Prosjektnummer
901780
Kan vi gjøre rensefisken til en mer effektiv lusespiser? (SpisLus)
Det stilles ofte spørsmål rundt både velferd hos rensefisk i laksemerder, og ved hvor effektive de er til å beite lakselus. Man mener rensefisken må være i god helse og i godt hold for å kunne fungere godt som lusespiser. Velferd og effektivitet henger derfor sammen. Det er derfor behov for å klarlegge hvilke betingelser som gjør rensefisken til en effektiv lusespiser, dette kan omhandle faktorer som fôr, tilvenning, miljø, stress eller genetikk.
Prosjektet skal undersøke om tilvenning til smak og lukt av lakselus eller andre krepsdyr kan bidra til at rognkjeksen begynner å beite lus raskere, og til at hver rognkjeks spiser flere lus. Det er aminosyrer som fungerer som attraktanter, og fordi lakselus og raudåte har svært lik aminosyreprofil mener prosjektgruppen at begge kan fungere som attraktanter. En mener også at hydrolysat av raudåte er mest kommersielt interessant dersom det fungerer som attraktant. Dette arbeidet bygger på kunnskap fra tidligere prosjekter Nofima har vært involvert i finansert av FHF og Mabit.
Når det gjelder berggylt kan effektiviteten som lusespiser variere. Gentry med flere (2021) viste at tilvenning til levende lakselus i en uke før utsett sammen med laks førte til at hver berggylt spiste flere lus. Eksponering for levende lakselus er neppe en aktuell metode i kommersiell skala. Bruk av fôr med hydrolysat fra lakselus kan derimot være en aktuell metode fordi aminosyrene fungerer som attraktanter.
Rensefisk som settes i merd sammen med laks kan oppleve dette miljøet som stressende, og dermed fungere dårligere som lusespisere. Det er kjent at måten skjul er satt opp i merdene kan påvirke atferden og effektiviteten til rensefisken. I prosjektet vil det undersøkes hvordan ulike måter å plassere skjulene i laksemerdene påvirker både rensefiskens atferd og effektivitet som lusespiser.
Det er et utbredt problem at berggylt taper kondisjon i laksemerdene. Basert på kunnskap som er kommet fram i tidligere prosjekter, “Program rensefisk: Ernæringsbehov og fôring for optimal helse og overlevelse av rensefisk (CleanFeed)” (FHF-901331) og “Program rensefisk: Miljø og fôring for optimal helse og overlevelse av rensefisk i merd (OptiRens)” (FHF-901563), vil man i forsøksmerder undersøke om berggylt, som får mer fett i fôret i form av marine fosfolipider, vil ha større energireserver og derfor mindre avmagring i merd, og med det også være en mer effektiv lusebeiter.
Prosjektet skal undersøke om tilvenning til smak og lukt av lakselus eller andre krepsdyr kan bidra til at rognkjeksen begynner å beite lus raskere, og til at hver rognkjeks spiser flere lus. Det er aminosyrer som fungerer som attraktanter, og fordi lakselus og raudåte har svært lik aminosyreprofil mener prosjektgruppen at begge kan fungere som attraktanter. En mener også at hydrolysat av raudåte er mest kommersielt interessant dersom det fungerer som attraktant. Dette arbeidet bygger på kunnskap fra tidligere prosjekter Nofima har vært involvert i finansert av FHF og Mabit.
Når det gjelder berggylt kan effektiviteten som lusespiser variere. Gentry med flere (2021) viste at tilvenning til levende lakselus i en uke før utsett sammen med laks førte til at hver berggylt spiste flere lus. Eksponering for levende lakselus er neppe en aktuell metode i kommersiell skala. Bruk av fôr med hydrolysat fra lakselus kan derimot være en aktuell metode fordi aminosyrene fungerer som attraktanter.
Rensefisk som settes i merd sammen med laks kan oppleve dette miljøet som stressende, og dermed fungere dårligere som lusespisere. Det er kjent at måten skjul er satt opp i merdene kan påvirke atferden og effektiviteten til rensefisken. I prosjektet vil det undersøkes hvordan ulike måter å plassere skjulene i laksemerdene påvirker både rensefiskens atferd og effektivitet som lusespiser.
