Prosjektnummer
901905
Potensialet for energieffektivisering i sjømatnæringen (PEIS)
Energieffektivisering handler om å oppnå et mer bærekraftig energibruk, og kan forstås på et teknisk plan som det å bruke mindre energi uten at det går på bekostning av brukens formål. Samtidig kan det sees i ulike perspektiver og nivåer. Det kan være å forbedre virkningsgraden til spesifikke komponenter, øke effektiviteten av prosesser, eller det kan være en bredere tilnærming som sikter på å redusere den totale energibruken for en hel næring eller verdikjede.
Den norske næringsmiddelsektoren (unntatt drikkevare- og tobakksektoren) hadde i 2022 et totalt energiforbruk på 4,51 TWh, hvorav 1,21 TWh kom fra petroleumsprodukter, gass og kullprodukter (data fra SSB). Av dette forbruket stod sektoren “Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr” for 27 %. Det vil også være store forskjeller innenfor de ulike sektorene i sjømatnæringen, og det vil være hensiktsmessig i et slikt arbeid å gjøre en sektorvis oppdeling da hver sektor har sine særegne utfordringer og behov.
Et fellestrekk som er karakteristisk for store deler av sjømatnæringen er en stor andel av termisk prosessering (kjøling, innfrysing, tining, tørking m.m.) som betyr at kjølesystemer ofte er sentrale og en stor forbruker av energi. Forbedring av virkningsgraden på disse systemene kan oppnås gjennom teknologiske fremskritt på komponentnivå eller bedre systemdesign, men også tiltak som reduserer kjølebehovet vil gi en økt energieffektivitet. Kjølesystemer produserer også varme, og gjenvinning av denne overskuddsvarmen er også et viktig tiltak for å forbedre energieffektiviteten i næringen.
Dette prosjektet foregår synkront med søsterprosjektet “Tilgang på fornybar energi for sjømatnæringen fram mot 2040 (EnerSea)”(FHF-901866) hvor SINTEF Ocean, SINTEF Energi og Renergy også er prosjektdeltakere.
Den norske næringsmiddelsektoren (unntatt drikkevare- og tobakksektoren) hadde i 2022 et totalt energiforbruk på 4,51 TWh, hvorav 1,21 TWh kom fra petroleumsprodukter, gass og kullprodukter (data fra SSB). Av dette forbruket stod sektoren “Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr” for 27 %. Det vil også være store forskjeller innenfor de ulike sektorene i sjømatnæringen, og det vil være hensiktsmessig i et slikt arbeid å gjøre en sektorvis oppdeling da hver sektor har sine særegne utfordringer og behov.
Et fellestrekk som er karakteristisk for store deler av sjømatnæringen er en stor andel av termisk prosessering (kjøling, innfrysing, tining, tørking m.m.) som betyr at kjølesystemer ofte er sentrale og en stor forbruker av energi. Forbedring av virkningsgraden på disse systemene kan oppnås gjennom teknologiske fremskritt på komponentnivå eller bedre systemdesign, men også tiltak som reduserer kjølebehovet vil gi en økt energieffektivitet. Kjølesystemer produserer også varme, og gjenvinning av denne overskuddsvarmen er også et viktig tiltak for å forbedre energieffektiviteten i næringen.
Dette prosjektet foregår synkront med søsterprosjektet “Tilgang på fornybar energi for sjømatnæringen fram mot 2040 (EnerSea)”(FHF-901866) hvor SINTEF Ocean, SINTEF Energi og Renergy også er prosjektdeltakere.
Hovedmål
Å dokumentere potensialet for energieffektivisering i sjømatnæringen og beskrive relevante tiltak for energisparing.
Delmål
• Å kartlegge beste praksis for energieffektiv drift innenfor ulike sjømatsektorer.
• Å kartlegge potensialet for fremtidig energieffektivisering innenfor ulike sjømatsektorer.
• Å beskrive prosess-spesifikke energisparetiltak med beregning av investeringskostnader, driftskostnader og energibesparelse.
• Å kartlegge potensialet for å erstatte fossil energi med fornybar energi.
En mer optimal og effektiv bruk av energi og konvertering fra fossil til fornybar vil være viktig for sjømatnæringen på både kort og lang sikt. Bærekraft er et nøkkelord som adresserer de globale og nasjonale utfordringer vi står ovenfor, med tanke på global oppvarming og en forventet situasjon med kraftunderskudd. Det opptar også i stadig større grad både forbrukere, kunder og investorer. Energieffektiviseringstiltak vil dermed kunne bidra til økt økonomisk lønnsomhet gjennom reduserte energikostnader, men også ved å tiltrekke seg kunder og investorer som verdsetter bærekraftig praksis. Videre vil slike tiltak i kombinasjon med overgang til fornybar energi gi reduserte miljøpåvirkninger som er i tråd med nasjonale målsetninger.
