Til innholdet

Prosjektnummer

901800

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901800
Status: Pågår
Startdato: 30.11.2022
Sluttdato: 30.09.2025

ROBUST berggyltlarve

​Produsenter av berggylt rapporterer om en rekke produksjonslidelser som har vært svært vanskelig å få has på. De mest alvorlige er eroderte finner, og da spesielt brystfinner. Det er også rapportert tilfeller av kraniale og dorsale beindeformiteter. 

Prosjektkonsortiet sammen med representanter fra Mowi og Havlandet, har en hypotese om at spesielt slitasje på brystfinner skyldes adferd som er initiert av stress. Dette stresset kan skyldes i) lysregime, ii) strømforhold, ii) fôringsregime, eller en kombinasjon av disse. Dette prosjektet har som mål å teste disse hypotesene og dermed forbedre miljøbetingelsene og velferd for berggyltelarver i kar.    
Hovedmål
Å oppnå bedre velferd i larve- og postlarvefasen hos berggylt med spesielt fokus på finnehelse.

Delmål (som korresponderer med arbeidspakkene 1–3)
1. Å finne ut hvordan lysregimer påvirker stress.
2. Å kartlegge hvordan strømforhold påvirker stress.
3. Å se på fôringsstrategier for å oppnå bedre finnestatus.
​I Mattilsynets “Nasjonal tilsynskampanje 2018/2019” konkluderes det med at et uakseptabelt antall rensefisk dør i laksemerdene per i dag. Det forventes at næringen får ned dødelighetstallene og bedrer velferden hos rensefisk betraktelig for at praksis med rensefisk skal få lov å fortsette. Et av hovedpunktene som må styrkes for å bedre rensefiskens velferd er å sikre best mulig kvalitet på fisken som settes ut.

Finnestatus, det vil si graden av degenererte brystfinner og halefinne, er et viktig kriterium i utformingen av operasjonelle velferdsindikatorer (OVI). Selv om både observasjoner og forskning viser at finner vil vokse ut igjen ved bedring av miljøet, så er det selvfølgelig en stor fordel at fisken har intakte finner ved utsett. Også i påvekstfasen fører finneproblemer til dødelighet og utsortering, og gir dermed et direkte tap for produsent av berggylt. 

Ved å spille på lag med den naturlige adferden til fisken, samt se til hvilke forhold den lever under i naturen, kan man komme nærmere et optimalt miljø der velferd står i fokus.

Dette vil gi næringen viktige verktøy for å sikre bedre velferd for berggylten i laksemerden. En vil gi røktere verktøy til å ivareta berggylten sammen med laksen, slik at berggylten kan ivareta laksen. 
​Prosjektet er organisert i tre arbeidspakker (AP-er) som korresponderer med delmål 1–3:

AP1 Lysregime
Hypotese: Lysregime som gir døgnvariasjon bryter opp klumpeadferd og dermed mindre finneslitasje.
Berggylt sover, men er mørke essensielt? Man vil eksponere larver for tre forskjellige lysregimer, der det fokuseres på lysintensitet. Tidligere undersøkelser har vist at helt mørke forhold vil skape negative effekter på fiskevelferden (personlig kommunikasjon. Glosvik). Her vil en trekke på Mowi og Havlandet sine erfaringer med nedsatt lys, men ikke helt mørkt. Anbefalt lys for berggylt er 5000 kelvin. Det er ingen kjente studier som har analysert optimal lysstyrke. Man vil analysere fiskens respons på lysstyrker mellom 0,5 og 400 lux for å velge ut tre nivåer som skal inngå i forsøket.

Hvert lysregime vil bli kjørt i triplikate kar. Det vil fokuseres på adferd i stadium 3 og utover. Forsøk vil primært planlegges til våren 2023. Da har HI egen fisk, men det vil tas imot egg/larver fra industrisamarbeidspartnerene om det skulle være behov for å utføre forsøk om høsten. 

Larvene vil bli analysert for:
• Viktige hormoner involvert i regulering av søvnmønster (melatonin), og en mulig hormonell sammenheng mellom fravær av søvn og stress (serotonin) (Roman et al., 2006) måles i ekstrakt fra hode og kropp med ELISA kit fra LS Bio.
• Stresshormonene kortisol, adrenalin og noradrenalin analyseres i ekstrakt fra hel kropp (ELISA).
• Mulig regulering av melatonin- og serotonin-reseptorer, samt evaluering av utvikling av det humorale immunsystemet vil bli målt med qPCR. Her vil man se nærmere på immunoglobuliner, RAG1 og 2 (Guo og Dixon, 2021).
• Respirasjonsrate med hjelp av filming av postlarver i karene, basert på gjellelokk-bevegelser per minutt. (Peck og Moyano, 2016).
• Fiskens adferd registreres med film (fokus på klumping). Her vil en definere adferd, for deretter å kvantifisere adferdstypene i tidsintervaller som fordeles mellom start, midt og slutt på lysperioden.
• Evaluering av deformiteter med fokus på finneerosjon, og generell forbeinings-progresjon i forhold til størrelse og alder, med beinfarging med alizarin (rød) av stadium 6 i henhold til (Sæle et al., 2003).
• Microbiota på finner og miljø (vannprøver og biofilm) analyseres med sekvensering. Identifiserer man spesifikke bakterier vil en prøve å dyrke disse opp fra miljøprøver. Ved utvikling av sår / finneslitasje vil det bli tatt prøver for å identifisere involverte bakterier og beskrive sårutvikling ved hjelp av dyrkning / sekvensering og histologi.
• Strøm, turbiditet og oksygen måles i karene.

