Automatisk telling av lakselus ved hjelp av optisk deteksjon

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Målekonseptet utviklet i dette prosjektet fungerer med tanke på å øke kontrasten mellom laks og lus, og ved enkel bildebehandling er det vist at det er mulig å skille lus fra fisk. Belysningsintensitet er essensielt, og må være av rett kvalitet. Dette innebærer at tilgjengelig teknologi til en viss grad begrenser mulighetene, men utviklingen av for eksempel effektive LED-pærer går svært raskt.

Muligheten for å skille mellom ulike stadier er ikke forfulgt i disse testene, men vil på generelt grunnlag være større ved bedre bildekvalitet. Mer lys vil i utgangspunktet gi bedre kontrast og mulighet for bedre grunnlag for bildebehandling, spesielt forholdet mellom valgt lyskvalitet og dagslys, som virker dempende på smale lysspektre. Dette gjelder også direkte for spørsmålet rundt hvor små lus (hvilke stadier) som kan detekteres, i tillegg til oppløsningen som benyttes for bildedanning.

Siden det ikke ble gjennomført noen tester i merd på frittsvømmende fisk ble det heller ikke hentet inn et bildemateriale som kunne benyttes for å svare på disse spørsmålene. Som en generell betraktning er det sannsynlig at enkelte belysningsvinkler mellom kamera, lys og lusens “normalvektor” vil gi varierende effekt. Muligens vil noen belysnings- og betraktningsvinkler gi en for lav effekt. Dette er faktorer som kan bøtes på ved å benytte flere kamera, plassert i avstand fra hverandre, for å dekke nettopp flere mulige betraktningsvinkler av den passerende fisken. Det samme gjelder for lyskildenes plassering. I ytterste konsekvens kan kamera- og lysriggen utformes som en halvsirkel, som innenfor gitte avstander vil kunne dekke en side av fiskekroppen totalt. Ved bruk av statistikk (i motsetning til enkeltmålinger) vil det være overflødig å betrakte hele fiskekroppen, da det ikke er noen kjente faktorer som tilsier at én av fiskens sider konsekvent er mer utsatt for lus enn den andre.