Prosjektnummer
901687
Optimalisering av avlusningsstrategier: utvikle anbefalinger om beste praksis for maksimal avlusningseffektivitet og god fiskevelferd (OptiDeLouse)
Ny kunnskap om optimale avlusingsrutiner for best mulig fiskevelferd
• Ferskvannsbadbehandling, alene eller kombinert med andre behandlinger, hadde størst avlusningseffekt. Hyposalin (ionemodifisert) vann hadde større avlusningseffekt enn normalt sjøvann. Resultatene tyder også på at håndtering alene førte til at lus falt av.
• Konsekvensene for fiskens velferdsstatus var generelt lik mellom enkelt- og kombinasjonsbehandlingene, men kombinasjonsbehandlingene som inkluderte et 34 °C termisk bad førte til mer skade. Prosedyrekontrollene viste at håndteringen knyttet til behandlingene, snarere enn selve behandlingene, var den største årsaken til at fisk ble skadet.
• Beslutninger om avlusingsbehandling brukt på kommersielle oppdrettsanlegg var i stor grad en avveining mellom fiskestatus og produksjonsmål, der mer risikofylte behandlinger ble foretrukket når fisken ble ansett å ha robust helse og velferd. Alle behandlingsformene medførte risiko for økt dødelighet, men risikoen var høyest for termiske og mekaniske behandlinger.
• Forskjeller på epigenetisk nivå ble påvist i kopepoditter eksponert for vann med lav saltholdighet, men diagnostiske markører for eksponering og motstandsdyktighet for dette larvestadiet ble ikke identifisert. Slike potensielle markører bør undersøkes for pre-adulte og adulte stadier.
• Konsekvensene for fiskens velferdsstatus var generelt lik mellom enkelt- og kombinasjonsbehandlingene, men kombinasjonsbehandlingene som inkluderte et 34 °C termisk bad førte til mer skade. Prosedyrekontrollene viste at håndteringen knyttet til behandlingene, snarere enn selve behandlingene, var den største årsaken til at fisk ble skadet.
• Beslutninger om avlusingsbehandling brukt på kommersielle oppdrettsanlegg var i stor grad en avveining mellom fiskestatus og produksjonsmål, der mer risikofylte behandlinger ble foretrukket når fisken ble ansett å ha robust helse og velferd. Alle behandlingsformene medførte risiko for økt dødelighet, men risikoen var høyest for termiske og mekaniske behandlinger.
• Forskjeller på epigenetisk nivå ble påvist i kopepoditter eksponert for vann med lav saltholdighet, men diagnostiske markører for eksponering og motstandsdyktighet for dette larvestadiet ble ikke identifisert. Slike potensielle markører bør undersøkes for pre-adulte og adulte stadier.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (Summary in English further below)
Laksenæringen bruker i dag en rekke strategier for å bekjempe lakselus, men avlusingsmetoder har utfordringer på grunn av dårlig effekt, dårlig velferd og miljøpåvirkninger, eller potensiell utvikling av resistens mot medisinske behandlinger. De tre avlusingsmetodene som oftest brukes (termisk, mekanisk og ferskvann), brukt alene eller i kombinasjon, har ikke blitt systematisk studert eller sammenlignet slik at bruken av dem optimaliseres.
Dette prosjektet har samlet eksperimentelle data på effekt av avlusing og velferdseffekter med bruk av enkelt- og kombinasjonsbehandlinger ved å bruke disse tre metodene i karforsøk. Enkeltbehandlinger med ferskvann eller ferskvann i kombinasjon med andre behandlinger hadde størst avlusingseffekt. Fiskens velferd ble redusert i alle behandlingsgruppene gjennom forsøkene, og statistisk analyse viste ingen konsistent forskjell mellom prosedyrekontroller og individuelle eller kombinerte behandlinger. Funnene tyder på at enhver behandling som brukes alene eller i kombinasjon har en negativ innvirkning på fiskevelferden og at det er håndteringen snarere enn behandlingen som er den største bidragsyteren til dårlige resultater. Imidlertid resulterte behandlingene med et 34 °C termisk bad i de dårligste velferdsresultatene, de laveste konditionsfaktorene og laveste veksthastigheter, noe som tyder på at 34 °C termiskbadet er spesielt skadelig for fiskevelferden.
