Til innholdet
fhf.no Prosjekter Prosjektbasen 901335

Prosjektnummer

901335

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901335
Status: Avsluttet
Startdato: 01.04.2017
Sluttdato: 31.12.2019
Fagfelt: Havbruk; Rammebetingelser (havbruk)

Kostnadsutvikling og forståelse av drivkrefter i norsk lakseoppdrett

​Dokumentasjon av kostnadsutvikling og kostnadsdrivkrefter i næringen som bidrag til å begrense kostnadsutviklingen
• Kostnadene i Norge har økt mye siden 2012, men økningen har avtatt litt de senere årene.
• Kostnader knyttet til lus er fortsatt viktige, men det er fôrkostnadene som har stått for den største kostnadsøkningen i kroner, med økte fôrpriser og økt fôrfaktor. Også smoltkostnader og avskrivninger har økt mye de siste årene. Smoltkostnadene drives blant annet av overgang til større smolt og investeringer i RAS-anlegg. Økningene i avskrivningene henger naturlig nok sammen med økte investeringer i næringen, både i matfiskoppdrett og i verdikjeden for øvrig.
• Kostnadene i konkurrentland øker også, men norske produsenter er fortsatt blant de mest effektive. Chile har nå kommet tilbake i posisjon som det mest effektive produsentland, mens Færøyene har fått svekket sin kostnadsposisjon.
• Drivkreftene bak denne økningen er de samme som i Norge, men med litt ulik styrke i de forskjellige land. Chile har hatt en betydelig bedring i de biologiske resultatene, noe som viser igjen i kostnadene. Færøyene har tapt noe terreng etter å ha fått større utfordringer med lus og sykdom. Skottland og Canada har de høyeste kostnadene, men mens økningen har vært moderat i Canada de siste årene, har den vært veldig stor i Skottland.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
I sluttrapporten oppsummerer tre års analyser av kostnadsutviklingen i norsk lakseoppdrett, samt analyser av drivkreftene bak kostnadsutviklingen. Tidligere rapporter har hatt fokus på kostnadsutvikling i konkurrentland, smoltkostnader, kapitalbinding i næringen, fôrkostnader og effektene av luseproblemene i næringen.

Hovedtrekket i utviklingen er at kostnadene i Norge fortsetter å øke, men i mindre grad enn de siste årene. Kostnader knyttet til lus er fortsatt viktige, men det er fôrkostnadene som har stått for den største kostnadsøkningen i kroner, med økte fôrpriser og økt fôrfaktor. Også smoltkostnader og avskrivninger har økt mye de siste årene. Smoltkostnadene drives blant annet av overgang til større smolt og investeringer i RAS-anlegg. Økningene i avskrivningene henger sammen med økte investeringer i næringen, både i matfiskoppdrett og i verdikjeden for øvrig.

Kostnadene i konkurrentland øker også. Norske produsenter er fortsatt blant de mest effektive, men Chile har nå kommet tilbake i posisjon som det mest effektive produsentland, etter en betydelig bedring i de biologiske resultatene, mens Færøyene har fått svekket sin kostnadsposisjon etter å ha fått større utfordringer med lus og sykdom. Skottland og Canada har de høyeste kostnadene, men mens økningen har vært moderat i Canada de siste årene, har den vært veldig stor i Skottland.
​Prosjektet har fremskaffet viktig dokumentasjon av hva som er de viktigste driverne for kostnadsutvikling i havbruksnæringen over tid. Målsettingene med prosjektet er således oppnådd og det har vært stor etterspørsel etter resultatpresentasjoner underveis i prosjektperioden. Resultatene fra prosjektet er formidlet til næringen og andre interessenter gjennom en rekke presentasjoner, kronikker og artikler i riksdekkende medier og i bransjetidsskrifter.
Produksjonskostnadene i lakseoppdrett har økt betydelig de siste årene. Drivkreftene bak denne utviklingen ble analysert i prosjektet “Analyse av drivere for kostnadsutvikling i norsk havbruksnæring” (FHF-901114) og “Kostnadsutvikling for havbruk i Norge og i konkurrentland” (FHF-901115).

