formidlingsplan
Statusrapporter vil bli gitt på rensefisk-konferanser/samlinger i regi av FHF og/eller andre. Det vil også bli produsert populærvitenskapelige sammendrag for bruk i nyhetsbrev eller artikler til f.eks. Norsk Fiskeoppdrett.

Resultater vil i tillegg bli presentert på EuropeanAquaculture Society sine årlige konferanser i prosjektperioden.​

Prosjekt: 901561
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Andreas Hagemann
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS

Start: 01.05.2019
Slutt: 31.12.2021

Resultatmål
Hovedmål
Å bidra til vesentlig forbedring av fiskevelferd og ytelse (som lusebeiteeffektivitet) for oppdrettet rensefisk ved å optimalisere startfôring av larver og gjennom bedre dokumentasjon av eggkvalitetsparametere og av hvordan eggkvalitet kan påvirke yngelproduksjonen, for å tilrettelegge for mer bærekraftig produksjon og bruk av rensefisk i sjø. 

Delmål
• Å karakterisere fysiologiske og biokjemiske mekanismer under embryonalutviklingen i egg med høy og lav levedyktighet, samt dokumentasjon av hvordan eggkvalitet påvirker yngelproduksjon og funksjonalitet i larver og yngel.
• Å dokumentere fôrpreferanser og energikrav for rognkjeks- og berggyltyngel gjennom bruk av ulike levendefôr-organismer og kombinasjoner av disse under kontrollerte, eksperimentelle forhold.​
Forventet nytteverdi
​Prosjektet skal føre til ny kunnskap om egg- og larve-kvalitet og tidlig ernæring hos rognkjeks- og berggyltyngel som kan bidra til å løfte produksjonsvolumet av oppdrettet berggylt i vesentlig grad og på den måten redusere behovet for villfangst av rensefisk. Prosjektresultatene brukes til å lage energibudsjetter for både rognkjeks og berggyltlarver. Dette vil øke innsikten i larvenes ernæringskrav, og kan brukes for å optimalisere fôringsstrategier. Oppdrettsnæringen vil tjene på å bli mer samkjørte om produksjonsbetingelser for å stå samlet om å øke fiskevelferden for rensefisk gjennom produksjon av mer robust yngel. God larveernæring vil gi positive effekter som følger fisken videre til utsett i sjø. Mer robust fisk vil bidra positivt til både økonomi og omdømme. For rensefisk-oppdretterne, fiskeveterinærer og brukere av rensefisk vil det være en stor fordel om fisken som produseres kan få et langvarig helseløft gjennom standardiserte og optimaliserte startfôringsregimer. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere kvaliteten og effektiviteten på rensefisken målt opp mot andre miljøfaktorer i sjø med visshet om at fisken har fått et godt utgangspunkt. Flere masterstudenter i prosjektet fører til økt kompetansebygging for industri og forskning om bærekraftig produksjon og bruk av rensefisk.
Hovedfunn
​• Det ble identifisert flere potensielle lipidbiomarkører i berggyltegg som kan forutsi eggkvalitet. Heriblant ble det funnet 32 lipider som var positivt korrelert med størrelsesrelaterte eggkvalitetsmål, og 24 andre lipider var negativt relatert til samme eggkvalitetsmål hos berggylt.
• Lipidprofilen i rognkjeksegg var tett knyttet opp til størrelsen på hunnfisken, befruktning- og klekkesuksess, og lipidprofilen var forskjellig mellom egg-grupper avhengig av opprinnelse og/eller diett. Phosphatidylethanolamines (PEs) og phosphatidylcholines (PCs) viste potensiale for bruk som bioindikatorer for klekkesuksess og befruktningsrate i rognkjeksegg.
• Ved startfôring av berggyltlarver bør rotatorier erstattes av hoppekreps (A. tonsa) for god vekst og overlevelse. Artemia kan erstattes av Semibalanus balanoides-nauplier (CryoPlanktonLarge) da dette fôret så ut til å gi bedre kapasitet i fordøyelsen. Det virker være viktig for beindannelsen å ha et dynamisk fôringsregime og begynne tørrfôrtilvenningen i henhold til størrrelse når larvene når fleksjon ved ca. 6 mm SL, og ikke i henhold til alder. Dette kan sikre at larvene får dekket mineralbehovet under forbeiningen.
• Ved startfôring av rognkjeks bør det brukes anriket Artemia, muligens i kombinasjon med rurnauplier (S. balanoides), for å oppnå rask vekst og god utvikling. Det beste resultatet ble oppnådd når tørrfôrtilvenningen ble startet på dag 20 etter klekking når larvene hadde en fullt utviklet mage.
• Larvenes fôringshistorikk fra de første dagene med eksogen fôring kan fortsatt spores lenge etter larvene er ferdig med tørrfôrtilvenning. Disse forskjellene var størst mellom larver som hadde spist naturlig og anriket levendefôr. Genekspresjonsanalyser vil gi flere svar på hvordan rognkjeks- og berggyltlarvenes fordøyelse og metabolisme påvirkes av ulike fôrtyper og -organismer.
• Basert på resultatene anbefales det å studere langtidseffekter av tidligernæring i fisk.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har gitt mye ny kunnskap som har blitt tatt direkte i bruk i produksjon av rensefisk og mye kunnskap man kan bygge videre på for å gjøre produksjonen på en best mulig måte. Det er gitt anbefalinger til startfôringsregimer og fôr for både rognkjeks og berggylt.
Formidlingsplan
​STARTRENS-prosjektet kan bidra til å påvirke kvaliteten, kontrollen og produksjonen av rensefisk positivt. Oppnådde resultater og konklusjoner er derfor av stor interesse for industrien i denne sektoren. Minst to populærvitenskapelige artikler/bidrag skal utarbeides fra prosjektet. Manuskripter for vitenskapelige artikler vil bli utarbeidet, men det garanteres ikke for at disse vil bli publisert under prosjektperioden. Aktuelle formidlingsarenaer er vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering som Aquaculture og Aquaculture Engineering, populærvitenskapelige tidsskrifter og nettsider som Kyst.no, Norsk Fiskeoppdrett og Gemini, samt nasjonale og internasjonale akvakulturkonferanser og fagseminarer i regi av FHF og NCE Aquaculture​. ​

