Prosjektnummer
901815
Modningsfri torsk i merd (MOTOR): Rett lysbruk for å utsette modning hos torsk og forebygge spredning av egg fra gyting i merd, samt dokumentasjon av levedyktighet hos egg/larver fra førstegangsgytere torsk med og uten lysstyring
Havforskingsinstituttet (HI) publiserte i 2021 en sammenstilling av kunnskapsgrunnlaget for påvirkning av oppdrettstorsk på ville torskebestander (Bjørn et al., 2021). Rapporten konkluderer med at beite og oppvekstområder i nærheten av gytefelt i indre fjord bør gis beskyttelse inntil bedre kunnskap foreligger. Det betyr at man har behov for oppdatert kunnskap, spesielt om genetiske og økologiske interaksjoner, men også kunnskap om metodikk og teknologi for hvordan kjønnsmodning og gyting i merd kan unngås. Det er også blitt hevdet fra næringsaktører at egg fra førstegangsgytende fisk som er oppfôret på dagens vekstfôr har svært lav, eller ingen, overlevelse hvis de blir gytt i merd og sluppet ut. Det finnes imidlertid ikke dokumentasjon for dette og slik, uavhengig, dokumentasjon er viktig å fremskaffe.
Kjønnsmodning er en hovedutfordring i kommersielt merdoppdrett av torsk, Gadus morhua, i stor grad knyttet opp mot mulige genetiske interaksjoner på villtorsk. Uten tiltak vil både hanner og hunner modne den andre vinteren, to år etter klekking, og noen hanner allerede den første vinteren. “Rømming” fra merdene gjennom utslipp av befruktede egg fra gytende oppdrettstorsk kan påvirke lokale torskebestander negativt ved at avkom kan rekrutteres til gytepopulasjoner og reprodusere i naturen. Modning og påfølgende gyting i sjømerder representerer også et betydelig tap for oppdretterne ettersom energi fra muskel og lever omdisponeres til å produsere egg eller melke i stedet for somatisk vekst, noe som resulterer i dårligere konvertering av fôr og lengre produksjonstid. Kjønnsmodningen kan også føre til økt dødelighet, spesielt for hunner som ikke klarer å frigjøre egg og får “gytespreng”.
Prosjektet er en viktig del i en nysatsning på torsk fra HI. Det samspiller og vil bli koordinert med intern aktivitet som svarer på bestilling fra Fiskeridirektoratet om kunnskapsstøtte til forvaltning av torskeoppdrett basert på avlete stammer, nystartet prosjekt på dokumentasjon av kjønnsmodning og eggkvalitet fra moden oppdrettstorsk (finansiert av regionalt forskingsfond). Per januar 2023 er det er også søkt om finansiering av et innovasjonsprosjekt på temaet lysstyrt kjønnsmodning hos torsk hos Norges forskningsråd.
Kjønnsmodning er en hovedutfordring i kommersielt merdoppdrett av torsk, Gadus morhua, i stor grad knyttet opp mot mulige genetiske interaksjoner på villtorsk. Uten tiltak vil både hanner og hunner modne den andre vinteren, to år etter klekking, og noen hanner allerede den første vinteren. “Rømming” fra merdene gjennom utslipp av befruktede egg fra gytende oppdrettstorsk kan påvirke lokale torskebestander negativt ved at avkom kan rekrutteres til gytepopulasjoner og reprodusere i naturen. Modning og påfølgende gyting i sjømerder representerer også et betydelig tap for oppdretterne ettersom energi fra muskel og lever omdisponeres til å produsere egg eller melke i stedet for somatisk vekst, noe som resulterer i dårligere konvertering av fôr og lengre produksjonstid. Kjønnsmodningen kan også føre til økt dødelighet, spesielt for hunner som ikke klarer å frigjøre egg og får “gytespreng”.
Prosjektet er en viktig del i en nysatsning på torsk fra HI. Det samspiller og vil bli koordinert med intern aktivitet som svarer på bestilling fra Fiskeridirektoratet om kunnskapsstøtte til forvaltning av torskeoppdrett basert på avlete stammer, nystartet prosjekt på dokumentasjon av kjønnsmodning og eggkvalitet fra moden oppdrettstorsk (finansiert av regionalt forskingsfond). Per januar 2023 er det er også søkt om finansiering av et innovasjonsprosjekt på temaet lysstyrt kjønnsmodning hos torsk hos Norges forskningsråd.
Hovedmål
Å utvikle en innovativ, bærekraftig metode for å produsere torsk i merder frem til slaktestørrelse uten kjønnsmodning, med god vekst, normal atferd og velferd (i) og undersøke gytesuksess hos dagens oppdrettstorsk ved førstegangsgyting til normal og forskjøvet årstid (ii).