Det er et utbredt problem at berggylt taper kondisjon i laksemerdene. Basert på kunnskap som er kommet fram i tidligere prosjekter, “Program rensefisk: Ernæringsbehov og fôring for optimal helse og overlevelse av rensefisk (CleanFeed)” (FHF-901331) og “Program rensefisk: Miljø og fôring for optimal helse og overlevelse av rensefisk i merd (OptiRens)” (FHF-901563), vil man i forsøksmerder undersøke om berggylt, som får mer fett i fôret i form av marine fosfolipider, vil ha større energireserver og derfor mindre avmagring i merd, og med det også være en mer effektiv lusebeiter.
Hovedmål
Å dokumentere betingelser som påvirker hvor effektive berggylt og rognkjeks er som lusespisere.
Delmål
1. Å klarlegge om rognkjeks og berggylt som tilvennes lukt og smak av lakselus eller andre krepsdyr, som f.eks. raudåte, starter å beite lus raskere i merdene, og om flere individer spiser lus.
2. Å klarlegge om skjuloppsett påvirker hvor effektivt rensefisk beiter lus, og om visuelle stimuli er viktig.
3. Å klarlegge om tilskudd av marine fosfolipider i fôr til berggylt gir en mer robust fisk med bedre kondisjon gjennom vinteren, og om dette bidrar til mer effektiv lusebeiting.
Å dokumentere betingelser som påvirker hvor effektive berggylt og rognkjeks er som lusespisere.
Delmål
1. Å klarlegge om rognkjeks og berggylt som tilvennes lukt og smak av lakselus eller andre krepsdyr, som f.eks. raudåte, starter å beite lus raskere i merdene, og om flere individer spiser lus.
2. Å klarlegge om skjuloppsett påvirker hvor effektivt rensefisk beiter lus, og om visuelle stimuli er viktig.
3. Å klarlegge om tilskudd av marine fosfolipider i fôr til berggylt gir en mer robust fisk med bedre kondisjon gjennom vinteren, og om dette bidrar til mer effektiv lusebeiting.
Prosjektet skal komme næringen til nytte ved å bidra til å forstå hvilke betingelser som gjør rensefisk til effektive lusespisere, og samtidig bidrar til økt overlevelse, helse og velferd hos rensefisk i merd. Dette skal oppnås gjennom økt kunnskap på følgende punkter:
• Bør rensefisken lære smak og lukt av lakselus eller andre krepsdyr før den settes i merd?
• Hvordan påvirker skjuloppsett hvor effektivt rensefisken beiter lus?
• Påvirker ekstra marine fosfolipider i fôret til berggylt kondisjonsfaktor, lusespising, helse og velferd?
Det legges opp til at resultater fra prosjektet skal kunne tas raskt i bruk i næringen. Prosjektgruppen mener kunnskap om faktorer som kan bidra til å gjøre rensefisken til en mer effektiv lusespiser, og samtidig øke overlevelsen og bedre velferden hos rensefisk i merd, er svært viktig, og at ressursbruken i prosjektet derfor er forsvarlig i forhold til framtidig nytte av resultatene.
• Bør rensefisken lære smak og lukt av lakselus eller andre krepsdyr før den settes i merd?
• Hvordan påvirker skjuloppsett hvor effektivt rensefisken beiter lus?
• Påvirker ekstra marine fosfolipider i fôret til berggylt kondisjonsfaktor, lusespising, helse og velferd?
Det legges opp til at resultater fra prosjektet skal kunne tas raskt i bruk i næringen. Prosjektgruppen mener kunnskap om faktorer som kan bidra til å gjøre rensefisken til en mer effektiv lusespiser, og samtidig øke overlevelsen og bedre velferden hos rensefisk i merd, er svært viktig, og at ressursbruken i prosjektet derfor er forsvarlig i forhold til framtidig nytte av resultatene.
Prosjektet gjennomføres med fire faglige arbeidspakker (AP-er), og omfatter både rognkjeks og berggylt. Det vil bli gjort innledende forsøk under kontrollerte betingelser, forsøk i semi-storskala forsøksmerder (7x7 m) hos Mowi sitt forsøksanlegg på Averøy, og forsøk i fullskala hos Mowi og SalMar. Prosjektet skal gjennomføres i nært samarbeid mellom Nofima og NTNU Ålesund (FoU-partnere), og med Mowi og SalMar som kommersielle partnere. Der det er nødvendig vil man gjennom FOTS (Forsøksdyrutvalgets tilsyns- og søknadssystem) søke Mattilsynet om tillatelse til å gjennomføre forsøkene.
AP 1.1: Bør rognkjeks lære lukt og smak av krepsdyr før utsett i merd – forsøksskala?
