Prosjektnummer
901680
Pasteurellose hos norsk laks
Bakteriesykdommen pasteurellose har siden 2018 blitt en meget alvorlig sykdom hos oppdrettslaks i sjøen på Sør-Vestlandet og ble registrert på hele 57 forskjellige oppdrettslokaliteter i 2020. Etter henholdsvis infeksiøs lakseanemi (ILA) og lakselus, er pasteurellose rangert av fiskehelsetjenester i Veterinærinstituttet (VI) sin spørreundersøkelse for 2020 som det tredje viktigste økende sykdomsproblemet for laks i matfiskfasen nasjonalt. Det vites ikke hvorfor sykdommen plutselig har blitt så utbredt og om det skyldes forandringer i bakterien, produksjonsforhold eller andre faktorer.
Hovedmål
Å generere kunnskap rundt pasteurellosesituasjonen hos oppdrettslaks i Norge, slik at sykdommen effektivt kan forebygges, bekjempes og kontrolleres på en best mulig måte.
Delmål
Å generere kunnskap rundt pasteurellosesituasjonen hos oppdrettslaks i Norge, slik at sykdommen effektivt kan forebygges, bekjempes og kontrolleres på en best mulig måte.
Delmål
1) Å dokumentere bakteriens biofysiske egenskaper og effekt av relevante biosikkerhetstiltak, inkludert desinfeksjon.
2) Å fremskaffe kunnskap om bakteriens overlevelsesevner i miljø og sprednings-/infeksjonsdynamikk.
3) Å fremskaffe kunnskap som grunnlag for utvikling av effektiv vaksine og/eller andre forebyggende tiltak.
Prosjektet har klar og betydelig næringsnytte. Næringen etterlyser både informasjon om smitteveier, generelle biosikkerhetstiltak og utvikling av effektive vaksinasjonsregimer mot pasteurellose. Prosjektet vil danne grunnlaget for utvikling av en effektiv vaksine mot pasteurellose, generere kunnskap om smitteveier, utbredelse av sykdommen, hvordan pasteurellose og bakterien oppstår og på bakgrunn av dette belyse og dokumentere effekt av mottiltak.
Prosjektet er inndelt i fem arbeidspakker (AP-er):
AP 1: Administrasjon
Ansvar: Veterinærinstituttet
Det vil etableres en styringsgruppe for prosjektet bestående av arbeidspakkelederne. Styringsgruppen vil møtes digitalt fire ganger per år og rapportere til referansegruppen på ett digitalt og ett fysisk møte årlig. Hver arbeidspakkeleder er ansvarlig for at forskningen innen sin arbeidspakke er utført i en vitenskapelig tilfredsstillende grad i forhold til prosjektbeskrivelsen, og vil rapportere status på hvert styringsgruppemøte.
AP 2.1: Spredningsdynamikk & smittesporing / 2.2: Genetisk bakgrunn for vedvarende epidemi
Ansvar: Veterinærinstituttet
I disse delarbeidspakkene vil bakteriens spredningsmønster fra 2018 fram til dagens dato undersøkes og beskrives, med formål om å identifisere konkrete smitteveier, samt genetiske determinanter av betydning for virulens/persistens.
AP 2.3: Kartlegge prevalens og utbredelse
Ansvar: Veterinærinstituttet og FoMAS AS, der sistnevntes ansvar ble overtatt av Åkerblå AS fra primo 2022 i fobindelse med Åkerblås oppkjøp av FoMas.
Pasteurella finnes også i populasjoner av tilsynelatende frisk fisk (subklinisk infeksjon). Her skal det kartlegges prevalens av infeksjon i anlegg med og uten pasteurellose-historikk for å få en oversikt over bakteriens utbredelse i norsk lakseoppdrett. Til dette formål skal det utvikles flere qPCR-assays (deteksjonsverktøy) av forskjellige spesifisitet og benyttes miljø-DNA teknologi som man fra tidligere har god erfaring med fra andre prosjekter, som f.eks. i prosjektet “Yersiniose: Utredning av økende forekomst hos norsk oppdrettslaks i sjøfasen” (FHF-901505).
AP 3.1: Biofysiske egenskaper
Ansvar: Veterinærinstituttet
Resultater her vil føre til etablering av godkjente navn for de aktuelle bakteriestammene involvert, som er helt nødvendig for utvikling av enhetlig diagnostikk og vaksineutvikling. Denne arbeidspakken vil også undersøke biofilm-dannende egenskaper, miljøoverlevelse og effekt av stresshormoner som faktorer av betydning for trigging av klinisk utbrudd og smittespredning.
