Kartlegging av matsvinn i norsk sjømatindustri 2020

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Mengde matsvinn
Estimert mengde matsvinn i sjømatindustrien i 2020 er på 12 400 tonn. Pelagisk sektor stod for 40 % av matsvinnet, etterfulgt av laks og ørret (31 %), hvitfisk (21 %) og fiskemat (8 %). Spiselig del på pelagisk fisk (sild og makrell) er hovedsakelig filet, og matsvinnet vil da være gulvfisk, skadet fisk (nedgradert kvalitet) og småfisk. Samtidig kan det oppstå matsvinn når det leveres blandingsfangst som er vanskelig å produsere kommersielt. Restråstoffet og matsvinnet blir hovedsakelig benyttet til produksjon av fiskeolje og mel til fôr.

På laksen er det filet som er definert som spiselig del. Matsvinnet oppstår hovedsakelig ved at fisk faller på gulvet under produksjon. I tillegg oppstår matsvinn når fisk av nedgradert kvalitet (skader og sår, melaninflekker, feilskjæring) sorteres ut. Bits and pieces benyttes til å lage matprodukter hos enkelte produsenter, mens hos andre går det til dyrefôr og blir matsvinn. Når det gjelder restråstoffet blir hoder og rygger enten eksportert og benyttet som mat i utlandet, eller brukt til produksjon av ingredienser som olje og proteinprodukter til petfood og dyrefôr. Noe hode og rygg går til produksjon av høyverdig protein- og oljeproduksjon til humant konsum.

Spiselig del på hvitfisk er filet, trimmings, bits and pieces/cut-offs, torsketunge, torskemedaljonger, lever (i sesong) og rogn (i sesong). I dette prosjektet har det blitt sett på mottak og produksjon av torsk, hyse og sei. Foredling om bord på fartøy er ikke inkludert. Matsvinnet som oppstår i hvitfisksektoren, er hovedsakelig avskjær som havner på gulvet under prosessering og skadet fisk. Lever og rogn av god kvalitet (i sesong) som går i restråstoffet, er også matsvinn. Torsketunger og medaljonger som er skjært ut og ikke benyttes til mat vil også være matsvinn. Restråstoff og matsvinn blir benyttet til produksjon av fôr.

Totalt matsvinn i 2018 var 14 600 tonn og 10 400 tonn i 2019. Fra 2018 til 2020 er det estimert en 15 % reduksjon i tonn matsvinn, mens reduksjon av matsvinn fra 2018 til 2019 var på 29 %. Endringen i perioden er i stor grad påvirket av pelagisk sektor med både varierende kvoter og videre fangst og landinger, samt oppgitt matsvinn.

For å begrense matsvinn og/eller utnytte evt. matsvinn som fortsatt kan anvendes på en god måte, har flere av bedriftene gjort tiltak siden matsvinnrapporteringen startet, være seg ved involvering i prosjekter med ingrediensindustri eller FoU for å finne gode løsninger eller ved oppgradering av produksjonsfasiliteter. Det har vært satt fokus på ombygging av produksjonslinjer for å redusere gulvfisk, samt oppgradering av produktet. Mer effektive produksjonslinjer bør også redusere behovet for planlegging, bemanning og tidspress, samt redusere nødvendighet for å følge opp maskiner og andre tekniske prosesser. Bedre planlegging og logistikk vil også kunne bidra til å redusere matsvinn. Samtidig som det jobbes med å finne løsninger for å redusere matsvinn, settes det også i gang forskningsprosjekter hvor målet er å økt holdbarhet på produktet, mer miljøvennlig og forbedret emballasje, økt utnyttelse av nyttbare deler direkte til mat, samt økt utnyttelse av matsvinnet til andre formål hvis det ikke kan bli til mat.

Klimagassutslipp
Klimagassutslippet knyttet til matsvinnet ved svinntidspunktet var 30 600 tonn CO₂-ekvivalenter i 2020. Dette inkluderer utslipp fra innsatsfaktorer knyttet til fangst/oppdrett, foredling og pakking av sjømat. Klimagassutslippet på 30 600 tonn CO₂-ekvivalenter ved svinntidspunktet tilsvarer 2,4 kg CO₂-ekvivalenter per kg matsvinn fra sjømatindustrien. FAO har estimert klimagassutslippet knyttet til matsvinn til 2,5 kg CO₂-ekvivalenter som er et gjennomsnittstall for alle matvaregrupper som kjøtt, meieri, frukt og grønt.

Når matsvinn anvendes til andre formål fremfor å avfallhåndteres, slik som fôr- og energiproduksjon, reduseres etterspørselen etter ytterligere råstoff til denne typen produksjon. Dette vil redusere det reelle utslippet gjennom verdikjeden ved at utslipp fra fiskeråstoff og energibærere trekkes fra i beregningene. Resultatet av dette gir et lavere utslipp per kg matsvinn gjennom verdikjeden enn ved svinntidspunkt. I 2020 var klimagassutslippet per kg matsvinn 2,4 kg CO₂ ved svinntidspunktet, mens det reelle utslippet var 0,3 CO₂-ekvivalenter. Sild og makrell har den laveste utslippsfaktoren sammenlignet med laksefiske og hvitfisk.

Økonomisk tap
Beregningene indikerer at den totale verdien av matsvinnet, gitt at den spiselige delen av matsvinnet heller kunne blitt solgt til konsum, beløp seg til mellom 530 og 600 millioner kr i 2020. Majoriteten av matsvinnet er omsatt til ulike former for restråstoff, som har gitt en viss, men marginal alternativ inntekt. Det er innen laksefisk og hvitfisk at det største økonomiske omfanget finnes. For 2020 viser modellberegningene ca. 250 og 130 millioner kr samlet for henholdsvis laksefisk og hvitfisk, av en total modellberegning på ca. 532 millioner kr. Dette utgjør henholdsvis 47 % og 24 %, samlet ca. 72 % av totalen.