Prosjektnummer
901773
Utarbeidelse av kunnskapsgrunnlag for reduksjon av CO₂-utslipp fra fiskeflåten på kort (2030) og lang sikt (2050)
Det er behov for å utarbeide et
kunnskapsgrunnlag for reduksjon av CO₂-utslipp fra fiskeflåten på kort (2030)
og lang (2050) sikt. Fiskeri tilhører ikke-kvotepliktig sektor. Gjennom avtalen
med EU forplikter Norge seg til å kutte klimagasser i ikke-kvotepliktig sektor
med 40 % målt mot 2005 innen 2030. Nullutslippsteknologi vil ikke være
tilgjengelig for havfiskeflåten på kort sikt, mens for de minste
kystfiskefartøyene vil hybrid drift med batteri/hydrogen bli tilgjengelig innen
få år.
Hovedmål
Å utarbeide kunnskapsgrunnlag for reduksjon av CO₂-utslipp fra fiskeflåten på kort (2030) og lang (2050) sikt.
Delmål
1. Å kvantifisere mulig/sannsynlig reduksjon i CO₂-utslipp fra ulike teknologiske tiltak ved fornying og oppgradering av flåten, inkludert teknologi som kompenserer eller erstatter valg av større installert motoreffekt enn i fartøy som skal skiftes ut. Kvantifisert og prioritert liste etter kost-nytte.
2. Å dokumentere sannsynlig tilgjengelighet og prisnivå på bærekraftig biodrivstoff på kort sikt fra 2022 til 2030 og på lengre sikt fra 2030–2050. Dokumentere eventuelle kostnader ved konvertering fra diesel til biodrivstoff på eksisterende motorer.
3. Å lage et grovt scenario for utvikling (grønt skifte) i fiskeflåten frem mot 2030. Utrede krav til infrastruktur i utvalgte fiskerihavner i forhold til forventet utvikling. Dette dreier seg om tilgang og kapasitet på landstrøm, LNG, biodrivstoff, hydrogen og ammoniakk (dersom behov før 2030).
4. Å utvikle og etablere modell for måling/registrering/utregning av CO₂-utslipp i fiskeflåten der ilandføring av restråstoff blir kreditert (kg olje/kg ilandført råstoff).
5. Dokumentere effekt på CO₂-utslipp ved ulike myndighetskrav, samt foreslå hvordan krav og rammer kan endres for reduksjon av utslipp.
Å utarbeide kunnskapsgrunnlag for reduksjon av CO₂-utslipp fra fiskeflåten på kort (2030) og lang (2050) sikt.
Delmål
1. Å kvantifisere mulig/sannsynlig reduksjon i CO₂-utslipp fra ulike teknologiske tiltak ved fornying og oppgradering av flåten, inkludert teknologi som kompenserer eller erstatter valg av større installert motoreffekt enn i fartøy som skal skiftes ut. Kvantifisert og prioritert liste etter kost-nytte.
2. Å dokumentere sannsynlig tilgjengelighet og prisnivå på bærekraftig biodrivstoff på kort sikt fra 2022 til 2030 og på lengre sikt fra 2030–2050. Dokumentere eventuelle kostnader ved konvertering fra diesel til biodrivstoff på eksisterende motorer.
3. Å lage et grovt scenario for utvikling (grønt skifte) i fiskeflåten frem mot 2030. Utrede krav til infrastruktur i utvalgte fiskerihavner i forhold til forventet utvikling. Dette dreier seg om tilgang og kapasitet på landstrøm, LNG, biodrivstoff, hydrogen og ammoniakk (dersom behov før 2030).
4. Å utvikle og etablere modell for måling/registrering/utregning av CO₂-utslipp i fiskeflåten der ilandføring av restråstoff blir kreditert (kg olje/kg ilandført råstoff).
5. Dokumentere effekt på CO₂-utslipp ved ulike myndighetskrav, samt foreslå hvordan krav og rammer kan endres for reduksjon av utslipp.
Energiforbruk og tilhørende utslipp fra norsk fiskeflåte er et område som i stadig økende grad vil bli gjenstand for regulering av myndighetene. Status i 2022 er at det fremdeles hersker usikkerhet knyttet til det faktiske forbruket av energi i fiskeflåten. Denne rapporten vil gi næringen mulighet til å velge strategier for å møte fremtidige reguleringer knyttet til energi- og drivstoffbruk. Den vil videre gi et incitament for å få på plass en gjennomsiktig rapportering av drivstoffbruk og tilhørende utslipp. Modellen som skal utvikles for å beskrive utslipp av CO₂ og andre klimagasser som funksjon av utført arbeid, inkludert levering av restråstoff, vil bidra til en bedre forståelse av utslippene fra fartøyene.
