Prosjektnummer
901289
Dokumentasjon av effektivitet av alternative metoder for begroingskontroll (ALLEGRO)
• Av de seks nye notimpregneringer som ble testet, var det ett biocidholdig produkt som presterte like bra som en kommersiell kobberimpregnering.
• Alle de andre testede impregneringene fungerte dårligere enn kobberkontrollen, ved at de enten ble begrodd tidligere, tiltrakk seg mer groe, eller begge deler.
• Ved testing av selvklebende antigroefilm for bruk på glatte overflater som sensorer viste film med innlagt kobberpartikler seg som et godt alternativ til kobbertape brukt i dag. Filmene viser i tillegg potensial for lengre levetid enn kobbertapen.
• Alle de andre testede impregneringene fungerte dårligere enn kobberkontrollen, ved at de enten ble begrodd tidligere, tiltrakk seg mer groe, eller begge deler.
• Ved testing av selvklebende antigroefilm for bruk på glatte overflater som sensorer viste film med innlagt kobberpartikler seg som et godt alternativ til kobbertape brukt i dag. Filmene viser i tillegg potensial for lengre levetid enn kobbertapen.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (English summary further below)
Prøvene ble satt ut på en kommersiell oppdrettslokalitet i to perioder på seks (mars–oktober) og tre (juni–oktober) måneder. Gjennom begge forsøksperiodene ble parametere som begroingens blokkering av maskeåpningen i nota, dekningsgrad på notmaterialet og artsrikhet jevnlig registrert via bildeanalyse, mens dens våtvekt ble registrert ved slutten av perioden.
Hovedfunn
Resultatene fra testene viste at én av impregneringene med lavt kopperinnhold hadde en effektivitet sammenliknbar med effektiviteten til den konvensjonelle kopperbaserte impregneringen. De andre alternativene ble tidligere kolonisert av begroingsorganismer enn den impregnerte kontrollprøven og/eller hadde større mengder begroing enn denne. Ingen av de alternative metodene virket derfor å være bedre enn dagens standardløsninger sett fra et rent begroingsperspektiv. Her må det også bemerkes at selv de beste impregneringene ikke klarte å hindre begroing i hele forsøksperioden, noe som understreker behovet for nye løsninger som kan holde en hel produksjonssyklus.
For andre overflatestrukturer ble to nye typer selvklebende film mettet med forskjellige konsentrasjoner av kopperpartikler testet. Disse ble sammenliknet med kommersielt tilgjengelig koppertape designet for begroingshindring og en ubehandlet overflate, og ble satt ut i en periode på 10 måneder (mars–januar). Også her ble faktorer som dekningsgrad, artsrikhet og våtvekt vurdert månedlig. Resultatene fra testene indikerer at begge kopperfilmene var like effektive i å hindre begroing som koppertapen. I tillegg viste kobbertapen viste tegn til større slitasje på grunn av utslipp av kobber, noe som indikerte at filmene kan antas å være effektive i en lengre periode enn tapen. Til sammen gjør dette filmene til attraktive alternativer.
Vitenskapelig publisering
– Nina Bloecher and Oliver Floerl, ‘Efficacy testing of novel antifouling coatings for pen nets in aquaculture: How good are alternatives to traditional copper coatings?’, Aquaculture, 519 (2020), 734936. For an abstract and access details, see ScienceDirect at https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2020.734936.
–
Nina Bloecher, Torfinn Skogvang, and Oliver Floerl, ‘Efficacy testing of novel antifouling systems for marine sensors’, Ocean Engineering, 240 (2021), 109983. doi.org/10.1016/j.oceaneng.2021.109983 (open access).
Summary of results from the project’s final reporting
Summary of results from the project’s final reporting
Biofouling is a challenge in Norwegian salmon farming, especially on nets, but also on equipment such as sensors. Todays' antifouling coatings rely mainly on copper, which is an environmental hazard, and alternative solutions are desired. This project compared the efficacy of six alternative antifouling coatings for nets (two with reduced copper content, three with alternative biocides and one biocide free coating) against a commercial copper coating and an uncoated control. For the sensors, two alternative adhesive antifouling films with improved copper leaching control were tested against a copper tape and an uncoated control.