AP 1.1: Bør rognkjeks lære lukt og smak av krepsdyr før utsett i merd – forsøksskala?
Ansvarlig: Nofima v/Anette Hustad
Arbeidspakken skal verifisere om tilvenning til smak og lukt av lakselus eller andre krepsdyr bidrar til at rognkjeksen begynner å beite lus raskere, og at hver rognkjeks spiser flere lus.
Metodikk: Problemstillingen skal først testes i kontrollert og liten skala ved Fiskehelselaboratoriet i Tromsø (Nofima). Rognkjeksen deles i 3 grupper hvorav én får standard fôr og to grupper får standard fôr coatet med 2 % hydrolysat fra lakselus eller raudåte i fire uker. Hydrolysatet skal fungere som attraktant. Prosjektgruppen velger her å bruke hydrolysat som kan sprayes direkte på et kommersielt fôr. Dersom dette blir kommersielt interessant, kan det aktuelle hydrolysatet blandes i kommersielle fôr. Etter fire uker fordeles rognkjeks fra hver gruppe i tre kar, totalt 9 kar. Parallelt med tilvenning til attraktantfôr for rognkjeksen smittes laks med lakselus. Luseinfiserte laks plasseres i karene. Fordi det er observert at rognkjeksen blir stresset når den møter laksen vil det bli benyttet skjul i karene, dette gir rognkjeksen mulighet til å hvile. Etter 5 dager tas det ut et utvalg rognkjeks som avlives og åpnes for registrering av spiste lus i magesekken. Deretter fjernes laksen fra karet, og det settes inn 100 nye laks med lus. Forholdet mellom antall laks og rognkjeks holdes derfor konstant. Det blir gjort registreringer, og skifte av laks etter 5 og 10 dager.
AP 1.2: Storskala test av tilvenning til smak og lukt av krepsdyr – rognkjeks
Ansvarlig: Nofima v/Ingrid Lein
Metodikk: Ut fra småskalatesten i Tromsø velges type attraktant som skal testes i full skala. Denne skal foregå i fullskala hos SalMar. Rognkjeks skal tilvennes smak/lukt av fôr med hydrolysat i en måned før utsett i merd, tre merder med tilvent rognkjeks, og tre merder med rognkjeks som har fått standard fôr uten hydrolysat. Effekten skal dokumenteres gjennom utvidet lusetelling, dvs. telling på mer enn 20 laks per merd, samt at et større antall rognkjeks fra hver merd åpnes for å dokumentere mageinnhold over en periode på 32 dager. Fra 25 fisk tas i tillegg prøve fra munnhule for PCR-analyse for å påvise spor av lakselus, og dermed si noe om hvilke individer som har spist/nappet lus. Fra 15 fisk tas prøver av faeces for analyse av kortisol-metabolitter. Vekt, lengde og velferdsskår registreres, og et antall rognkjeks fryses inn for kjemisk analyse. Død rognkjeks fjernes fra nota jevnlig, og denne fryses for senere undersøkelser for å kunne si noe om hvilken fisk som går ut i forsøksperioden, dvs. liten, stor, avmagret eller ikke.
AP 2: Bør berggylt lære lukt og smak av lakselus før utsett i merd?
Ansvarlig: Nofima v/Johanna Kottmann
Arbeidspakken skal verifisere om tilvenning til smak og lukt av lakselus bidra til at flere berggylt begynner å beite lus, og at hvert individ spiser flere lus.
Metodikk: Berggylt skal tilvennes ulike fôr på Sunndalsøra, et standard kontrollfôr, ett med ekstrakt fra lakselus og ett fôr med død lakselus. Etter en tilvenningsperiode på 4 uker skal berggylta testes i semi-kommersiell skala i forsøksmerder hos Mowi på Averøy (7x7 m), tre merder for hver behandling, totalt 9 merder. Effekten på lusespising dokumenteres gjennom utvidet lusetelling, dvs. telling på mer enn 20 laks per merd. Over en periode på fire uker skal det tas prøver fra munnhule for PCR-analyse av spor etter lakselus i 25 berggylt fra hver merd, i tillegg måles vekt og lengde, og velferdsskår registreres. Ved uttak skal 15 av fiskene avlives, og i tillegg til registrering av lus i tarmen skal det tas prøver av faeces for analyser av kortisol-metabolitter. Den samme fisken brukes til kjemiske analyser. Død fisk skal tas ut av merdene jevnlig, og fryses for å kunne si noe om hvilke fisker som går ut i løpet av forsøksperioden, dvs. liten, stor, avmagret eller ikke. Forsøket gjøres i mindre nøter av fordi tilgangen på berggylt er begrenset. I mindre merder blir antall rensefisk lavere enn i kommersielle merder som i AP 2. Dette er årsaken til at vi åpner færre fisk ved hvert prøvetakingstidspunkt sammenlignet med hva som er beskrevet for rognkjeks under 1.2.