Konkret så vil kartleggingsarbeidet som blir gjort i dette prosjektet gi aktører innenfor de ulike sektorene et referansepunkt på energibruken, og dermed avdekke potensialet for å forbedre energieffektiviteten og mulighetsrommet for å konvertere til fornybar energi. Samtidig blir det utarbeidet en systematisk oversikt over tidligere og pågående satsninger på temaet som kan brukes til å enklere identifisere vellykkete tiltak.
Videre vil det utarbeides lister over teknologiske og driftsmessige tiltak som kan gjøres for å realisere potensialet for energieffektivisering. Fra disse vil det bli gjort et utvalg hvor tiltakene beskrives i nærmere detalj, med hensyn på faktorer som energisparepotensial og økonomisk hensyn, som gir aktører bedre grunnlag for å vurdere investeringer.
Oppsummert så vil fokus og satsing på energieffektivisering kunne stimulere til innovasjon og teknologisk utvikling i næringen, som igjen kan føre til økt økonomisk lønnsomhet, bærekraftig drift, reduserte miljøpåvirkninger og økt konkurransekraft.
For best mulig måloppnåelse vil prosjektet struktureres i tre faglige arbeidspakker (AP-er) som svarer på prosjektets oppsatte delmål. Samtidig er prosjektet delt opp slik at det jobbes med fire ulike sektorer innenfor sjømatnæringen på tvers gjennom arbeidspakkene, med definerte sektorledere. Den sentrale leveransen i prosjektet vil være veikart for hver sektor som beskriver dagens status på energibruk, tidligere/pågående satsninger innenfor sektoren og en liste med energieffektiviseringstiltak.
AP1: Kartlegging
Ledet av Entro AS
I denne arbeidspakken inngår kartlegging av dagens status på energibruk og -bærere i sjømatnæringen i de ulike sektorene, samt identifisering og dokumentering av tidligere og pågående initiativer som er relevante. Arbeidet vil utføres ved datainnsamling fra åpne kilder (SSB, Elhub etc.) og energidata fra relevante aktører, samt besøk på utvalgte anlegg (minst én i hver sektor). Dataene blir deretter evaluert, analysert og fremstilt i tabeller og diagrammer. Utfallet av denne arbeidspakken svarer på delmål 1, og delvis delmål 2 og 4.
AP2: Tiltak for energieffektivisering
Ledet av SINTEF Energi
Tiltak for energieffektivisering utarbeides og beskrives i arbeidspakke 2. Denne arbeidspakken bidrar til å redusere energiforbruket, gi lavere driftskostnader samt tilrettelegge for innføring av fornybar energi. Som resultat forventes et klart mål (i %) for å redusere utslippene av klimagasser og miljøpåvirkningen fra sjømatnæringen. Målet vil basere seg på 1) dagens beste tilgjengelig teknologi og 2) muligheten med framtidige teknologier. Utfallet av denne arbeidspakken svarer på delmål 3.
AP3: Potensialet for energieffektivisering & konvertering til fornybar energi
Ledet av SINTEF Ocean
I denne arbeidspakken vil det redegjøres for potensialet for konvertering til fornybar energi og gjøres en beskrivelse av hvilke mekanismer som driver og hindrer gjennomføring og/eller investering i tiltak som realiserer dette. Kjerneaktiviteten i arbeidspakken er produksjon av veikart, som oppsummerer de relevante funn og resultater i prosjektet for hver sektor. Utfallet av denne arbeidspakken svarer på delmål 2 og delvis delmål 4.
Prosjektorganisering
Prosjektet er et samarbeid mellom SINTEF Ocean, SINTEF Energi, Entro, Renergy og NCE Seafood Innovation. I tillegg er PTG påkoblet som underleverandør.
Formidling av temaet, prosjektet og dets resultater anses som svært viktig for å sikre at kunnskapen kommer næringen til nytte. NCE Seafood Innovation vil ha et særlig ansvar på dette området (AP4), og vil gjennom industrikobling, kunnskapsdeling og kommunikasjon formidle prosjektets løpende resultater og funn. I tillegg til formidling gjennom bl.a. sosiale medier og nyhetsbrev, vil det gjennomføres bl.a. et større sluttseminar hvor hovedfunnene blir presentert. Formidling og industrikobling vil også foregå gjennom de forskjellige arenaene som klyngen fasiliterer gjennom hele prosjektperioden (f.eks. fokusgruppemøter, arbeidsmøter (workshops), arrangementer og fagdager).