Da det er viktig å skille mellom melatonin- og seretonin-metabolismen i hjernen og tarm, vil det skilles mellom analyser av hode og resten av kroppen. Melatonin, serotonin, kortisol, adrenalin og noradrenalin vil bli analysert i ekstrakt av homogenisert vev fra larvene, som beskrevet i (Etayo et al., 2021). Pga. larvenes størrelse vil alle biokjemiske metoder utføres på samleprøver.

Bakterieflora (mikrobiota) på skinn hos fisk i kar, kan påvirkes av de miljøbakteriene som er tilstede. Slike miljøbakterier danner ofte biofilm og vil kunne finnes i rørsystemer og på karvegg. Man vil bruke 16s-sekvenseringsteknologi for å sammenligne mikrobiota på karvegg og på finner, etter hvert som sår utvikler seg. På denne måten kan man vise eventuelle ulikheter i mikrobiotasammensetning på genusnivå mellom miljø og sår. 

I tillegg vil det bli lagt vekt på kjente sårbakterier som Tenacibaculum spp. og Moritella viscosa. Disse regnes som primærpatogener. I tillegg bør man ikke glemme Allivibrio wodanis som ofte isoleres sammen med M. viscoa, men som utkonkurrerer denne på skål. Det er omdiskutert om A. wodanis er et primært og/eller sekundært patogen. Man har også muligheten til å parallelldyrke bakterier fra sår på MA, BA m/salt og TCBS og minimalmedium cytophaga agar. Tenacibaculum vokser på CA, men man slipper å få opp alt mulig annet. Der det er hensiktsmessig vil man genomsekvensere oppdyrkede kulturer. Dette sammen med histologi, vil også kunne gi svar på i hvor stor grad biting er årsak til finneslitasjen.

AP2 strømforhold
Hypotese: Strømforhold reduserer klumpeadferd og dermed mindre finneslitasje.
Basert på strømhastigheter målt i produksjonsenhetene (punktmål) hos Mowi og Havlandet, vil det settes opp et forsøk der tre forskjellige strømhastigheter prøves ut i forsøk på Austevoll havbruksstasjon. Strømhastighet settes med regulering av vanngjennomstrømming. Det vil bli tatt prøver av larvene på stadium 4, 5 og 6. Forsøk vil primært planlegges til våren 2024. Da har HI egen fisk, men man vil ta imot egg/larver fra industrisamarbeidspartnerne om det skulle være behov for å utføre forsøk om høsten. 

Larvene vil bli analysert ved:
• stresshormonene kortisol, adrenalin og noradrenalin (ELISA)
• respirasjonsrate, med hjelp av filming av postlarver i karene
• at fiskens adferd registreres med film (fokus på klumping)
• at oksygen måles i vann
• evaluering av deformiteter med fokus på finneerosjon, og generell forbeiningsprogresjon i forhold til størrelse og alder, med beinfarging. Stadium 6
• mikrobiota på finner
• genuttrykk – evaluering av utvikling av det humorale immunsystemet
• innsamling av data fra tankmiljø, strøm og turbiditet

AP3 Fôringsstrategi 
Hypotese: Fôring fra substrat forandrer adferdsmønster og reduserer stress hos berggylt, hvilket reduserer klumpeadferd og finneslitasje.
Berggyltlarver tørrfôr tilvennes i dag fra Artemia og/eller fra rurnauplier (Planctonic) med co-fôring i vannmassene. Deretter fortsetter man fôring “pelagisk”, altså i vannsøylen. Man vil undersøke om utviklingen av tenner på pre-maxillare (forkjeven) korrelerer med et behov, eller preferanse for å spise av et substrat. For å teste dette vil man introdusere plater med fôrpartikler festet med gluten eller agar. Forsøk vil primært planlegges til våren 2024. Da har HI egen fisk, men man vil ta imot egg/larver fra industrisamarbeidspartnerne om det skulle være behov for å utføre forsøk om høsten.  

Larvene vil bli analysert ved:
• stresshormonene kortisol, adrenalin og noradrenalin (ELISA)
• respirasjonsrate med hjelp av filming av postlarver i karene
• at fiskens adferd registreres med film (fokus på klumping)
• at oksygen måles i vann
• evaluering av deformiteter med fokus på finneerosjon, og kranial utvikling med fokus på kjeve
• mikrobiota på finner
• innsamling av data fra tankmiljø, strøm, turbiditet
​Formidlingen skjer med direkte dialog med næringen på møter eller nett. Det er god kommunikasjon med både lakse- og berggyltnæringen. Man vil fortsette med å oppfordre disse aktørene til å ta direkte kontakt. Mot slutten av prosjektet vil det formidles resultater og råd basert på disse i et nyhetsbrev. 

Prosjektet vil stille på alt fra nasjonale dialogmøter, nasjonale møter som Havbruk i regi av Norges forskningsråd/FHF og European Aquaculture Society (EAS) sine møter. Det vil også være aktuelt å presentere resultater fra prosjektet på “European Assosiation of fish pathologists” (EAFP) sitt møte som arrangeres annet hvert år. 

Det er mål å bidra med populærvitenskapelige innlegg i Kyst.no/Norsk fiskeoppdrett.
keyboard_arrow_up