AP 3.2: Biosikkerhetstiltak
Ansvar: Veterinærinstituttet og Xylem AS
Her vil ny kunnskap om Pasteurella sin sensitivitet mot ulike desinfeksjonsmidler og virkestoffer framskaffes, som grunnlag for beste-praksis anbefalinger om desinfeksjon som et sentralt biosikkerhetstiltak.
AP 4: Smittemodellutvikling
Ansvar: MSD Animal Health, Veterinærinstituttet
For utvikling av effektive vaksiner er det behov for informative eksperimentelle smittemodeller. Denne arbeidspakken vil derfor konsentrere seg om grunnlag for utvikling av effektiv vaksine mot pasteurellainfeksjon hos laks. Det vil også bli produsert antisera i kaniner mot de ulike genotypene av Pasteurella som skal brukes som verktøy for å kartlegge overflateantigen diversitet, og danne grunnlag for valg av vaksine stamme(r) og forbedring av diagnostiske verktøy.
AP 5: Kommunikasjon og formidling
Ansvar: Veterinærinstituttet
Se beskrivelse under avsnittet “Formidlingsplan”.
Hovedmålgruppene for prosjektformidling er fiskehelsepersonell, fiskehelseansvarlige og -forvaltning. Det planlegges jevnlig kommunikasjon og dialog med brukere spredd langs hele kysten.
Kommunikasjonsleveranser vil inkludere:
• En prosjektnettside med kontaktinformasjon, oppdaterte nyheter og aktuelt stoff om pasteurellose og andre bakteriesykdommer.
• Et epost-basert nyhetsbrev tilpasset fiskehelsepersonell med vekt på informasjon om og resultater fra forskningsprosjektet og tilsvarende nyttig kunnskap.
• Fagsamling og/eller kurs for fiskehelsepersonell i naturlig sammenhørende produksjonsområder enten fysisk eller digitalt.
• Webinarer for kortere oppdateringer/avgrensede tema.
Målgruppene vil i tillegg få oppdateringer av forskningsfunn og mulighet til å diskutere resultater på:
Kommunikasjonsleveranser vil inkludere:
• En prosjektnettside med kontaktinformasjon, oppdaterte nyheter og aktuelt stoff om pasteurellose og andre bakteriesykdommer.
• Et epost-basert nyhetsbrev tilpasset fiskehelsepersonell med vekt på informasjon om og resultater fra forskningsprosjektet og tilsvarende nyttig kunnskap.
• Fagsamling og/eller kurs for fiskehelsepersonell i naturlig sammenhørende produksjonsområder enten fysisk eller digitalt.
• Webinarer for kortere oppdateringer/avgrensede tema.
Målgruppene vil i tillegg få oppdateringer av forskningsfunn og mulighet til å diskutere resultater på:
• Årlige konferanser som Frisk Fisk, Havbrukskonferansen.
• Minimum to årlige bidrag i populærvitenskapelige tidsskrift.
• Minimum fire vitenskapelig publikasjoner.
• Populærvitenskapelig formidling via Veterinærinstituttet/Forskning.no sin podcast “VETpodden”. Nyhetsformidling fra prosjektet til allmenn presse og fagpresse, som reportasjer eller innlegg.
• Minimum to årlige bidrag i populærvitenskapelige tidsskrift.
• Minimum fire vitenskapelig publikasjoner.
• Populærvitenskapelig formidling via Veterinærinstituttet/Forskning.no sin podcast “VETpodden”. Nyhetsformidling fra prosjektet til allmenn presse og fagpresse, som reportasjer eller innlegg.
Medieomtale
Miljø-DNA-analyse gir tidlig varsel om fare for utvikling av pasteurellose hos laks.
kyst.n
Webinar Pasteurella
vetinst.no
Pasteurella fra laks er lite smittsom i laboratorieforsøk
vetinst.no
Smittemodellutvikling for Pasteurella atlantica gv. salmonicida og Pasteurella skyensis hos Atlantisk laks (Salmo salar)
UiB
Finner nære slektninger til laksebakterie i sjøpattedyr
kyst.no
Miljø-DNA påvisning av Pasteurella atlantica gv. salmonicida
UiB
Påviser Pasteurella-bakterier med miljø-DNA undersøkelser
vetinst.no
Pasteurella -prosjekt webside
vetinst.no
Prosjektnyheter
01.07.2021
Vil Pasteurella i laks til livs