Kostnadsdriverprosjektet (FHF-901114) ga god oversikt over kostnadsstrukturen i norsk lakseoppdrett og drivkreftene for kostnadsutviklingen i Norge, mens konkurrentlandanalysen (FHF-901115) ga god oversikt over kostnadsnivået og kostnadsdriverne også hos Norges viktigste konkurrenter. I begge disse prosjektene ble det pekt på at økte kostnader i Norge kunne ha betydelige implikasjoner for næringens konkurransekraft på sikt, og slik påvirke produksjon og verdiskaping i Norge.
 
Begge disse prosjektene viste stor økning i kostnadsnivået, og også store endringer i kostnadsstrukturen. I 2016 har man sett flere viktige endringer som har påvirket kostnadsstrukturen, og en må forvente endringer i de kommende årene også. De store endringene både i kostnadsnivå og -struktur gjør det viktig å overvåke og forstå hva som ligger bak kostnadsøkningene.
 
Økte produksjonskostnader de siste årene skyldes flere forhold, hvorav de viktigste har vært økte fôrkostnader og kostnader knyttet til å forhindre og behandle lusepåslag. Kostnadene knyttet til lus vises både som økte fôrkostnader, økte lønnskostnader og økte smoltkostnader, men finnes først og fremst under samleposten “andre kostnader”. Kostnadene knyttet til lus, eller sykdom for den saks skyld, kan derfor bare i begrenset grad leses ut av bedriftenes regnskaper. Det kreves dermed mer inngående undersøkelser for å avdekke den underliggende utviklingen.
 
Det er tenkt at styringsgruppen prioriterer mellom de problemstillinger man hvert år går dypere inn i. For 2017 er det åpenbart at utviklingen i lusekostnader fortsatt vil være aktuelt. Kostnadene til medikamentfrie behandlinger får man større forståelse av gjennom prosjektet “Beste praksis for medikamentfri lusekontroll (MEDFRI)” (FHF-901296), men det vil fortsatt være behov for å kartlegge medikamentelle behandlinger og andre driftsrelaterte kostnadskomponenter som er i endring.
 
Problemstillingene er kommet fram i diskusjoner med selskaper og næringsorganisasjoner i havbruksnæringen, og er således godt forankret i næringen. Ytterligere forankring sikres gjennom styringsgruppen.
• Å overvåke kostnadsutviklingen fra år til år, herunder utviklingen i sentrale kostnadsdrivere.
• Å gå dypere inn i 1–2 problemstillinger hvert år for å øke forståelsen av sentrale kostnadsdrivere, og på denne måten utvide og forbedre et modellapparat som kan oppdateres årlig.
Økt kunnskap om kostnadsdriverne for oppdrettsproduksjonen vil: 
• gi oppdrettsselskapene bedre forståelse for hvor innovasjonsinnsats bør settes inn
• bidra til å synliggjøre økonomiske effekter av implementering av FoU-resultater og/eller ny teknologi
• gi næringen bedre beslutningsgrunnlag for arbeidet med å bedre utviklingsmuligheter og rammevilkår
Prosjektet vil gjennomføres i tre deler:
 
1) Kartlegging av kostnadsutvikling hvert av årene
Denne delen vil presentere en oversikt over kostnadsutviklingen i Norge. De viktigste nøkkeltall vil også presenteres for de viktigste konkurrentland, slik som Skottland, Færøyene, Canada og Chile. Kostnadene vil bli rapportert på hovedgrupper av kostnader (f.eks. smolt, fôr, lønn, andre kostnader og slaktekostnader). En slik oversikt over kostnadsutviklingen er viktig både for å få oversikt over utviklingen og for å identifisere områder for dypere studier. Denne delen vil i stor grad være basert på Kontalis databaser. Kontali vil ha hovedansvaret for denne delen.
 
2) Analyse av kostnadsutvikling og -driverne bak
Gjennom at man hvert av årene i prosjektperioden går dypere inn i 1–2 problemstillinger, kan vi øke forståelsen av sentrale kostnadsdrivere, og på denne måten utvide og forbedre et modellapparat som senere kan oppdateres årlig. For å forstå driverne av kostnadsutviklingen behøves data som er mer detaljerte enn det som kan hentes ut fra offentlige kilder. En dyptpløyende analyse av kostnadsdrivere vil i større grad enn den årlige kostnadsoppdateringen baseres på kvalitative analyser.
 