Main results
Field test results showed that one of the coatings with lower copper content performed comparable to the copper control while the rest was colonised by biofouling faster and/or at higher abundances. The novel antifouling films for sensor performed equally well as the copper control, while indicating higher durability. None of the tested products was able to prevent biofouling entirely, underlining the importance of the search for alternative and improved antifouling technologies.
Scientific publications
Main results
Field test results showed that one of the coatings with lower copper content performed comparable to the copper control while the rest was colonised by biofouling faster and/or at higher abundances. The novel antifouling films for sensor performed equally well as the copper control, while indicating higher durability. None of the tested products was able to prevent biofouling entirely, underlining the importance of the search for alternative and improved antifouling technologies.
Scientific publications
See link above.
Resultatene viser at det er vanskelig å finne frem til miljøvennlige og effektive alternativer til kobberbasert notimpregnering. Kobber i seg selv er ikke en miljøgift, men et essensielt næringsstoff for alt levende liv. Hvis konsentrasjonen i miljøet blir for høy kan det likevel føre til uønskede miljøeffekter, derfor er det et nasjonalt mål å redusere utslipp av kobber til marint miljø. Når impregnerte nøter vaskes på land blir derfor avløpsvannet renset, og en stor andel av det kobberet som opprinnelig ble påført nøtene ved impregneringen blir samlet opp og kan gjenvinnes. Mens nøtene står i sjøen er utfordringen at redusert kobberinnhold oftest ser ut til å gi dårligere effekt og mer begroing, mer begroing betyr hyppigere behov for rengjøring, økt stresspåvirkning på fisken, og mulighet for økt utslipp også av kobber. Alternativer der ulike godkjente biocider benyttes alene eller sammen med kobber ser i henhold til resultatene fra dette prosjektet heller ikke ut til å gi fullgod effekt på begroingshindring. Selv om disse forsøkene ble gjennomført bare på en lokalitet, og resultatene kunne blitt noe annerledes andre steder langs kysten, er det sett i lys av erfaringer i næringen og andre tidligere studier lite sannsynlig at det er mulig å finne impregneringsmidler som gir fullgod beskyttelse mot marin begroing. For å kunne sikre en fremtidig begroingskontroll som er mer effektiv enn de metodene som benyttes i dag, og samtidig unngå uønsket utslipp av kobber og/eller biocider, bør kunnskapsgrunnlag for utvikling av andre løsninger prioriteres.
-
Final report: Evaluating the efficacy of alternative methods for biofouling control in aquaculture (ALLEGRO)
SINTEF Ocean. Rapport 2018:00733. 27. juni 2018. Av Nina Bloecher, Oliver Floerl, Kevin Frank, Martin Føre.
-
Presentasjon: Finnes det alternative metoder mot begroing på oppdrettsnot?
SINTEF. Presentasjon på Havbrukskonferansen 18. april 2018 i Oslo. Av Nina Bloecher.
-
Presentation: Results from the FHF project ALLEGRO: Efficacy testing of novel antifouling coatings for nets and sensors in aquaculture
SINTEF Ocean. Presentation. October 2018. By Nina Bloecher and Oliver Floerl.
Begroing er den uønskede veksten av marine organismer på strukturer i sjøen, og er en av de store utfordringene i dagens lakseoppdrett, der notposene er mest påvirket.
For å begrense påvirkningen av begroing benytter oppdrettere mest nøter med kobberholdige impregneringer som er giftige for groeorganismene og som kan ha negative effekter på andre organismer.
I tillegg virker dagens kobberimpregneringer dessverre ikke for hele produksjonssyklusen. Dette tvinger oppdretterne til å kombinere kobberimpregnering med rengjøring av nøtene ved bruk av høytrykksspyling. Dette arbeidet er krevende og kostbart, og innebærer risiko for både not og fiskehelse.
I det siste har økende etterspørsel fra kunder etter laks fra økologisk oppdrett, og utbredelsen av ordninger som Aquaculture Stewardship Council (ASC) Salmon Standard, som forbyr høytrykksspyling av kobbernøter, ført til økende interesse for alternativer til kobberimpregnert not. Det er et ønske om raskt å etablere alternativer til dagens kobberbaserte impregneringer. Dessverre er ytelsen til de tilgjengelige alternative produktene ikke like bra som kobberimpregneringer. I dette prosjektet vil det derfor bli testet impregneringer som er under utvikling i Norge, og fra andre land.