Rapporten vil også være et nyttig verktøy for å endre lovgiving og reguleringer slik at disse åpner for mer effektiv og lønnsom bruk av energi- og utslippsreduserende tiltak om bord.
Rapporten vil også være et nyttig verktøy for å endre lovgiving og reguleringer slik at disse åpner for mer effektiv og lønnsom bruk av energi- og utslippsreduserende tiltak om bord.
Prosjektet er organisert i arbeidspakker (AP-er) i overenstemmelse med delmålene (AP1–AP5) (se Resultatmål). I tillegg er det en arbeidspakke (AP6) som håndterer formidling av prosjektresultater.
Arbeidspakkene er gjensidig avhengige av hverandre og vil utfylle hverandre etter hvert som informasjon innhentes og systematiseres.
Prosjektet vil i all hovedsak baseres på innhenting av informasjon fra offisielle kilder samt intervjuer med utvalgte markedsaktører.
Prosjektet skal levere en rapport ved avslutning. Det vil bli arrangert et webinar for å fremlegge rapporten, og prosjektet vil lage presentasjonsmateriell som kan benyttes av FHF og prosjektdeltagerne.
Prosjektorganisering
Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom SINTEF Ocean (ansvarlig for AP1, AP4, AP5 og AP6), Stakeholder AS (ansvarlig for AP2) og Transportøkonomisk Institutt (TØI) (ansvarlig for AP3).
Arbeidspakkene er gjensidig avhengige av hverandre og vil utfylle hverandre etter hvert som informasjon innhentes og systematiseres.
Prosjektet vil i all hovedsak baseres på innhenting av informasjon fra offisielle kilder samt intervjuer med utvalgte markedsaktører.
Prosjektet skal levere en rapport ved avslutning. Det vil bli arrangert et webinar for å fremlegge rapporten, og prosjektet vil lage presentasjonsmateriell som kan benyttes av FHF og prosjektdeltagerne.
Prosjektorganisering
Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom SINTEF Ocean (ansvarlig for AP1, AP4, AP5 og AP6), Stakeholder AS (ansvarlig for AP2) og Transportøkonomisk Institutt (TØI) (ansvarlig for AP3).
Formidling håndteres i arbeidspakke 6. Det er utarbeidet en formidlingsplan for prosjektet. For å sikre størst mulig næringsnytte av forskningsprosjektet må resultatene formidles på en måte som gjør at de kan brukes som beslutningsstøtte i et rederi, som bakgrunn for en interesseorganisasjon eller som beslutningsunderlag for offentlig myndigheter. Formidlingsplanen skal sikre at man kommuniserer godt, og har tre hovedspor:
1. nå ut til sentrale aktørene i bransjen
2. gjøre resultatene lett tilgjengelige og forståelige
3. løfte problemstillingen, prosjektets mål og prosjektets hovedfunn
Rapporten skal som vanlig for FHF-leveranser suppleres med en kortere versjon og en presentasjon, og populærvitenskaplige kronikker/innlegg i media.
Det er viktig at funnene og tematikken er lett forståelig uavhengig av leserens akademiske bakgrunn. Derfor vil det legges stor vekt på å lage et kortfattet og godt forklart sammendrag av rapporten. Rapporten kan suppleres med infografisk materiell, som også kan skreddersys mot viktige interessenter som f.eks. redere eller kystkommuner.
1. nå ut til sentrale aktørene i bransjen
2. gjøre resultatene lett tilgjengelige og forståelige
3. løfte problemstillingen, prosjektets mål og prosjektets hovedfunn
Rapporten skal som vanlig for FHF-leveranser suppleres med en kortere versjon og en presentasjon, og populærvitenskaplige kronikker/innlegg i media.
Det er viktig at funnene og tematikken er lett forståelig uavhengig av leserens akademiske bakgrunn. Derfor vil det legges stor vekt på å lage et kortfattet og godt forklart sammendrag av rapporten. Rapporten kan suppleres med infografisk materiell, som også kan skreddersys mot viktige interessenter som f.eks. redere eller kystkommuner.