Prosjektnummer
901866
Tilgang på fornybar energi for sjømatnæringen fram mot 2040 (EnerSea)
Tilgang til fornybar energi er helt avgjørende for utvikling, vekst og reduksjon av klimagasser for sjømatnæringen. I dag stanses oppgraderinger, nyinvesteringer og nødvendige klimatiltak, da mange sjømatbedrifter og fiskefartøy ikke får levert tilstrekkelig fornybar energi. Det er behov for en kunnskapskartlegging av næringens behov for fornybar energi frem mot 2040, og hva som hindrer tilgang og status for alternative energiløsninger.
Prosjektet skal gjennom en målrettet kartleggings- og mulighetsstudie belyse omfanget av problematikken rundt tilgang på energi i relevante pressområder langs kysten og se på mulige alternative løsninger.
Prosjektet ledes av SINTEF Ålesund, med prosjektpartnere fra SINTEF Ocean, SINTEF Energi, NCE Aquatech Cluster, RENERGY og Menon Economics, samt en rekke industripartnere fra næringen. Sammen har prosjektgruppen allerede gjort flere relevante studier som legger grunnlag for utredningen i EnerSea. Prosjektet “Utarbeidelse av kunnskapsgrunnlag for reduksjon av CO₂-utslipp fra fiskeflåten på kort (2030) og lang sikt (2050)” (FHF-901773) pågår parallelt med delvis overlappende partnere og konsentrerer seg om flåte, og disse resultatene skal inkluderes.
Prosjektet skal gjennom en målrettet kartleggings- og mulighetsstudie belyse omfanget av problematikken rundt tilgang på energi i relevante pressområder langs kysten og se på mulige alternative løsninger.
Prosjektet ledes av SINTEF Ålesund, med prosjektpartnere fra SINTEF Ocean, SINTEF Energi, NCE Aquatech Cluster, RENERGY og Menon Economics, samt en rekke industripartnere fra næringen. Sammen har prosjektgruppen allerede gjort flere relevante studier som legger grunnlag for utredningen i EnerSea. Prosjektet “Utarbeidelse av kunnskapsgrunnlag for reduksjon av CO₂-utslipp fra fiskeflåten på kort (2030) og lang sikt (2050)” (FHF-901773) pågår parallelt med delvis overlappende partnere og konsentrerer seg om flåte, og disse resultatene skal inkluderes.
Hovedmål
Å dokumentere sjømatnæringens behov for og fremtidig tilgang på fornybar energi fram mot 2040, barrierer for nettilgang og alternative energikilder og -bærere.
Delmål
1. Å kartlegge sjømatnæringens behov for fornybar energi fram mot 2040, samt næringens bestilte og ønskede nettilgang for konkrete prosjekter, opp mot planlagt nettutbygging i de ulike konsesjonsområdene.
2. Å kartlegge næringens anleggsbidrag for nettutbygging de siste 10 år, nåværende og nye anleggsbidrag, samt hvilke prosjekter som har stanset opp på grunn av manglende nettkapasitet og/eller for høye krav om anleggsbidrag.
3. Å kartlegge og beregne de samfunnsøkonomiske tapene på manglende og utsatt nettutbygging eller for høye anleggsbidrag for nettilknytning for sjømatnæringen, samt hvilke effekter dette kan ha på næringens fremtidige lokalisering.
4. Å kartlegge årsakene og barrierene for at bedriftene ikke får levert tilstrekkelig fornybar energi og foreslå alternative reguleringer og finansieringsordninger for nettutbygginger og energilagring.
5. Å dokumentere kunnskapsstatus og kartlegge kommersiell modenhet, inklusive kostnader per kWh, for alternative energikilder og energibærere for flåte, landindustri, havbruk og oppdrett på land og hva klimaeffekten av en total omlegging til fornybare energikilder vil utgjøre i reduserte utslipp for hele næringen.
Å dokumentere sjømatnæringens behov for og fremtidig tilgang på fornybar energi fram mot 2040, barrierer for nettilgang og alternative energikilder og -bærere.
Delmål
1. Å kartlegge sjømatnæringens behov for fornybar energi fram mot 2040, samt næringens bestilte og ønskede nettilgang for konkrete prosjekter, opp mot planlagt nettutbygging i de ulike konsesjonsområdene.
2. Å kartlegge næringens anleggsbidrag for nettutbygging de siste 10 år, nåværende og nye anleggsbidrag, samt hvilke prosjekter som har stanset opp på grunn av manglende nettkapasitet og/eller for høye krav om anleggsbidrag.
