Til innholdet

Prosjektbasen










Ditt søk ga 2104 treff

Prosjektnr: 901823
Varighet: 2023 - 2025
Status: Pågår

Dekontaminering av listeria på laks og ørret (DeList)

Flere studier de siste årene viser funn av Listeria monocytogenes ved opptil 10 % av norske lakseslakteriene og videreforedlingsbedrifter. Funn gjøres ofte i miljøet og på utstyr, men det har vært lav forekomst på fisk, fileter og fiskeprodukter generelt, også på laks og ørret. L ...
Prosjektnr: 901835
Varighet: 2023 - 2025
Status: Pågår

Beste praksis-tiltak for forebygging av vintersår andre høst og vinter i sjø (ReduSår)

​Vintersår hos laks andre høst og vinter/tidlig vår i sjø fører til redusert velferd, tap og nedklassing. Sårutvikling i denne perioden knyttes hovedsakelig til vintersårbakterier som trives ved lave temperaturer, og det er særlig Moritella viscosa, eller blandingsinfeksjoner (M. ...
Prosjektnr: 901836
Varighet: 2023 - 2025
Status: Pågår

Studiedesign for kontinuerlig evaluering av sårutfordringer i felt (iFelt)

Dagens oppdrettsnæring har utfordringer med sår på fisk som gir redusert fiskevelferd og negativ økonomisk effekt. Næringa, leverandører og forskningsinstitusjoner har også generelle utfordringer med å avdekke effekter av tiltak som skal avbøte problemer. Det gjelder både om tilt ...
Prosjektnr: 901838
Varighet: 2023 - 2026
Status: Pågår

Sårbakterier i sjøbasert lakseoppdrett – spesialiserte inntrengere eller tilfeldig forbipasserende?

​Ulike sårtilstander i sjøfasen er fortsatt blant de største helse- og velferdsutfordringene innen norsk lakseoppdrett. Spesifikke varianter av bakteriene Moritella viscosa og Tenacibaculum finnmarkense, samt til en viss grad Aliivibrio wodanis, påvises ofte i slike sår, gjerne s ...
Prosjektnr: 901811
Varighet: 2023 - 2024
Status: Pågår

Tilpasning av teknologi og utvikling av software for automatiske veiesystemer ved landing av pelagisk fisk ved norske anlegg

Fiskerikontrollutvalget lanserte gjennom NOU 2019:21, Fremtidens fiskerikontroll, en rekke tiltak som sammen skal føre til et godt kontrollsystem. Som en oppfølging av NOU 2019:21 har Fiskeridirektoratet og Justervesenet foreslått krav om bruk av automatiske vekter og vei ...
Prosjektnr: 901754
Varighet: 2023 - 2026
Status: Pågår

Skånsom og effektiv tråling etter hvitfisk

​Torsk (Gadus morhua), hyse (Melanogrammus aeglefinus), og sei (Pollachius virens) er noen av de viktigste fiskebestandene for Norge, og de siste 10 årene har fangstene for disse artene vært opp mot 900 000 tonn årlig, med en førstehåndsverdi opp mot 13 milliarder kr (tall fra ...
Prosjektnr: 901820
Varighet: 2023 - 2025
Status: Pågår

Surveying microplastic release from aquaculture nets and ropes using different technologies for emission reduction (SMARTER)

​BackgroundMicroplastic (MP; <5 mm) is a ubiquitous marine pollutant, being found in all environmental compartments from the tropics to the poles. Available data suggest MPs and the chemicals associated with them may cause a range of toxicological effects in marine organisms a ...
Prosjektnr: 901787
Varighet: 2023 - 2023
Status: Avsluttet

Lusekonferansen 2023

​​​Lakselus er ett av de absolutt viktigste områdene for havbruksnæringen å dele erfaringer og kunnskap om, samt finne nye løsninger.Rensefiskkonferansen har siden 2012 etablert seg som en viktig årlige møteplass rundt kunnskap og erfaringsdeling knyttet til forebygging og kontro ...
Prosjektnr: 901805
Varighet: 2023 - 2024
Status: Pågår

Utarbeidelse av en ny og oppdatert håndbok for fangstbasert akvakultur (FBA) for snø- og kongekrabbe

Fangstbasert akvakultur har blitt mer og mer aktuelt for både hvitfisk og ikke minst skalldyr. Kommersiell fangst og levendelagring av både snø- og kongekrabbe er to relativt nye næringer, med et stort behov for å få tilført kunnskap. I dag finnes det erfaringsbasert kunnskap som ...
Prosjektnr: 901816
Varighet: 2023 - 2024
Status: Pågår

Mekanisk interaksjonsverktøy for uttak av innmat fra torsk (GutOut)

​Før årtusenskiffet var det kun mulig å hente ut intakte fraksjoner (som lever, rogn m.m.) fra innmat av torsk ved å gjennomføre manuell sløying. De maskinelle sløyemaskinene som eksisterte da kuttet eller malte opp innmaten til et samfengt restråstoff (jf rapporten “Utnytte ...
keyboard_arrow_up