Prosjekt: 901563
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Ingrid Lein
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS

Start: 01.05.2019
Slutt: 28.02.2022

Resultatmål
Hovedmål
Å øke overlevelse og velferd hos rensefisk i laksemerder gjennom å tilvenne (kondisjonere) rensefisken til faktorer som kjennetegner merdmiljøet. Det er også et mål å klarlegge om fôr og temperatur påvirker velferd og robusthet hos rensefisken.

Delmål
• Å øke overlevelse og velferd hos berggylt og rognkjeks gjennom tilvenning til faktorer som kjennetegner merdmiljø. 
• Å dokumentere om sammensetning av fôr påvirker motstandsevne mot sykdom hos rognkjeks.
• Å dokumentere om type fôr påvirker kondisjon hos berggylt, og om ulik kondisjon påvirker overlevelse, aktivitet og vekst ved lav temperatur.
• Å teste og implementere operative velferdsindikatorer (OVI)​ og helseindikator-verktøykassen fra prosjektet “Program rensefisk: Velferd hos rensefisk – operative indikatorer (RENSVEL)” (FHF-901136) i merd.
Forventet nytteverdi
Prosjektet skal komme næringen til nytte ved å bidra til økt overlevelse, helse og velferd hos rensefisk i merd gjennom økt kunnskap om:
• betydningen av tilvenning til merdmiljø (kondisjonering)
• betydningen av fôrsammensetning på motstandsevne mot sykdom hos rognkjeks
• betydning av fôrtype for kondisjonsutvikling hos berggylt
• betydning av kondisjonsfaktor hos berggylt ved lave sjøtemperaturer
• interaksjon mellom laks og rensefisk i merd
• hvordan behovet for rensefisk kan reduseres gjennom økt overlevelse i merd 

Det er i dag stor dødelighet hos rensefisk i merd. Denne dødeligheten er først og fremst et dyrevelferdsmessig problem, men gir også økonomisk tap for næringen.​ Derfor er kunnskap om faktorer som kan bidra til å øke overlevelsen og bedre velferden hos rensefisk i merd er svært viktig, og at ressursbruken i prosjektet derfor er forsvarlig i forhold til framtidig nytte av resultatene. ​
Hovedfunn
• Varierende innhold av fett (6,718 %) og karbohydratnivå (8,118,5 %) i fôr til rognkjeks ved konstant proteininnhold (55 %) ga ingen forskjell i tilvekst, men forskjell i deponering av fett i lever og kropp. Hvis det er ønskelig å bremse veksthastigheten bør man undersøke effekten av ulike fôringsstrategier.
• Varierende innhold av fett og karbohydrater ved konstant proteinnivå i fôr til rognkjeks ga ingen forskjell i motstandsevne mot atypisk A. salmonicida.
• God kondisjon er viktig for berggylt som skal stå i sjø ved lave temperaturer.
• Skinnhelse hos berggylt ser ut til påvirkes negativt av lav temperatur.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Det er kartlagt hvordan temperatur og fôr påvirker velferd til rensefisken som settes ut i merd. Ved å ta hensyn til temperatur ved utsett og riktig fôring kan man kondisjonere og tilvenne rensefisken før den settes ut i merd. Referansegruppen har vært koblet på prosjektet og resultatene formidlet til næringen. 
Formidlingsplan
• Resultater fra prosjektet vil formidles fortløpende til de samarbeidende industripartnerne.
• Resultatene skal formidles til referansegruppen i fysiske møter, eller videokonferanser minimum to ganger per år.
• Resultatene skal formidles på relevante fagmøter (Lusekonferansen, FHFs dialogmøter, m.m.).
• Relevante resultater skal formidles på internasjonale fagmøter (f.eks. EAS-konferansen).
​• Det skal utarbeides faktaark for relevante resultater.