3. Å kartlegge og beregne de samfunnsøkonomiske tapene på manglende og utsatt nettutbygging eller for høye anleggsbidrag for nettilknytning for sjømatnæringen, samt hvilke effekter dette kan ha på næringens fremtidige lokalisering.
4. Å kartlegge årsakene og barrierene for at bedriftene ikke får levert tilstrekkelig fornybar energi og foreslå alternative reguleringer og finansieringsordninger for nettutbygginger og energilagring.
5. Å dokumentere kunnskapsstatus og kartlegge kommersiell modenhet, inklusive kostnader per kWh, for alternative energikilder og energibærere for flåte, landindustri, havbruk og oppdrett på land og hva klimaeffekten av en total omlegging til fornybare energikilder vil utgjøre i reduserte utslipp for hele næringen.
Resultater fra EnerSea vil kunne bidra til å tette kunnskapsgap om hvordan sjømatnæringen kan realisere mål om bærekraftig vekst og utvikling parallelt med å oppfylle nasjonale mål om utslippskutt og grønn omstilling. Leveransene fra dette prosjektet vil kunne tas i bruk av næringen og føre til direkte og indirekte virkninger og effekter:
På kort sikt (1–5 år)
• Et oppdatert og kvalitetssikret kunnskapsgrunnlag som avdekker sjømatnæringens tilgang til og behov for fornybar energi i dag og fram mot 2040.
• Vurdering av samfunnsøkonomisk nytte av elektrifisering av sjømatnæringen opp mot annen bruk av nettkapasitet.
• Konkrete anbefalinger for framtidig lokalisering av kraftkrevende deler av sjømatnæringen i lys av framtidig tilgang på nettkapasitet og/eller alternative energikilder.
• Møteplasser (seminarer, arbeidsmøter (workshops) og møter) som setter energitilgang-tematikken ytterligere på dagsorden med deltakelse fra næringen, inkludert kompetanseutveksling mellom energi-aktører, reguleringsmyndigheter og sjømatnæringen for å bedre forstå hverandres problemstillinger.
• Kunnskapsgrunnlag knyttet til alternative energikilder og -bærere som et reelt alternativ til økt nettutbygging.
På lang sikt (5–15 år)
• Prosjektet kan bidra til økt kunnskap om framtidig tilgang på fornybar energi, gjennom nettilgang eller insentiver for økt produksjon av alternative energibærer, som igjen kan muliggjøre en klimanøytral sjømatnæring i 2050.
• Økt tilgang på fornybar energi kan bidra til bedre forsyningssikkerhet og muliggjøre fortsatt vekst og flere arbeidsplasser langs kysten, økt verdiskaping og eksportpotensial for en av landets viktigste næringer.
• En potensiell endring av regulerings- og finansieringsregimet for nettilknytning kan muliggjøre mer effektiv elektrifisering av sjømatnæringen på både kort og lang sikt, som bidrar til at Norge når nasjonale og internasjonale klimamål.
På kort sikt (1–5 år)
• Et oppdatert og kvalitetssikret kunnskapsgrunnlag som avdekker sjømatnæringens tilgang til og behov for fornybar energi i dag og fram mot 2040.
• Vurdering av samfunnsøkonomisk nytte av elektrifisering av sjømatnæringen opp mot annen bruk av nettkapasitet.
• Konkrete anbefalinger for framtidig lokalisering av kraftkrevende deler av sjømatnæringen i lys av framtidig tilgang på nettkapasitet og/eller alternative energikilder.
• Møteplasser (seminarer, arbeidsmøter (workshops) og møter) som setter energitilgang-tematikken ytterligere på dagsorden med deltakelse fra næringen, inkludert kompetanseutveksling mellom energi-aktører, reguleringsmyndigheter og sjømatnæringen for å bedre forstå hverandres problemstillinger.
• Kunnskapsgrunnlag knyttet til alternative energikilder og -bærere som et reelt alternativ til økt nettutbygging.
På lang sikt (5–15 år)
• Prosjektet kan bidra til økt kunnskap om framtidig tilgang på fornybar energi, gjennom nettilgang eller insentiver for økt produksjon av alternative energibærer, som igjen kan muliggjøre en klimanøytral sjømatnæring i 2050.
• Økt tilgang på fornybar energi kan bidra til bedre forsyningssikkerhet og muliggjøre fortsatt vekst og flere arbeidsplasser langs kysten, økt verdiskaping og eksportpotensial for en av landets viktigste næringer.
• En potensiell endring av regulerings- og finansieringsregimet for nettilknytning kan muliggjøre mer effektiv elektrifisering av sjømatnæringen på både kort og lang sikt, som bidrar til at Norge når nasjonale og internasjonale klimamål.