For å begrense påvirkningen av begroing benytter oppdrettere mest nøter med kobberholdige impregneringer som er giftige for groeorganismene og som kan ha negative effekter på andre organismer.
I tillegg virker dagens kobberimpregneringer dessverre ikke for hele produksjonssyklusen. Dette tvinger oppdretterne til å kombinere kobberimpregnering med rengjøring av nøtene ved bruk av høytrykksspyling. Dette arbeidet er krevende og kostbart, og innebærer risiko for både not og fiskehelse.
I det siste har økende etterspørsel fra kunder etter laks fra økologisk oppdrett, og utbredelsen av ordninger som Aquaculture Stewardship Council (ASC) Salmon Standard, som forbyr høytrykksspyling av kobbernøter, ført til økende interesse for alternativer til kobberimpregnert not. Det er et ønske om raskt å etablere alternativer til dagens kobberbaserte impregneringer. Dessverre er ytelsen til de tilgjengelige alternative produktene ikke like bra som kobberimpregneringer. I dette prosjektet vil det derfor bli testet impregneringer som er under utvikling i Norge, og fra andre land.
Å dokumentere effektiviteten av alternative metoder for begroingskontroll.
Delmål
• Å dokumentere effektivitet av antibegroingsmiddel for nett i felttest.
• Å dokumentere effektivitet av antibegroingsmiddel for overflater i felttest.
Delmål
• Å dokumentere effektivitet av antibegroingsmiddel for nett i felttest.
• Å dokumentere effektivitet av antibegroingsmiddel for overflater i felttest.
Nytten av arbeidet som blir gjennomført i prosjektet vil for næringen være betydelig, og markere et skift i tankegodset relatert til håndtering av begroing. Per i dag er det veldig få produsenter som lar produktene sine bli evaluert av uavhengige institusjoner, og som gjør resultatene offentlig tilgjengelige overfor potensielle kunder. Beslutninger til kunden støttes vanligvis mest på utsagn fra produsenten eller erfaringer fra kollegaer, noe som medfører manglende objektivitet, siden ytelsen til impregneringer er avhengig av mange biotiske og abiotiske faktorer som er forskjellige fra anlegg til anlegg.
De impregneringsleverandørene som kan framlegge en vitenskapelig dokumentasjon på produkters prestasjoner, vil styrke sin profil som seriøs og profesjonell leverandør i markedet. Dette kan føre til at også skeptiske kunder tør å prøve nye impregneringer. Nytten vil videre komme i form av at det vil være kunnskap som kan brukes for å gi næringen anbefalinger om mønsterpraksis (“best practice”) for begroingskontroll.
Ved å tilby en uavhengig dokumentasjon av ytelsen til forskjellige antibegroingsmidler, får kunder mulighet til å basere valg av midler på vitenskapelige resultater, noe som øker sjansen for å få et middel som faktisk virker. Hvis dokumentasjonen viser et produkt som fungerer like bra som kobberimpregnering, kan dette føre til at flere oppdrettere velger å slutte med bruk av kobberimpregnerte nøter. Dette vil øke miljøvennligheten og bærekraften for hele næringen.
I tillegg vil et bytte til kobberfrie nøter, som følge av prosjektets resultater, føre til:
• Mindre kobberforurensning av havet.
• Reduksjon av risiko for fiskehelse relatert til hyppig vasking, som f.eks. inkluderer kontakt ved groeorganismer som fører til gjelleirritasjoner eller smitte med patogener i begroingen.
• Reduksjon av rømming ved redusert vaskehyppighet som kan skade notlin.
• Flere anlegg med ASC-sertifisering, som igjen vil medvirke til en mer positiv offentlig oppfatning av næringen.
En pålitelig beskyttelse av sensorer vil f.eks. tillate lengre vedlikeholdsintervaller på impregnerte overflater. Dette vil støtte utsetting og bruk av instrumenter på lokaliteter som ligger lengre ut fra land, eller som er mer vær-eksponert, og som gir tilgang til nye arealer.
De impregneringsleverandørene som kan framlegge en vitenskapelig dokumentasjon på produkters prestasjoner, vil styrke sin profil som seriøs og profesjonell leverandør i markedet. Dette kan føre til at også skeptiske kunder tør å prøve nye impregneringer. Nytten vil videre komme i form av at det vil være kunnskap som kan brukes for å gi næringen anbefalinger om mønsterpraksis (“best practice”) for begroingskontroll.