Prosjektet undersøkte også velferdseffekten av avlusing på kommersielle lokaliteter ved å systematisere data fra en produksjonssyklus ved flere anlegg. Mens avlusingsstrategiene var mer avhengig av produksjonsmål og regulatoriske bestemmelser, viste dataene også at dødeligheten øker etter alle håndteringshendelser og avlusingsoperasjoner. Til slutt ble toleransenivåene for temperatur og lav saltholdighet, og evnen for disse toleransenivåene til å endre seg ved eksponering, undersøkt hos lakseluslarver. Tre stammer ble undersøkt, og mens deres temperaturtoleransenivåer var like, ble det funnet signifikante forskjeller i saltholdighetstoleransenivåer mellom stammer. En mer detaljert undersøkelse på epigenetisk nivå (spesifikt rettet mot 5-mC DNA-epimetylering) avslørte signifikante forskjeller mellom grupper, og indikerte potensialet for å finne saltholdighetstoleransemarkører i eldre lusestadier.
Dette prosjektet ga komparative data om avlusingsmetoder som øker vår kunnskap om avlusings- og velferdseffekt på enkelt- og kombinasjonsmetoder, med ulike faktorer tatt i betraktning, som bør verifiseres ytterligere med prosedyrer i kommersiell skala.
Dette prosjektet har samlet eksperimentelle data på effekt av avlusing og velferdseffekter med bruk av enkelt- og kombinasjonsbehandlinger ved å bruke disse tre metodene i karforsøk. Enkeltbehandlinger med ferskvann eller ferskvann i kombinasjon med andre behandlinger hadde størst avlusingseffekt. Fiskens velferd ble redusert i alle behandlingsgruppene gjennom forsøkene, og statistisk analyse viste ingen konsistent forskjell mellom prosedyrekontroller og individuelle eller kombinerte behandlinger. Funnene tyder på at enhver behandling som brukes alene eller i kombinasjon har en negativ innvirkning på fiskevelferden og at det er håndteringen snarere enn behandlingen som er den største bidragsyteren til dårlige resultater. Imidlertid resulterte behandlingene med et 34 °C termisk bad i de dårligste velferdsresultatene, de laveste konditionsfaktorene og laveste veksthastigheter, noe som tyder på at 34 °C termiskbadet er spesielt skadelig for fiskevelferden.
Prosjektet undersøkte også velferdseffekten av avlusing på kommersielle lokaliteter ved å systematisere data fra en produksjonssyklus ved flere anlegg. Mens avlusingsstrategiene var mer avhengig av produksjonsmål og regulatoriske bestemmelser, viste dataene også at dødeligheten øker etter alle håndteringshendelser og avlusingsoperasjoner. Til slutt ble toleransenivåene for temperatur og lav saltholdighet, og evnen for disse toleransenivåene til å endre seg ved eksponering, undersøkt hos lakseluslarver. Tre stammer ble undersøkt, og mens deres temperaturtoleransenivåer var like, ble det funnet signifikante forskjeller i saltholdighetstoleransenivåer mellom stammer. En mer detaljert undersøkelse på epigenetisk nivå (spesifikt rettet mot 5-mC DNA-epimetylering) avslørte signifikante forskjeller mellom grupper, og indikerte potensialet for å finne saltholdighetstoleransemarkører i eldre lusestadier.
Dette prosjektet ga komparative data om avlusingsmetoder som øker vår kunnskap om avlusings- og velferdseffekt på enkelt- og kombinasjonsmetoder, med ulike faktorer tatt i betraktning, som bør verifiseres ytterligere med prosedyrer i kommersiell skala.
Results achieved
Summary of results from the project’s final reporting
The salmon aquaculture industry currently uses a range of strategies to combat salmon louse epidemics, however acute delousing methods are limited due to poor efficacy, poor welfare and environmental impacts, or potential resistance to medicinal treatments. The three delousing methods most commonly used (thermal, mechanical, and freshwater), used alone or in combination, have not been systematically studied or compared so that the use of these strategies can be properly optimised.