Prosjekt: 901567
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Sigurd O. Handeland
Ansvarlig organisasjon: Universitetet i Bergen (UiB)

Start: 01.06.2019
Slutt: 15.10.2021

Resultatmål
​Hovedmål
Å undersøke om bruk av et sammensatt akustisk lydbilde kan utvikles til å til å bli en regional behandlingsmetode for å redusere volumet lus i havbruksanlegg. Prosjektet vil gjennomføres i Produksjonsområde 3 (PO3) og består av fem delprosjekt med klart definerte delmål/resultatmål. FHFs finansiering vil være knyttet til 3 av delprosjektene/-målene.

Delmål
1. Å dokumentere effekt av AcuLice på infeksjonsrisiko for lus hos oppdrettslaks i ett regionalt perspektiv.
2. Å kartlegge effekt av AcuLice på velferd, stress og helsesituasjon hos laks, berggylt og rognkjeks i intensiv oppdrett (egenfinansiering bedriftene, utenom dette prosjektet).
3. Å sammenfatte resultatene, herunder kommunisere disse til oppdrettere, myndighetspersoner og offentlige myndigheter.

I tillegg er det også planlagt en delaktivitet som skal studere mulige effekter på sjøpattedyr, villfisk, marine evertebrater og bunnfauna rundt og under anleggene, men denne inngår ikke i prosjektet FHF delfinansierer.
Forventet nytteverdi
​Havbruksnæringen har i dag få verktøy i sin tilnærming til å eliminere lus som en utfordring på oppdrettsanleggene. Skal lakselus elimineres må en være villige til å samhandle i større regioner enten det gjelder antallet/størrelse på lokaliteter, avstander, soner, teknologi eller metodebruk. Bruk av AcuLice-teknologi har vist seg effektivt ved lokaliteten, Nye Hessevik. Om bruken også viser seg effektivt på et regionalt nivå, innehar dette en næringsnytte av stor verdi. Men næringsnytten er avhengig av at en ikke påvirker omkringliggende miljø på en måte som er uheldig over tid, og/eller at en eventuell påvirkning kan styrkes gjennom avbøtende tiltak​
Hovedfunn
​• Resultatene fra feltstudien viser at AcuLice®-behandling mot lakselus bidrar til en signifikant økning i effektiv produksjonstid fra oppstart og frem til første påkrevde behandling mot lus. I tillegg ble det observert et signifikant lavere antall lakselusbehandlinger i AcuLice-anleggene.
• Videre viste forsøket en signifikant nedgang i forholdet mellom liten og moden lus i perioden fra oppstart og frem til første påkrevde lusebehandling ved bruk av AcuLice.
• For de modne hunnlusene ble det vist et signifikant lavere antall for AcuLice-gruppen.
• Blodplasma-analysene viste ingen signifikante akutte eller langtidseffekter på stressrespons hos laks ved bruk av AcuLice. Resultatene er i samsvar med tidligere pilotforsøk. Samlet indikerer disse studiene ingen utfordringer knyttet til velferd hos fisk som er behandlet med AcuLice mot lakselus.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Forskernes konklusjoner fra disse studiene peker i retning av at metoden kan ha stort potensiale for kontroll med lakselus i oppdrettsanlegg. Hvis oppfølgende studier dokumenterer at metoden ikke har uakseptabel effekt på marine sjøpattedyr eller andre relevante organismer, kan den bli et viktig verktøy for forebygging og kontroll av lakselus i oppdrett.
Formidlingsplan
​Det er lagt opp til følgende kommunikasjonsstrategi:
1. Informasjonsmøter Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Fylkesmann, Fiskeriminister (våren 2019 + 2020).
2. Informasjon om milepæler, vi går inn i en kaldere periode – hvordan er lusesituasjonen? Hva skjer? Funn fra analyser i sjø (høsten 2020).
3. AqKva-konferansen i Bergen, de første års resultater presenteres (våren 2020).
4. Populærvitenskapelige artikler (høsten 2020–2021).
5. AqKva-konferansen i Bergen, nye resultater presenteres (våren 2021).
6. Populærvitenskapelig artikkel/vitenskapelig publikasjon/sluttrapport (høsten 2021).