Delmål (med tilhørende arbeidpakker (AP-er))
1. Å gjennomføre vitenskapelige merdforsøk med måling av vekst og kjønnsmodning gjennom en hel produksjonssyklus i sjø, hvor natt:dag-ratio i lysintensitet blir holdt >30 % med kombinasjon av moderne LED-lys og (ii) dempet naturlig dagslys med skyggenett og/ eller nedsenkning (AP-1).
2. Å dokumentere overlevelse i egg og larver gytt fra torsk som fått de ulike lysregimene (AP-2).
Å utvikle en innovativ, bærekraftig metode for å produsere torsk i merder frem til slaktestørrelse uten kjønnsmodning, med god vekst, normal atferd og velferd (i) og undersøke gytesuksess hos dagens oppdrettstorsk ved førstegangsgyting til normal og forskjøvet årstid (ii).
Delmål (med tilhørende arbeidpakker (AP-er))
1. Å gjennomføre vitenskapelige merdforsøk med måling av vekst og kjønnsmodning gjennom en hel produksjonssyklus i sjø, hvor natt:dag-ratio i lysintensitet blir holdt >30 % med kombinasjon av moderne LED-lys og (ii) dempet naturlig dagslys med skyggenett og/ eller nedsenkning (AP-1).
2. Å dokumentere overlevelse i egg og larver gytt fra torsk som fått de ulike lysregimene (AP-2).
Kontroll med kjønnsmodning er avgjørende for at torskeoppdrett skal kunne bli en miljømessig og økonomisk bærekraftig næring. Føre-var-prinsippet har til nå begrenset muligheten for å få tillatelse til oppdrett i sjø, på grunn av risiko for genetisk påvirkning av egg gytt i merd.
Prosjektgruppen forventer at resultatene fra prosjektet raskt kan tas i bruk i oppdrettsnæringen, ved at teknologien for lysstyring og demping blir standardisert og optimalisert på biologiens premisser og dermed effektivt hindrer at fisken blir kjønnsmoden før slaktestørrelse.
Videre vil prosjektet bidra til å avklare om egg gytt fra førstegangsgytende, lysstyrt torsk er levedyktige og kan bidra til genetisk påvirkning på villtorsk. Dette er kunnskap som er avgjørende for hvor tillatelse til oppdrett av torsk i merd kan gis. Resultatene har dermed svært stor nytteverdi for forvaltning og oppdrettsnæring.
Prosjektgruppen forventer at resultatene fra prosjektet raskt kan tas i bruk i oppdrettsnæringen, ved at teknologien for lysstyring og demping blir standardisert og optimalisert på biologiens premisser og dermed effektivt hindrer at fisken blir kjønnsmoden før slaktestørrelse.
Videre vil prosjektet bidra til å avklare om egg gytt fra førstegangsgytende, lysstyrt torsk er levedyktige og kan bidra til genetisk påvirkning på villtorsk. Dette er kunnskap som er avgjørende for hvor tillatelse til oppdrett av torsk i merd kan gis. Resultatene har dermed svært stor nytteverdi for forvaltning og oppdrettsnæring.
Prosjektet er organisert i to faglige arbeidspakker (AP-er), som sammen vil bidra til å øke kunnskapen om kjønnsmodning og risiko for genetiske interaksjoner, og finne løsninger for hvordan dette skal unngås. I AP1 skal det gjennomføres vitenskapelige forsøk med lysintensitet og demping (skyggenett og nedsenkning). Et viktig steg på veien er å måle lyset på en måte som dokumenterer representative lysnivå med fisk til stede. Sammen med kontinuerlig måling av torskens opplevde temperatur og jevnlige uttak av fisk vil man dokumentere utvikling i kjønnsmodning og vekst med de naturlige og kunstige sesongsvingningene i miljøet. I AP2 blir modnende fisk fra forsøket i AP1 tatt opp og satt i kar med eggsamlere for å dokumentere overlevelse av egg og larver. Fisk fra avlete oppdrettsstammer vil nyttes for å sikre resultatenes gyldighet.
Vitenskapelig arbeidsmetode og dokumentasjon er essensiell for hurtigst mulig å kunne lykkes med innovasjonen. Biologisk produksjon vil alltid inneha en viss risiko og kan bli en utfordring med å nå målene for prosjektet.
Havforskningsinstituttet er ansvarlig for gjennomføring av hele prosjektet.