This project generated experimental data on delousing efficacy and welfare impacts of single and combined treatments using these three methods, in a tank setting, and found that single freshwater bath treatments and freshwater baths combined with other treatments had the greatest delousing efficacy. The welfare of fish declined in all treatment groups throughout the experiments, and statistical analysis revealed no consistent difference between procedural controls and the individual or combined treatments. The findings suggest that any treatment applied alone or in combination has a negative impact on fish welfare but the handling rather than the treatment itself is the major contributor to poor outcomes. However, the treatments involving a 34°C warm water bath resulted in the worst welfare outcomes, the lowest condition factors, and lowest growth rates, which suggests that the 34°C warm water bath is particularly detrimental to fish welfare.
The project also investigated the welfare impact of delousing at commercial sites using data acquired from sites over a production cycle. While the management strategies depended more on production goals and regulatory actions, the data also showed that mortality increases after all handling events and delousing operations. The greatest mortality increases were associated with well boat operations including thermal and mechanical treatments. Lastly, the temperature and low salinity tolerance levels, and the ability for these tolerance levels to shift upon exposure, were investigated in larval salmon lice. Three strains were investigated and while their temperature tolerance levels were similar, significant differences in salinity tolerance levels between strains were found. A more detailed investigation at the epigenetic level (specifically targeting 5-mC DNA epimethylation) revealed significant differences between groups, and indicated the potential for salinity tolerance markers to be found in older louse stages.
This project provided comparative data on delousing methods can be used to generate knowledge on efficacy and welfare impact on single and combination methods, with various factors taken into account, which should be further verified with procedures at commercial scale.
This project generated experimental data on delousing efficacy and welfare impacts of single and combined treatments using these three methods, in a tank setting, and found that single freshwater bath treatments and freshwater baths combined with other treatments had the greatest delousing efficacy. The welfare of fish declined in all treatment groups throughout the experiments, and statistical analysis revealed no consistent difference between procedural controls and the individual or combined treatments. The findings suggest that any treatment applied alone or in combination has a negative impact on fish welfare but the handling rather than the treatment itself is the major contributor to poor outcomes. However, the treatments involving a 34°C warm water bath resulted in the worst welfare outcomes, the lowest condition factors, and lowest growth rates, which suggests that the 34°C warm water bath is particularly detrimental to fish welfare.
The project also investigated the welfare impact of delousing at commercial sites using data acquired from sites over a production cycle. While the management strategies depended more on production goals and regulatory actions, the data also showed that mortality increases after all handling events and delousing operations. The greatest mortality increases were associated with well boat operations including thermal and mechanical treatments. Lastly, the temperature and low salinity tolerance levels, and the ability for these tolerance levels to shift upon exposure, were investigated in larval salmon lice. Three strains were investigated and while their temperature tolerance levels were similar, significant differences in salinity tolerance levels between strains were found. A more detailed investigation at the epigenetic level (specifically targeting 5-mC DNA epimethylation) revealed significant differences between groups, and indicated the potential for salinity tolerance markers to be found in older louse stages.
This project provided comparative data on delousing methods can be used to generate knowledge on efficacy and welfare impact on single and combination methods, with various factors taken into account, which should be further verified with procedures at commercial scale.
Prosjektet bidrar til økt kunnskap og forståelse for optimale avlusingsrutiner, og belyser også hvordan eksterne krav bidrar til suboptimale valg. Konklusjonen om at det mer er selve håndteringen enn avlusingsmetoden som er negativ for fiskevelferd bør direkte bidra til mer fokus og teknologiyutvikling for å sikre skånsom håndtering.
-
Final report: Optimizing Delousing Strategies: Developing Best Practice Recommendations for Maximal Efficacy and Positive Welfare
Institute of Marine Research. Report no. 2023-29. Final report. 24 May 2023. By Samantha Bui, Rasmus Skern, Takaya Saito, and Cameron Thompson.