Prosjekt: 901575
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Albert Kjartanson Imsland
Ansvarlig organisasjon: PO3 Kunnskapsinkubator

Start: 01.09.2019
Slutt: 15.11.2021

Resultatmål
​Hovedmål
Overordnet mål for hele Salmon Tracking 2020-prosjektet (ikke finansiert av FHF)
Å utvikle og beskrive en helhetlig modell for overvåking av de ville ressursene av laks og sjøørret i et produksjonsområderegime. 

Hovedmål for dette delprosjektet
Å sammenstille og publisere data og funn fra hovedprosjektet.

Delmål
Dette delprosjektets delmål
1. Å sette sammen delrapportene fra forskningen i PO3/PO4 i en helhet, og publisere disse nasjonalt/internasjonalt (DP1).
2. Å se på muligheten for å utvikle en helhetlig overvåkingsmodell knyttet til produksjonsområdene basert på det opparbeidede materialet (DP2).
3. Å sammenligne bestanden av sjøørret og villaks fra elvene i PO3 med tilsvarende elver/områder nasjonalt (DP3).
Forventet nytteverdi
​For å skape større sikkerhet for at de tiltak som eventuelt iverksettes har virkning, er det viktig å hente inn mer eksakt kunnskap om det som i Trafikklyssystemet beskrives som “usikkert”. Tetting av hull” i forskningsgrunnlaget er viktig for å vite om de tiltak en har satt, og skal sette i verk faktisk treffer riktig hos målgruppen”, sjøørret og villaks.

Forskningen som er igangsatt gjennom Salmon Tracking 2020, har som mål å tette kunnskapshull. Tetter en kunnskapshull forventer man å få fram hvilke tiltak som har størst positiv effekt på bestandene av laks og sjøørret. Dette vil styrke næringsgrunnlaget i PO3 mener prosjektgruppen. Det å skape et helhetlig bilde gjennom å sette sammen resultater fra konkret forskning fra ulike kilder, kan danne grunnlag for hvordan en overvåker et produksjonsområde. En slik målrettet og kunnskapsbasert overvåking vil gi større forutsigbarhet for næringsvirksomheten enn i dag, og føre til at en unngår for stor usikkerhet rundt rammebetingelsene for bl.a. havbruksnæringen. Samtidig gir den nye kunnskapen mulighet for direkte tiltak inn mot de ulike vassdragene for igjen å bedre de lokale forholdene for vill laks og sjøørret. Noe som kan bidra til økt inntjening basert på disse ressursene.​
Hovedfunn
• Forskningen i SALT2020 indikerer at laksen svømmer ut 2–3 uker tidligere enn det modellene brukt i trafikklysordningen (TLS) legger til grunn.
• Registreringene i SALT2020 viser at laksen oppholder seg 8–10 dager i fjorden, mens TLS har satt 26 dager for Hordaland og Sogn og Fjordane.
• Forsøkene med akustiske merker (radiomerker) hos laks- og sjøørretsmolt har vist at vassdrag med innsjøer og en øvre/nedre elvestrekning, har avvikende utvandringstidspunkt med opptil 2–3 uker.
• Funn fra forsøk med PIT-merker indikerer at sjøørreten vandrer mellom ulike elver, at den går opp og avluser seg, svømmer videre i fjorden, og så hjem igjen til opprinnelig elv. 
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har oppnådd målsettingen om å bidra med ny, åpent tilgjengelig kunnskap om ville laksefisk i deler av Norge ved at resultater fra det mer omfattende prosjektet Salmon Tracking 2020 publiseres vitenskapelig. Prosjektet har også gitt mer kunnskap om mulige metoder for mer presis overvåking av ville laksefisk sin adferd i de områdene som inngikk i studiene. Totalt sett bidrar resultatene til økt kunnskapsgrunnlag for regulering av lakseoppdrett i fremtiden.
Formidlingsplan
Statusrapporter vil bli gitt på konferanser/ møter/ samlinger i regi av FHF og/eller andre. Prosjektet vil også presenteres på aktuelle konferanser i Norge (f.eks. havbrukskonferansen AqKva i Bergen). Det vil også bli produsert populærvitenskapelige sammendrag for bruk i nyhetsbrev eller artikler til f.eks. Norsk Fiskeoppdrett.

