Hva betyr fremtidens produksjonsstrategier for ytelse, helse og velferd i sjøfasen? (BENCHMARK)

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Fire ulike produksjonsregimer for laks i RAS ble testet i forsøket. Fisken gikk enten på kontinuerlig lys hele perioden i RAS (24h) eller den fikk et vintersignal i form av en 6 uker lang periode med kort daglengde (12:12, L:D). Begge disse gruppene gikk så enten på ferskvann (FV) hele perioden i RAS, eller på brakkvann (12 ‰) fra 100 g og til de ble overført til merder i sjø ved 200 og 600 g. Som kontrollgruppe ble det brukt et tradisjonelt smolt-produksjonsregime med lysstyring med 6 ukers vintersignal i ferskvann (RAS) og utsett i sjø ved 100 g. I RAS gikk fisken i Nofima sitt resirkuleringsanlegg ved forskningsstasjonen på Sunndalsøra. Derfra ble fisken transportert med bil til Gildeskål forskningsstasjon (Gifas) i nærheten av Bodø hvor den gikk i sjømerder frem til slakt. Kontrollfisken på 100 g ble satt ut i sjø i slutten av august 2016, 200 g-utsettet ble satt ut i første halvdel av oktober 2016, og 600 g-utsettet ble satt ut i begynnelsen av desember 2016. Fisken ble slaktet i november 2017, da den veide 4–4,8 kg i snitt.

Den første perioden etter utsett i sjø var det en negativ effekt av kontinuerlig lys (24 timer) sammenlignet med lysstyring på fôrinntak og fôrutnyttelse, mens det ikke var noen effekt av å bruke brakkvann i RAS. Fisk som ble satt ut på 600 g hadde svært dårlig fôrinntak de første ukene etter sjøutsett, mens fisk satt ut på 100 og 200 g begynte å spise kort tid etter utsett. Dødelighet i sjø de første 5 uker etter utsett var mellom 1,1–3,8 %, og var ikke relatert til behandling i RAS eller størrelse ved utsett. Overlevelsen i sjøfasen var 93 %, og det var ingen signifikante effekter av lysregime eller salinitet i RAS. Fisk satt ut ved 600 g hadde litt høyere dødelighet i sjøfasen enn fisk satt ut på 100 eller 200 g.

Vekst i sjøfasen var først og fremst påvirket av størrelse ved utsett, fisk satt ut ved 600 g hadde lavere TGC i sjøfasen (2,9) enn fisk satt ut ved 100 og 200 g (3,3). Hovedårsaken var dårligere vekst i løpet av sommeren for 600 g-utsettet (TGC i snitt på 2,7) enn for 100 og 200 g-utsettet (TGC på 3,8 og 3,7). Ved avslutning av forsøket var fisk satt ut ved 600 g i snitt 4,12 kg, mens fisk satt ut ved 100 og 200 g var 4,87 og 4,67 kg. Det var ingen effekt av salinitet i RAS på vekst i sjøfasen, men det var en positiv effekt av 24 timers lys i RAS på slaktevekt.

Kjønnsmodning, spesielt hos hannfisk ble fulgt nøye i hele forsøket. Det var en økning i gonadestørrelse (gonadosomatisk index, GSI) og andel kjønnsmoden hannfisk fra 200 til 600 g i RAS. Andelen kjønnsmoden hannfisk var 2,5 % ved 200 g og 5 % ved 600 g, men det var ingen signifikante effekter av lysregime eller salinitet. I mai 2017 var GSI fortsatt noe høyere i 600 g-utsettet, men i september og november var det ingen forskjeller mellom utsettene.

Velferd ble vurdert både før og etter utsett i sjø ved å se på finneslitasje, skinnkvalitet, vaksinebivirkninger og forekomst av katarakt. Deformiteter og skader på fisken ble også registrert. Det var ingen effekter av fotoperiode og salinitet i RAS på finneskader og skinnkvalitet, men det var en forverring av finneskader etter overføring til sjø, samt en del øyeskader. Det var også en økning i katarakt i første periode i sjø, men dette var av osmotisk karakter, og fra mai og resten av forsøksperioden i sjø ble det registrert lite katarakt. Det var ingen signifikante effekter av salinitet eller fotoperiode i RAS på vaksinebivirkninger.

Pigmentering ble fulgt i hele forsøket. Det var en høyere metabolsk omsetning av astaxanthin i fisk som gikk på 24 timer i RAS, men ved slakt var det ingen signifikante forskjeller i astaxanthin-konsentrasjonen i filet mellom behandlingene. Kvalitet og slakteutbytte ble vurdert ved slakt, det var ingen effekt av behandling på fett og farge i filet men noe mer gaping i 600 g-utsettet, og filetutbyttet var noe lavere sammenlignet med de andre gruppene. Det ble også tatt røntgen av fisken ved slakt, og det var en høyere andel av fisk med avvik i ryggraden i fisk satt ut på 100 og 200 g, sammenlignet med fisk satt ut på 600 g. Det var imidlertid mindre avvik som ikke var synlige utvendig på fisken. Totalt ble 90 % av fisken klassifisert som superior ved avslutning av forsøket. Det ble gjort ulike analyser på til sammen 540 fisk ved avslutning uten at det ble registret kjønnsmoden fisk.

Oppsummert viser resultatene at det er mulig å produsere laks på 600 g uten lysstyring i RAS med god overlevelse i sjø og liten grad av kjønnsmodning. Resultatene indikerer også at lysbehandling i RAS har større betydning på vekst i sjø enn salinitet i RAS. Det var en negativ effekt av kontinuerlig lys på prestasjon i tidlig sjøfase, særlig for 200 g-utsettet, med dårligere vekst og høyere fôrfaktor sammenlignet med lysstyrt fisk. Størst innvirkning på prestasjon i sjøfasen hadde likevel størrelse/tidspunkt ved utsett. Det var ikke vesentlig forskjell i vekst og kvalitet mellom fisk satt ut på 100 og 200 g, men lavere vekst i 600 g. Dette kan skyldes at 600 g fisk ble satt ut i desember på lavere temperatur enn de andre gruppene. Prosjektet viser at laks er plastisk med tanke på sjøvannstoleranse, og dette åpner for å benytte flere ulike produksjonsprotokoller i RAS, noe som kan øke fleksibiliteten i produksjonen.