AP 3: Skjuloppsett i merd – vegg versus korridor for best kontakt mellom rensefisk og laks
Ansvarlig: NTNU v/Grete Hansen Aas
Arbeidspakken skal verifisere om ulike skjuloppsett påvirker atferd og mellom rensefisk og laks, og om dette påvirker effektiviteten av lusebeiting.
AP 3.1: Overvåking av atferd i skjul
Det benyttes to typer skjul, korridorskjul og veggskjul i kommersiell skala hos Mowi. Studiet gjøres i inntil tre merder med identisk skjuloppsett. Atferd på laks og rensefisk gjøres ved bruk av GoPro-kamera som filmer nedenfra og opp mot overflaten i tidsintervaller på 3 x 45 minutter x 3 merder x 2 dager månedlig i 3 merder. Filmopptak analyseres for kontaktpunkt mellom laks og rensefisk, lusebeiting, vurdering av mengde rensefisk i skjulene, begroing og tid på døgnet. Beiteeffektiviteten vurderes ut fra registreringer av kontakt mellom laks og rensefisk samt ukentlige lusetellinger på lokaliteten. Det tas sikte på å følge de samme merdene i 15 måneder, 3 måneder etter utsett av leppefisk, 3 måneder etter utsett av rognkjeks og 3 måneder for stor fisk i sjø for å inkludere både rognkjeks og berggylt sin reaksjon på skjultypene.
AP 3.2: Test med lusebeitemodell
Avlivet laks med modell-lus festes til en rigg med fast kamera som så senkes ned til ulike posisjoner i merden P, totalt fire rigger per merd. Riggene for filming flyttes senere til minimum to andre merder. Beiteaktiviteten vurderes ut fra registrert interesse og napp etter modell-lus som registreres på film. Dette blir gjennomført som et forsøk etter 2–3 måneder etter oppstart av forsøk i 3.1. Gjennomføringen skjer i en kort periode med mange opptak.
AP 4: Betydning av ekstra marine fosfolipider i fôr for lusespising. kondisjon og velferd hos berggylt
Ansvarlig: Nofima v/Gerd Marit Berge
Arbeidspakken skal verifisere om fôr med økt innhold av marint fosfolipid gir bedre tilvekst, større energireserver, og generelt bedre velferd hos berggylt i merd.
Metodikk: Forsøk med to ulike fôr testes i 7x7 m merder i Mowi sitt forsøksanlegg på Averøy. Berggylt settes ut etter at fisken er sortert og fordelt på 9 merder med laks på ca. 600 gram. Forsøksfôret med ekstra marint fosfolipid testes i tre merder mot tre merder hvor berggylta får et standard kontrollfôr lignende kommersielt fôr som brukes i anlegget. Forsøksfôrene produseres hos Nofima i Bergen, men man legger opp til å bytte ut en del av de mest kostbare ingrediensene med rimeligere råstoffer. Dette basert på resultater fra CleanFeed. Et utvalg av hver gruppe (100 fisk/gruppe) veies, måles og velferdsskåres før utsett, midt i forsøksperioden, og ved avslutning av forsøket. En del av prøvefisken benyttes til analyser (kjemisk innhold, stressparametre i blod, genuttrykk i lever, og evt. stressmåling i avføring). Det skal gjøres utstryk i munnhulen på prøvefisken for PCR-analyser for å bestemme om fisken har spist lus. Filming med undervannsdrone, og eventuelt GoPro undervannskamera for lengre observasjoner. Beiteeffektiviteten skal bestemmes ut fra ukentlige lusetellinger på lokaliteten.
Arbeidspakken skal verifisere om tilvenning til smak og lukt av lakselus eller andre krepsdyr bidrar til at rognkjeksen begynner å beite lus raskere, og at hver rognkjeks spiser flere lus.