Publiserte artikler vil etter hvert bli lagt inn under “Oppnådde resultater”.

Felles satsingsområder

Marint restråstoff

Prosjekt: 901420
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Kirsten B. Holven
Ansvarlig organisasjon: Universitetet i Oslo (UiO)

Start: 15.12.2017
Slutt: 15.01.2022

Resultatmål
Hovedmål
Å utføre de nyeste og beste (“state-of-the-art”) studier i dyr og mennesker ved å bruke restråstoffer fra oppdrettslaks.
 
Delmål
1. Å undersøke helseeffekter av fiskeprotein i studier på mennesker og dyr med hensyn til effekter på kardiometabolske risikomarkører inklusiv lipider og lipidklasse profiler, inflammasjon-, hemostase og endotelfunksjonsmarkører.
2. Å undersøke de underliggende virkningsmekanismer av fiskeprotein ved å bruke nutrigenomics som verktøy i humane studier, dyremodeller samt ex vivo-cellesystemer.
3. Å forstå de molekylære mekanismer ved å teste fiskeprotein og hydrolysater i ulike ex vivo-systemer.
Forventet nytteverdi
Mat og helse er et tema med høy prioritet i verden i dag. Hjerte- og karsykdomer er globalt sett den største årsaken til død, og i 2015 døde ca. 31 % av verdens befolkning av hjerte- og karrelatert sykdom. Det er derfor av stor betydning å forstå hvordan kosten kan påvirker kardiovaskulære sykdomsmediatorer. Denne studien har som mål å bringe frem ny kunnskap om hvordan restråstoffer fra fisk (fiskeprotein og andre komponenter i fisk) påvirker risikomarkører for hjerte- og karsykdom, som f.eks. lipider, blodtrykk, og inflammasjon (betennelse). I tillegg vil man bruke ny teknologi for å forstå de underliggende virkningsmekanismer av komponenter fra fisk. Økt dokumentasjon av helseeffekter av fisk i fremtidig markedsføring vil være verdifullt for norsk matvareindustri. På lengre sikt vil etablering av nye sunne produkter med dokumentert helseeffekt være viktig for å redusere forekomsten av livsstilssykdommer.
Hovedfunn
​• Åtte ukers daglig inntak av 7,5 gram fiskemel fra restråstoff av laks gav ingen effekt på markører relatert til glukosetoleranse, serumlipider, kroppsvekt eller blodtrykk sammenlignet med placebo-gruppen.  
• Gruppen som inntok fiskemel fra laks fikk økte blodnivåer av vitamin B12 og selen sammenlignet med placebo-gruppen.
• Hydrolysat av laksemel hadde en hemmende effekt på enzymet ACE-1 som regulerer blodtrykk.
• Inntak av små doser (~5 gram) fiskemel gav en signifikant økning av 22 av 28 aminosyrer/aminosyre-derivater, i likhet med inntak av tilsvarende mengde myse.
• Peptidprofil i laksemel ligner fiskemel produsert fra restråstoff av hvitfisk (torsk) og rødfisk (uer).
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har avdekket at daglig inntak av 7,5 gram fiskemel fra restråstoff av oppdrettslaks ikke gir effekter på relevante parametere for hjerte- og karhelse, men kan være et mulig kosttilskudd for personer som har behov for vitamin B12, selen og protein. 
Formidlingsplan
Internasjonal formidling
Muntlige eller poster-presentasjoner på vitenskapelige konferanser:

PhD-kandidat
Oktober 2019 (FENS, Dublin): ‘Lipid profiling after intake of salmon fish meal: A human randomized controlled trial’
Mai 2020 (EAS, Geneva): ‘Effect of fishmeal on endothelial dysfunction and inflammation: Human randomized controlled trial’

Postdoc-kandidat
Oktober 2019 (FENS, Dublin*): ‘Effect of fishmeal on lipid metabolism, energy expenditure, insulin sensitivity, and atherosclerotic lesions in Apoe-/- or Ldlr-/- mice’
Mai 2020 (MaNaPro 2020, 21th International Symposium on Marine Natural Products*): ‘Identification in vitro and ex vivo lipid modulating bioactivities in marine protein hydrolysate and in serum from subjects fed the same’
Note: * Hvilke møter det velges å presentere data fra vil påvirkes av progresjonen i prosjektet.
 
