Til innholdet

Prosjektnummer

901875

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901875
Status: Pågår
Startdato: 01.10.2023
Sluttdato: 30.09.2025

Tilpasning i lakselus til vann med lav saltholdighet (Fersklus)

​Bruken av ferskvann og brakkvann som behandling baserer seg på at lakselusen er en marin parasitt som har lite evne til å opprettholde en normal saltholdighet i kroppen i vann med lav saltholdighet. Lakselusen tåler derfor ikke ferskvann over lengere tid.

Fersk- og brakkvannsbehandlinger brukes i oppdrett, og forsøk har vist at ferskvann kan være en effektiv lusebehandling som fjerner flere lus enn både varmt vann og mekanisk spyling. Men vil bruken av ferskvann føre til at lakselusen tilpasser seg og blir tolerant overfor ferskvann slik at man kan miste nok et redskap i kampen mot lakselus?
Hovedmål
Å undersøke om bruk av ferskvannsbehandlinger kan indusere en adaptiv respons i lakselusen som gjør den mer resistent overfor ferskvanseksponering?

Delmål
• Å beskrive den eksisterende toleranse i feltinnsamlet lus og etablere brakkvannstolerante stammer.
• Å kvantifisere adaptive endringer i evne til å sitte fast hos voksne lus i de etablerte stammene etter gjentakende ferskvanneksponeringer.
• Å beskrive kopepodittenes unnvikelsesrespons til lavere saltholdighet i de etablerte stammene etter gjentakende ferskvanneksponeringer.
• Å modellere hvordan adapsjon påvirker smittepress av lakselus og estimere konsekvensene for laksefisk.
Prosjektet vil undersøke om bruk av ferskvannsbehandlinger kan indusere en adaptiv respons i lakselusen som gjør den mer resistent overfor ferskvannseksponering, som har blitt en stadig mer anvendt metode. En økt toleranse vil redusere effekten av preventive midler som snorkel med ferskvannslokk og kan potensielt redusere muligheten til å fjerne lus fra fisk med ferskvann.

Næringen og forvaltningen er delvis klar over, og tar hensyn til, risiko for adaptering til lavere salinitet. Likevel, solid dokumentasjon er nødvendig for økt vektlegging på dette og tilpasning av bruk av ferskvannsbehandling.

Således vil prosjektet bygge grunnleggende kunnskap om lusebiologi som kan gi bedre mulighet for å vurdere risiko som er forbunnet med bruken av ferskvann. Prosjektet vil gi god og nyttig kunnskap om hvordan næringen kan bruke ferskvann og hvilke tiltak den kan ta for å hindre tilpasning. 
Prosjektet er delt inn i tre faglige arbeidspakker (AP-er):

AP1: Etablering og ferskvannsbehandling av lakselus
Leder: Sussie Dalvin
Lakselus innsamlet fra oppdrettsfisk vil bli undersøkt for deres toleranse overfor lav saltholdighet og 6 stammer av lus med ulike egenskaper vil bli etablert. Disse stammer vil bli utsatt for gjentatte ferskvannsbehandlinger, to ganger per generasjon.

AP2: Atferdsrespons på lav saltholdighet i kopepoditter og voksne lakselus
Leder: Rasmus Skern-Mauritzen
Her vil man løpende teste lakselus produsert i AP1 for hvordan de reagerer (atferdsstudier) og overlever i vann med ulike lave saltholdigheter.

AP3: Hydrodynamisk modellering
Leder: Ingrid Johnsen
Her vil man undersøke hvilke konsekvenser en tilpasning til lav saltholdighet har for smitte av oppdrettsfisk og villfisk ved å justere parametere i Havforskningsinstituttets sin hydrodynamiske modell og kjøre scenarioer i ulike områder og til ulike årstider.
​Resultater av prosjektet skal formidles ved foredrag ved relevante faglig og vitenskapelige møter og i form av en populærvitenskapelig og en vitenskapelig artikkel. Prosjektet vil i tillegg arrangere et nettbasert arbeidsmøte (workshop) for å formidle og diskutere praktisk bruk av resultatene i næringen.
keyboard_arrow_up