Dataene som samles inn og brukes i prosjektet vil avhenge av hvilke problemstillinger som blir valgt, men den viktigste datatilgangen vil være en kombinasjon av følgende metoder:
• informasjon og data fra bedriftenes internregnskaper eller driftskalkyler. Dette vil gi oversikt over kostnader knyttet til den enkelte kostnadsdrivende aktivitet.
• intervjuer for å sikre at man har fått oversikt over de kostnadene som har økt mest og eventuelle nye kostnader. Intervjuer vil være viktig for å kartlegge endret driftspraksis, hvordan utstyr anvendes, hvilke kostnader som påløper osv. Intervjuer vil også være viktige for å få oversikt over når og i hvilken grad det har kommet endringer i regelverket som har påvirket kostnadsbildet.
• intervjuer vil også være aktuelt for leverandører av ulike tjenester, for eksempel for å få et mer komplett bilde av kostnadene ved ulike lusebehandlinger.
 
Når det brukes intervjuer, vil det i de fleste sammenhenger være ønskelig å få data fra/intervjue en viss bredde av selskaper/ personer, som kan gi et datatilfang som fanger opp tilstrekkelig variasjon.

3) Analyse av konsekvenser av kostnadsøkningen
En fortsatt økning i produksjonskostnader i Norge i forhold til andre land over tid vil gjøre at norsk laksenæring vil merke sterkere konkurranse fra andre produsentland. Denne delen vil drøfte i hvilken grad kostnadsøkningen er basert på særnorske forhold og særnorsk regelverk, og hvordan dette eventuelt kan påvirke næringens fremtidige konkurranseposisjon. En del av denne vurderingen vil være knyttet til potensialet for videre vekst, og hvordan dette formes av både naturgitte og samfunnsmessige forhold.
 
Analysen vil bygge videre på funnene fra prosjektet “Kostnadsutvikling for havbruk i Norge og i konkurrentland” (FHF-901115), med en fortløpende diskusjon av konkurransesituasjonen, for å synliggjøre endringer mellom viktigste konkurrentlandene og betydningen av ulike konkurranseparametre.

Metodikk
Del 1 i dette prosjektet vil bygge på samme metodikk og type datakilder som kostnadsdriverprosjektet og konkurrentland-analysen. Analysen vil ta utgangspunkt i det som finnes av tilgjengelige data, og vil også ha nytte av relasjoner opparbeidet i det tidligere arbeidet.
 
I del 2 er det sentrale formålet å forklare drivkreftene bak kostnadsutviklingen, og metodikken vil tilpasses de spørsmål man velger å gå i dybden på. Både Nofimas og Kontalis modellapparat vil bli forbedret og utvidet med indikatorer for sentrale kostnadsdrivere (medikamentbruk, rensefisk osv.) Det vil kreves en god del intervjuer for å få oversikt og forståelse, og samtidig opparbeide gode nok relasjoner til å få tilgang til dataserier for aktuelle indikatorer.
 
Prosjektorganisering
Nofima vil ha hovedansvaret for prosjektet. For å få mest mulig ut av samarbeidet vil Nofima og Kontali Analyse legge vekt på å samarbeide tett om alle deler av prosjektet. Utgangspunktet er at Kontali tar hovedansvaret for del 1, mens Nofima tar hovedansvaret for del 2. Fordelingen mellom Nofima og Kontali Analyse kan bli endret når oppgavene blir nærmere spesifisert og fordelt.

Foreløpige resultater
Oppsummering for 2017
Kostnadene i norsk lakseoppdrett fortsetter å vokse. Denne kostnadsøkningen bekymrer både næringen selv, aksjonærer og finansinstitusjoner. Første fagrapport fra et treårig prosjekt som følger kostnadsutviklingen år for år, og som hvert år skal se nærmere på viktige enkeltfaktorer som bidrar til kostnadsutviklingen i havbruksnæringen, er nå tilgjengelig.

Produksjonskostnadene for laks sank jevnt fra næringens start og fram til 2005. Fra 2005 til 2016 er kostnadene om lag doblet målt i nominelle verdier. Selv om det tas høyde for inflasjon er kostnadsøkningen i overkant av 60 prosent.

Økte fôrkostnader og økte kostnader til overvåking, forebygging og behandling av lus er de viktigste forklaringene på kostnadsøkningen. Lusekostnadene er fortsatt høye, rundt 5 milliarder per år, men veksten i lusekostnader har avtatt. Forebyggingen mot lus og medikamentfrie behandlinger øker, men med sterk reduksjon i badebehandlinger mot lus kan det se ut til at lusekostnadene reduseres i 2017.