Nasjonal formidling
Det planlegges presentasjoner på følgende arenaer:
• Marint Protein Nettverk 2017
• FHF-fagsamling
• Nasjonalt møte for kliniske ernæringsfysiologer 2020
• Biokjemisk kontaktmøte 2019 og 2020

I tillegg vil det publiseres et faktaark fra prosjektet.
 
Vitenskapelig publisering
Det tas sikte på leveranse av fem vitenskapelige artikler: tre artikler fra PhD-kandidat og to artikler fra postdoktor.
Marked og samfunn

Prosjekt: 901653
FHF-ansvarlig: Berit Anna Hanssen
Prosjektleder: Ana Karina Carvajal
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS

Start: 12.10.2020
Slutt: 31.12.2021

Resultatmål
1. Å kartlegge volum og årsaker til matsvinn for 2020 på sektor- og bransjenivå.
2. Å styrke datainnsamlingen fra tidligere år, ved å hente 2018- og 2019-tall fra nye bedrifter.
3. Å rapportere tiltak som er iverksatt av sjømatindustrien (verdikjeden) for å redusere matsvinn.
4. Å synliggjøre besparelser ved å redusere matsvinn i sjømatindustrien.
5. Å synliggjøre hvordan matsvinn håndteres: til fôrproduksjon eller til avfall?
Forventet nytteverdi
​Ved å rekruttere ytterligere bedrifter fra pilotprosjektet, vil sikkerheten rundt resultatene som ble funnet i forrige års analyse bidra til en større nytteverdi for sjømatnæringen når det gjelder miljømessig bærekraft. Både for næringer som deltok i pilotprosjektet (hvitfisk, pelagisk, oppdrett og fiskematprodusenter), men også ved å inkludere konvensjonell- og skalldyrsektoren. Dette vil også kunne bidra til en sterkere innflytelse på optimal utnyttelse av råstoff og kostnadsreduksjoner, samt medføre økt verdiskaping.
Hovedfunn
• Samlet matsvinn i sjømatnæringen i 2020 er beregnet til ca. 12 400 tonn.
• De mest kritiske årsakene til at matsvinn oppstår er gulvfisk, samt opplæring/erfaring av personell, planlegging og tidspress.
• Det samlede klimagassutslippet tilknyttet matsvinnet i 2020 var ca. 30 600 tonn CO2-ekvivalenter.
• Det økonomiske tapet av matsvinnet i 2020 var 530–600 millioner kroner.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har på en god måte utviklet et registreringsverktøy samt beregnet matsvinn i sjømatsektoren for 2020. Resultatene fra arbeidet i sjømatsektoren inngår også i Regjeringens “Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn: Hovedrapport 2020”, som ble lansert 8. desember 2021. I denne rapporten legges de første resultatene av arbeidet under avtalen frem. I 2020 endte 453 650 tonn spiselig mat opp som avfall i Norge. Det er om lag ti prosent mindre matsvinn enn det som ble målt i 2015. Siden den gang har flere sektorer og bransjer koblet seg på arbeidet. I dag er 107 bedrifter fra hele verdikjeden knyttet til avtalen og arbeidet med å samle inn data om matsvinn er styrket i alle sektorer. Stadig flere gjør en innsats for å rapportere, forebygge og innføre tiltak mot matsvinn i egen virksomhet. Derfor vet vi nå mer om omfanget av og årsakene til matsvinn i ulike deler av verdikjeden for mat.
Formidlingsplan
Formidlingsaktiviteter i 2020
• Opprette nettside for prosjekt på www.sintef.no.
• 1 populærvitenskapelig artikkel.

Formidlingsaktiviteter i 2021
• Presentasjon av resultater på seminar i regi av FHF i løpet av høsten vinteren.
• 1 populærvitenskapelig artikkel.
• Oppdatering av animasjonsfilm fra tidligere prosjektløp.
Sameksistens

Prosjekt: 901230
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Raymond Bannister
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet (HI)

Start: 01.03.2016
Slutt: 01.12.2021

Resultatmål
Objectives
Primary objective
To elucidate the effects of Atlantic salmon farming on the spawning and recruitment success, and the genetic structure of Atlantic cod populations in coastal ecosystems.
 
Sub-objectives
1. To investigate whether the establishment of a fish farm affects the genetic structure of cod populations that use the spawning ground.
2. To study whether an egg production within the spawning area is affected by the aquaculture installation.
3. To study whether the settlement of juvenile cod populations in the adjacent nursery areas may be impacted by the salmon farm.

Project extension for 2018 and 2019
The following objectives are limited to the additional tasks incorporated in the project:

The primary objective
To elucidate the effects of Atlantic salmon farming on the behavior and genetic structure of Atlantic cod populations in coastal ecosystems.