Prosjektet er delt i tre FoU-arbeidspakker (AP-er) samt én arbeidspakke for Formidling og koordinering. De tre FoU-arbeidspakkene er:
AP1: Energistatus og behov fram mot 2040
AP1: Energistatus og behov fram mot 2040
Ledet av RENERGY og NCE Aquatech Cluster i samarbeid med Menon Economics.
AP2: Regulatoriske barrierer og samfunnsøkonomiske konsekvenser
Ledet av Menon Economics i samarbeid med SINTEF Energi.
AP3: Alternative energikilder og -bærere og klimaeffekt
Ledet av SINTEF Ocean i samarbeid med SINTEF Energi og SINTEF Ålesund.
AP2: Regulatoriske barrierer og samfunnsøkonomiske konsekvenser
Ledet av Menon Economics i samarbeid med SINTEF Energi.
AP3: Alternative energikilder og -bærere og klimaeffekt
Ledet av SINTEF Ocean i samarbeid med SINTEF Energi og SINTEF Ålesund.
Prosjektets aktiviteter er planlagt gjennomført med en metodikk som kombinerer datainnsamling, dokumentanalyse, intervjuer/ spørreundersøkelser, samfunnsøkonomisk analyse, utregninger (av f.eks. klimaeffekt), og arbeidsmøter (workshoper). Prosjektet vil ta inn resultater fra en rekke tidligere og pågående prosjekter som partnerne i EnerSea også er ansvarlige for.
Prosjektorganisering
I tillegg til FoU-partnerne (SINTEF Ålesund, SINTEF Ocean, RENERGY, NCE Aquatech og Menon Economics) er det påkoblet en rekke industriaktører fra næringen som vil bidra med ressurser, kompetanse og informasjon for å dokumentere sjømatnæringens behov for og fremtidig tilgang på fornybar energi, og effekter dette har på verdiskapning: SinkabergHansen AS, Bjørøya AS, Nova Sea AS, Salmon Evolution ASA, Inseanergy AS, Havkraft AS, Glocal Green AS, Salfjord AS og Hofseth Aqua AS. Det er også kontakt med flere andre aktører, inkludert flere nettselskaper, som dekker bredden i tematikken.
I tillegg til faglig sluttrapport vil prosjektet også levere 1–2 populærvitenskapelige artikler og 1–2 konferansebidrag.
Prosjektorganisering
I tillegg til FoU-partnerne (SINTEF Ålesund, SINTEF Ocean, RENERGY, NCE Aquatech og Menon Economics) er det påkoblet en rekke industriaktører fra næringen som vil bidra med ressurser, kompetanse og informasjon for å dokumentere sjømatnæringens behov for og fremtidig tilgang på fornybar energi, og effekter dette har på verdiskapning: SinkabergHansen AS, Bjørøya AS, Nova Sea AS, Salmon Evolution ASA, Inseanergy AS, Havkraft AS, Glocal Green AS, Salfjord AS og Hofseth Aqua AS. Det er også kontakt med flere andre aktører, inkludert flere nettselskaper, som dekker bredden i tematikken.
I tillegg til faglig sluttrapport vil prosjektet også levere 1–2 populærvitenskapelige artikler og 1–2 konferansebidrag.
I starten av prosjektperioden vil det utarbeides en mer detaljert kommunikasjonsplan. Målgrupper for kommunikasjonen er:
EksterntNæringsliv (sjømatnæringen og energisektoren), FoU-miljø, offentlige reguleringsmyndigheter, politiske beslutningstakere, samt den generelle befolkningen.
Internt
Prosjektpartnere, referansegruppe og FHF.
Aktuelle formidlingsarenaer og kanaler
• Det planlegges tre arbeidsmøter for å nå ut til næringen i tre relevante pressområder langs kysten: Kristiansund / Mørekysten, Helgeland og Troms/Finnmark. Fokus vil være på hver enkelt regions problematikk. Det vil gå ut invitasjon til andre interessenter inklusive norske klynger innen sjømat og energi.
• Nyhetssaker/kronikk til eksterne bransjemedier som TEKFISK, ilaks, Intrafish, Teknisk ukeblad, Europower, m.fl.
• Spre nyheter og informasjon om prosjektet gjennom partnernes egne informasjonskanaler (nettsider og sosiale medier)
• Vitenskapelige publikasjoner hvis resultatene forsvarer dette.
• Presentasjon ved minst én større nasjonal konferanse, for eksempel: TEKMAR (2023), Arendalsuka (2024) og relevante arrangementer i regi av FHF, Sjømat Norge og/eller Fornybar Norge.
• Presentasjon(er) i åpent lunsjwebinar ved prosjektslutt.