Metodikk: Problemstillingen skal først testes i kontrollert og liten skala ved Fiskehelselaboratoriet i Tromsø (Nofima). Rognkjeksen deles i 3 grupper hvorav én får standard fôr og to grupper får standard fôr coatet med 2 % hydrolysat fra lakselus eller raudåte i fire uker. Hydrolysatet skal fungere som attraktant. Prosjektgruppen velger her å bruke hydrolysat som kan sprayes direkte på et kommersielt fôr. Dersom dette blir kommersielt interessant, kan det aktuelle hydrolysatet blandes i kommersielle fôr. Etter fire uker fordeles rognkjeks fra hver gruppe i tre kar, totalt 9 kar. Parallelt med tilvenning til attraktantfôr for rognkjeksen smittes laks med lakselus. Luseinfiserte laks plasseres i karene. Fordi det er observert at rognkjeksen blir stresset når den møter laksen vil det bli benyttet skjul i karene, dette gir rognkjeksen mulighet til å hvile. Etter 5 dager tas det ut et utvalg rognkjeks som avlives og åpnes for registrering av spiste lus i magesekken. Deretter fjernes laksen fra karet, og det settes inn 100 nye laks med lus. Forholdet mellom antall laks og rognkjeks holdes derfor konstant. Det blir gjort registreringer, og skifte av laks etter 5 og 10 dager.
AP 1.2: Storskala test av tilvenning til smak og lukt av krepsdyr – rognkjeks
Ansvarlig: Nofima v/Ingrid Lein
Metodikk: Ut fra småskalatesten i Tromsø velges type attraktant som skal testes i full skala. Denne skal foregå i fullskala hos SalMar. Rognkjeks skal tilvennes smak/lukt av fôr med hydrolysat i en måned før utsett i merd, tre merder med tilvent rognkjeks, og tre merder med rognkjeks som har fått standard fôr uten hydrolysat. Effekten skal dokumenteres gjennom utvidet lusetelling, dvs. telling på mer enn 20 laks per merd, samt at et større antall rognkjeks fra hver merd åpnes for å dokumentere mageinnhold over en periode på 32 dager. Fra 25 fisk tas i tillegg prøve fra munnhule for PCR-analyse for å påvise spor av lakselus, og dermed si noe om hvilke individer som har spist/nappet lus. Fra 15 fisk tas prøver av faeces for analyse av kortisol-metabolitter. Vekt, lengde og velferdsskår registreres, og et antall rognkjeks fryses inn for kjemisk analyse. Død rognkjeks fjernes fra nota jevnlig, og denne fryses for senere undersøkelser for å kunne si noe om hvilken fisk som går ut i forsøksperioden, dvs. liten, stor, avmagret eller ikke.
AP 2: Bør berggylt lære lukt og smak av lakselus før utsett i merd?
Ansvarlig: Nofima v/Johanna Kottmann
Arbeidspakken skal verifisere om tilvenning til smak og lukt av lakselus bidra til at flere berggylt begynner å beite lus, og at hvert individ spiser flere lus.
Metodikk: Berggylt skal tilvennes ulike fôr på Sunndalsøra, et standard kontrollfôr, ett med ekstrakt fra lakselus og ett fôr med død lakselus. Etter en tilvenningsperiode på 4 uker skal berggylta testes i semi-kommersiell skala i forsøksmerder hos Mowi på Averøy (7x7 m), tre merder for hver behandling, totalt 9 merder. Effekten på lusespising dokumenteres gjennom utvidet lusetelling, dvs. telling på mer enn 20 laks per merd. Over en periode på fire uker skal det tas prøver fra munnhule for PCR-analyse av spor etter lakselus i 25 berggylt fra hver merd, i tillegg måles vekt og lengde, og velferdsskår registreres. Ved uttak skal 15 av fiskene avlives, og i tillegg til registrering av lus i tarmen skal det tas prøver av faeces for analyser av kortisol-metabolitter. Den samme fisken brukes til kjemiske analyser. Død fisk skal tas ut av merdene jevnlig, og fryses for å kunne si noe om hvilke fisker som går ut i løpet av forsøksperioden, dvs. liten, stor, avmagret eller ikke. Forsøket gjøres i mindre nøter av fordi tilgangen på berggylt er begrenset. I mindre merder blir antall rensefisk lavere enn i kommersielle merder som i AP 2. Dette er årsaken til at vi åpner færre fisk ved hvert prøvetakingstidspunkt sammenlignet med hva som er beskrevet for rognkjeks under 1.2.
AP 3: Skjuloppsett i merd – vegg versus korridor for best kontakt mellom rensefisk og laks
Ansvarlig: NTNU v/Grete Hansen Aas
Arbeidspakken skal verifisere om ulike skjuloppsett påvirker atferd og mellom rensefisk og laks, og om dette påvirker effektiviteten av lusebeiting.