Sub-objective
To establish quantitative data on short and long term changes in spawning efficiencies, recruitment and genetic structure of cod in spawning grounds influenced by aquaculture.

 
Norsk oversettelse (av FHF)
Hovedmål
Å kartlegge effektene av oppdrett av atlantisk laks på gyting og rekruttering og den genetiske struktur i populasjoner av torsk i kystøkosystem.
 
Delmål
1. Å undersøke om etablering av havbruksanlegg påvirker den genetiske struktur av torskepopulasjonen som bruker gyteområdet.
2. Å studere om eggproduksjon i gyteområdet er påvirket av havbruksanlegg.
3. Å  studere om etablering av den juvenil torskepopulasjon i nærheten av gyteområdet kan bli påvirket av havbruksanlegg.
 
Prosjektutvidelse i 2018 og 2019
Følgende mål gjelder kun prosjektutvidelsen i 2018 og 2019:

Hovedmål
Å belyse effekten av lakseoppdrett på adferd og genetisk struktur i populasjoner av kysttorsk.
 
Delmål
Å etablere kvantitative data på kort- og langsiktige endringer i gyteeffektivitet, rekruttering og genetisk struktur hos torsk ved gytefelt påvirket av havbruk.
Forventet nytteverdi
Expected project impact
The outcomes of this research will be provide a long-term approach to understanding the interactions of coastal aquaculture on the spawning efficiencies and recruitment structure of cod.

This data will be optimal for all stakeholders involved with coastal interactions including the aquaculture industry, fisheries and managers regulating these activities. It will provide confidence of the potential interactions between aquaculture and cod spawning grounds, providing key data to manage the growth of aquaculture in Norwegian coastal settings.

Project extension for 2018 and 2019
The outcomes of the additional tasks will provide a long-term approach to understanding the interactions of coastal aquaculture on the spawning efficiencies and recruitment structure of cod.

The data will be optimal for all stakeholders involved with coastal interactions including the aquaculture industry, fisheries and managers regulating these activities. It will provide confidence of the potential interactions between aquaculture and cod spawning grounds, providing key data to manage the growth of aquaculture in Norwegian coastal settings.
 

Norsk oversettelse (av FHF)
Resultatet av prosjektet vil bidra til forståelse for en langtids tilnærming til interaksjon av havbruk på gyteeffektiviteten og rekrutteringsstruktur av tosk.
 
Resultatene vil være optimale for alle interessenter i kystsonen inkludert havbruk og fiskeri og forvaltning av disse. Det vil bidra til tillit til de potensielle interaksjonene mellom havbruk og gyteområder for torsk, gi nøkkeldata til forvaltning av vekst i havbruksnæringen under norske kystforhold.
 
Prosjektutvidelse i 2018 og 2019
Resultatet vil gi langsiktig tilnærming for å forstå interaksjoner mellom havbruk i kystsonen og gyteeffektivitet og rekruttering av kysttorsk.
 
Data vil være viktig input til alle involverte i kystsonen, inkludert havbruk, fiskeri og forvaltning. Det vil gi oversikt over mulig interaksjoner mellom havbruk og gyteområder for torsk og gi nøkkeldata for å forvalte vekst i havbruk i kystsonen.
Hovedfunn
• Det ble ikke påvist at eggmengdene på de nærliggende gyteområdene “Lauvøysvaet” og “Glasøysvaet” hadde noen sammenheng med tidspunkt at de to nye oppdrettsanleggene (Nørholmen og Hestøya) ble satt i drift i 2016.
• Det ble heller ikke påvist at rekruttering av årsyngel av torsk hadde noen sammenheng med at disse to oppdrettsanleggene var i drift.
• Det ble ikke funnet genetiske ulikheter knyttet til geografisk lokasjon hos torsken i noen av de undersøkte gyte- og oppvekstområdene. Genetisk sett ble all undersøkt torsk funnet å være kysttorsk.
• Torsk samlet inn gjennom gytesesongen fra utvalgte gyteområder på Smøla kunne deles inn i tre grupper med utgangspunkt i diett, der om lag 20 % at torsken hadde beitet på laksefôr.
• Torsk som beiter på laksefôr, får en tydelig modifisert fettsyreprofil i leveren.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Det er vanskelig å trekke klare konklusjoner om effektene av oppdrett av atlantisk laks på gyting og rekruttering og den genetiske struktur i populasjoner av torsk i kystøkosystem. Studien viste at en andel, ca. 20 %, av torsken i området beiter laksefôr i større eller mindre grad. Beiting på laksefôr gir en endring i fettsyreprofil av lever og gonader hos torsken. Hvilke effekter dette har når det gjelderl utvikling, overlevelse og rekruttering er ikke utforsket.
Formidlingsplan
Prosjektet blir presentert ved FHFs havbrukssamling oktober 2016.
 