Nærmere om arbeidspakkene:
AP1: Lysstyrt kjønnsmodning
Arbeidspakkeleder: Frode Oppedal
Den sentrale FoU-utfordringen er å utvikle en metode for å unngå at torsken blir kjønnsmoden i merdene. Det ser ut til å være et potensial til å få dette til ved å eksponere torsken for kontinuerlig tilleggslys med intensitet som aldri skal være lavere enn 30 % av daglysets. Man ønsker å skape et slikt lysregime ved å bruke rett antall moderne LED-lamper med høy nok intensitet på de rette steder i merdene kombinert med demping av det naturlige dagslyset. Oppdretter ønsker å få til helårlig slakt av torsk i fremtiden og vil da begynne med forskjøvet gytetidspunkt på stamfisk, forskjøvet utsettingstidspunkt og vekstperiode i sjø. For å få til slik merdproduksjonen er det viktig å utvikle lyssetting med god funksjon mot kjønnsmodning hele året, også i forhold temperaturpåvirkning som igjen varierer med sesong og lokalitet (nord-sør, fjord-kyst).
AP2: Overlevelse av egg fra førstegangsgytende torsk holdt ved ulike lysregimer
Arbeidspakkeleder: Maud Alix
Det er forventet at det i gruppene som blir holdt på naturlig lys vil være kjønnsmoden fisk som begynner å gyte fra februar 2024. Modnende fisk av begge kjønn vil bli identifisert og kjønnsbestemt med ultralyd. Kjønnsmoden torsk vil bli landsatt i kar. Karene vil være utstyrt med eggsamlere og egg som blir gytt blir samlet inn og inkubert. Utvikling og overlevelse frem til dag 5 etter klekking blir analysert. Ved forekomst av modnende fisk i LL-gruppene (dvs. fisk som er gitt kontinuerlig lys) vil de bli landsatt før gyting, og egg samlet og analysert som for NL-fisken (dvs. fisk som er gitt naturlige lysforhold).
Vitenskapelig arbeidsmetode og dokumentasjon er essensiell for hurtigst mulig å kunne lykkes med innovasjonen. Biologisk produksjon vil alltid inneha en viss risiko og kan bli en utfordring med å nå målene for prosjektet.
Havforskningsinstituttet er ansvarlig for gjennomføring av hele prosjektet.
Nærmere om arbeidspakkene:
AP1: Lysstyrt kjønnsmodning
Arbeidspakkeleder: Frode Oppedal
Den sentrale FoU-utfordringen er å utvikle en metode for å unngå at torsken blir kjønnsmoden i merdene. Det ser ut til å være et potensial til å få dette til ved å eksponere torsken for kontinuerlig tilleggslys med intensitet som aldri skal være lavere enn 30 % av daglysets. Man ønsker å skape et slikt lysregime ved å bruke rett antall moderne LED-lamper med høy nok intensitet på de rette steder i merdene kombinert med demping av det naturlige dagslyset. Oppdretter ønsker å få til helårlig slakt av torsk i fremtiden og vil da begynne med forskjøvet gytetidspunkt på stamfisk, forskjøvet utsettingstidspunkt og vekstperiode i sjø. For å få til slik merdproduksjonen er det viktig å utvikle lyssetting med god funksjon mot kjønnsmodning hele året, også i forhold temperaturpåvirkning som igjen varierer med sesong og lokalitet (nord-sør, fjord-kyst).
AP2: Overlevelse av egg fra førstegangsgytende torsk holdt ved ulike lysregimer
Arbeidspakkeleder: Maud Alix
Det er forventet at det i gruppene som blir holdt på naturlig lys vil være kjønnsmoden fisk som begynner å gyte fra februar 2024. Modnende fisk av begge kjønn vil bli identifisert og kjønnsbestemt med ultralyd. Kjønnsmoden torsk vil bli landsatt i kar. Karene vil være utstyrt med eggsamlere og egg som blir gytt blir samlet inn og inkubert. Utvikling og overlevelse frem til dag 5 etter klekking blir analysert. Ved forekomst av modnende fisk i LL-gruppene (dvs. fisk som er gitt kontinuerlig lys) vil de bli landsatt før gyting, og egg samlet og analysert som for NL-fisken (dvs. fisk som er gitt naturlige lysforhold).
Resultater fra forsøkene vil danne grunnlag for minst to vitenskapelige publikasjoner i vitenskapelig tidsskrifter med fagfellevurdering. Videre vil resultatene fra hvert forsøk gi grunnlag for populærvitenskapelig formidling på HIs nettside, i oppdrettsnæringens nyhetskanaler gjennom populærvitenskapelige artikler og intervjuer i magasinet Norsk Fiskeoppdrett, Intrafish.no, kyst.no og tekfisk.no, samt i møter med næring/torskenettverket og offentlig forvaltning, og på nasjonale og internasjonale konferanser f.eks. Havbrukskonferansen, Sats Marint og Aquaculture Europe.