Avlusningsmetodene som er
i bruk oppdrettsnæringen i dag er begrenset av dårlig effekt grunnet resistens
imot medikamenter og dårlig velferd hos fisken i forbindelse med bruk av
ikke-medikamentell avlusing. De tre viktigste avlusningsmetodene (termisk,
mekanisk og ferskvann), brukt alene eller i kombinasjon, er ikke systematisk
studert og sammenlignet slik at bruken av disse strategiene sannsynligvis kan
optimaliseres. De empiriske dataene som skal samles inn i dette prosjektet, vil
integrere informasjon fra forskning og kommersiell skala, og vil generere
anbefalinger om “beste praksis” for maksimal effektivitet og minimale
velferdseffekter for avlusingsmetoder. Studier av epigenetisk mekanismer
involvert i lakselusen sine muligheter til å tåle behandlinger kan gi kunnskap
og råd om tidsmessig eller romlig bruk av de forskjellige avlusingsteknikkene
(dvs. når og hvor ofte en metode kan brukes, eller fordelen med alternerende
behandlinger eller kombinert fremfor enkeltbehandlinger).
Overordnet mål
Å sammenligne effekten av enkelt og kombinerte behandlinger for å forstå under hvilke forhold de fungerer best, og hvordan de påvirker laksens velferd.
Sekundære mål
• Å undersøke dette videre i kommersiell skala.
• Å utforske epigenetisk motstand i lus for å muliggjøre optimale forvaltningsplaner.
Delmål
1. Å bestemme den individuelle og kombinerte effekten av termiske, mekaniske og ferskvannsavlusingsstrategier for fjerning av fastsittende og mobile lus.
2. Å undersøke effekten av disse strategiene på laksevelferd (inkludert individbaserte indikatorer).
3. Bestemme hvilke faktorer som kan påvirke effekt og velferd positivt.
4. Å bestemme avlusningseffekten og velferdseffekten av avlusingsstrategier i kommersiell skala.
5. Å identifisere epigenetiske C5m DNA-metyleringsmarkører for tilpasningsevne til høy temperatur og lav saltinnhold, og beskriv arveligheten av denne.
6. Å undersøke om epigenetiske endringer som respons på temperatur og lav saltholdighet er sammenfallende.
7. Å undersøke endringen i frekvensen av epigenetiske markører assosiert med avlusing.
8. Å lage “beste praksis”-anbefalinger for avlusing basert på resultater fra dette prosjektet og tilgjengelig informasjon.
Å sammenligne effekten av enkelt og kombinerte behandlinger for å forstå under hvilke forhold de fungerer best, og hvordan de påvirker laksens velferd.
Sekundære mål
• Å undersøke dette videre i kommersiell skala.
• Å utforske epigenetisk motstand i lus for å muliggjøre optimale forvaltningsplaner.
Delmål
1. Å bestemme den individuelle og kombinerte effekten av termiske, mekaniske og ferskvannsavlusingsstrategier for fjerning av fastsittende og mobile lus.
2. Å undersøke effekten av disse strategiene på laksevelferd (inkludert individbaserte indikatorer).
3. Bestemme hvilke faktorer som kan påvirke effekt og velferd positivt.
4. Å bestemme avlusningseffekten og velferdseffekten av avlusingsstrategier i kommersiell skala.
5. Å identifisere epigenetiske C5m DNA-metyleringsmarkører for tilpasningsevne til høy temperatur og lav saltinnhold, og beskriv arveligheten av denne.
6. Å undersøke om epigenetiske endringer som respons på temperatur og lav saltholdighet er sammenfallende.
7. Å undersøke endringen i frekvensen av epigenetiske markører assosiert med avlusing.
8. Å lage “beste praksis”-anbefalinger for avlusing basert på resultater fra dette prosjektet og tilgjengelig informasjon.
Behandlings- og kontrollmetoder mot lakselus i havbruk har nylig flyttet seg bort fra kjemikalier, mot ikke-kjemiske metoder som termisk, mekanisk eller ferskvannsbehandling. Imidlertid er lusefjerningseffekten og påvirkningen på laksens velferd ikke systematisk undersøkt for å sammenligne disse metodene mot hverandre.
Dette prosjektet vil sikre optimal effektivitet av avlusingsoperasjoner, samtidig som velferd hos fisken vil bli ivaretatt. Dette vil redusere negative velferdseffekter og redusere dødeligheten forbundet med behandlingen. Optimalisering av avlusing vil også redusere behandlingsfrekvensen. Disse resultatene vil være relevante for alle oppdrettere og vil ha økonomiske fordeler for hele næringen, samtidig som de forbedrer bærekraften gjennom velferdsfokusert praksis.