Det blir levert årlige statusrapporter som formidles næringen.
 
Både lokalt fiskarlag og fiskarlag sentralt er involvert i prosjektet i tillegg til at Marine Harvest er sentral i prosjektet.
 
Prosjektutvidelse i 2018 og 2019
Formidling og leveranser fra utvidelsen vil gå inn som en del av leveransene fra hovedprosjektet. Det blir ikke egne leveranser fra utvidelsen.

Prosjekt: 901528
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Odd-Børre Humborstad
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet (HI)

Start: 01.04.2019
Slutt: 01.12.2021

Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle effektive metoder, vurdere risiko for rømming og dokumentere råstoffkvalitet for fangst av villfisk ved oppdrettsanlegg. 

Delmål
1. Å dokumentere tilgjengelighet av villfisk rundt oppdrettsanlegg og kvantifisere sesongmessige og geografiske variasjoner.
2. Å studere villfiskens reaksjon mot lys og fôring (lyd og lukt), og måle hvor effektivt (mengde og hvor raskt) fisken lar seg lokke i ulike avstander vekk fra oppdrettsmerder.
3. Å teste ulike fangstmetoder, og kvantifisere fangstrater av villfisk i nær tilknytning til oppdrettsmerder og utenfor henholdsvis oppankringsbøyene (30 meter) og forbudssonen (100 meter).
4. Å foreta og dokumentere risikovurderinger av aktuelle fangstmetoder i forhold til fare for rømming, og på dette grunnlag etablere “beste praksis”​ for fangst.
5. Å dokumentere kvalitet og årstidsvariasjon på teinefanget seiråstoff ved oppdrettsanlegg. ​
Forventet nytteverdi
​Det overordnete målet med dette prosjektet er å framskaffe kunnskap som kan bidra til sameksistens og synergieffekter mellom kystfiskere og oppdrettere. For fiskere vil nytteverdien være økt lønnsomhet gjennom et effektivt fiske på høye konsentrasjoner av fisk. Prosjektet skal fremskaffe kunnskap om hvordan et forsvarlig fiske ved oppdrettsanlegg kan utøves uten risiko for rømming, samt gi informasjon om hvordan ulike faktorer (for eksempel produksjonssyklus og årstid) påvirker fangsttilgjengelighet. Fiskeforedlingsbedrifter vil oppnå økt og jevnere tilførsel av ferskt fiskeråstoff som vil gi bedre fleksibilitet i produksjonen.

Havbruksnæringen vil være med som premissleverandør for å utvikle et sikkert fiske ved oppdrettsanleggene. Risikoen for skader og rømming vil bli kartlagt sett fra oppdrettsnæringen sitt ståsted. Det vil gjøre det lettere å få gehør for oppretting av nye konsesjoner/utviding av areal når man kan vise til bedre arealutnyttelse og samspill med fiskerinæringen.

Prosjektet vil også gi et viktig kunnskapsgrunnlag for forvaltning og regelverksutvikling.​
Hovedfunn
​• Mengde villfisk rundt oppdrettsanleggene er avhengig produksjonssyklusen og det er vist både årstids- og geografiske forskjeller i fangsttilgjengelighet.
• Tiltrekking av sei med fôring og lys i avstander opp til 400 meter utenfor 100 m-sonen vil kunne forenkle fiske på oppdrettsassosiert sei. 
• Fiske innenfor 100 m-sone ved et kommersielt anlegg i Nordland gav tidvis gode fangster av torsk. 
• Fiske ved forskningsanlegg gav lave fangster. 
• Fiske med lys i teiner gav ikke merfangst. 
• Fangsting innenfor 100 m-sone kan utføres med lav risiko for rømming. 
• Oppdrettsassosiert sei er et utfordrende råstoff som kan kreve levendelagring som kvalitetsforbedrende tiltak.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har gitt ny kunnskap om fiske ved oppdrettsanlegg. Resultatene gir svar på spørsmål og tildels løsningsforslag til næringsutøvere som ønsker å fiske ved/ i nærheten av oppdrettsanlegg.  
Formidlingsplan
​Resultatene vil bli formidlet gjennom publisering av rapport, og avhengig av oppnådde resultater, også i internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Populærvitenskapelig formidling vil skje gjennom institusjonenes hjemmesider, i fiskeripressen samt foredrag på aktuelle seminarer og konferanser.
keyboard_arrow_up