Til innholdet

Prosjektnummer

901605

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901605
Status: Avsluttet
Startdato: 15.05.2020
Sluttdato: 01.11.2022

Restråstoffanalyser 2020–2022: Tilgjengelighet og anvendelse av marint restråstoff fra norsk fiskeri- og havbruksnæring

Det er gjort en kartlegging av tilgang på og anvendelse av restråstoff
• Total utnyttelse av restråstoff har vært stabil (84 %, 85 % og 83 %).
• Endring i restråstoffutnyttelse for hvitfisk fra 61 % til 56 % fra 2019 til 2021.
• Produksjon i havbruk har økt i perioden og vært mer signifikant for samlet resultat.
• Andelen anvendelse av restråstoff til humant konsum har vært stabil i perioden (13 %), mens volum har økt endte på ca. 63 000 tonn i 2021.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Utnyttelsesgrad
I perioden 2012–2021 har den samlede utnyttelsesgraden av marint restråstoff fra norsk fiskeri- og havbruksnæring økt fra 72 % til 83 %. I 2021 ble det observert en svak nedgang, for første gang siden 2013. Mens det for pelagisk sektor og i havbrukssektoren har vært stabil høy utnyttelse av restråstoffet i hele perioden, henholdsvis på 100 % og 90–94 %, har utnyttelsesgraden i hvitfisksektoren vært betydelig lavere. Likevel har man opplevd en positiv utvikling fra ca. 30 % utnyttelsesgrad i 2012 til mellom 55–60 % utnyttelse de siste årene.

I 2019, 2020 og 2021 har den samlede utnyttelsesgraden vært stabilt høy mellom 83 % og 85 %, men som nevnt med en liten nedgang det siste året. Nedgangen antas knyttet blant annet til Covid-19-pandemien. Dette begrenset arbeidsinnvandringen før torskesesongen i 2021, og som dermed hadde negativ effekt på bemanningsgrad både på land og fartøy. I tillegg økte torskekvotene noe for 2021-sesongen mens pelagiske kvoter samlet sett hadde en nedgang sammenlignet med 2020. Siden hvitfisksektoren i utgangspunktet har en lavere utnyttelsesgrad sammenlignet med pelagisk- og oppdrettssektoren, påvirket dette samlet negativt på utnyttelsesgraden for restråstoffet totaltfor sjømatnæringen. 

I 2022-tallene er det sannsynlig at utnyttelsesgraden for hvitfisksektoren vil øke, da karantenebestemmelsene for arbeidsinnvandring er opphevet, og at man for 2022 har en noe lavere torskekvote.

Anvendelse
Som i foregående perioder av kartleggingen har anvendelsen av restråstoffet utnyttet vært fordelt i tre produktkategorier: (1) humant konsum, (2) fôr og (3) biogass/energi. Konsumkategorien har mottatt økende oppmerksomhet, særlig via FNs bærekraftsmål #12 (ansvarlig forbruk og produksjon), samt ulike nasjonale og internasjonale strategier i regi av blant annet EU de siste årene og økte fra omtrent 58 000 tonn til 63 000 tonn de siste tre år. Sammenlignet med 2012 var det en 66 % økning i volum til humant konsum og en del av dette har oppstått gjennom utvikling av ny teknologi for produksjon av såkalte indirekte produkter til helse- og sportsernæring.

Fôr har vært stabilt på 65–70 % av totalt anvendt restråstoff i perioden samt de siste tre årene, og inngår i hovedsak til fiskefôr. Husdyrfôr som den neste største fôrkategorien har vært nokså stabil og økt fra omtrent 60 000 tonn til 74 000 tonn gjennom perioden, mens kjæledyrfôr har sett en kraftigere økning fra ca. 15 000 tonn til ca. 44 000 tonn. Pelsdyrnæringen har vist stor etterspørsel etter marint restråstoff som ingrediens i fôret, men har særlig de siste årene hatt en nedadgående kurve. Dette er blant annet på grunn av forbudet mot pelsdyroppdrett i Norge som trer i kraft fra og med 2025, men også ulike utfordringer i utenlandske næringer som f.eks. utbruddet av Covid-19 i Danmark i 2020 som resulterte i avlivning av store mengder mink. Fremover er det naturlig å tenke at pelsdyrfôr vil bli mindre viktig som et fôrmarked for marint restråstoff.

Biogassproduksjon på grunnlag av marint restråstoff er utelukkende dødfisk (kategori-2) fra havbruksnæringen som følger lovverket. Mengden til denne typen anvendelse har økt i takt med produksjonsøkningen i norsk havbruksnæring og ble i 2021 beregnet til omtrent 100 000 tonn. I starten av perioden var det et større volum som gikk til utenlandsk biogassproduksjon, som f.eks. Danmark, mens det i senere tid er utviklet større kapasitet innenlands.

Samtidig som det har vært en økning i mengden utnyttet restråstoff har mengden ikke-utnyttet restråstoff naturligvis hatt en nedgang.  Særlig hoder og slo blir nå i større grad tatt vare på og benyttet til ulike formål, mens det fortsatt jobbes med å finne gode løsninger fra den eneste gjenstående fraksjonen fra havbrukssektoren, blod. Blant annet er Nofima og SINTEF involvert i ulike forskningsprosjekt på området.
​Prosjektet har kartlagt tilgang på restråstoff; råstoffets karakter (f.eks. fra hvilken del av næringen råstoffet genereres og er tilgjengelig, og hvilke typer fraksjoner det består av), geografisk og tidsmessig tilgjengelighet. Videre er varestrøm for anvendelse av råstoff, inkludert identifisering av det som ikke anvendes, kartlagt og analysert. 