Ved å tilby en uavhengig dokumentasjon av ytelsen til forskjellige antibegroingsmidler, får kunder mulighet til å basere valg av midler på vitenskapelige resultater, noe som øker sjansen for å få et middel som faktisk virker. Hvis dokumentasjonen viser et produkt som fungerer like bra som kobberimpregnering, kan dette føre til at flere oppdrettere velger å slutte med bruk av kobberimpregnerte nøter. Dette vil øke miljøvennligheten og bærekraften for hele næringen.
I tillegg vil et bytte til kobberfrie nøter, som følge av prosjektets resultater, føre til:
• Mindre kobberforurensning av havet.
• Reduksjon av risiko for fiskehelse relatert til hyppig vasking, som f.eks. inkluderer kontakt ved groeorganismer som fører til gjelleirritasjoner eller smitte med patogener i begroingen.
• Reduksjon av rømming ved redusert vaskehyppighet som kan skade notlin.
• Flere anlegg med ASC-sertifisering, som igjen vil medvirke til en mer positiv offentlig oppfatning av næringen.
En pålitelig beskyttelse av sensorer vil f.eks. tillate lengre vedlikeholdsintervaller på impregnerte overflater. Dette vil støtte utsetting og bruk av instrumenter på lokaliteter som ligger lengre ut fra land, eller som er mer vær-eksponert, og som gir tilgang til nye arealer.
Prosjektet vil sammenligne ytelsen av alternative antibegroingsmidler mot kommersiell kobberimpregnering og uimpregnerte nylonnøter i feltforsøk.
Som kontroll brukes not impregnert med kommersiell kobberimpregnering (25 % Cu2O, negativ kontroll) og uimpregnerte nylon nøter (positiv kontroll). For å ta med i betraktning at oppdrettslaks i Norge settes ut i sjø i to deler av året, enten vår eller høst, og at dermed nøter også blir satt i sjø i to tidsperioder, skal forsøket gjennomføres to ganger, en gang om våren (Parti 1) og en gang om høsten (Parti 2). Dette er viktig siden begroing er veldig avhengig av sesong, og det er forskjellige arter som dominerer begroingen på ulike tidspunkt, og er da en forskjellig utfordring for impregneringen som brukes. For å sikre at den alternative impregneringen virker mot både vår- og høst-groe, må det derfor gjennomføres test i begge tidsrom. I tillegg vil dette muliggjøre testing mot et bredere spekter av organismer, og dermed gjøre det mer sannsynlig at impregneringen også fungerer på steder lengre sør eller nord, hvor det kan være forskjellige arter som dominerer groesammensetningen på noten.
Testen følger standard utarbeidet av American Society for Testing and Materials (American Society for Testing and Materials ASTM 1998) og skal gjennomføres ved SINTEF ACE sin forskningsinfrastruktur, som tilbyr full kontroll over eksperimentelt oppsett (inkl. tilgang til miljødata), samtidig som det er representativ drift som i et normalt, fullskala oppdrettsanlegg.
Vitenskapelig formidling skjer ved publisering av prosjektets resultater i en artikkel i et tidsskrift med fagfellevurdering, primært Biofouling, alternativt Aquaculture eller Aquaculture Environment Interaction.
Populærvitenskapelig formidling vil publiseres i en artikkel i Norsk Fiskeoppdrett, som sammenfatter prosjektets hovedresultater, samt underveis omtale av prosjektet på nettsteder som intrafish.no, kyst.no og ilaks.no.
Prosjektresultater vil også formidles gjennom presentasjoner på seminar eller konferanser i regi FHF, TEKMAR og European Aquaculture Society (EAS).
Populærvitenskapelig formidling vil publiseres i en artikkel i Norsk Fiskeoppdrett, som sammenfatter prosjektets hovedresultater, samt underveis omtale av prosjektet på nettsteder som intrafish.no, kyst.no og ilaks.no.
Prosjektresultater vil også formidles gjennom presentasjoner på seminar eller konferanser i regi FHF, TEKMAR og European Aquaculture Society (EAS).
-
Final report: Evaluating the efficacy of alternative methods for biofouling control in aquaculture (ALLEGRO)
SINTEF Ocean. Rapport 2018:00733. 27. juni 2018. Av Nina Bloecher, Oliver Floerl, Kevin Frank, Martin Føre.