Oppsummering for 2018
Kostnadene fortsetter å øke, med en økning på 5 % fra 2016 til 2017. Fôrkostnadene går ned, mens Andre driftskostnader øker, en indikasjon på vedvarende utfordringer med lus.

Både smoltkostnader og avskrivninger har økt mye de siste årene. Smoltkostnadene drives blant annet av overgang til større smolt og investeringer i RAS-anlegg. Økningene i avskrivningene henger naturlig nok sammen med økte investeringer i næringen, både i matfiskoppdrett og i verdikjeden for øvrig.

Oppsummering for 2019
Kostnadene i Norge fortsetter å øke, men i mindre grad enn de siste årene. Kostnadene i konkurrentland øker også.

Norske produsenter er blant de mest effektive, men Chile har nå kommet tilbake i posisjon som det mest effektive produsentland, mens Færøyene har fått svekket sin kostnadsposisjon. Drivkreftene bak denne økningen er de samme som i Norge, men med litt ulik styrke i de forskjellige land. Chile har hatt en betydelig bedring i de biologiske resultatene, noe som viser igjen i kostnadene. Færøyene har tapt noe terreng etter å ha fått større utfordringer med lus og sykdom. Skottland og Canada har de høyeste kostnadene, men mens økningen har vært moderat i Canada de siste årene, har den vært veldig stor i Skottland.
Resultater fra prosjektet vi formidles gjennom:
• årlige fagrapporter som svarer på problemstillingene
• faglig sluttrapport
• årlige nyhetssaker
• årlige presentasjoner i PowerPoint®-format
• populærvitenskapelig artikkel i bransjetidsskrift

Relaterte FHF-prosjekter

Beste praksis for medikamentfri lusekontroll (MEDFRI) Prosjektnummer: 901296
Bærekraftindikatorer i norsk havbruk Prosjektnummer: 901255
Kostnadsutvikling for havbruk i Norge og i konkurrentland Prosjektnummer: 901115
Analyse av drivere for kostnadsutvikling i norsk havbruksnæring Prosjektnummer: 901114

Medieomtale

Kostnadene for norsk lakseoppdrett fortsetter å øke også i 2019
fhf.no
Stadig dyrere å “lage” laks – både i Norge og konkurrentland
kyst.no
Stadig dyrere å “lage” laks
bodøposten.no
Stadig dyrere å “lage” laks – både i Norge og konkurrentland
ntb.no
Increasingly expensive to ‘make’ salmon – both in Norway and competitor countries
nofima.no
Stadig dyrere å “lage” laks – både i Norge og konkurrentland
nofima.no
Nå produserer Chile igjen laksen billigere enn Norge
intrafish.no (passord)
Laks i Vinland
Fiskeribladet
Dyr kamp mot lakselus
firdatidend.no
Lakselusa har blitt rådyr for oppdretterne
fiskeribladet.no (passord)
Lakselusa kostet oppdretterne minst 5,2 milliarder kroner i 2018
ilaks.no
Gir oppdrettsbransjen en lusing for 5,2 milliarder
dn.no
– Store investeringer vil forbedre havbruksnæringen
Fiskeribladet.no
Har ikke oppnådd ønsket effekt med stor smolt
intrafish.no (passord)
Dyrare med oppdrett
Sunnmørsposten
Rekordhøye lønnskostnader i lakseoppdrett
dn.no
Rekordhøye lønnskostnader i lakseoppdrett
vol.no
Kostnadene i lakseoppdrett har fortsatt å stige i 2017
fhf.no
Kostnadstoppen var ikke nådd
kyst.no
Kostnadene i lakseoppdrett steg også i fjor
intrafish.no (passord)
Lakselus gjør at kostnadene fortsetter å øke
fiskeribladet.no
Men kostnadstoppen var ikke nådd
kyst.no
Fiskeriministeren er bekymret for laksekostnader
Hegnar.no
Bekymret for økte kostnader i oppdrettsnæringen
dn.no
Dyr lus og dyrere for
nofima.no
Kan ha nådd kostnadstoppen
dn.no
Kostnadssmell skremmer laksenæringen
Dagens Næringsliv
Lakseselskapene har økt kostnadene med 50 prosent: – Vi kan tape alt
Hegnar.no

Prosjektnyheter

18.12.2019
Kostnadene for norsk lakseoppdrett fortsetter å øke også i 2019
Les flere nyheter
keyboard_arrow_up