Analysene inkluderer analyse av tiltak som kan tilrettelegge for, eller stimulere til, økt anvendelse av det tilgjengelige restråstoffet som vil kunne gi mulighet for økt næringsnytte og verdiskaping. Samtidig sees det på nye muligheter, metodisk eller på annet vis, som gir merverdi utover de tidligere analyser som er gjennomført på området.

Analysene som er gjort av prosjektgruppen er blitt et sentralt verktøy som beslutningsstøtte for næringen, og det refereres ofte til resultatene på konferanser og seminarer. Resultatene har også vært viktig for arbeidet med Regjeringens strategi for å øke verdiskapingen i fiskeindustrien, via å sikre helårsarbeidsplasser. En av barrierene som må beseires for å oppnå dette er å øke andelen marint restråstoff som bringes på land, og videre utnytte dette til høyverdige produkter. 
​Marint restråstoff utgjør en viktig verdiskapende ressurs i norsk fiskeri- og havbruksnæring, og det aller meste blir bragt til land  og tatt hånd om på en god måte. Restråstoff bidrar allerede til en betydelig verdiskaping i næringen, men potensialet for økt utnyttelsesgrad og verdiskaping er absolutt til stede. Særlig innenfor hvitfisknæringen er potensialet stort, noe som er synliggjort i flere rapporter, prosjekter og stortingsmeldinger.

I 2018 oppstod det omtrent 955 000 tonn restråstoff fra en råstoffbase på 3,57 millioner tonn fisk og skalldyr. Av dette ble ca. 778 000 tonn utnyttet og anvendt som ingredienser (oljer, proteiner, tilskudd/premikser) i fôr til fisk, husdyr, pelsdyr og kjæledyr, som produkter til humant konsum (sjømatprodukter, tran, ekstrakter) eller til biogass/energi. Andelen utnyttet restråstoff i 2018 var på 82 %, det høyeste registrerte siden analysene første gang ble gjennomført. Aldri før har utnyttelsesgraden passert 80 %.
Å analysere kilder for tilgang til marint restråstoff fra norsk fiskeri- og havbruksnæring og varestrøm for anvendelse av råstoffet. Analysen skal gi næringsaktører og andre aktører god oversikt over varestrømmer og muligheter for aktivitet som kan gi økt lønnsomhet i næringen, og være en stimulerende faktor for dette.
​Analysene som er gjort av prosjektgruppen tidligere er blitt et sentralt verktøy som beslutningsstøtte for næringen, og det refereres ofte til resultatene på større konferanser og mindre seminarer. For FoU-institusjoner er dette blitt en svært viktig kilde til støtte og utarbeidelse av nye prosjekter. Også for Regjeringen har resultatene vært viktig for arbeidet med strategien for å øke verdiskapingen i fiskeindustrien, via å sikre helårsarbeidsplasser. En av barrierene som må beseires for å oppnå dette er ifølge regjeringen å øke andelen marint restråstoff som bringes på land, og videre utnytte dette til høyverdige produkter. For å kunne utvikle og forme tilpassinger til en slik strategi er det helt nødvendig å ha innsikt i hvordan statusen er og utvikler seg, fra år til år. Derfor er det viktig at arbeidet med analyser av marint restråstoff opprettholdes, slik at det foreligger en dokumentasjon på tilgang og anvendelse, både for norsk sjømatnæring, men også for FoU og politisk strategiutvikling.
Arbeidet gjennomføres med følgende oppgaver:
For å oppnå sammenlignbare data fra tidligere års analyser på tilgjengelighet og anvendelse av marint restråstoff, velger ​​​SINTEF Ocean og Kontali Analyse å beholde samme metodikk som benyttet for tidligere års analyser. Dette innebærer førstehåndskontakt med et bredt spekter av bedrifter innenfor anvendelse av marint restråstoff, da det finnes svært begrenset offentlig statistikk på dette området. Men, for å gjøre analysen så nøyaktig som mulig, er det gjennom årene blitt laget et verktøy for beregning av tilgjengelig volum og type anvendelse av marint restråstoff, som følger de ulike prosessene og segmentene i verdikjeden. Disse data hentes fra ulike offentlige kilder, som Fiskeridirektoratet, salgslagene, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges sjømatråd. Når både tilstrekkelig statistikk til verktøyet er tilgjengelig og prosessert, samt informasjon fra bedriftene hentet inn, vil dette settes opp mot hverandre, for å legitimere analysene så godt som mulig. Hvor det oppstår store ulikheter mellom data fra hver av kildene på de ulike sektorene (hvitfisk, pelagisk, havbruk og skalldyr), vil det gjøres vurderinger om hva som er de bakenforliggende faktorer for dette.

Det oppnevnes en referansegruppe knyttet til prosjektet. For å se på økt anvendelse og verdiskaping av marint restråstoff, vil det i tillegg bli opprettet en ekspertgruppe som skal diskutere tekniske og økonomiske utfordringer knyttet til utnyttelse av restråstoff. Sammensetningen av ekspertpanelet vil prosjektgruppen, i samarbeid med referansegruppen og FHF, diskutere i oppstartsmøte. Prosjektgruppen ønsker å inkludere representanter fra referansegruppen til denne ekspertgruppen. ​
Prosjektresultater formidles på følgende vis:​
• presentasjon til bruk for næringsorganisasjoner og næringsaktører, samt andre interessente​r
• nyhetssaker ved oppstart og avslutning av prosjektet på nettsider og i bransjetidsskrift
• presentasjoner på forespørsel fra FHF og næringen
• utarbeidelse av plan for kommunikasjon og formidling i løpet av prosjektet
• nyhetsbrev
• etablering av presentasjonsverktøy for økt synliggjøring og interaktiv bruk av resultatene​
keyboard_arrow_up