AGD: Behandlingsstrategier/dose-respons-studier hos oppdrettslaks

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige rapportering
Hovedfunn
• Ferskvann har bedre reduserende effekt enn hydrogenperoksid mot AGD, og ferskvann er i tillegg betydelig mer skånsomt enn hydrogenperoksid for fisken.
• Ferskvannsbehandling i én time er for kort til å gi god reduserende effekt mot AGD, mens det i disse forsøkene var liten forskjell i behandlingseffekt ved to-timers- og tre-timers behandling med ferskvann.
• Tilsetning av kalsiumkarbonat for å bufre ferskvann ved AGD-behandlinger, reduserte ikke behandlingseffekten.
• Behandling ved lav gjellescore ga en mer langvarig reduserende effekt sammenlignet med behandling ved høyere gjellescore.
• Behandling ved lav vanntemperatur ga en mer langvarig reduserende effekt sammenlignet med behandling ved høy vanntemperatur.
• Høye hydrogenperoksid-konsentrasjoner ga ikke vesentlig bedre behandlingseffekt mot AGD enn lave konsentrasjoner ved samme behandlingstid.
• Hydrogenperoksid-eksponering i 40 minutter ga ikke bedre behandlingseffekt mot AGD enn eksponering i 20 minutter, ved tilnærmet samme behandlingskonsentrasjoner.
• Eksponering for hydrogenperoksid-konsentrasjoner over 1400 ppm ga negative effekter på fisken, særlig ved temperaturer høyere enn 12 °C.
• Behandling med hydrogenperoksid lengre enn 20 minutter ga negative effekter på fisken, særlig ved temperaturer høyere enn 12 °C.
• Brakkvannsbehandling med 10 ‰ og 15 ‰ salinitet i henholdsvis 24 timer og 48 timer, hadde kraftig reduserende effekt på AGD.
• Metode basert på observasjon og telling av amøber i mikroskop ga ikke grunnlag for å vurdere om P. perurans kan utvikle redusert følsomhet og resistens mot hydrogenperoksid- og ferskvann-behandling.
• P. perurans overlever eksponering for 1800 ppm hydrogenperoksid i 20 minutter, men restitueringen går svært langsomt ved in vitro behandling med denne dosen.
• Ferskvann-behandling i to timer var øvre grenseverdi for overlevelse hos P. perurans i in vitro forsøkene.
• In vitro eksponering for hydrogenperoksid og ferskvann ga generelt lange restitusjonstider observert som tid mellom eksponering og cellevekst.
• P. perurans endrer form og størrelse ved in vitro eksponering for hydrogenperoksid og ferskvann.
• Flytende/frie P. perurans-individer er betydelig mer følsomme for hydrogenperoksid- og ferskvann-eksponering enn det fastsittende/festede amøbeceller er.

Anbefalinger
• Ferskvann bør velges fremfor hydrogenperoksid til behandling mot AGD, særlig ved vanntemperaturer høyere enn 12 °C.
• Lokaliteter med høy salinitet og stigende vanntemperatur bør behandle tidlig i sykdomsutviklingen, gjerne før sykdommen har utviklet seg til gjellescore 1.
• 1200 ppm hydrogenperoksid i 20 minutter er en god behandlingsdose mot AGD, men det må utvises stor forsiktighet ved behandling på vanntemperatur høyere enn 12 °C.
• Ved bruk av hydrogenperoksid er kort eksponeringstid, det vil si ikke lenger enn 20 minutter, viktig for å ivareta god fiskevelferd.
• AGD-gjellescoring er en god metode for å vurdere behandlingseffekt, men det forutsetter at man beregner gjellescoreverdi ut fra en vurdering av begge sider på alle de åtte gjellebuene.

Kunnskapsbehov
• Effekt av ferskvannsbehandling med varighet utover tre timer bør undersøkes.
• Effekt av behandling med brakkvann og lang eksponeringstid virker svært lovende og bør undersøkes nærmere.
• Utvikling av metodikk for å studere P. perurans i in vitro forsøk generelt, og for studier av resistensutvikling ved eksponering for hydrogenperoksid og ferskvann spesielt, inkludert metode for kunne skille levende og døde amøber.
• Optimalisering av behandling mot P. perurans med hensyn på behandling av ulike livshistoriestadier av amøben – flytende, festede og pseudocyster.