Analyse av drivere for kostnadsutvikling i norsk havbruksnæring

Prosjektet vil gjennomføres i tre deler:

Denne delen vil presentere lange tidsserier for kostnadsutviklingen, med kostnadsfordeling etter etablert praksis for rapportering (f.eks. smolt, fôr, lønn, andre kostnader, slaktekostnader).

2) Analyse av kostnadsdrivere
Kostnadsdrivere for oppdrettsproduksjonen vil analyseres gjennom en totrinnsprosess:
• Utarbeide et mer detaljert skjema for kostnadsanalyse.
• Analysere hver kostnadsgruppe, og peke på utviklingen i aktuelle kostnadsdrivere for hver av gruppene.

For å forstå driverne av kostnadsutviklingen behøver vi data som er mer detaljerte enn det som kan hentes ut fra offentlige kilder. Det er flere grunner til dette. I dag er det slik at mange oppgaver i oppdrettsselskapene utføres av spesialiserte tjenesteleverandører. Det betyr at en økende del av kostnadene for oppdrettsselskapene kommer i kategorien “andre kostnader”. Det vil være viktig å få over kostnadene man finner i denne sekkeposten, herunder: gjennom kvalitative og kvantitative analyser spesielt beskrive utviklingen knyttet til:
• kostnadsbildet relatert til særbestemmelser og standarder for havbruksanlegg, teknisk utforming, miljø, fiskehelse og fiskevelferd
• kostnader i forbindelse med særskilte krav til undersøkelser, dokumentasjon, søknads‐ og byråkratiprosesser
• biologiske utfordringer, herunder sykdom, lus og AGD
• miljømessige forhold, herunder notbehandling o.l.
• økte enhetskostnader relatert til tetthetsbestemmelser og
kapasitetsbegrensninger
• endret kostnadsstruktur relatert til logistikkmessige forhold
(kjemikalier/medisiner, vannbehandling, håndtering av fisk o.a.)
• utvikling av kostnadsstruktur relatert til endringer i utsettingsstrategier
• eventuelle andre faktorer som har bidratt til økte kostnader de siste årene.

For å få til dette vil en hente inn og analysere internregnskapsdata fra et utvalgt av selskap. Selskapene som kontaktes vil bli intervjuet for å sikre at man har fått oversikt over de kostnadene som har økt mest og eventuelle nye kostnader. Man vil sørge for å få data fra minst 4–6 selskaper, som kan gi prosjektet data fra et stort nok utvalg av anlegg. Det er viktig å få data fra anlegg i ulike deler av landet, av ulik størrelse og med ulik kostnadsstruktur. Datainnsamlingen vil være kvalitativt rettet mot å identifisere drivere. Det kan også være aktuelt å intervjue leverandører av ulike tjenester, for eksempel for å få et mer komplett bilde av kostnadene ved ulike lusebehandlinger.

 

Basert på disse dataene vil man lage et anslag for gjennomsnittlige produksjonskostnader, samt synliggjøre spennet i kostnader i produksjonen. Dette vil være et sterkt grunnlag for vurderinger av de viktigste driverne for kostnadsutviklingen. Omfanget og kvaliteten på denne aktiviteten vil avhenge av næringsaktørenes vurdering av hvor detaljerte data de kan frigi.

 

Konsekvenser for konkurransesituasjonen: En fortsatt økning i produksjonskostnader over tid vil gjøre at norsk oppdrettsnæring vil merke sterkere konkurranse fra andre produsentland. I tillegg vil nye produksjonskonsepter, som landbaserte anlegg eller lukkede anlegg i sjø, kunne bli mer konkurransedyktige. Denne delen vil drøfte hvordan kostnadsøkningen basert på særnorske forhold kan påvirke næringens fremtidige konkurranseposisjon. Det er også av interesse å diskutere effekten av økning i energi‐/ proteinkostnader og hvordan disse slår ut i økte produksjonskostnader på laks målt opp i mot kylling, svin og storfe. Dette vil forutsette tilgang på  relevant og sammenlignbare data.

 

Nofima vil ha hovedansvaret for prosjektet. For å få mest mulig ut av samarbeidet vil Nofima og Kontali Analyse legge vekt på å samarbeide tett om alle tre delene. Kontali Analyse vil likevel ha en større del av arbeidet i del 1, Nofima en større del i del 3, mens arbeidet i del 2 blir jevnere fordelt.