AP 3.1: Overvåking av atferd i skjul
Det benyttes to typer skjul, korridorskjul og veggskjul i kommersiell skala hos Mowi. Studiet gjøres i inntil tre merder med identisk skjuloppsett. Atferd på laks og rensefisk gjøres ved bruk av GoPro-kamera som filmer nedenfra og opp mot overflaten i tidsintervaller på 3 x 45 minutter x 3 merder x 2 dager månedlig i 3 merder. Filmopptak analyseres for kontaktpunkt mellom laks og rensefisk, lusebeiting, vurdering av mengde rensefisk i skjulene, begroing og tid på døgnet. Beiteeffektiviteten vurderes ut fra registreringer av kontakt mellom laks og rensefisk samt ukentlige lusetellinger på lokaliteten. Det tas sikte på å følge de samme merdene i 15 måneder, 3 måneder etter utsett av leppefisk, 3 måneder etter utsett av rognkjeks og 3 måneder for stor fisk i sjø for å inkludere både rognkjeks og berggylt sin reaksjon på skjultypene.
AP 3.2: Test med lusebeitemodell
Avlivet laks med modell-lus festes til en rigg med fast kamera som så senkes ned til ulike posisjoner i merden P, totalt fire rigger per merd. Riggene for filming flyttes senere til minimum to andre merder. Beiteaktiviteten vurderes ut fra registrert interesse og napp etter modell-lus som registreres på film. Dette blir gjennomført som et forsøk etter 2–3 måneder etter oppstart av forsøk i 3.1. Gjennomføringen skjer i en kort periode med mange opptak.
AP 4: Betydning av ekstra marine fosfolipider i fôr for lusespising. kondisjon og velferd hos berggylt
Ansvarlig: Nofima v/Gerd Marit Berge
Arbeidspakken skal verifisere om fôr med økt innhold av marint fosfolipid gir bedre tilvekst, større energireserver, og generelt bedre velferd hos berggylt i merd.
Metodikk: Forsøk med to ulike fôr testes i 7x7 m merder i Mowi sitt forsøksanlegg på Averøy. Berggylt settes ut etter at fisken er sortert og fordelt på 9 merder med laks på ca. 600 gram. Forsøksfôret med ekstra marint fosfolipid testes i tre merder mot tre merder hvor berggylta får et standard kontrollfôr lignende kommersielt fôr som brukes i anlegget. Forsøksfôrene produseres hos Nofima i Bergen, men man legger opp til å bytte ut en del av de mest kostbare ingrediensene med rimeligere råstoffer. Dette basert på resultater fra CleanFeed. Et utvalg av hver gruppe (100 fisk/gruppe) veies, måles og velferdsskåres før utsett, midt i forsøksperioden, og ved avslutning av forsøket. En del av prøvefisken benyttes til analyser (kjemisk innhold, stressparametre i blod, genuttrykk i lever, og evt. stressmåling i avføring). Det skal gjøres utstryk i munnhulen på prøvefisken for PCR-analyser for å bestemme om fisken har spist lus. Filming med undervannsdrone, og eventuelt GoPro undervannskamera for lengre observasjoner. Beiteeffektiviteten skal bestemmes ut fra ukentlige lusetellinger på lokaliteten.
Følgende formidling er planlagt:
• resultater fra prosjektet vil formidles fortløpende til de samarbeidende industripartnerne
• resultatene skal formidles til referansegruppen i fysiske møter eller Skype-møter, minimum to ganger per år
• relevante resultater publiseres på kyst.no, iLaks.no og/eller intrafish.no
• presentasjon tilbys utdanningsinstitusjoner
• relevante fagmøter (Lusekonferansen, FHFs dialogmøter, m.m.)
• relevante resultater skal formidles på internasjonale fagmøter, f.eks. på EAS (European Aquculture Society)-konferansen
• resultater fra prosjektet vil formidles fortløpende til de samarbeidende industripartnerne
• resultatene skal formidles til referansegruppen i fysiske møter eller Skype-møter, minimum to ganger per år
• relevante resultater publiseres på kyst.no, iLaks.no og/eller intrafish.no
• presentasjon tilbys utdanningsinstitusjoner
• relevante fagmøter (Lusekonferansen, FHFs dialogmøter, m.m.)
• relevante resultater skal formidles på internasjonale fagmøter, f.eks. på EAS (European Aquculture Society)-konferansen