Dette prosjektet vil sikre optimal effektivitet av avlusingsoperasjoner, samtidig som velferd hos fisken vil bli ivaretatt. Dette vil redusere negative velferdseffekter og redusere dødeligheten forbundet med behandlingen. Optimalisering av avlusing vil også redusere behandlingsfrekvensen. Disse resultatene vil være relevante for alle oppdrettere og vil ha økonomiske fordeler for hele næringen, samtidig som de forbedrer bærekraften gjennom velferdsfokusert praksis.
For å oppnå prosjektmålene, er aktivitetene organisert i følgende arbeidspakker (WP-er).
WP1.1: Prosjektet vil først undersøke effekten og velferdseffekten av enkle eller kombinerte avlusingsstrategier under kontrollerte forhold, for å bestemme hvilke(n) metode(r) som er relativt best
WP1.2: De beste metodene vil bli utforsket for å definere forholdene der de fungerer best, når det gjelder fiskestatus og miljøforhold.
WP2: Dette vil bli verifisert i kommersiell skala, der fisk vil bli vurdert før og etter ulike avlusingsbehandlinger på flere oppdrettsanlegg i produksjonsperioden i hele prosjektperioden.
WP3: Implikasjonene av epigenetisk resistens i lus vil bli studert, for å gi innsikt i hvordan avlusingstrategier skal brukes for å minimere potensiell motstandsdyktighet hos lusen og maksimere effektivitet.
WP4: Til slutt vil kunnskapen som genereres fra dette prosjektet og andre tilgjengelige data samles inn i anbefalinger for prosedyrer for beste praksis og valg av strategi.
WP1.1: Prosjektet vil først undersøke effekten og velferdseffekten av enkle eller kombinerte avlusingsstrategier under kontrollerte forhold, for å bestemme hvilke(n) metode(r) som er relativt best
WP1.2: De beste metodene vil bli utforsket for å definere forholdene der de fungerer best, når det gjelder fiskestatus og miljøforhold.
WP2: Dette vil bli verifisert i kommersiell skala, der fisk vil bli vurdert før og etter ulike avlusingsbehandlinger på flere oppdrettsanlegg i produksjonsperioden i hele prosjektperioden.
WP3: Implikasjonene av epigenetisk resistens i lus vil bli studert, for å gi innsikt i hvordan avlusingstrategier skal brukes for å minimere potensiell motstandsdyktighet hos lusen og maksimere effektivitet.
WP4: Til slutt vil kunnskapen som genereres fra dette prosjektet og andre tilgjengelige data samles inn i anbefalinger for prosedyrer for beste praksis og valg av strategi.
Prosjektresultater vil
formidles så snart de er fullført og ferdig analysert, gjennom
populærvitenskapelige nyhetsartikler publisert online i bransjekommunikasjon og
nyhetsnettverk (f.eks. Norsk Fiskeoppdrett, kyst.no, Ilaks.no) og vitenskapelige
nyhetskanaler (f.eks. forsking.no). Ved å dele resultater så snart de
blir tilgjengelige, vil man sikre direkte og rask kommunikasjon til nærings- og
dyrehelsepersonell, som er målgruppen.
Prosjektresultatene vil også bli presentert på viktige arbeidsmøter (workshops) i bransjen og seminarer
(f.eks. Forskningsrådsprogrammet Havbruk, Lusekonferansen til FHF, Teknas havbrukskonferanse) og
vitenskapelige konferanser (f.eks. Aquaculture Europe).
For å sikre et bredt lesertall vil rapporter og manuskripter bli publisert med åpen tilgang.
For å sikre et bredt lesertall vil rapporter og manuskripter bli publisert med åpen tilgang.
-
Final report: Optimizing Delousing Strategies: Developing Best Practice Recommendations for Maximal Efficacy and Positive Welfare
Institute of Marine Research. Report no. 2023-29. Final report. 24 May 2023. By Samantha Bui, Rasmus Skern, Takaya Saito, and Cameron Thompson.
Prosjektnyheter
15.09.2021
Tiltak mot lakselus